Barnets stemme hvordan ivareta den når barnet har multifunksjonshemming? Morten Hendis

Transkript

1 Barnets stemme hvordan ivareta den når barnet har multifunksjonshemming? Morten Hendis

2

3 MENNESKERETTIGHETER OG OPPLÆRING

4 Barneombudet skal særlig: Følge med i at lovgivning til vern om barns interesser blir fulgt Om norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med de forpliktelser Norge har etter FNs konvensjon om barnets rettigheter Foreslå tiltak som kan styrke barns rettssikkerhet

5

6 Artikkel 3 Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Artikkel 12 Barn har rett til å si sin mening i saker som vedrører det. Barns meninger skal tillegges vekt.

7 Retten til å bli hørt Retten til fritt å gi uttrykk for sine synspunkt I Alle forhold som berører barnet Meningen skal tillegges behørig vekt i tråd med alder og modenhet BK art 12

8 Ikke en engangshendelse, men en prosess som er - Tilpasset og relevant Informasjon - Frivillig - Basert på respekt - Relevante spørsmål - Barnevennlig - Inkluderende og ikke-diskriminerende - Støttet av opplæring - Ansvarlig oppfølging, info, evaluering

9 Barnets beste Et grunnleggende (primary) hensyn Alle handlinger som berører barn Offentlige og private Domstoler og forvaltingsorgan BK art 3

10 Handlinger og avgjørelser som ikke ivaretar barnets rettigheter etter Barnekonvensjonen art. 3.1 og 12/Grunnloven 104 er ikke «gyldige» Vet rektorer dette? Vet foreldre og elever dette?

11 Merknad til Norge fra FNs barnekomité 2010 om barnets beste «Komiteen setter pris på at barnets beste blir framhevet som et veiledende prinsipp» Komiteen er likevel betenkt over - «at prinsippet fortsatt ikke gjelder på alle områder som angår barn», og - «at de som er ansvarlig for å ta hensyn til barnets beste, ikke alltid har god nok opplæring til å kunne foreta en grundig vurdering av hva som er til det beste for barnet i hvert enkelt tilfelle.

12 (..)fjerne alle juridiske, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle hindringer som står i veien for at barn skal få medvirke(..)

13 (...)utfordre gamle forestillinger om barns evner og kapasitet(..)

14 I dag vet vi at barn og ungdom har konkrete erfaringer som er viktige

15 SAKKYNDIGHETSARBEID

16 Lærere har lave forventninger til elever som får spesialundervisning.

17

18 Realistiske opplæringsmål og utviklingsmuligheter

19 Fra sakkyndig vurdering - om realistiske opplæringsmål Eleven skal ha egen målsetting i kunst og håndverk. Målene må settes ut fra klassens plan med tilpasninger og behov for annen organisering enn klassen I øvrige fag som norsk, mat og helse, naturfag, samfunnsfag, miljøfag og RLE bør mål velges ut fra klassens plan og tilpasses I mengde I nivå

20 Omfang og organisering

21 Fra sakkyndig vurdering om organisering og omfang: 400 timer i fagene norsk, engelsk og sosiale ferdigheter. Fordeles utover året fleksibelt ved behov» «tilrådes spesialundervisning i teoretiske fag og på områdene oppmerksomhet, konsentraon og eksekutive funksjoner»

22 Fra sakkyndig vurdering PPT anbefaler at hun tildeles 150 årstimer til spesialundervisning og 735,5 årstimer til assistent på pedagogisk grunnlag Kommentarer: 150 årstimer = 4 timer med spesialundervisning pr.uke (Kompetanse ikke beskrevet) 735,5 årstimer = ca 20 timer med assistant pr. uke Kan ikke lese Kan ikke følge opplæring i matematikk Generelle lærevansker (Lave evner)

