Barnets beste og barns medvirkning i forvaltningssaker Elisabeth Gording Stang

Transkript

1 Barnets beste og barns medvirkning i forvaltningssaker Elisabeth Gording Stang Opplegg 1) Barnets beste o som en rettighet o som et rettsprinsipp og avveiningsnorm o Som saksbehandlingsregel 4) Barns rett til medbestemmelse 5) Barns rett til selvbestemmelse 6) barns partsrettigheter 7) forholdet mellom BK artikkel 3 nr. 1 og 12 1

2 Barnets beste, BK art. 3 nr. 1 Ved alle handlinger som berører barn skal barnets beste være et grunnleggende hensyn Grunnloven 104 Implementerer to av hovedprinsippene i BK I tillegg barns integritetsvern Styrker barnekonvensjonens gjennomslagskraft og barns rettsvern Hva ligger i grunnleggende hensyn? Barnevernets område: barnets beste skal veie tyngst, bvl. 4-1 ( avgjørende ) Andre rettsområder, eks asylsaker:» Barnets interesser skal danne utgangspunktet, løftes spesielt fram og stå i forgrunnen» (Maria-dommen, Rt. 2015, s. 93, jf. Grl. 104) Barnets beste ikke en fast størrelse I barneretten: Relevante hensyn utviklet gjennom retts- og forvaltningspraksis over tid Varierer fra sak til sak NOU 2016:16 foreslår (ikke uttømmende) momentliste inn i ny 2 om barnets beste: Barnets egen identitet Barnets og foreldrenes etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn Barnets synspunkter Barnets behov for å bevare familiemiljøet og opprettholde viktige relasjoner Barnets behov for omsorg og beskyttelse Barnets sårbarhet Barnets helse, utdanning og utvikling 2

3 Ikke alltid klart hva som er til barnets beste Jo mer usikkert jo større vekt vil andre hensyn i saken få, og omvendt Barnets beste som rettighet Generell kommentar nr. 14 GC: ikke rettslig bindende, men viktige tolkingskilder Rett for barnet til å få hensynet til barnets beste vurdert som et grunnleggende hensyn Iflg barnekomiteen: skal kunne prøves for domstolen HR i plenumssaken 2012 (om lengeværende barn): dissens på dette spm, prøvde bare om bb var forsvarlig vurdert, ikke den konkrete avveiningen mellom bb og andre hensyn (Rt s og Rt s. 2039) 3

4 Barnets beste som prinsipp og avveiningsnorm Internasjonalt bindende rettsprinsipp Bb kan som et utg pkt ikke vurderes på lik linje med alle andre hensyn På barnevernfeltet kan ikke samfunnshensyn eller andre hensyn gå foran barnets beste etter norsk rett! Norsk rett går lengre enn BK! Krav til begrunnelsen, jf fvl. 25: for Vurderingen av barnets beste må framgå av begrunnelsen vedtaket ( hovedhensyn ) Det skal også framgå hvilke momenter man har vektlagt i bb-vurderingen Melding og undersøkelse: *barnets beste-vurderingen skal dokumenteres *krav til begrunnelse for henleggelse følger av forsvarlighetskravet, foreslått inn i ny bvl 4

5 Barnets beste som saksbehandlingsregel Beslutningsgrunnlaget skal inkludere en vurdering av konsekvenser for barnet av vedtaket/avgjørelsen Konsekvenser av positivt utfall Konsekvenser av negativt utfall Tilrettelegge prosessen mest mulig ut fra barnets behov Hvordan skape en barnevennlig prosess? Prosessuelle beslutninger eks politianmeldelse Ved beslutninger om f.eks å politianmelde skal også barnets beste vurderes Avvergeplikten, strl 196 Hensynet til å beskytte Dette barnet andre barn for samme gjerningsperson Konsekvensene av en anmeldelse, evt etterforskning og evt domfellelse eller frifinnelse vil få For barnet For foreldrene For barneverntjenestens muligheter til å jobbe konstruktivt med familien 5

