Forelesning JUS2111 Rettighetsdelen Høgberg dag 3 Individvern: Trosfrihet og diskrimineringsvern
|
|
- Karsten Rønningen
- 4 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forelesning JUS2111 Rettighetsdelen Høgberg dag 3 Individvern: Trosfrihet og diskrimineringsvern Høst 2019 Benedikte Moltumyr Høgberg
2 Tema 1. Trosfrihet 2. Diskrimineringsvern 3. Generell oppsummering av lovlige innskrenkninger i menneskerettighetene Begrensning av rettigheter (inngrep) Tilsidesettelse av rettigheter (derogasjon)
3 1. Trosfrihet/Religionsfrihet Forhistorien til Grl. 16 (religionsfrihet): Tidligere 2: Prinsippet om likhet for loven ble ikke vedtatt i Forbud mot jøder, munkeordener og jesuitter fra 1814, ble opphevet i hhv 1851, 1897 og Religionsfrihet i i 2 i 1964 (Grl. 150 års jubileum). Flyttet i 2012 i anledning opphevelsen av statskirken. 2 erstattet med overordnet formålsparagraf for Grunnloven. Lønning-utvalgets forslag: Foreslo endring fra religionsfrihet til trosfrihet til 2014, ikke vedtatt. Foreslo flytting til MR-kapitlet, ikke vedtatt.
4 1. Trosfrihet/religionsfrihet Oversikt over Grl 16 (religionsfrihet): 1. pkt: Fri religionsutøvelse - Frihet for tanke og utøvelse av religion - Må i hovedtrekk tolkes i overensstemmelse med EMK art pkt: Lik understøttelse av alle trossamfunn pkt: Norge har evangelisk-luthersk folkekirke, slik at religionene som sådan ikke er likestilt.
5 1. Trosfrihet/religionsfrihet Oversikt EMK art. 9: 1. ledd Etablerer trosfrihet i Europa. Både frihet for tanke og frihet for praktisering. Frihet til praktisering gjelder både privat og offentlig sfære. Frihet til praktisering gjelder både alene og i fellesskap 2. ledd Innskrenker retten til trosfrihet. Vilkår for innskrenkninger: Lovhjemmel, legitimt formål, forholdsmessighet (nødvendig i et demokratisk samfunn).
6 2. Diskrimineringsvern Hvor finner vi regler om diskrimineringsvern? 1. Grunnloven Ordinær lovgivning, herunder diskrimineringsloven 3. EMK art. 14 (aksessorisk) 4. SP art Øvrige konvensjoner: Barnekonvensjonen, Rasediskrimineringskonvensjonen, Kvinnediskrimineringskonvensjonen
7 2. Diskrimineringsvern Når foreligger diskriminering? Vilkårene etter Grl 98: 1. Må ramme et menneske (ikke juridiske personer) 2. Må foreligge forskjellsbehandling 3. Forskjellsbehandlingen må ikke være usaklig eller uforholdsmessig. Det er tilstrekkelig at enten «usaklig» eller «uforholdsmessig» er oppfylt. Det kan ofte være at avgrensningene er saklige, men rammer noen så hardt at de er uforholdsmessige. Merk at saklighetsvurderingen gjerne knytter seg til alle som rammes, mens forholdsmessighetsvurderingen skal skje på individnivå.
8 2. Diskrimineringsvern Når foreligger diskriminering? Vilkårene etter EMK art 14: 1. Saken befinner seg innenfor rammen av en av de øvrige EMK-artikler (aksessorisk vern). 2. Må foreligge forskjellsbehandling. 3. Forskjellsbehandlingen har ikke en objektiv, rimelig grunn eller den utgjør et uforholdsmessig inngrep.
9 2. Diskrimineringsvern Hvordan anvende disse reglene på en virkelig sak (eller i en praktikumsoppgave)? Vi begynner med Grl 98 Tre måter den kan komme til anvendelse på: 1. Som tolkningsmoment (dvs rettskildefaktor) ved fortolkning av all annen lovgivning. 2. Som skranke for lovgiver, dvs at domstolene kan sette all annen lovgivning til side dersom den strider mot Som skranke for forvaltningsvedtak, dvs at domstolene kan sette forvaltningens vedtak til side dersom det strider mot 98. (Maria) Merk! Normalt vil saker gjelde forvaltningsvedtak (som i 3), men hvor disse vedtakene prøves mot ordinær lov som diskrimineringsloven.
