Barnekonvensjonen internasjonal avtale og norsk lov med praktisk betydning
|
|
- Gunvor Askeland
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Barnekonvensjonen internasjonal avtale og norsk lov med praktisk betydning Seniorrådgiver Kjell-Olaf Richardsen, FMOS Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus, FMBU
2 Om barnekonvensjons stilling i Norge FNs barnekonvensjon ble vedtatt av FNs generalforsamling i 1989 Norge godkjente konvensjonen i 1991 I 2003 ble den inkorporert som norsk lov gjennom menneskerettsloven Folkerett gjøres slik til norsk rett for at den skal binde rettssubjektene Dersom intern norsk rett er i strid med barnekonvensjonen, er det bestemt at barnekonvensjonen går foran Fra mai 2014 er flere av barnekonvensjonens grunnleggende prinsipper en del av Grunnloven. Den nye 104 i Grunnloven bygger på artikkel 3 i FNs barnekonvensjon Barnekonvensjonen har betydning for alle dem som har omsorgen for barnet og har betydning i skolehverdagen
3 Grunnloven 104 Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling. Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barn har rett til vern om sin personlige integritet. Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for barnets utvikling, herunder sikre at barnet får den nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige trygghet, fortrinnsvis i egen familie.
4 Hvorfor bruke barnekonvensjonen saksbehandlingen? I Sivilombudsmannssak 2016/800 heter det: «[ ] Ombudsmannen kan vanskelig slutte seg til den avgrensningen av barnets beste-vurderingen som Fylkesmannen har gitt uttrykk for. Hensynet til barnets beste er styrende for utformingen av lovgivning som gjelder barn, men hensynet spiller også en viktig rolle i forvaltningens avgjørelser. Utgangspunktet for en vurdering av barnets beste i enkeltsaker er behovene og forutsetningene til den eleven søknaden gjelder [ ]» (Har dette betydning for saksbehandling på områder jeg jobber på?)
5 Fire grunnleggende prinsipper Rett til ikke-diskriminering, art. 2 Barnets beste, art. 3 nr. 1 Rett til liv og helse, art. 6 Rett til å bli hørt, art. 12
6 Andre viktige bestemmelser Art. 4 Gjennomføring av konvensjonen Art. 8 Retten til identitet Art. 16 Retten til privatliv Art. 17 Retten til å motta og spre informasjon Art Rett til frihet fra alle former for vold, inkl. mobbing og andre krenkelser. Art. 23 Barn med nedsatt funksjonsevne Art. 24 Rett til nødvendig helsehjelp Art. 28 og 29 Retten til utdanning og utdanningens formål Art. 42 Plikt til å gjøre konvensjonen alminnelig kjent blant voksne og barn
7 Generelle kommentarer FNs barnekomité utarbeider generelle kommentarer (general comments) til barnekonvensjonen Det er foreløpig utarbeidet 17 slike generelle kommentarer Foreligger også i norsk versjon Retten til å bli hørt: Generell kommentar nr. 12 (2009) Barnets beste: Generell kommentar nr. 14 (2013) Utdanningens formål: Generell kommentar nr. 1 (2001) Frihet fra alle former for vold: Generell kommentar nr. 13 (2011)
8 Generelle kommentarer som rettskilde Kommentarene er ment å fungere som en veiledning De generelle kommentarene er ikke folkerettslig forpliktende Kommentarene er i sin natur ulike, noen er klare tolkinger, andre ikke Høyesteretts praksis er ikke klar på hvilken vekt de skal tillegges ved tolkingen av barnekonvensjonen (1) Men i Rt side 93 fremgår det at de generelle kommentarene er et naturlig utgangspunkt ved tolking av Grunnloven Randi Sigurdsen, Retfærd årgang 37
9 Barnets rett til å bli hørt
10 Retten til å bli hørt Grunnloven 104 Barnekonvensjonen artikkel 12 Generell kommentar nr. 12 (2009) Forvaltningsloven 17
11 Artikkel 12 Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.
12 Om å si meningen sin i skolen «Alle barn har rett til å si meningen sin, og meningen deres skal bli tatt på alvor.» «Alle barn i skal få si meningen sin, og de skal bli lyttet til. Det kan være på skolen med lærere og andre elever [ ].» Barneombudet «Barnet har rett til å si sin mening i alt som angår dem. Barnets meninger skal telle.» UNICEF Skolen snakker med elever hver dag. Hva betyr gjennomføring av retten til å bli hørt i skole og utdanning?
