BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10.

Transkript

1 BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. juni 2013

2 INNLEDNING Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991 I 2003 ble barnekonvensjonen tatt inn i menneskerettsloven Hva var bakgrunnen? Argumentene for og imot Hvordan har det gått?

3 BAKGRUNNEN FNs barnekomité: Oppfordring til å inkorporere barnekonvensjonen på linje med andre konvensjoner (1994 og 2000) Menneskerettsloven av 1999: De sentrale konvensjonene inkorporert: Den europeiske menneskerettskonvensjon, FNkonvensjonen om sivile og politiske rettigheter, FNkonvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter Med forrang fremfor andre lover FNs barnekonvensjon og FNs kvinnediskrimineringskonvensjon utelatt Stortinget: Barnekonv. del av grunnstammen. Påla Regjeringen å sørge for inkorporering

4 ARBEIDET MED INNARBEIDING Transformasjon eller inkorporering? Inkorporering: Hele konvensjonen gjøres til lov Delvis transformasjon (synliggjøring): Bestemmelsene skrives om og tas inn der de passer. Justisdepartementet gikk inn for delvis transformasjon (synliggjøring) Høringsinstansene stort flertall for inkorporering Konklusjonen: Både inkorporering i menneskerettsloven med forrang, og delvis transformasjon i andre lover

5 ARGUMENTENE FOR INKORPORERING Helhetlig fremstilling av barns rettigheter i norsk rett Barnets beste som grunnleggende hensyn ved alle avgjørelser som gjelder barn, selv om ikke lovfestet Sterkere rettskildemessig Bedre etterlevelsen nasjonalt Dynamisk tolkning av folkeretten Rettsenhet blant konvensjonsstatene Sterkest signaleffekt internasjonalt

6 ARGUMENTENE MOT Alle konvensjoner kan ikke tas inn i menneskerettsloven Uklare og vage rettigheter Men konvensjonen er uansett et rettslig argument Ingen rettsregel er en eksakt vitenskap. Barnekonvensjonen bidrar til tolkning av grundig regulering i norsk rett og vektlegging av prinsipper Tilgjengeligheten bedre hvis norsk lov Demokratiproblem: Øke domstolenes makt på bekostning av lovgiver Men er det et demokratiproblem at domstolene konstater brudd på enkeltmenneskets rettigheter?

7 RETTSLIGE ERFARINGER OVERSIKT Sterkere rettskilde, større rettskildevekt Større bevissthet og større kunnskap Mer rettspraksis gjør norsk rett bedre, ikke dårligere

8 ERFARINGER I PRAKSIS Sterk signaleffekt Større oppmerksomhet Større kunnskap Økt forståelse for barns rettigheter Felles grunnlag for arbeid med barn

9 LOVGIVNING Høring av barn over 7 år og yngre når den kan danne seg egne synspunkter på det saken dreier seg om: Barnelov, barnevernlov og adopsjonslov Forholdet til barnekonvensjonen norsk lov opererer med en aldersgrense Hvordan er dette i praksis? Prosessuell rett komme inn i prosessen, være med i en sak Materiell rett får barnet informasjon, tilrettelegges det for at barnet kan danne seg et synspunkt, barnesensitive samtaler, åpne spørsmål osv.

10 LOVGIVNING Utlendingsloven: I flyktningvurderingen må det tas hensyn til om søkeren er barn. Forfølgelse mot barn særskilt nevnt. Utlendingsloven 38 og utlendingsforskriften 8-5 Sterke menneskelige hensyn: Barnets beste grunnleggende hensyn. Lavere terskel for barn Særlig vekt på barns behov for kontakt med foreldrene.

11 LOVGIVNING All vold mot barn er forbudt Barnekonvensjonen art. 19 FNs barnekomités Generell kommentar nr. 8 (2006) mot enhver form for fysisk avstraffelse og Barneloven 30 siste ledd

12 DOMMER Høyesterettsdommer Dom om fysisk avstraffelse 2005: Lettere klaps forenlig med barnekonvensjonen - lovgiver avviser dette ved å henvise til barnekonvensjonen artikkel 10 og GC nr. 8. Endring i barneloven kom i 2010 for å klargjøre totalforbud og nulltoleranse. Dom om utvisning 2005: Uforholdsmessig inngrep ut fra hensynet til barna, jf. BK art 3 nr. 1. Dom om utvisning av en forelder 2009: HR mener det var grunnlag for utvisning av foreldre. EMD har dømt staten Norge for utvisning av foreldre. Ulikt hva som legges i «uvanlig store belastninger» for et barn. Nunez v. Norway Dom om opphold for enslig mindreårige gutt Opphold på humanitært grunnlag for enslig mindreårig gutt avvist.

13 DOMMER FORTS. Lavere domstoler Barnekonvensjonen nevnes langt hyppigere enn før. Eks. art. 9 nr. 3 i barnevernsaker om samvær med foreldre og søsken, art. 37 b frihetsberøvelse av barn - skal være siste utvei, art. 3 barnets beste Eks. art. 12 i barnefordelingssaker. Barns fortellinger, synspunkter, følelser og opplevelser omtales i lagmannsrettsavgjørelser ( ).Yngre barns ønsker inngår som en moment i avgjørelsen. Barns synspunkter tillegges vekt når et ønsket om bosted opprettholdes over tid, hvordan ønsket er begrunnet, at barnet ikke har blitt presset eller manipulert. Og motsatt: skiftende syn, funparent, mindre streng osv. Samværsønsker tillegges vekt.

14 AVSLUTNING Inkorporeringen har gitt grunn til å tenke nytt om barns rettsstilling På de aller fleste samfunnsområder er konvensjonen relevant (f.eks. helse, utdanning, overgrep, strafferett) Barns rettsstilling er styrket Formelt Også reelt? Påvirker barns stilling i samfunnet, ikke over natten, men gradvis