10 2. Diskrimineringsvern Rettspraksis: Fra HR foreløpig kun en rettsavgjørelse som omhandler Grl. 98 eksplisitt, HR A: HR uttaler avsnitt at Grl. 98 er utdypet av likestillings- og diskrimineringsloven. HR uttaler at Grunnloven og internasjonale konvensjoner tilsier at det ved vurderingen av om det foreligger diskriminering, «må tas særlig hensyn til vernet av samisk kultur». HR konkluderer ikke om reindriftsloven kan være i strid med Grunnloven (fordi de trenger ikke ta stilling for å løse saken), men overlater vurderingen til lovgiver, avsnitt 92.
11 2. Diskrimineringsvern Hvordan anvende disse reglene på en virkelig sak (eller i en praktikumsoppgave)? Vi fortsetter med EMK art 14 Tre måter den kan komme til anvendelse på: 1. Som tolkningsmoment (dvs rettskildefaktor) ved fortolkning av all annen lovgivning, herunder også Grunnloven. 2. Som skranke for nasjonal lovgiver, dvs at norske domstoler kan sette all annen lovgivning til side dersom den strider mot EMK art 14, dersom en annen EMK-bestemmelse er påberopt (aksessorisk vern). EMD setter ikke til side lovgivning, men kan fastslå at det foreligger en krenkelse av EMK art Som skranke for forvaltningsvedtak, på samme vilkår som i 2.
12 3. Begrensning av rettigheter i Grunnloven a) Begrensning gjennom tolkning: Rettighetene tolkes innskrenkende - Fast tolkningspraksis over tid - Tolkningen tilpasses sakskomplekset Eksempler på grunnlovsbestemmelser som innskrenkes via tolkning 93 (rett til liv m.v.) 96 (lovskrav og uskyldspresumsjon) 97 (tilbakevirkningsforbud) 98 første ledd (likhetsprinsippet) 104 (barns rettigheter) 105 (ekspropriasjonserstatning)
13 3. Begrensning av rettigheter i Grunnloven b) Begrensning gjennom balansering av rettigheter Rettigheter som står mot hverandre må balanseres/avveies. Det foretas en innskrenkende tolkning som bare finner sted når rettigheten kolliderer med annen rettighet. Eksempler 16 (religionsfrihet) 95 (retten til rettferdig rettergang) 98 annet ledd (diskrimineringsvern) 100 (ytringsfrihet) 101 (forenings- og forsamlingsfrihet) 102 (privatlivets fred) 106 (bevegelsesfrihet)
14 3. Begrensning av rettigheter c) Begrensning gjennom unntaksformuleringer i Grunnloven selv Unntaksformuleringer i Grunnloven selv Eksempler: - Grl 94 første ledd (frihetsberøvelse) - Grl 95 første ledd tredje punktum (offentlig rettergang) - Grl 96 tredje ledd (inndragning som straff) - Grl ledd (ytringsfrihet) - Grl 101 tredje ledd (militærmakt mot sivile) - Grl 106 annet ledd (utreise fra landet)
15 3. Begrensning av rettigheter i Grunnloven d) Begrensning hjemlet i ulovfestet rett/rettspraksis Ingen egen generell begrensningshjemmel - Avvist av Stortinget 2016 Rt s. 93 (Maria) m.fl. - Lovhjemmel - Legitimt formål - Forholdsmessighet Eksempler: 94 (ingen frihetsberøvelse uten lov og dom) 95 (rett til rettferdig rettergang) 98 (diskrimineringsvern) 102 (privatlivets fred)
16 3. Tilsidesettelse av rettigheter (derogasjon) Derogasjonshjemmel i EMK artikkel 15 for EMK Krig eller offentlig nødtilstand Nødvendig Ikke fravike artiklene 2, 3, 4 (1) eller 7 Ingen derogasjonshjemmel i Grunnloven Avvist av Stortinget 2014 Ved derogasjon fra rettigheter i Grunnloven EMK artikkel 15? Konstitusjonell nødrett (som er konstitusjonell sedvanerett) Beredskapsloven av 1950 (Hjemlet i konstitusjonell nødrett?)
Forelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter
Forelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Oversikt over dagens tema 1. Hvor finner vi rettigheter?
DetaljerForelesninger i statsrett - Dag 9 Tilbakevirkning og ekspropriasjon mv
Forelesninger i statsrett - Dag 9 Tilbakevirkning og ekspropriasjon mv Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Repetisjon fra i de siste minuttene i går Tre særlig
DetaljerForelesninger i statsrett - Rettighetsdelen Høgberg dag 2 Ytringsfrihet
Forelesninger i statsrett - Rettighetsdelen Høgberg dag 2 Ytringsfrihet Høst 2019 Benedikte Moltumyr Høgberg Preludium en verden i dilemma Straffeloven 185 Hatefulle ytringer 1. pkt: «Med bot eller fengsel
DetaljerForelesninger i statsrett - Dag 2
Forelesninger i statsrett - Dag 2 Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Fra kunnskapskravene Konstitusjonen og endring av konstitusjonen. Statsrettslig metode,
DetaljerDen internasjonale rettens innflytelse i Norge
1 Høyesterettsdommer dr. juris Arnfinn Bårdsen Den internasjonale rettens innflytelse i Norge Foredrag på åpen dag 1. juli 2015 i anledning Norges Høyesteretts 200-års jubileum 1. Ingenting er uforanderlig.
DetaljerGrunnlovsforslag 8 ( ) Grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og Tom E. B. Holthe
Grunnlovsforslag 8 (2015 2016) Grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og Tom E. B. Holthe Dokument 12:8 (2015 2016) Grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, Jette F. Christensen,
DetaljerRetten til personlig frihet en grunnleggende menneskerettighet
Retten til personlig frihet en grunnleggende menneskerettighet Førsteamanuensis Randi Sigurdsen, phd., Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Langesund, 14. oktober 2014 Velferdsstatens dilemmaer
DetaljerBarnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i
1 Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i barnevernsammenheng. Merk dere spesielt, side 5 21. februar 2015, Noralf Aunan, Forening for Bedring av Rettssikkerheten,
DetaljerBarne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Høring forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Høring forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov Det vises til høringsbrev om forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov,
DetaljerInnholdsoversikt. 1 Nasjonalt og internasjonalt baserte menneskerettigheter... 21
556-Rettsstat.book Page 7 Wednesday, September 5, 2007 1:06 PM Innledende del Innholdsoversikt 1 Nasjonalt og internasjonalt baserte menneskerettigheter... 21 Generell del 2 Tolkning av grunnlovs- og konvensjonsrettighetene...
DetaljerJUS5701 Menneskerettigheter. Høst 2016 SENSORVEILEDNING
JUS5701 Menneskerettigheter Høst 2016 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Tema: Prinsippet om barnets beste på utlendingsfeltet Prinsippet om at barnets beste skal være et «grunnleggende hensyn» følger
DetaljerKurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum.
Kurs i menneskeretter, første studieår, våren 2013 OPPGAVER Innledende kommentarer for kursdeltakerne: Her er det viktig å være aktiv. Alle må ha gjort seg kjent med lovtekstene og dommene. Det innebærer
DetaljerInnholdsfortegnelse. Innledende del. Generell del
Innholdsfortegnelse Innledende del 1 Nasjonalt og internasjonalt baserte menneskerettigheter... 21 1.1 Idéhistorisk bakgrunn... 21 1.2 Rettslig begrepsavklaring og bakgrunn... 22 1.3 Oversikt over menneskerettighetsvernet
DetaljerFORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM TILSKUDD TIL FRIVILLIGE BARNE- OG UNGDOMSORGANISASJONER - HØRING
Høringsinstanser i følge liste Deres ref Vår ref Dato 200902327-/EKH 25.06.2009 FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT OM TILSKUDD TIL FRIVILLIGE BARNE- OG UNGDOMSORGANISASJONER - HØRING Forskrift om tilskudd
DetaljerForbud mot tilbakevirkende lover
Benedikte Moltumyr Høgberg Forbud mot tilbakevirkende lover UNIVERSITETSFORLAGET Innholdsfortegnelse Forord 5 1 Innledning 15 1.1 Formål og struktur 15 1.2 Presisering og rammeverk 19 1.2.1 Den rettsstridige
DetaljerKan forvaltningen stille vilkår ved begunstigende tillatelser?