13 «I alt som angår dem». Bli hørt for å skape et godt sosialt klima i klasserommet og på skolen som stimulerer til samarbeid og gjensidig støtte for å avskaffe diskriminering og forebygge mobbing og respektert fullt ut i saker som gjelder retten til et trygt og godt skolemiljø når det gjelder bruk av disiplinære tiltak på skolen gjennom klasseråd, elevråd eller tilsvarende og ulike former for medvirkningsorgan når det gjelder overgang til neste skoletrinn, valg av kurs eller linje og respektert fullt ut i disiplinære saker særlig i tilfeller der barn blir utvist fra skolen eller nektet å delta i undervisningen i vurderingssammenheng, og i den jevnlige dialogen med kontaktlæreren om annen utvikling i lys av 1-1 i friskoleloven og godkjent læreplan Listen over er ikke uttømmende. Kilde: Komiteen for barnets rettigheter, Generell kommentar nr. 12 (2009) Barnets rett til å bli hørt Friskolelova og forskrifter
14 Generelt om retten til å bli hørt Å lytte til barn bør ikke bli sett på som et mål i seg selv, men heller et middel til å gjøre samhandlingen med barn og handlinger på barns vegne innrettet mot gjennomføringen av barns rettigheter Barn må ikke bli involvert og rådspurt for syns skyld «Skal garantere» er et sterkt utrykk. Er ikke avhengig av økonomiske ressurser Ordningene med å høre barn må være konsekvente og vedvarende Kilder: Komiteen for barnets rettigheter, Generell kommentar nr. 12 (2009) Barnets rett til å bli hørt Barnekonvensjonen Barns rettigheter i Norge (Sandberg (red.) m.fl., 2016 Professor Kirsten Sandbderg Medlem av FNs barnekomite Leder av denne i to år Foto: Trine Lise S. Helgerud, Sjumilssteget Barnekonvensjonen i praksis
15 Høring av barn i enkeltsaker Nær sammenheng med barnets beste Alle barn har rett til å bli hørt Bruk av tolk? Skal tillegges vekt etter barnets alder, men også de minste barna har en rett til å bli hørt Barn kan også høres gjennom tegning, lek eller andre uttrykksformer Rett, ikke plikt
16 Vilkår for å bli hørt I stand til å danne seg egne synspunkter Fra skolealder og oppover, men også yngre barn Generell kommentar: Barn er i stand til å uttrykke en mening fra tidligste alder Også barn med funksjonshemming Kan ha meninger om deler av en sak Ikke nødvendig at barnet har meninger om hele saken, herunder løsninger
17 Hvem skal høre barnet? Bør snakke med barnet direkte, det kan være interessekonflikt mellom barn og foreldre Kan benytte oppnevnt representant Mer aktuelt i mer formelle settinger enn skole Men kan være aktuelt i svært alvorlige saker Den som skal snakke med et barn om sensitive spørsmål, bør ha opplæring PPT? BUP? Helsesykepleier? Andre?
18 Barnets eget syn «Et hovedpoeng med artikkel 12 er nettopp at barnet selv skal få delta» (K. Sandberg i Møller og Andenæs, 2016)
19 «Om foreldrene bør være tilstede under samtaler med barnet, kommer an på hva samtalen gjelder, og hva barnet ønsker. Noen barn føler seg tryggere med foreldrene til stede, andre snakker mindre fritt» «Men hvis det skal holdes en planlagt samtale om et bestemt tema, kan det være riktig å spørre barnet om han eller hun vil ha med foreldrene. Foreldrene vil ofte ha krav på informasjon i kraft av foreldreansvaret, men det betyr ikke at de skal være tilstede ved enhver samtale med barnet» (K. Sandberg i Møller og Andenæs, 2016)
20 Hvordan høre barn? Barnet skal ha informasjon om hva saken gjelder slik at det kan gjøre seg opp en mening Barnet skal få uttale seg fritt Situasjonen må tilrettelegges og ufarliggjøres Vurdere hvem som skal være til stede Foreldre Ansatte i skolen/barnehagen barnet kjenner Andre barn Behov for tolk? Informere barnet om resultatet i etterkant
21 Vekten av barnets mening Medbestemmelse, ikke selvbestemmelse «Behørig vekt» Samsvar med alder og modenhet Type spørsmål/sak Omstendighetene Styrken og fastheten av barnets ønske Avveiing mot motargumentene
22 Grunnleggende krav til gjennomføringen av barnets rett til å bli hørt. Prosessene skal være Åpne og informative Barnevennlige Frivillige Basert på respekt Relevante Ansvarlige Inkluderende Støttet av opplæring Sikre og sensitive med hensyn til risiko Kilde: Komiteen for barnets rettigheter, Generell kommentar nr. 12 (2009) Barnets rett til å bli hørt
23 3 ulike måter å samle innspille og involvere Foto: Fylkesmannen i Østfold
24 Tanker til slutt Respekt for barnets rett til å bli hørt i skolesammenheng er grunnleggende for realiseringen av retten til utdanning Det må være en atmosfære som oppmuntrer barna til å gi utrykk for synspunktene sine Barn skal læres opp til å spille en aktiv rolle i læringsmiljøet Barns rett til å bli hørt blir særlig prøvd i skolen, da barna kan observere om synspunktene deres faktisk blir tillagt vekt Kilde: Generell kommentar nr. 12 (2009) Barnets rett til å bli hørt
