Barn og unges beste i kommunens alkoholpolitikk. Seniorrådgiver Eivind Pedersen

Transkript

1 Barn og unges beste i kommunens alkoholpolitikk Seniorrådgiver Eivind Pedersen

2 Omfang barn Folkehelseinstituttet: 37,3% av barna har en eller to foreldre med psykiske lidelser 8,3% har foreldre som misbruker alkohol barn har foreldre som tilhører begge gruppene barn lever med en eller to foreldre som har alvorlige psykiske lidelser eller rusmisbruk barn har foreldre med tilstander som kan utgjøre vansker med daglig omsorg.

3 Forskning (Sirus) Høyest forbruk av rusmidler blant voksne forekommer i aldersgrupper der omsorg for barn er vanligst Når det gjelder konsekvenser for barn er det ingen klare skiller mellom brukere og misbrukere Barn i familier hvor foreldre er hyppig beruset, blir oftere utsatt for vold enn andre barn (25-50% av voldstilfelle kan tilskrives alkoholbruk) Økt alkoholkonsum gir forventning om økt vold, også mot barn 28-47% av politianmeldt vold skjer på skjenkesteder Det er en klar sammenheng mellom antall skjenkesteder og omfang av vold.

4 Vold mot barn Vold er ikke kun et fysisk fenomen! Barnelova 30, 3.ledd: «Barnet må ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare. Dette gjeld òg når valden brukast som ledd i oppsedinga av barnet. Bruk av vald og skremmande eller plagsam framferd eller annan omsynslaus åtferd overfor barnet er forbode.»

5 Barn Har store ører De har et meget godt syn De har en egen stemme De har god hukommelse og bærer på minner De har mange, mange tanker, ideer og forslag, men blir sjelden spurt De bor oftest sammen med sin egen familie på godt og vondt..

6 Magne Raundalen

7 Er det barn der? Barneperspektiv i det enkle Har de barn? Har de barnebarn? Er barna blitt hørt og hvor gamle er de?

8 FNs konvensjon om barnets rettigheter 1924: Declaration of the rights of the children (Geneve - Folkeforbundet): The mankind owes to the child the best it has to give ( Eglantyne Jebb) 1948/1959: Declaration of the Rights of the Child (FNs generalforsamling) 1989: The convention of the Rights of the Child (FNs generalforsamling ) 1991: Norges Storting ratifiserer konvensjonen (8.1.) uten reservasjoner. I kraft : Norge vedtar endringer i menneskerettighetsloven. Barnekonvensjonen inkorporeres i sin helhet. 2014: Hovedprinsipper i konvensjonen inn i grunnloven 104

9 Barnekonvensjonen Handler om retten til navn, identitet, respekt, beskyttelse mot diskriminering, til liv og utvikling, medvirkning, tanke- og organisasjonsfrihet, privatliv, omsorg og foreldreansvar, tiltak mot vold, tiltak overfor plasserte barn, flyktninge- og asylsøkerbarn, barn i krig, adopterte barn og barn med funksjonsnedsettelser. Konvensjonen omfatter krav til optimal helse- og levestandard for øvrig, vern mot narkotika og rett til en oppvekst fri for skadelig miljø, med tilrettelagte arealer for lek og kunstnerisk utfoldelse, herunder krav til planer for både samfunnsutvikling og arealutnyttelse. Retten til gratis skole og formål med skolen er også regulert i konvensjonen. Alle handlinger i offentlige virksomheter skal utformes i tråd med prinsippet om barnets beste.

10 100 0

11

12 Er et statlig initiert program for praktisk anvendelse av barnekonvensjonen som nå har generert tiltak i 223 dvs. i vel 52% av landets kommuner. Alle Tromskommuner deltar. Sjumilssteget handler om alle sider og alles ansvar for barns oppvekst. Siden barna bor i kommunen og ikke i staten, er det kommunen som (ved siden av foreldrene) er den suverent viktigste agenten for barnas oppvekst. Siden barnekonvensjonen gjelder i kommunen, er det kommunens plikt å sikre at barnas rettigheter utøves lokalt. Dette gjelder også både barnehage, skole, tjenester og all planlegging som angår barn.

13 Artikkel 3 1. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. 13

14 General comment nr. 14 Barnets beste er et 3-delt konsept: A) en selvstendig rettighet for et barn, evt. en identifisert gruppe av barn til å få sitt beste vurdert B) et grunnleggende, fortolkende juridisk prinsipp C) en prosedyreregel når vedtak som berører barn skal besluttes for et enkelt barn eller grupper av barn

15 «ved alle handlinger» Prinsippet skal garanteres i alle beslutninger og handlinger overfor barn og barnegrupper (inkl. gjerninger, atferd, forslag,vedtak, tjenester, prosedyrer, planlegging og andre tiltak) Passivitet eller mangel på tiltak eller unnlatelser er også «handlinger»

16 Artikkel 12 ordlyd 1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. 2. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett. (korresponderende General Comment nr. 12 fra 2009)

17 Kommunens ruspolitikk berører barn! Etter barnekonvensjonen foreligger det da en plikt til å vurdere om denne politikken er til barns beste og om barn som gruppe har fått uttale seg til kommunale planer og avgjørelser på dette området. Dette reiser bl.a. følgende spørsmål: a. Har kommunene vurdert barns beste i denne sammenheng og hva går barnets-beste-vurderingen ut på? b. Har man unnlatt å vurdere dette, er dette også et resultat av en vurdering av barnets beste? c. Har kommunen forelagt sine planer/avgjørelser på området for representanter for barn og unge?

18

19