Vilkår Kan forvaltningen stille vilkår ved begunstigende tillatelser? Ikke ved lovbundne vedtak, men ved diskresjonære vedtak Forholdet til lovskravet Lovhjemmel for vilkår Taushet i loven om adgangen
DetaljerManuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett)
Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Høsten 2010 første dobbeltime Stipendiat Lars Magnus Bergh 1. begrepene konstitusjon og konstitusjonell rett 1.1. materiell konstitusjonell
DetaljerInnhold. kapittel 1 HVA ER MENNESKERETTIGHETER?... 15
Innhold FORORD... 11 FORKORTELSER... 13 kapittel 1 HVA ER MENNESKERETTIGHETER?... 15 1.1 Definisjon... 15 1.2 Historisk utvikling... 16 1.2.1 Tiden før 1945... 16 1.2.2 Idealisering, positivisering, realisering...
Detaljer1 Rettstenkning Vår rettstenknings utvikling Rett Rettssystemet... 20
Del I Rettstenkning og verdier... 13 1 Rettstenkning... 15 1.1 Vår rettstenknings utvikling... 15 1.2 Rett... 20 1.3 Rettssystemet... 20 2 Rettsstaten... 23 3 Verdier... 25 Del II Rettskildefaktorer...
DetaljerForelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN
Forelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN 0 Oversikt 1. Om kontroll og tilsyn med forvaltningen 2. Historisk
DetaljerMenneskerettighetene i helse- og omsorgssektoren og NAV
Menneskerettighetene i helse- og omsorgssektoren og NAV God kunnskap om menneskerettighetene hos ansatte og ledere i helse- og omsorgssektoren og NAV, vil bidra til sunne holdninger og redusere risikoen
DetaljerSlik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter
Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke
DetaljerHøringsnotat om innarbeiding av FNs kvinnekonvensjon i norsk lov Fra Avdeling for kvinnerett, Institutt for offentlig rett
Høringsnotat om innarbeiding av FNs kvinnekonvensjon i norsk lov Fra Avdeling for kvinnerett, Institutt for offentlig rett Høringsnotatet gir en grundig og balansert redegjørelse for de viktigste hensyn
Detaljer«En verdinøytral stat er en selvmotsigelse»
Jan Fridthjof Bernt «En verdinøytral stat er en selvmotsigelse» Tradisjonelt tette bånd mellom stat og religion i de aller fleste land. Denne koblingen mellom statsmakt og religion fulgte med ved overgangen
DetaljerForord Innholdsfortegnelse Innledning Metode Det allmenne verdigrunnlag... 73
Innholdsoversikt 7 Forord... 5 Innholdsfortegnelse... 9 1 Innledning... 15 2 Metode... 27 3 Det allmenne verdigrunnlag................................. 73 4 Oversikt over tilbakevirkningsreglene i EMK
DetaljerProfessor Dr. juris Anne Hellum 0030 Oslo Postboks 6706 St. Olavspl Oslo
Barne- og likestillingsdepartementet Institutt for offentlig rett Postboks 8036 Professor Dr. juris Anne Hellum 0030 Oslo Postboks 6706 St. Olavspl. 0130 Oslo Besøksadresse St. Olavs plass 1 Telefon: 47
DetaljerI. Generelt om kontroll med forvaltningen
Domstolskontroll Oversikt I. Om kontroll og tilsyn med forvaltningen II. Historisk bakgrunn for domstolskontroll III. Domstolskontroll med forvaltningen i 2014 IV. Om legalitetskontroll V. Nærmere om domstolenes
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt. 4-5.1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren (sammen
DetaljerTanke-, samvittighets- og religionsfrihet: Det internasjonale menneskerettighetsperspektiv
Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet: Det internasjonale menneskerettighetsperspektiv Bostadutvalget 24.08.2006 Henriette Sinding Aasen Universitetet i Bergen De vernede rettsgoder Vern om individets
DetaljerLovskravet - oppsummering
Lovskravet - oppsummering Tre hovedspørsmål: i. Hva krever hjemmel i lov? ii. Hva menes med hjemmel i lov? iii. Når foreligger hjemmel i lov? Nærmere om (1): Hva krever hjemmel i lov? Lov er nødvendig
DetaljerMenneskerettigheter. Innhold. Del I: Internasjonalt tilsyn og nasjonal gjennomføring