25 Aktuelle tema-/ressurssider m.v. Redd barna verktoy/hvordan-snakker-jeg-medbarn-om-vanskelige-ting#1 Barneombudet
26 Barnets beste
27 Barnets beste art. 3 nr. 1 Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.
28 Rettighet og prinsipp «skal være»: en rett for barnet til at barnets beste tas i betraktning som et grunnleggende hensyn Kan ikke brukes til å tilsidesette andre rettigheter i BK Saksbehandlingsregel: Barnets beste-vurderingen må gjennomføres i avgjørelser som berører barn Kan være en saksbehandlingsfeil dersom man ikke tar stilling til barnets beste Dynamisk begrep
29 «ved alle handlinger» Både generelle avgjørelser og individuelle vedtak Lovgivning, budsjetter, planer Enkeltsaker Forslag Saksbehandling, herunder samtaler Tjenesteyting (barnehage, skole) Fysiske handlinger Unnlatelser
30 «som berører» Som har direkte virkning for barn Som har indirekte virkning for barn Reell direkte eller indirekte virkning må kreves
31 «barn» Mellom 0-18 år Under statens jurisdiksjon (på statens territorium), uten diskriminering Barn som enkeltindivider Barn som grupper Barn kollektivt
32 «av» Offentlige eller private velferdsorganisasjoner: alle som yter tjenester til barn, herunder skoler og barnehager Administrative myndigheter, herunder barnehage- og skolemyndigheten Lovgivende organer Domstoler Foreldre er ikke forpliktet av konvensjonen, men det følger av barneloven 30 at foreldrene skal ta hensyn til barnets beste
33 «barnets beste» Sammensatt, fleksibelt begrep Åpner for ny kunnskap om barns utvikling Har blitt misbrukt Må tas stilling til i hver enkelt sak Det konkrete barnets beste Ut fra de konkrete omstendigheter vedrørende barnets situasjon og behov I generelle avgjørelser: omstendighetene for den aktuelle gruppen barn eller for barn generelt
34 «skal være et grunnleggende hensyn» «skal være»: Plikt til å vurdere «grunnleggende»: Sterk posisjon på grunn av barnets avhengighet, modenhet og rettslige posisjon «et»: Ikke det grunnleggende hensyn, men ett av de grunnleggende hensynene Behov for fleksibilitet Skal tillegges stor vekt Andre interesser må veie tungt for å gå foran Bevisbyrden påhviler den som vil vektlegge andre interesser Disse må konkretiseres og begrunnes
35 Momenter i barnets beste-vurderingen Barnets eget syn ref. retten til å bli hørt Har rett til å bli hørt på en barnevennlig og trygg måte Kan ha meninger om deler av en sak Barn som har blitt mobbet/plaget må få uttale seg uten at utøverne er til stede Barnets identitet og karaktertrekk Barnets personlige, fysiske, sosiale og kulturelle sider Kjønnsidentitet, seksuell orientering, nasjonal tilhørighet, religion og trosforhold, kulturell identitet, funksjonsevne og personlighet vil spille inn i denne vurderingen Barnets familiesituasjon og tilknytning Omsorg
36 Beskyttelse og sikkerhet Skolen har en omsorgsplikt Rett til beskyttelse mot mobbing og andre krenkelser Det viktigste er å stoppe mobbingen for å gjenopprette trygghet Sårbarhet Alle barn er sårbare i større eller mindre grad Barn som blir mobbet eller plaget er i en særlig sårbar situasjon Helse Utdanningsmuligheter mv Momentene må avveies mot hverandre for å komme frem til hva som er dette barnets beste
37 Hvordan bruke barnets beste når vi saksbehandler? Vurdere Vekte Vise Barnets beste er en viktig del av begrunnelsen for vedtaket.
38
Barnekonvensjonen Barnets beste Barnets rett til å bli hørt. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus
Barnekonvensjonen Barnets beste Barnets rett til å bli hørt Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Barnekonvensjonen 25 år! Konvensjonen ble enstemmig vedtatt i FNs generalforsamling 20. november 1989 Norge
DetaljerVeiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandlingen
Veiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandlingen Støtte til fylkesmennene og Utdanningsdirektoratet - høring av barn og barns beste-vurderingen Fotograf Jannecke Sanne Normann k av barnekonvensjonen
DetaljerBarnets beste i skolen
Kirsten Sandberg Barnets beste i skolen Skolederdagen 2016 Barnekonvensjonen i Norge Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991 og gjorde den til norsk lov i 2003 Den går foran andre lover Barns rettigheter
DetaljerBarnekonvensjonen barnets rett til medvirkning og vurdering av barnets beste knyttet til enkeltvedtak om spesialundervisning
Fylkesmannen i Oslo og Akershus Regelverkssamling for PPT 11. oktober 2016 Oslo Barnekonvensjonen barnets rett til medvirkning og vurdering av barnets beste knyttet til enkeltvedtak om spesialundervisning
DetaljerBarns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen
Kirsten Sandberg, professor og medlem av FNs barnekomité Barns rett til beskyttelse mot mobbing etter barnekonvensjonen Utdanningsdirektoratets konferanse 15.11.16 Oversikt Kort om barnekonvensjonen og
DetaljerBruk av barnekonvensjonen i mot mobbing. Kjersti Botnan Larsen,
Bruk av barnekonvensjonen i mot mobbing Kjersti Botnan Larsen, 14.2.2018 Grunnleggende om barnekonvensjon Regulerer barns grunnleggende menneskerettigheter FNs barnekomité har en sentral rolle for å sikre
DetaljerBarnekonvensjonen hvordan forplikter den?
. Barnekonvensjonen hvordan forplikter den? Morten Hendis, seniorrådgiver, Barneombudet Oppvekstkonferansen 2017. Sola 8. juni 2017. Lov om barneombud LOV: - om norsk rett er i samsvar med barnekonvensjonen
DetaljerVeiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandling. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus, FMBU
Veiledning til bruk av barnekonvensjonen i saksbehandling Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus, FMBU Tilbakemelding fra FNs barnekomité Saksbehandling i et barnerettsperspektiv Effektiv Barnevennlig Lett
DetaljerBarnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern
Kirsten Sandberg, professor og medlem av FNs barnekomité Barnekonvensjonen: Barnekomiteens rolle og kommunenes utfordringer i barnehage, skole og barnevern Fylkesmannen i Buskerud, Samling/lederforum Klækken
DetaljerBarns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon
Kirsten Sandberg Barns rett til deltakelse og medvirkning - FNs barnekonvensjon Fylkesmannen i Telemark, Skien 24.11.15 Tverrfaglig samarbeid til barnets beste Retten til deltakelse er et av barnekonvensjonens
Detaljer«God hjelp til rett tid?»
