Barnekonvensjonen hvordan forplikter den?

Transkript

1 . Barnekonvensjonen hvordan forplikter den? Morten Hendis, seniorrådgiver, Barneombudet Oppvekstkonferansen Sola 8. juni Lov om barneombud LOV: - om norsk rett er i samsvar med barnekonvensjonen - om lovgivning til vern av barns interesser blir fulgt Praksis: - om forvaltningspraksis er i samsvar med barnekonvensjonen - foreslå tiltak som kan styrke barns rettssikkerhet 1

2 Rett til innsyn : uten hinder av taushetsplikt Kan ikke : instruere, gi pålegg eller sanksjonere BARNEKONVENSJONENS GRUNNPRINSIPPER 2

3 «The mankind owes to the child the best it has to give» Declaration of the rights of the Child (the 1924 Declaration of Geneva) Barnekonvensjonen 1989 egen konvensjon Undertegnet av Norge 20.januar 1990 Ratifisert 8. jan 1991 Inkorporert i Menneskerettighetsloven i

4 Grunnloven Menneskerettighetsloven Ordinær norsk lovgivning Krav på respekt for menneskeverd Grunnloven 104 Rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv tillegges vekt etter alder og utvikling Barnets beste et grunnleggende hensyn ved handlinger og avgjørelser som berører barn Vern om personlig integritet Legge forholdene til rette for barnets utvikling sikre nødvendig økonomisk, sosiale og helsemessige trygghet, fortrinnsvis i egen familie 4

5 BK artikkel 4 «.alle egnede lovgivningsmessige, administrative og andre tiltak for å gjennomføre de rettigheter som ligger i konvensjonen. Nødvendig å utvikle et barnerettighetsperspektiv i hele statsforvaltningen, i kommunene, blant folkevalgte og i domstolen! 5

6 BKs fire hovedprinsipper Art. 2 Rett til ikke-diskriminering Art. 3 Barnets beste Art. 6 Rett til liv og utvikling Art.12 Rett til å bli hørt 6

7 Ulike rettigheter Art. 28 Obligatorisk og tilgjengelig Art. 29 Kvalitet og innhold Art. 19 Vold mobbing Art. 24 Helse psyk. / fysisk Barnekonvensjonen artikkel 3 7

8 Barnekonvensjonen artikkel 3 nr 1 Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Artikkel 3 er tre i én: - En materiell rettighet med selvkraft - Et grunnleggende tolkningsprinsipp - En prosessuell rettighet 8

9 Skal: Tillegges større vekt enn andre hensyn -> skal mye til for å sette til side Skal ikke: Vurderes på samme nivå andre hensyn -> har større vekt i seg selv Hva med andre hensyn? Hensynet til lov og orden Allmennpreventive hensyn Hensynet til regulert innvandring Hensynet til den allmenne rettsoppfatning Hensynet til andre elever i klassen Osv.. 9

10 Hva bør inngå i vurderingen? Barnets egne meninger Barnets identitet (egenskaper i vid forstand) Familiemiljø og nære relasjoner Beskyttelse, omsorg, sikkerhet Sårbarhet Helse Retten til utdanning Hvordan fastslå hva som er barnets beste? Konkret vurdering (Lag gjerne en egen sjekkliste for alle i tjenesten) Momenter: Barnets behov for omsorg og beskyttelse, stabilitet og kontakt med sine foreldre Barnets behov for respekt for sin integritet og følelse av å kunne påvirke sin situasjon. Kortsiktig og langsiktig Informasjon om hva som er barnets beste Fra barnet selv! Foreldre, andre nærstående, eks. verge Fagfolk med barnefaglig kompetanse tilgang i utlendingsforvaltningen. Hvem bestemmer hva som er barnets beste? Avhenger av hva det gjelder 10

11 Oppsummering En praksis som i et stort flertall av sakene lar andre hensyn veie tyngre enn hensynet til barnet, vil kunne være i strid med barnekonvensjonen. Ikke bare veie hensynet til barnet opp mot andre hensyn på lik linje. Grunnleggende hensyn (Primary går foran). Det må foretas en individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle for å kunne avgjøre vekten av barnets beste. Barnekonvensjonen artikkel 12 11

12 Artikkel Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. 2. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett. Artikkel 12 og begrepet deltakelse Generell kommentar nr. 12: Står ikke spesifikt om deltakelse i artikkel 12. Utviklet seg over tid og er nå alment brukt. Beskriver pågående prosesser (dialog, informasjon) mellom barn og voksne basert på gjensidig respekt. Barn erfarer hvordan deres, og voksnes, synspunkter blir tatt hensyn til og former resultatet av disse prosessene. 12

13 Selvbestemmelse og medbestemmelse 0 år Medbestemmelse 18 år Noen viktige avklaringer - Del 1 Retten til å bli hørt er en ubetinget rettighet Skal få uttale seg om alle forhold som angår barnet i saken Barn skal ha informasjon tilpasset deres modenhetsnivå, om uttaleretten og om retten til å la være å uttale seg Barns deltakelse må foregå på en måte som er forenlig med hensynet til barnets beste Særlig sårbare grupper av barn forutsetter særlig tilrettelegging og bistand 13

14 Noen viktige avklaringer - Del 2 Sikre også små barns mulighet for deltakelse (barn under 7 år) Barnets uttalelser må synliggjøres i avgjørelsene, tillegges vekt i samsvar med alder og modenhet Det meste av lovgivningen på plass: utfordringen ligger i å utarbeide gode systemer og rutiner som sikrer gjennomføringen av uttaleretten i praksis både i forvaltning og domstoler Forutsetter kompetanse, tid og ressurser Retten til å uttale seg fritt og direkte (GC no. 12) Fritt : uten press, manipulering - barnets eget syn Direkte eller gjennom representant : Barnekomitéen anbefaler direkte høring der det er mulig Eks på representant: barnets foreldre, helsesøster el. NB! Det kan være en interessekonflikt mellom barnet og foreldrene Det sentrale: at barnet får sagt det han eller hun ønsker, uten å føle seg presset eller å måtte ta hensyn til foreldrene Foreldrene bør, i noen tilfeller, være tilstede for at særlig små barn skal føle seg trygge 14

15 Retten til læring Opplæringsloven kap 9a gir elever rett til et godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring Opplæringsloven 1-3 gir kommunene plikt til å tilpasse opplæringen til elevens evner og forutsetninger Opplæringsloven kap5 gir elever rett til spesialundervisning, som skal være likeverdig, og legge vekt på elevens utviklingsmuligheter. Barnekonvensjonen artikkel 28, 29 (+ 2, 3 og 12) 15

16 «Jeg tror de syntes det var for mye strev å undervise meg ( ) Jeg hadde så veldig enkel engelsk ( ) jeg kan ikke akkurat dra til England og telle til ti for å spørre om veien». Den spesialpedagogiske tiltakskjeden (modell hentet fra: regjeringen.no) 16

17 Takk for meg! 17