Erik Møse Menneskerettigheter Innhold Del I: Internasjonalt tilsyn og nasjonal gjennomføring 1 Innledning... 25 1.1 Begrepet menneskerettigheter... 25 1.2 Oversikt over utviklingen av idéene... 27 1.3
DetaljerKursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015
Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,
DetaljerInternasjonale menneskeretter KURSOPPGAVER
JUS1211 - Privatrett II Høst 2016 Internasjonale menneskeretter Om kursopplegget: KURSOPPGAVER I kursundervisningen går vi i dybden på noen menneskerettigheter. Opplegget skal bidra til studentenes læring
DetaljerBarn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator
Barn og religionsfrihet Knut Haanes- nestleder Camilla Kayed-fagkoordinator Hvem og hva er Barneombudet? Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og Hvorfor er Barneombudet opptatt av barn og religionsfrihet?
DetaljerDiskrimineringsvern og religionsfrihet Forelesning i statsforfatningsrett JUS januar 2017
Diskrimineringsvern og religionsfrihet Forelesning i statsforfatningsrett JUS2111 31. januar 2017 Professor Vibeke Blaker Strand Spørsmål som berøres: 1. Rettighetens formål 2. Rettighetens tilblivelse
DetaljerLovtekst. JUR4111 Forelesning 14/2/2019 Marius Emberland
Lovtekst JUR4111 Forelesning 14/2/2019 Marius Emberland Noen innledende punkter Opplegg og formål med forelesningen Pensum og angivelsen av «kunnskapskrav», «ferdigheter» og «generell kompetanse» Det ideologiske
DetaljerDiskrimineringsvern og religionsfrihet Forelesning i statsforfatningsrett JUS august 2017
Diskrimineringsvern og religionsfrihet Forelesning i statsforfatningsrett JUS2111 30. august 2017 Professor Vibeke Blaker Strand https://www.regjeringen.no/contentassets/2d30 727f4098476d9b2d508 1f65a92b8/horingsnotat
DetaljerOppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo
Oppgave gjennomgang metode 12 mars 2014 Tor-Inge Harbo Oppgavetekst «Fra rettskildelæren (metodelæren): 1. Analysér og vurdér rettskildebruken i HRs kjennelse Rt. 1994 s. 721. 2. Vurdér rekkeviden av kjennelsen.»
DetaljerForelesning i metode - Harmonisering og motstrid
Forelesning i metode - Harmonisering og motstrid Vår 2018 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Tema for forelesningen: 1. Hva er harmonisering? 2. Hvem harmoniserer?
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 5 (Disp. pkt. 5-6.2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren (sammen
Detaljer17. NOVEMBER Grunnloven 104. En styrking av barns rettsvern? Elisabeth Gording Stang, HiOA
Grunnloven 104 En styrking av barns rettsvern? Elisabeth Gording Stang, HiOA 1. Opplegg Barns menneskerettigheter 104 Elementene i bestemmelsen Barns integritetsvern Barnets beste Retten til å bli hørt
DetaljerLast ned Forbud mot tilbakevirkende lover - Benedikte Moltumyr Høgberg. Last ned
Last ned Forbud mot tilbakevirkende lover - Benedikte Moltumyr Høgberg Last ned Forfatter: Benedikte Moltumyr Høgberg ISBN: 9788215015668 Antall sider: 517 Format: PDF Filstørrelse:30.37 Mb Forbudet mot
DetaljerKirkeordning religionsfrihet menneskerettigheter. Olav Fykse Tveit Generalsekretær Kirkenes verdensråd
Kirkeordning religionsfrihet menneskerettigheter Olav Fykse Tveit Generalsekretær Kirkenes verdensråd Religionsfrihet i menneskerettighetene Religionsfrihet beskyttet menneskerett. FNs menneskerettighetserklæring
DetaljerIV SKJØNNSUTØVELSE OG SKJØNNSSKRANKER
IV SKJØNNSUTØVELSE OG SKJØNNSSKRANKER 0 Oversikt 1. Emnet og avgrensninger 2. Bruk av skjønn begrunnelser for og i mot 3. Subsumsjonskjønn og egentlig forvaltningsskjønn 4. Subsumsjonsskjønn 5. Det egentlige
DetaljerTillit til forvaltningen endringer i krav til likebehandling. Av: advokat Christoffer C. Eriksen Wikborg, Rein & Co.