6 Barns deltakelse, BK art. 12 Rett til å gi uttrykk for sine synspunkter fritt i alle forhold som vedrører barnet ingen aldersgrense nok at barnet er i stand til å danne seg egne synspunkter Rett ikke plikt Rett til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, direkte eller gjennom en representant Grl. 104 Bvl. 4-1 og 6-3 Er 7-årsgrensen i strid med BK? Formål: Barnet sitter på sentral informasjon, fvl. 17 plikt til å opplyse saken Ivareta barnet som selvstendig rettssubjekt i saken Tolkning av art. 12 fritt å gi uttrykk.. Ikke under press eller påvirkning fra voksne Hvordan sikre dette? Hvordan vite om barnets synspunkter er barnets egne, og at barnet ikke utsettes for press og manipulering fra voksne? gi uttrykk vs høre Verbale uttrykk Kroppsspråk og alternative uttrykksformer Barn som ikke har et verbalt språk, barn med funksjonsnedsettelser Risiko for diskriminering Krever tilrettelegging med egnet utstyr, evt bruk av tolk direkte eller indirekte Gjennom representant En del informasjon går man glipp av ved indirekte medvirkning 6

7 Medbestemmelse Å bli hørt = medbestemmelse, medvirkning Bvl. 4-1 og år og yngre Bl 31: fra 7 år, men også yngre barn som har evne til å danne seg egne synspunkter, rett til å uttale seg i personlige forhold Bl. 33: gradvis større selvbestemmelsesrett gjelder også barn under omsorg! Fra 12 år: stor vekt på barnets mening, bl. 31 andre ledd Ikke tilsvarende i bvl, men foreslått i NOU 2016:16 Fvl. 17 rett til medvirkning. Plikt til å opplyse saken Vml. 17 rett til å bli hørt fra 12 år i økonomiske spm Adl. 6: rett til å bli hørt i adopsjonssaker Selvbestemmelse Samtykkerett, rett til å treffe beslutninger 15 år: rett til å melde seg inn og ut av trossamfunn 15 år: Rett til å velge skole 15 år: partsrettigheter etter barnevernloven Adopl. 6: samtykkerett fra 12 år 16 år: medisinsk myndighetsalder, rett til å samtykke i medisinsk behandling, pasrl. 3-4 Barn år: oppl skal ikke gis foreldre/verge når barnet av grunner som bør respekteres ikke ønsker det. Info som er nødvendig for å oppfylle foreldreansvaret, skal likevel gis, pasrl

8 Barns partsrettigheter NOU 2016:16: forslag om å senke grensen til 12 år, og styrke barns medvirkningsmulighet ( trygghetsperson ) Ny 78 Et barn kan etter eget ønske opptre som part i en sak og gjøre partsrettigheter gjeldende dersom barnet har fylt 12 år. Rett til forhåndsvarsel Rett til underretning og begrunnelse Rett til å samtykke i tiltak? Rettet direkte mot barnet Rett til dokumentinnsyn og kontradiksjon Rett til å klage på vedtak Rett til å samtykke i opphevelse av taushetsplikt Opplysninger som kun gjelder barnet Rett til å la seg bistå av advokat Drøft positive og negative konsekvenser dersom aldersgrensen for barns partsstilling ble senket til 12 år Summing 8

9 Helsetilsynet 2012 Tilsynsrapportene viser at flertallet av kommunene hadde manglende systematikk når det gjaldt samtaler med barn. Kommunene manglet rutiner for samtaler med barn De hadde rutiner, men fulgte dem ikke De gjennomførte samtaler, men dokumenterte dem ikke Samtaler med barn ble ikke etterspurt av ledelsen Barneverntjenestens ansatte manglet kompetanse i barns medvirkning Riksrevisjonens rapport 2012 «Mange undersøkelser er gjennomført uten at barneverntjenesten har snakket med barnet, eller uten at barneverntjenesten har vært pa hjemmebesøk. Det kan bety at undersøkelsen ikke gir tilstrekkelig grunnlag for a vurdere om barnet har behov for tiltak, og hvilket tiltak som er best egnet. 22. novemb er 2017 Elisabeth Gording Stang, Høgskolen i Oslo og Akershus 9

10 Fylkesmannen i Oppland: Tilsyn Nordre Land barnevern Kommunen sørger ikke alltid for at barn som har fylt 7 a r og yngre barn som er i stand til a danne seg egne synspunkter, blir informert og gis anledning til a uttale seg før det tas avgjørelser som anga r ham eller henne. Kommunen legger ikke alltid til rette for at barnet kan snakke med barneverntjenesten alene. Kommunen har ikke retningslinjer for na r/pa hvilket grunnlag de gjennomfører samtaler med barnet alene. Kommunen dokumenterer ikke alltid informasjon fra samtalene med barn 10