Barns medvirkning. Kurs for ansatte i barnehager, Bergen kommune 18. Februar v/ Grete Vandvik, Redd Barna

Transkript

1 Barns medvirkning Kurs for ansatte i barnehager, Bergen kommune 18. Februar 2009 v/ Grete Vandvik, Redd Barna

2 FNs konvensjon om barnets rettigheter Vedtatt av FN i 1989 Ratifisert av alle land i verden, bortsett fra USA og Somalia. Norge ratifiserte i Statene forpliktes til å sikre rettighetene, de rapporterer hvert femte år til FNs ekspertkomité på barns rettigheter. Inkorporert i norsk lovgivning i 2003 Gir barn særlig vern som en utsatt gruppe OG gir barn anerkjennelse som fullverdige mennesker med rettigheter og ressurser Ivaretar dermed to aspekter som historisk har vært brukt for å fremme barns interesser: 1. Hovedvekt på beskyttelse av barn ut fra deres sårbarhet 2. Vekten på barns evne til å opptre selv og rett til innflytelse på egne premisser

3 FNs Barnekonvensjon har konsekvenser for synet på barn: IKKE passive, hjelpeløse mottakere av hjelp, vedheng til voksne, og kun med fremtidig verdi MEN aktive bidragsytere i samfunnet, fullverdige mennesker med ressurser og rettigheter, med egne erfaringer og meninger, med ønsker, håp og drømmer, og med verdi ikke bare i fremtiden men også HER OG NÅ Implementering av Barnekonvensjonen forandrer ikke bare barns status, det forandrer også voksnes status.

4 Retten til å bli hørt og til å medvirke Art. 12 i barnekonvensjonen: 1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. 2. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett. Barnets rett til å bli hørt er helt sentral i anerkjennelsen av barn som selvstendige individer og rettighetsholdere. Ett av de fire grunnprinsippene i barnekonvensjonen: skal integreres i gjennomføringen av de andre rettighetene samtidig som det er en frittstående rett.

5 Medvirkning/ deltakelse: Et videre begrep som brukes om barns demokratiske rettigheter og deres deltakelse i samfunnslivet Artikkel 12 Rett til å uttrykke seg og bli hørt Artikkel 13 Ytringsfrihet Artikkel 14 Tanke-, tros- og samvittighetsfrihet Artikkel 15 Organisasjonsfrihet og frihet til å delta i fredelige forsamlinger Artikkel 17 Rett til informasjon Og i et bredere perspektiv: Artikkel 29 Målet med utdanning Artikkel 31 Rett til lek, fritidsaktiviteter, kulturliv og kunstnerisk virksomhet

6 Artikkel 12 retten til å bli hørt Omfatter at barnet får uttale seg blir lyttet til og at det barnet sier, blir tatt hensyn til En rett til medbestemmelse ikke selvbestemmelse Retten til å bli hørt er todelt: 1. Innflytelse i beslutninger som tas i samfunnet barnet lever i 2. Det enkelte barnets rett til å bli hørt i saksbehandling i domstoler og forvaltning I første ledd høringsretten gjelder ikke bare det enkelte barnet men også barn som opptrer som gruppe for å ivareta barns interesser

7 Retten til å bli hørt (art. 12) og ytringsfriheten (art. 13) Ytringsfriheten først og fremst en negativ plikt, en plikt til å avstå fra å handle. Gjelder hva som helst et barn måtte ønske å ytre (underlagt visse restriksjoner) Retten til å bli hørt først og fremst en positiv plikt, en plikt til å handle/ legge til rette. Gjelder saker som angår det barnet/ de barna som blir hørt. Artikkel 12 i sammenheng med andre artikler Artikkel 3 barnets beste: Barnets egne synspunkter vil være et vesentlig virkemiddel når det skal vurderes hva som er til barnets beste. Artikkel 2 Høringsretten skal gjelde alle barn uten diskriminering. Dette betyr at det må legges særlig til rette for barn i utsatte grupper.

8 Partene skal garantere barnet oppfyllelse av retten til å bli hørt. Bestemmelsen omfatter også forholdet mellom private, blant annet mellom foreldre og barn. Behørig vekt i samsvar med alder og modenhet: Krever tilpasninger. Vekten av barnets synspunkter vil også avhenge av hvilket spørsmål det dreier seg om, hvor sterkt og vedvarende barnets mening er, og hvor godt den er begrunnet. Egenvekten av barnets syn = vekten av barnets syn isolert sett. Styrken av motargumentene vil også ha betydning. Nyttig å skille mellom egenvekten og den relative vekten i den konkrete vurderingen. Fritt å gi uttrykk for sine synspunkter. Barnet skal ikke føle tvang eller press i retning av å komme med et bestemt syn.

9 I alle forhold som vedrører barnet. Ikke et strengt krav; det er tilstrekkelig at forholdet har en eller annen virkning for barnet. I samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett. Meningen er å understreke behovet for at det i nasjonal rett finnes spesifikke regler for fremgangsmåten, slik at barnets rett bli reell. Retten til å bli hørt er en rett, og ikke en plikt Barnet skal kunne uttale seg om forhold som har med saken å gjøre, men ikke ta stilling til selve beslutningen som fattes. Tilgang på informasjon, både før som grunnlag for frivillig deltakelse underveis, og etter at en beslutning er fattet. Barn har rett til å bli hørt men voksne har ansvaret! Barn har rett til å være barn.