Tillit til forvaltningen endringer i krav til likebehandling Av: advokat Christoffer C. Eriksen Wikborg, Rein & Co. Overblikk I. Hvorfor er likebehandling viktig? II. Det historiske kravet til likebehandling
DetaljerPersonvern og ytringsfridom
Bjornar Borvik Personvern og ytringsfridom Avveginga meilom kolliderande menneskerettar UNIVERSITETSFORLAGET Innhaldsoversikt Forord 5 Forkortingar 7 DEL 1: INTRODUKSJON 15 Kapittel 1 Emnet for boka 17
DetaljerEndringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet - høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter
UNIVERSITETET I OSLO DET JURIDISKE FAKULTET cd \f. Justis- og politidepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Dato: 30.juni 2009 Deres ref.: 200903106 ESNIL/HAJ/bj Vår ref.: 2009/8615-2 P.b.
DetaljerBARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10.
BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. juni 2013 INNLEDNING Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991 I 2003 ble
DetaljerEndringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter
Justis- og politidepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep P.b. 6706 St. Olavs plass 0030 Oslo NO-0130 Oslo Cort Adelersgate 30 Telefon: +47 22 84 20 01 Telefaks: +47 22 84 20 02 Dato: 30.juni 2009
DetaljerFakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø
Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Et præjudikat er en høiesteretsdom - stort mere man kan ikke sige derom. Peter Wessel Zappfe, (Eksamensbesvarelse, 1923)
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 4 (Disp. pkt. 4-5.2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren
DetaljerForkortelser... 21 Forord... 23. Kapittel 1 Begrepet internasjonale menneskerettigheter... 27. Kapittel 2 Historikk og idégrunnlag...
INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 9 Innholdsfortegnelse Forkortelser................................................... 21 Forord.................................................... 23 DEL I: FRA
DetaljerMenneskerettigheter i Grunnloven
Helsingforskomiteen og Amnesty International Norge svarer på spørsmål: Menneskerettigheter i Grunnloven Oslo 11. mai 2012 Stortingets menneskerettighetsutvalg har foreslått en begrenset revisjon av Grunnloven
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt. 7.3-7.6) Professor Ole-Andreas Rognstad, Tolkningsresultater (iii) Antitetisk tolkning Motsetningsslutning Hvis så Eks.: Vergemålsloven
DetaljerHva kan et flertall i et sameie bestemme?