«God hjelp til rett tid?» - Barneombudets rapport om ny håndhevingsordning i skolemiljøsaker Kjersti Botnan Larsen Rettskilder Grl. 104 Barnekonvensjonen art. 3 og 12 Oppll. 9A-4 skolens aktivitetsplikt
DetaljerKONVENSJONENS PRINSIPPER I KLAGESAKSBEHANDLING BARBAR. Renate Kristiansen, seniorrådgiver Fylkesmannen i Troms. fmtr.no
KONVENSJONENS PRINSIPPER I KLAGESAKSBEHANDLING BARBAR Renate Kristiansen, seniorrådgiver Fylkesmannen i Troms fmtr.no Barnekonvensjonens i norsk rett Gjelder som norsk lov Forrang fremfor annen lovgivning,
DetaljerBarnekonvensjonen i praksis medvirkning og samarbeid til barn og unges beste
Barnekonvensjonen i praksis medvirkning og samarbeid til barn og unges beste Hovedfokus: «FNs barnekonvensjon skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger fra myndighetene.» FNs barnekonvensjon
DetaljerTema. Konvensjonens aktualitet. Kort om konvensjonen. Status i norsk lovgivning. Artiklene 1-4 - 3-12
Barnekonvensjonen Tema Konvensjonens aktualitet Kort om konvensjonen Status i norsk lovgivning Artiklene 1-4 - 3-12 Aktualitet Norges rapport til Barnekomiteen 2016 Flyktningsituasjonen Økende barnefattigdom
DetaljerSarpsborg,
Utvidet Sjumilsstegssamling Kommunikasjon og språkbarrierer Sarpsborg, 14. 12.2016 Barnekonvensjonen - Artikkel 12 1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten
DetaljerBarnas stemme. Sjumilssteget. Rogaland 10. juni 2015
. Barnas stemme Sjumilssteget Rogaland 10. juni 2015. . Barneombudet Retten til å bli hørt Forventninger til dere Lysbilde nr. 2 Snurr film Stortinget Regjeringen Departementet BLD Utnevner barneombudet
DetaljerBarnekonvensjonen og barnekonvensjonen i praksis
Barnekonvensjonen og barnekonvensjonen i praksis Videoklipp med Kirsten Sandberg Kirsten Sandberg (født 23. april 1954) er professor ved Institutt for offentlig rett ved Det juridiske fakultet ved Universitetet
DetaljerBarnets beste og barns medvirkning i forvaltningssaker Elisabeth Gording Stang
Barnets beste og barns medvirkning i forvaltningssaker Elisabeth Gording Stang Opplegg 1) Barnets beste o som en rettighet o som et rettsprinsipp og avveiningsnorm o Som saksbehandlingsregel 4) Barns rett
DetaljerInnlegg for barnerepresentantene Sjumilssteget
Innlegg for barnerepresentantene 1.9.16 Sjumilssteget Høsten 2008 Ei arbeidsgruppe hos Fylkesmannen gjør store oppdagelser. Sjumilssteget - Bakteppet: Representanter fra ulike fagavdelinger i embetet ble
DetaljerStegene og artiklene m/kontrollspørsmål
Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,
DetaljerSamtale med barn om vold og seksuelle overgrep
Samtale med barn om vold og seksuelle overgrep Fylkesmannen i Østfold i samarbeid med Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Sarpsborg, 20.11.2015 Bakgrunn for dagen
DetaljerBarnets stemme hvordan ivareta den når barnet har multifunksjonshemming? Morten Hendis
Barnets stemme hvordan ivareta den når barnet har multifunksjonshemming? Morten Hendis 18.10.17 MENNESKERETTIGHETER OG OPPLÆRING Barneombudet skal særlig: Følge med i at lovgivning til vern om barns interesser
DetaljerHvordan kan kommunene ivareta barnekonvensjonen i sitt arbeid?
Hvordan kan kommunene ivareta barnekonvensjonen i sitt arbeid? Kjersti Botnan Larsen, 4.10.2017 Oversikt hva skal jeg snakke om? Innledende om barnekonvensjonen Regler om trygge og gode barnehage- og skolemiljø
DetaljerBarnets beste og barns deltagelse - hvordan tolke og praktisere disse prinsippene i fylkesnemnda
Barnets beste og barns deltagelse - hvordan tolke og praktisere disse prinsippene i fylkesnemnda Professor Karl Harald Søvig Det juridiske fakultet, UiB Rettslig grunnlag (overordnet) Grunnloven 104 (ny
DetaljerBarn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator
Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator Hvem og hva er Barneombudet? Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og religionsfrihet?