23 Innhold og metode

24 Kompetansebehov

25 Elever med spesialundervisning undervises av assistenter og voksne uten godkjent utdanning oftere enn andre elever.

26 Når du hører noen for sent; «Etter at hun nesten ikke hadde spist skikkelig på flere uker, vært aggressiv hver morgen og gått tilbake i utvikling på flere områder, ble hun sykemeldt av legen Hun har ikke vært på skolen siden september (nå er det april), vi har ikke hørt noe fra skolen, annet enn at de har nødvendig kompetanse på autisme, ASK og tegnspråk» (Mor til elev i 3.trinn og elev i 3. trinn) «Det er nesten umulig å få henne til å samarbeide, hun er bare aggressiv og vi må derfor tvinge henne over til neste aktivitet. Vi kunne forberedt henne bedre på overganger om hun hadde vært mer villig til å samarbeide». (Lærer til jente i 3 trinn)

27 ORGANISERING OG INKLUDERING

28 Virkninger av medvirkning Medbestemmelse gir barn mer kontroll over situasjonen mestring og redusert stress Bedre resultat av utredning og tiltak? Utfallet kan bli lettere å akseptere Fremmer samarbeid med de profesjonelle og foresatte Alta_2012_M.Hendis

29 Stress (Infeksjoner, trusler, smerte, traumer osv) Stress Stressrespons: Beskjed via amygdala til hypotalamus om å øke beredskap Litt stress gir oss klarere hjerne, langvarig stress hemmer konsentrasjon, hukommelse og læring og er skadelig for sentralnervesystemet Økt produksjon av kortisol Økt produksjon av noradrenalin (økt årvåkenhet, på hugget Økning av endorfiner

30 The sense of coherence. Følelsen av sammenheng i livet Tilværelsen må være begripelig håndterbar meningsfull Alta_2012_M.Hendis

31 Når du hører noen..; «Hun har nå vært to uker på. og vi ser en jente som er glad om morgenen, som spiser og som igjen tar nye skritt i kommunikasjonsutviklingen sin..det er først nå vi ser tydelig hva «kompetanse» er» (Mor til elev i 3.trinn og elev i 3. trinn) Tilværelsen må være begripelig håndterbar meningsfull «Hun har nå ett godt liv og livskvalitet når hun får den anerkjennelsen og tryggheten også på skolen!! Hun klarer nå mer og mer å uttrykke seg for hver dag og jeg har mange eksempler som rører oss langt inn i hjertet!!» (Mor til elev i 3.trinn og elev i 3. trinn)

32 Hva og hvordan? Er forsøk på noen svar

33 Høring av elever: Hva bør vi tenke på? Det må skapes en åpning/du må ville la barn og unge komme til orde Det må skapes en anledning/mulighet/det må finnes ressurser, ferdigheter og prosedyrer for deltakelse Det må etableres en forpliktelse/ policy for deltakelse ( intensjonserklæring ) (Harry Shier)

34 Hvem skal vi snakke med? Høring av elever Hvem skal vi snakke med først (Hvilken rolle gir dere elevene?) Hvilken rolle har foresatte? Hvordan møte elevene? Skolens metoder, - hvordan skal vi forholde oss til disse? Har vi behov for egne metoder?

35 Høring av elever Forskjellige metoder forskjellige funn? Barn er akkurat så gode til å uttrykke seg som voksne er til å lytte og oppfatte det enkelte barn (Gamst og Langballe 2010)

36 En elevsentrert PP-tjeneste «En elevsentrert PP-tjeneste legger stor vekt på elevenes syn i møtet med eleven, foreldrene til eleven og skolen. Den pedagogisk-psykologiske rådgiveren behandler eleven som et subjekt, og inngår dermed i en likeverdig relasjon til eleven. Eleven er fullt informert om og har gitt sitt samtykke til alle sider ved den sakkyndige vurderingen. Tilbudet om spesialundervisning blir så langt som mulig utformet i samarbeid med eleven og det blir lagt stor vekt på elevens synspunkter. PP-tjenesten begrunner tilfeller hvor hensynet til barnets beste innskrenker elevmedvirkningen» Strandkleiv 2017:

37

38 Takk for meg