Hva kan et flertall i et sameie bestemme? Et praktisk spørsmål i sameier er; hvor langt kan flertallet gå i å binde mindretallet? Artikkel av: Øystein Byberg 15. februar 2014-07:45 Lest av 27933 annonse
DetaljerPersonvern og utredningsarbeid hvor går grensen? Cecilie Rønnevik, fagdirektør Forsikringsforeningen 27. november 2013
Personvern og utredningsarbeid hvor går grensen? Cecilie Rønnevik, fagdirektør Forsikringsforeningen 27. november 2013 Personvern Vern mot uforholdsmessige inngrep i den enkeltes private sfære, balansere
DetaljerDet juridiske fakultet Universitetet i Oslo
Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Notat JUS2111 statsforfatningsrett, forslag nr 1 Ansvarlig faglærer Benedikte Moltumyr Høgberg Forslag til endring i litteratur JUS2111 Statsforfatningsrett
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i
DetaljerKursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2014
Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2014 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,
DetaljerBruk av varslings- og lokaliseringsteknologi. - Juridiske avklaringer -
Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi - Juridiske avklaringer - Gi en fremstilling av de rettslige rammene ved bruk av varsling- og lokaliseringsteknologi i helse og omsorgstjenesten Oversikt over
DetaljerVerdenserklæringen om menneskerettigheter
Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet
DetaljerKapittel 2 Barns rettigheter verdier og verdikonflikter ved bruk av tvungen omsorg overfor barn... 63
Innhold Kapittel 1 Innledning... 21 1.1 Introduksjon til temaet... 21 1.2 Om barn og foreldre... 26 1.3 Fellestrekket utfordrende atferd... 28 1.3.1 Begrepet «utfordrende atferd»... 28 1.3.2 Kjennetegn
DetaljerHøring - politiattest for personer som skal ha oppgaver knyttet til mindreårige
Justis - og politidepartementet Politiavdelingen P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8005 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 30.april 2008 Deres ref.: 200504909-/IBF Vår ref.: 2008/187
Detaljer- Den historiske og ideologiske bakgrunn for læren om menneskerettigheter.
Sensorveiledning til JUR2000 dag 2 våren 2012 endelig versjon av 6. juni 2012 I Teori Teorioppgaven reiser i hovedtrekk to problemstillinger som begge skal besvares. Begge problemstillingene er metodespørsmål
DetaljerMenneskerettigheter i norsk forvaltningsrett
Menneskerettigheter i norsk forvaltningsrett Nordisk forvaltningsrettsseminar i Bergen 23. august 2012 Professor dr. juris Karl Harald Søvig Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen Noen rettslige
Detaljer2007:6 Formål for framtida - Formål for barnehagen og opplæringen. Nedenfor
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep P.b. 6706 St. Olavs plass 0032 Oslo NO-0130 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 31. oktober 2007 Deres ref.: 200703160 Vår ref.: 07/7475 Telefon: +47 22 84 20 01 Telefaks:
DetaljerHvordan finne fram i Oslo tingrett. domstolsverdenen?
Hvordan finne fram i Oslo tingrett domstolsverdenen? SKUP 21.3.2015 Hva er utfordringene? Hvorfor er det ugreit? Vanskelig regelverk 66 tingretter og 6 lagmannsretter Mye skjønn ulik praksis De viktigste
DetaljerBORGARTING LAGMANNSRETT
BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 27.03.2012 i Borgarting lagmannsrett, 12-046467SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Anne Magnus Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Ankende
DetaljerDet juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 8
Side 1 av 8 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVE JUS2111 VÅREN 2014 I. Her følger oppgaveteksten: Oppgave 1 a) Redegjør kort for domstolsprøvingen av lovers grunnlovsmessighet. b) Redegjør kort for domstolenes
DetaljerSAMFUNNSFAG. Menneskerettighetene likeverd og verdier (Kosmos 10, s. 294 300) Rita Sirirud Strandbakke, Dokka ungdomsskole
SAMFUNNSFAG Menneskerettighetene likeverd og verdier (Kosmos 10, s. 294 300) BAKGRUNNSKUNNSKAP / FØRLESINGSAKTIVITET Se på bildene. Hvilke forskjeller finner du på bildene? Finner du noen likheter? FORSKJELLER:
DetaljerHøringsuttalelse angående forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn
Kulturdepartementet Kun sendt pr. epost til postmottak@kud.dep.no Dato: 20. desember 2017 Vår referanse: 2017/130 Deres referanse: 17/3788 Høringsuttalelse angående forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn
DetaljerRettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering
Professor Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211, H 2017 Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Læringskravene for denne forelesningen God forståelse: Rettskildene
DetaljerHøringsnotat. Forslag til endring i utlendingsforskriften varighet av innreiseforbud.
Justis- og beredskapsdepartementet, 18. november 2015 Høringsnotat. Forslag til endring i utlendingsforskriften varighet av innreiseforbud. 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette
DetaljerNorsk senter for menneskerettigheter P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep. NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24
Helse- og omsorgsdepartementet P.b. 6706 St. Olavs plass Postboks 8011 Dep NO-0130 Oslo 0030 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 20. august 2008 Deres ref.: 200801442-/VP Vår ref.: 2008/15093 Telefon: +47
DetaljerAv Pernille Meum, koordinator ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter. Publisert i oktober 2015.