DetaljerBarns medvirkning. Kurs for ansatte i barnehager, Bergen kommune 18. Februar v/ Grete Vandvik, Redd Barna
Barns medvirkning Kurs for ansatte i barnehager, Bergen kommune 18. Februar 2009 v/ Grete Vandvik, Redd Barna FNs konvensjon om barnets rettigheter Vedtatt av FN i 1989 Ratifisert av alle land i verden,
DetaljerBarnehabiliteringskonferansen Barns rettigheter og barns medvirkning Ivar Stokkereit UNICEF Norge
Barnehabiliteringskonferansen 2018 Barns rettigheter og barns medvirkning Ivar Stokkereit UNICEF Norge Innledning Det rehslige utgangspunktet Blir barn hørt i saker som angår dem? Hvem er det som skal
DetaljerFolkehelsearbeid og barns medvirkning
Folkehelsearbeid og barns medvirkning Seniorrådgiver Anette Storm Thorstensen, Barneombudet Sarpsborg 26.08.2008 Barnekonvensjonens grunnprinsipper Artikkel 3 barnets beste Artikkel 12 retten til medvirkning
Detaljer17. NOVEMBER Grunnloven 104. En styrking av barns rettsvern? Elisabeth Gording Stang, HiOA
Grunnloven 104 En styrking av barns rettsvern? Elisabeth Gording Stang, HiOA 1. Opplegg Barns menneskerettigheter 104 Elementene i bestemmelsen Barns integritetsvern Barnets beste Retten til å bli hørt
DetaljerBarnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt
Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt Sjumilssteget i Østfold- Et krafttak for barn og unge Lena R. L. Bendiksen Det juridiske fakultet Barns menneskerettigheter Beskyttelse av barn
DetaljerGrunnlagsdokument for arbeidet med barnehage- og skolemiljø, mobbing og andre krenkelser
Grunnlagsdokument for arbeidet med barnehage- og skolemiljø, mobbing og andre krenkelser Nina Grini Læringsmiljøsenteret.no Delmål, forankring og oppbygning av dokumentet Dokumentet skal vise sammenhengen
Detaljer«Hva skal barn bestemme?»
«Hva skal barn bestemme?» Utfordringer knyttet til barns medbestemmelsesrett i foreldretvistsaker og barnevernssaker Gjennomføring av barns medbestemmelsesrett i praksis Q 42, 23.januar 2018 Siri Merete
DetaljerElevens rett til et godt psykososialt miljø. Fra dialog og samhandling til krav om enkeltvedtak?
Elevens rett til et godt psykososialt miljø Fra dialog og samhandling til krav om enkeltvedtak? Retten til et godt psykososialt miljø Opplæringsloven 9a-1 Rett til et godt psykososialt miljø som fremmer
DetaljerSjumilssteget i Østfold. Et krafttak for barn og unge
Sjumilssteget i Østfold Et krafttak for barn og unge Sjumilssteget i Østfold Å ta Sjumilssteget her og ta betydelige skritt for å etterleve FNs barnekonvensjon. Her på sju områder barns rett til medbestemmelse
DetaljerJanicke Sæther Olsen Vestfold 2. juni 2017
Janicke Sæther Olsen Vestfold 2. juni 2017 MENNESKERETTIGHETER OG OPPLÆRING «The mankind owes to the child the best it has to give» Declaration of the rights of the Child (the 1924 Declaration of Geneva)
DetaljerFN s barnekonvensjon og barns rettigheter. Forum for rus og psykisk helse, 14.november 2014 Kari Evensen
FN s barnekonvensjon og barns rettigheter Forum for rus og psykisk helse, 14.november 2014 Kari Evensen Barns rettigheter FN s barnekonvensjon, hvorfor nå? Barns rettigheter også i annet lovverk Artikkel
DetaljerHøstkonferansen : Rustet for livet Barn og unges psykiske helse
Høstkonferansen 20.21.11.2017: Rustet for livet Barn og unges psykiske helse Nasjonale forventninger til arbeidet med Barnekonvensjonen Nye regler om elevenes skolemiljø Høstkonferansen 2017 1 Barnekonvensjonen:
DetaljerForebygging og håndtering av mobbing i barnehagen. Kjersti Botnan Larsen
Forebygging og håndtering av mobbing i barnehagen Kjersti Botnan Larsen Oversikt hva skal jeg snakke om? Mobbing i barnehagen hva er det? Barnehagens forpliktelser - regelverk Arbeide for å forebygge og
DetaljerMITT LIV. Anbefalinger til god praksis. for et barnevern som samarbeider med barn og unge
MITT LIV Anbefalinger til god praksis for et barnevern som samarbeider med barn og unge FORANDRINGSFABRIKKEN JUNI 2016 Innholdsfortegnelse Hvordan anbefalingene har blitt til 3 Barnesyn og verdier 5 Undersøkelse
DetaljerBerit Landmark Barns rett til forsvarlig omsorg og behandling i institusjon
Berit Landmark 22 00 36 91 Barns rett til forsvarlig omsorg og behandling i institusjon v/ Berit Landmark klinisk barnevernpedagog med fordypning i miljøterapi jurist med fordypning i barnerett ( og trønder
Detaljerjgtvroa2ls Fag- og velferdsdagene 2014 Fylkesmannen i Østfold
http://www.youtube.com/watch?v=i jgtvroa2ls Fag- og velferdsdagene 2014 Fylkesmannen i Østfold Barnekonvensjonen og Sjumilssteget Bit for Bit 11. juni Alle barn og unge i Østfold skal ha det bra - bli
DetaljerLov om Barneombud Barneombudet skal særlig: Barnets stemme hvordan ivareta den når barnet har multifunksjonshemming?
Barnets stemme hvordan ivareta den når barnet har multifunksjonshemming? Morten Hendis Lov om Barneombud Paragraf 3 Ombudets oppgaver Ombudet har til oppgave å fremme barns interesser overfor det offentlige
DetaljerBARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO BARNEOMBUDET E-post: postmottak@hod.dep.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 15/00921-3 Tone Viljugrein 5. november 2015 Barneombudets
DetaljerBarnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i
1 Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i barnevernsammenheng. Merk dere spesielt, side 5 21. februar 2015, Noralf Aunan, Forening for Bedring av Rettssikkerheten,
DetaljerIdentitetsbasert mobbing og ikke-diskriminering - krav i barnekonvensjonen og oppll. kap. 9a. Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet
Identitetsbasert mobbing og ikke-diskriminering - krav i barnekonvensjonen og oppll. kap. 9a Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet Begrepsavklaring Identitetsbasert mobbing Identitetsbasert mobbing
DetaljerBarnekonvensjonen forplikter!
