Hva er viktig for meg?

Transkript

1 Hva er viktig for meg? Barnekonvensjonen og retten til å delta Thomas Wrigglesworth

2 «I have found the best way to give advice to children is to find out what they want and then advice them to do it» Harry S. Truman

3 Nå jeg er ferdig her så kan dere (litt) mer om dette: 1. Medvirkning og Barnekonvensjonen 2. Litt teori om unge og retten til å bli hørt 3. Noen modeller for medvirkning 4. Praktisk noen erfaringer og oppfordringer

4 Litt om Barneombudet

5 Barneombudet heter Anne Lindboe

6 Barneombudet skal være barn og unges talsperson

7 Anne er. barnelege intervjuet og valgt av et barneog ungdomspanel Hun skal være Barneombud i seks år (åremål).

8 Barneombudet skal: Ivareta barns interesser Foreslå tiltak som kan styrke barns rettssikkerhet Informasjon om barns rettigheter Følge opp Barnekonvensjonen

9

10

11

12 Og barneombudet får også kjeft:

13 Store lokaler midt i Oslo

14

15 Møteplasser for voksne, ungdom og barn

16 Vi har egen utrykningssykkel

17 På barneombudets kontor jobber det 18 personer (sjekk ledig stilling)

18 Rådgivere som Ane jobber med en rekke viktige tema som gjelder barn og unge

19 Vi tar i mot råd og innspill: Ungdomspanel Forskning og rapporter Ekspertgrupper Organisasjoner og enkelthenvendelser Ekspertmøter Barneombudets syn Sosiale medier

20 Så sier vi fra på forskjellige måter Brev til myndighetene Notater til Storinget Innspill til utvalg etc Møter med regjering, politikere og andre Høringer Barneombudets syn Medier (Radio, TV, aviser, etc)

21 (Generelle) Endringer i måten Barneombudet jobber på: Vi skal beskytte barn Vi skal beskytte og høre barn

22 Innbyggerne inviteres til å delta i utformingen av politikk, ordninger og tjenester Statens kommunikasjonspolitikk

23

24 Vi vil høre fra dere på Bryn! Hva trenger dere i nabolaget? Si hva du mener her

25

26 enne produsenten lar ungdom esigne produktet sitt

27 nges meninger er nødvendig

28 FNs konvensjon for barns rettigheter (Barnekonvensjonen)

29 Noen fakta om Barnekonvensjonen: Vedtatt i 1989 Ratifisert i 1991 Norsk lov siden 2003 (inkorporert) Gir barn konkrete rettigheter Ser barn på en ny måte

30

31 Artikkel 12 - Barn har rett til å si sin mening i saker som vedrører det. Barns meninger skal tillegges vekt i samsvar med alder og modenhet.

32 Grunnleggende prinsipper Art. 2 diskriminering Art 3 barnets beste Art 6 retten til liv og utvikling Art. 12 retten til å bli hørt

33 Artikkel 12 og begrepet deltakelse Fra generell kommentar: Står ikke spesifikt om deltakelse i artikkel 12. Utviklet seg over tid og er nå allment brukt. Beskriver pågående prosesser (dialog, informasjon) mellom barn og voksne basert på gjensidig respekt. Barn erfarer hvordan deres, og voksnes, synspunkter blir tatt hensyn til og former resultatet av disse prosessene.

34 Hvordan skal barn delta på samfunnsnivå? Ungdomsråd med definerte strukturer og makt i kommune og regioner Alle som jobber med områder som angår barn, skal involvere barn i arbeidet. Elevråd med reell innflytelse på skolehverdagen Offentlige utredninger og høringer skal være barnevennlige Høres i hjemmet Artikkel 12 Stemmerett for 16- åringer

35

36 (..)fjerne alle juridiske, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle hindringer som står i veien for at barn skal få medvirke(..)

37 (...)utfordre gamle forestillinger om barns evner og kapasitet(..)

38

39

40

41 Litt teori..

42 Negativ medvirkningsspiral

43 Fra human becomings til human beings?

44 Ungdoms deltakelse i lys av makt og anerkjennelse Axel Honneths anerkjennelsesteori Willig sin kritikk av Honneth (Bente Hasle, Norsk senter for barneforskning)

45 Om å anerkjenne ungdoms deltakelse I «..skal ikke bare anerkjennes som en rettighet, men aktivt anerkjennes gjennom handlinger som gjør at unge faktisk erfarer det som anerkjennelse..»