10 Retten til å bli hørt i norske lover: Barneloven 31. En skjønnsmessig regel i første ledd, en ubetinget rett fra fylte sju år i annet ledd. Barnevernloven 6-3. Skjønnsmessig regel før fylte sju år og ubetinget rett fra fylte sju år. Barnehageloven 3. Rett til medvirkning i barnehagens virksomhet. Opplæringsloven kapittel 9a: Elevane sitt skolemiljø og kapittel 11: Organ for brukarmedverknad i skolen. Adopsjonsloven, forvaltningsloven, vergemålsloven, pasientrettighetsloven, psykisk helsevernloven, lov om trudomssamfunn, kirkeloven, m.m. Plan- og bygningsloven: Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge.

11 Barnehageloven, revidert Barns rett til medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

12 FNs barnekomité: Day of General Discussion on the right of the child to be heard anbefalinger: Artikkel 12 krever konsekvente og vedvarende ordninger. Barn må ikke bli involvert og rådspurt kun for syns skyld ( avoid being tokenistic ) eller bare fra sak til sak. Barns medvirkning må tas i betraktning ved ressursfordeling og mekanismene for å legge til rette for dette må institusjonaliseres. Ikke-diskriminering: Det må sikres at også sårbare grupper barn, slik som barn uten foreldreomsorg, barn i institusjoner, barn med funksjonshemninger, flyktningbarn, og barn i minoriteter, får oppfylt retten sin til å bli hørt. Språk skal ikke være noen hindring. Det anbefales at barn og unge trekkes direkte inn i planlegging, utforming, gjennomføring og evaluering av handlingsplaner som gjelder barns rettigheter. Statene oppfordres sterkt til å lage klare retningslinjer for hvordan de synspunktene barn fremmer i demokratiske fora, blir tatt hensyn til i den politiske prosessen, og sikre at barna får adekvat respons på sine forslag. Det anbefales å finne nye metoder for barns deltakelse, i tråd med barns egne preferanser.

13 Redd Barna forstår barn og unges medvirkning slik: At barn får tenke selv og danne sine egne meninger, at de får uttrykke tankene og meningene sine, blir lyttet til og tatt på alvor, at de har påvirkningsmuligheter over eget liv og samfunnet de lever i, og mulighet til aktiv handling for å forandre. Med = sammen med andre / i et fellesskap Virkning = Å påvirke at noe skjer / at det man gjør bidrar til endring Barns medvirkning er et arbeidsprinsipp i Redd Barna: Vi skal legge til rette for barns og unges medvirkning i saker som angår dem i ulike sammenhenger og på ulike nivåer i samfunnet, inkludert vår egen organisasjon (strategi ).

14 Hvorfor mener vi medvirkning fra barn og unge er viktig? Barn har behov for å medvirke Barn har rett til å medvirke (artikkel 12, 13, 14, 15 og 17 + ett av fire generelle prinsipper i barnekonvensjonen) Medvirkning er et verktøy barn kan bruke for å realisere behov og rettigheter Barn er nærmest sine egne liv, og de fremste ekspertene på sin egen situasjon. Voksne trenger barns erfaringer og synspunkter for å ta kloke valg og handle i overensstemmelse med barns virkelighet. Barn har ressurser! Barn lærer og utvikler seg gjennom medvirkning Medvirkning gir barn økt selv selvtillit og mestringsfølelse Medvirkning bidrar til å styrke menneskerettighetene, bygger demokrati, og skaper et mer tolerant og bedre samfunn Barns medvirkning gjør arbeidet vårt bedre, mer målrettet og mer bærekraftig, og gir oss økt legitimitet og gjennomslagskraft

15 Hvordan jobber Redd Barna med barn og unges medvirkning: Standarder for hvordan vi møter og ivareta barn vi samarbeider med Arbeidet baseres på og fremmer barns rettigheter Vi er tydelige, ærlige og oppriktige overfor barna Barna har eierskap i prosessen Temaer og arbeidsmåter oppleves relevant for barna Barnas deltakelse er informert og frivillig Barna trives og opplever motivasjon og mestring Hvert barn drar nytte av sin deltakelse i form av individuell utvikling Medvirkning er inkluderende, barna har like muligheter for deltakelse Barna er og føler seg trygge og beskyttet både under og etter sin deltakelse Vi fokuserer på prosessen Barna involveres i å evaluere kvaliteten på og innvirkningen av det de er og har vært med på Vi sørger for tilbakemelding og oppfølging etter at en prosess er avsluttet

16 I tilrettelegging av medvirkning fra barn og unge bruker vi ulike metoder. Metodene tilhører ikke Redd Barna! De er utviklet av ulike aktører og brukes av flere enn oss i forskjellige sammenhenger. Metodene: Er metoder og ikke mål! Velges ut og legges opp på bakgrunn av hensikt og målsetninger Tilpasses barna/ungdommene som deltar, både som gruppe og de enkelte Metodene ses i sammenheng med hverandre Lar deltakerne jobbe på en konkret måte med noe som er abstrakt Fokuserer på budskap og ikke på estetikk Aktiv handling og muligheter for påvirkning er sentralt

17 Vi bruker ulike kategorier av metoder: Isbrytere, energiskapere (veddeløpshest, bytt plass hvis, molekylleken) Mestring og gruppedynamikk (reklameplakat, skattekiste, identitetsblomst) Idémyldring, kartlegging, fokusering og løsningsjakt (kart, virkelighetseske, hvem og ønskehvem, forandringsfortelling, mulighetsløype) Vekting, felles prioritering (diamantrangering, knappevekting) Forberede og lage handlingsplaner (luftballong, hvordan-hvordan-hvordan, nyttematrise) Evaluering(målskiveevaluering, humørbarometer)