Barnekonvensjonen forplikter! Geir Kjell Andersland Fylkesnemndsleder og medlem av Særdomstolsutvalget Fylkesmannens januarmøte Tromsø 12. januar 2016 I. Noen grunnleggende momenter: BK - vedtatt i FN
DetaljerAlle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage
Alle med En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Vår barnehage består av barn i alderen 1 til 5 år. Den er preget av mangfold og ulikheter. Hvert enkelt barn skal bli ivaretatt
DetaljerMITT LIV. Anbefalinger til god praksis. for et barnevern som samarbeider med barn og unge
MITT LIV Anbefalinger til god praksis for et barnevern som samarbeider med barn og unge FORANDRINGSFABRIKKEN JUNI 2016 Innholdsfortegnelse Hvordan anbefalingene har blitt til 3 Barnesyn og verdier 5 Undersøkelse
DetaljerHvem skal bestemme? Barnekonvensjonen, barns beste og retten til å delta. Thomas Wrigglesworth
Hvem skal bestemme? Barnekonvensjonen, barns beste og retten til å delta Thomas Wrigglesworth - @thomaswri Innbyggerne inviteres til å delta i utformingen av politikk, ordninger og tjenester Statens kommunikasjonspolitikk
DetaljerSamling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene
Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene Rammeplan for barnehage -Livsmestring og helse- Barnehagen skal bidra til barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser
DetaljerFNs barnekonvensjon. Møte med friskolene 13.11.2015
FNs barnekonvensjon Møte med friskolene 13.11.2015 Om barnekonvensjonen Eksempler på Barnekonvensjonens betydning i norsk rett Barnekonvensjonen som en del av norsk rett Barnekonvensjonen og 2-4 i friskoleloven
DetaljerPresentasjon av Barnekonvensjons prosjektet Son-konferansen av seksjonssjef Tove Narud Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Presentasjon av Barnekonvensjons prosjektet Son-konferansen 20.11.15 av seksjonssjef Tove Narud Fylkesmannen i Temaene: 1. Hvorfor et prosjekt om FNs barnekonvensjon? 2. Nasjonal arbeidsgruppe 3. Om prosjektet
DetaljerBarns rett til trygge og gode barnehage- og skolemiljø
Barns rett til trygge og gode barnehage- og skolemiljø Kjersti Botnan Larsen, 25.10.2017 Barnekonvensjonen - Nødvendig med et barnerettighetsperspektiv Noen aktuelle artikler Art. 28 og 29 Retten til utdanning
DetaljerPEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE
01.01.2015 ULNA AS PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE Hvordan skape et positivt selvbilde hos barn? For at barnet skal utvikle et positivt selvbilde, må det møte positive holdninger fra barn og voksne.
DetaljerUngdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.
Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere
DetaljerForslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning høringsuttalelse fra Redd Barna
Kunnskapsdepartementet Vår ref. #/214025 Postboks 8119 Dep Deres ref. 0032 Oslo Oslo, 13.4.2012 Forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning høringsuttalelse fra Redd Barna Det vises
DetaljerLillehammer kommune vedtak i sak om lovlighetskontroll - fremtidig barnehage- og skolestruktur
Lillehammer kommune postmottak@lillehammer.kommune.no Deres referanse Dato 05.09.2016 Vår referanse 2016/2059-7 323 JBH Saksbehandler Jo-Bjørner Haugen, tlf. 61 26 60 35 Avdeling Samordnings- og beredskapsstaben
DetaljerElevenes skolemiljø i opplæringsloven kapittel 9 A
Elevenes skolemiljø i opplæringsloven kapittel 9 A PP-tjenestens rolle i skolemiljøsaker Gitte Franck Sehm Disposisjon Kort om oppll. 9 A Avklaring - PPT s rolle Barnekonvensjonen Utfordringer som går
DetaljerBARNS RETT TIL MEDVERKNAD
BARNS RETT TIL MEDVERKNAD LOVEN, RAMMEPLANEN OG BARNEKONVENSJONEN Johan Sverre Rivertz Fylkesmannen i Hordaland Bli hørt Deltakelse Medvirkning Medbestemmelse Noen ord for dagen Barnehageloven 1 (formålsparagrafen)
DetaljerGrunnloven og FNs barnekonvensjon
Grethe Gilstad LEVANGER- ADVOKATENE NILSEN SOLEM SØRHOLT ANS Hvordan i all verden skal vi bruke barns rettigheter i praksis? Grunnloven og FNs barnekonvensjon Mål.. At dere skal føle at terskelen for å
Detaljer29 mars 2017 MED BARNA PÅ LAGET. Ellen Sandøe, Fagansvarlig, barn og unge, UNICEF Norge
29 mars 2017 MED BARNA PÅ LAGET Ellen Sandøe, Fagansvarlig, barn og unge, UNICEF Norge På lag med barna På barnas premisser. Voksne inviteres inn i barnas verden Foto: Ragnhild Fagerheim Med barna på laget
DetaljerÅ snakke med barn om vanskelige temaer. Fredrikstad,
Å snakke med barn om vanskelige temaer Fredrikstad, 8. 9. 12.2016 Barnekonvensjonen - Artikkel 19 1. Partene skal treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative, sosiale og opplæringsmessige tiltak
DetaljerSjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse. Seniorrådgiver Eivind Pedersen
Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse Seniorrådgiver Eivind Pedersen Fylkesmannens hovedoppgaver Tilsyn Råd- og veiledning Samordning av statlige etater/statlig politikk Hdir AVdir BLD KD/Udir Nytt
DetaljerMed barns stemme i førersetet