46 Om å anerkjenne ungdoms deltakelse II «Det forutsetter ikke at det de (ungdom) foreslår nødvendigvis blir realisert, men det er nødvendig at det blir realitetsbehandlet.»

47 Tre sfærer for anerkjennelse (Honneth) Kjærlighet i familiesfæren Rettigheter i den juridiske sfæren Solidaritet i det større sosiale fellesskapet I følge Honneth er anerkjennelse gjennom erfaring av kjærlighet en forutsetning.

48 Willigs kritikk «Etisk vold» Behovet for anerkjennelse kan være til hinder for frigjøring Unge kan begynne å tilpasse sine synspunkt og deltakelse til det som gir tilgang på anerkjennelse

49 Litt om modeller for deltakelse

50 Deltakelsesstigen (Hart)

51 Grader av deltakelse (Treseder)

52 Deltakelseshjulet (Davidson)

53 Deltakselsesveien (Shier)

54 Hear by Right (Storbritannia)

55 Hovedtrekk Konsulterende deltakelse Deltakelse gjennom samarbeid Barne- og ungdomsledet deltakelse Voksne tar initiativ. Unge deltar med ekspertise Voksne tar initiativ. Unge og voksne bidrar i prosessen sammen Barn og unge styrer alt selv

56 Praktisk Deltakende metoder og barneombudets erfaringer med eksperter

57

58 Eksperter? Ekspertmøter - korte engangsmøter Ekspertgrupper - Jobber med et tema over tid

59 Et eksempel Skolehelsetjenesten Helsen til barn på flukt Vold og overgrep Barn på sykehus Ekspertmøter ga grunnlag For alle kapitlene

60 Barn på sykehus De minste barna og de eldste Hvordan høre for tidlig fødte barn? Ungdom på sykehus Ø Ekspertmøte med ungdom med erfaring fra sykehus Ø Ungdomsrådet på Ahus Ø Spørreundersøkelse / sosiale medier

61

62 Ingen grenser for tema Helsetjenester Skole By- og bygdeutvikling Drift Plan- og bygg Etc

63 Lærer vs prosessleder Lærer: Sitter på fasiten selv Kjører et fast opplegg Har en mer autoritær holdning overfor elevene Forelesning Prosessleder: Har ingen fasit, målet er å få deltakerne til å reflektere over gitte tema og få frem deres erfaringer Fleksibel, tilpasser opplegget til gruppa etter hvert Deltakende metoder

64 Eks på metode: «Drømmelandet» Hvordan ser unge for seg kommunen i fremtiden? La dem tegne, male og drømme

65

66 Flere metoder og verktøy i eksperthåndboken - Bli kjent-øvelser - Innhenting av informasjon - Enkle evalueringsmetoder + Tips til hvordan du skal oppføre deg

67 Eksempel på opplegg med 4 møter Uke 1: Bli kjent og definere hovedproblemstillinger Uke 2: Fokusere og utdype hovedproblemstillingene Uke 3: Hvordan løse problemene som ble definert i forrige møte? Uke 4: Videre arbeid og oppsummering

68 Noen tips når du skal lage ekspertmøter og ekspertgrupper: - Begynn i det små - Lag en plan A og plan B - Respekter deltakernes tid - Gi tilbakemeldinger

69 Deltakerne må/bør: - Forstå intensjonen med prosjektet - Vite hvem som ønsker at de skulle delta, og hvorfor - Ha en meningsfylt (og ikke-dekorativ) oppgave - Ha blitt med frivillig etter at prosjektet ble forklart for dem

70 Takk for meg! Følg Barneombudet på facebook, twitter, youtube og instagram

71 Praktisk bruk av artikkel 12

72 Hovedtrekk Konsulterende deltakelse Deltakelse gjennom samarbeid Barne- og ungdomsledet deltakelse Voksne tar initiativ. Unge deltar med ekspertise Voksne tar initiativ. Unge og voksne bidrar i prosessen sammen Barn og unge styrer alt selv