Med barns stemme i førersetet Avdelingsdirektør Anna Bjørshol 14.05.2019 2 Vårt samfunnsoppdrag Bufdir skal styrke enkeltmenneskets muligheter til mestring og utvikling gjennom å fremme en trygg barndom,
DetaljerBarn og unges beste i kommunens alkoholpolitikk. Seniorrådgiver Eivind Pedersen
Barn og unges beste i kommunens alkoholpolitikk Seniorrådgiver Eivind Pedersen Omfang barn Folkehelseinstituttet: 37,3% av barna har en eller to foreldre med psykiske lidelser 8,3% har foreldre som misbruker
DetaljerKartlegging Finnmark sammendrag fra kommunene
Kartlegging Finnmark 2014 - sammendrag fra kommunene Steg 1: Medbestemmelse Artikkel 12 Barnets rett til å gi uttrykk for sin mening Steg 1: Medbestemmelse Artikkel 12 Barnet har rett til å si sin mening
DetaljerNytt kapittel 9 A. Fra 1. august 2017
Nytt kapittel 9 A Fra 1. august 2017 9 A-1 Virkeområdet for kapittel 9 A Gjelder for alle elever i grunnskolen og VGS Gjelder også i SFO og leksehjelp Gjelder også ved aktiviteter utenfor skolens område
DetaljerOpplæringsloven 9A-2: Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.
Opplæringsloven 9A-2: Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen skal ha nulltoleranse mot krenkelser. Hva er en krenkelse? Eksempel: Mobbing Diskriminering
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
26.04.2018 BARNEHAGENE I RISKA BYDEL HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at: Barnehagen skal anerkjenne og ivareta barndommens egenverdi. Å
DetaljerIntern retningslinje. Høring av barn
Intern retningslinje En intern retningslinje (IR) sikrer en effektiv og kvalitetsmessig god nok behandling og avgjørelse av UNEs saker ved å gi sentrale og grunnleggende rutiner for saksbehandlingen. En
DetaljerEkstern høring - utkast til Samhandlingsforløp samhandling om kartlegging og utredning av psykisk helse og rus hos barn i barnevernet
Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - utkast til Samhandlingsforløp samhandling om kartlegging og utredning av psykisk helse og rus hos barn i barnevernet Tilbakemelding: Vær vennlig å gi tilbakemelding
DetaljerBARNEOMBUDETS. STRATEGI
BARNEOMBUDETS. STRATEGI.2019-2021. Norge er et godt sted å vokse opp for de fleste barn. Det er generell politisk enighet om å prioritere barn og unges oppvekstkår, og Norge har tatt mange viktige skritt
DetaljerPlanprogram. Oppvekstplan
Planprogram Oppvekstplan 2017-2029 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Formål 3. Føringer for planarbeidet 4. Organisering av planarbeidet 5. Planprosess og medvirkning 6. Framdrift 7. Visjon 8. Fokusområder
DetaljerET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE
Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et
DetaljerPlanprogram Oppvekstplan
Planprogram Oppvekstplan 2017-2029 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Formål 3. Føringer for planarbeidet 4. Organisering av planarbeidet 5. Planprosess og medvirkning 6. Framdrift 7. Visjon 8. Fokusområder
DetaljerForord. Oslo, juni 2016 Kirsten Kolstad Kvalø og Julia Köhler-Olsen
Forord Denne boken gir en innføring i sentrale rettsområder som berører barn i norsk rett. Den har særlig vekt på hovedtemaene barns menneskerettigheter, forholdet mellom barn og foreldre og det offentlige
DetaljerPlan for. trygt og godt skolemiljø på Vardenes skole
Plan for trygt og godt skolemiljø på Vardenes skole 2019-2022 PLAN FOR TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ VED VARDENES SKOLE Fra 1. august 2017 er det vedtatt et nytt regelverk om skolemiljø. Alle elever har rett
DetaljerSaksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: F40 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: F40 &13 Arkivsaksnr.: 14/2104-2 Dato: 24.02.2014 HØRING - FORSKRIFT OM BARNS RETT TIL MEDVIRKNING OG BARNS MULIGHET TIL Å HA EN SÆRSKILT TILLITSPERSON
DetaljerDeres ref: Vår ref: 2018/ Arkivkode: 008 Dato:
JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTEMENTET Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 2018/58107-7 Arkivkode: 008 Dato: 13.02.2019 Høringsuttalelse - endringer i vergemålsloven mv. (personer uten samtykkekompetanse,
DetaljerFylkesmannen i Telemark. Elevenes skolemiljø
Elevenes skolemiljø 02.10.2018 1 Antall saker 39 saker 1 sak har skolen fått medhold 4 saker er avvist 2 Følge med på trygt og godt miljø Plikten til å følge med må ses i sammenheng med skolens plikt til
DetaljerBarns rettigheter. Fylkesmannen i Buskerud. Sundvolden Njål Høstmælingen
Barns rettigheter Fylkesmannen i Buskerud Oversikt Linjer Jubel og juss Problemstillinger Diskusjoner Relevans Oppsummering Linjer Definisjon av menneskerettigheter Hvem gjelder barnekonvensjonen for Hvorfor
DetaljerTRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Barkåker skole TØNSBERG KOMMUNE
TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ Barkåker skole TØNSBERG KOMMUNE 1. Bakgrunn Lovgrunnlaget slår tydelig fast at alle barn og unge har rett til et trygt og godt skolemiljø. leksehjelp og skolefritidsordningen.
DetaljerÅrsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget
Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget 01.10.2018 Om årsplanen og kommunens mål for barnehagene Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og
DetaljerHøring endring i opplæringsloven og friskoleloven Nytt kapittel om skolemiljø
Kunnskapsdepartementet UNICEF Norge P.B. 438 Sentrum, 0103 Oslo Besøksadr.: Rådhusgt. 24 e-mail: mail@unicef.no www.unicef.no Tel: + 47 24145100 Gaver: 1644 04 09400 Org.nr: 915 972 438 Høring endring
DetaljerSJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE
Fra: Sylvi Sande[sylvi.sande@ibestad.kommune.no] Mottatt: 03.11.2009 16:52:49 Til: Postmottak Fylkesmannen Tittel: VS: Sjumilssteget Fra: Sylvi Sande Sendt: 3. november 2009 16:49 Til: 'gha@fmtr.no' Emne:
DetaljerÅrsplan Furulunden barnehage 2017/2018.
Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018. Innledning Barnehagen drives etter lov om barnehager med forskrifter. Årsplanen med progresjonsplan gir informasjon om de overordnede målene i barnehageloven og
DetaljerCRPD. Et viktig instrument for vernepleiere? Vernepleierkonferansen , Ann-Marit Sæbønes 1
CRPD Et viktig instrument for vernepleiere? Vernepleierkonferansen 4.2.2019, Ann-Marit Sæbønes 1 Konvensjonens norske språk. Persons with disabilities oversatt med: Mennesker med nedsatt funksjonsevne.
DetaljerGOD HJELP TIL RETT TID?
GOD HJELP TIL RETT TID? Gjennomgang av fylkesmennenes behandling av saker i den nye håndhevingsordningen om elevenes skolemiljø - 2018 Barneombudet juni 2018 Forsidefoto: Jon Tyson Print: Nilz & Otto Grafisk
DetaljerPlan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE
Plan for arbeidet med elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Forord Denne planen skal bidra til å sikre at Ørnes skole oppfyller Opplæringslovens krav om et godt læringsmiljø. Læringsmiljøet på en skole
DetaljerEn rettighetsbasert tilnærming til medborgerskap og livsmestring
En rettighetsbasert tilnærming til medborgerskap og livsmestring - En trygg digital hverdag for barn og unge Kjersti Botnan Larsen Hei! Alle i klassen har snapshat og jeg har ikke telefon en gang selv
DetaljerPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ FOR ALLE ELEVER I ØSTRE TOTEN KOMMUNE
2017 PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ FOR ALLE ELEVER I ØSTRE TOTEN KOMMUNE 1 Tegning fra Vilberg skole Vedtatt i BOOutvalget DATO Plan for et trygt og godt skolemiljø for elevene i Østre Toten kommune
DetaljerRETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A
RETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A INNHOLD 1. Praktisk informasjon Innledning Skolemiljø fire viktige bestemmelser Arbeidsmåter
DetaljerÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2019
ÅRSPLAN FOR LØKEN BARNEHAGE 2019 VÅR VISJON ER: VI LEKER OSS KLOKE! Lov om barnehager; 1 formål: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ÅPENHET OG GODT HUMØR SKAL PREGE SKOLEHVERDAGEN! Kunnskap - trygghet -utvikling KIRKEKRETSEN SKOLE 1 HVA ER MOBBING "Mobbing er gjentatt negativ eller «ondsinnet» adferd fra en
DetaljerTilrettelegging av medvirkning for fosterbarn med utviklingshemming 9. mai 2019 Loen
Tilrettelegging av medvirkning for fosterbarn med utviklingshemming 9. mai 2019 Loen Fra et prosjekt i regi av Redd Barna i 2018 Hege Sundt Høgskulen på Vestlandet, campus Sogndal VI VIL OGSÅ BLI HØRT.
DetaljerBARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 17/ Anders Prydz Cameron 15. august 2017
Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO BARNEOMBUDET Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 17/00603-2 Anders Prydz Cameron 15. august 2017 Høringsbrev - forslag til endringer
DetaljerSjumilssteget - analyse. Prosjektplan
Sjumilssteget - analyse Prosjektplan 1 Innhold 1 Bakgrunn for arbeidet... 3 2 Mandat... 3 3 Mål med Sjumilssteget... 3 4 Målgruppe... 3 5 Organisering og involverte... 3 6 Suksessfaktorer... 4 7 Om Sjumilssteget...
DetaljerSjumilssteget i kommunene kommuneanalyser
Sjumilssteget i kommunene kommuneanalyser FNs konvensjon om barnets rettigheter 1924: Declaration of the rights of the children (Geneve - Folkeforbundet): The mankind owes to the child the best it has
DetaljerBarn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger.
2018 Forord Barn og elever har krav på et oppvekst- og læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Den som mobbes blir fratatt respekt og anerkjennelse, og mobbing utgjør derfor en reell helsefare.
DetaljerOM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING VENNSKAP OG FELLESSKAP. Våre tiltak
Årsplan 2019 OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og lek samt fremme læring og danning. Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset
Detaljer