Fordypningstekst Menneskerettigheter Av Pernille Meum, koordinator ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter. Publisert i oktober 2015. Å leve på jorden er å være del av et gigantisk nettverk
DetaljerPersonopplysningslovens formål, grunnbegreper og virkeområde. Dag Wiese Schartum, AFIN
Personopplysningslovens formål, grunnbegreper og virkeområde Dag Wiese Schartum, AFIN Personopplysningslovens formål l (1) En innledende presisering: Formål er relevant på to måter når pol skal forstås:
DetaljerHøringsuttalelse til Utdannings- og forskningsdepartementets utkast til endringer i opplæringsloven og friskoleloven
Utdannings- og forskningsdepartementet Postboks 8119 Dep P.b. 6706 St. Olavs plass 0032 Oslo NO-0130 Oslo Universitetsgt. 22-24 Dato: 15. mars 2005 Deres ref.: 200500637-/BG Vår ref.: 05/6835 Telefon:
DetaljerDen europeiske menneskerettsdomstolen. Spørsmål Svar
Den europeiske menneskerettsdomstolen Spørsmål og Svar Spørsmål og Svar Hva er Den europeiske menneskerettighetsdomstolen? Disse spørsmål og svar er utarbeidet av Domstolens justissekretariat. Dokumentet
DetaljerUttalelse i klagesak - spørsmål om diskriminering på grunn av livssyn ved søknad om godkjenning av privatskole
Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep N-0032 Oslo Vår ref.: Deres ref.: Dato: 12/793-32- MBA 08.10.2013 Uttalelse i klagesak - spørsmål om diskriminering på grunn av livssyn ved søknad om godkjenning
DetaljerFakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011
Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Gjennomgang 3. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Typisk oppgave i rettskildelære. Sentralt tema. Godt dekket i pensumlitteratur
DetaljerKursopplegget i statsforfatningsrett våren 2016
Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2016 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,
DetaljerGjennomgang av fakultetsoppgave i metode. Jus 4111, Høsten Opplegget for gjennomgangen. Domsanalyse
Gjennomgang av fakultetsoppgave i metode Jus 4111, Høsten 2017 Nils Gunnar Skretting universitetsstipendiat, Institutt for offentlig rett n.g.skretting@jus.uio.no Opplegget for gjennomgangen 1. Noen ord
DetaljerNORGES HØYESTERETT. Den 1. april 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Stabel og Webster i
NORGES HØYESTERETT Den 1. april 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Stabel og Webster i HR-2011-00696-U, (sak nr. 2011/431), sivil sak, anke over kjennelse: DNO International
DetaljerForelesninger i statsrett JUS2111
Forelesninger i statsrett JUS2111 Forholdet mellom lovgivende og utøvende makt Vår 2019 Benedikte M. Høgberg og Ola Mestad Det juridiske fakultet, UiO Tema for forelesningen 1. Om lovgivende og utøvende
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, dag 6 ( bolk 2, dag 2) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, dag 6 ( bolk 2, dag 2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Fravik fra tidligere praksis (prejudikatsfravik) Eksempler: Rt. 2008 s. 362 (Ivar Aasen) og Rt.
DetaljerRettspolitisk forening støtter ikke forslaget om innføring av et slikt forbud.
Kunnskapsdepartementet Deres ref. 17/2934 20. september 2017 HØRINGSUTTALELSE FRA RETTSPOLITISK FORENING VEDRØRENDE FORSLAG OM Å INNFØRE FORBUD MOT BRUK AV PLAGG SOM HELT ELLER DELVIS DEKKER ANSIKTET I
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1 Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Ola Mestad, «Rettens kilder og anvendelse»,
DetaljerHøringsuttalelse Utredning om det strafferettslige diskrimineringsvernet
Justis- og beredskapsdepartementet Deres referanse: 18/3765 ES TAHE/bj (Kun avgitt digitalt på www.regjeringen.no) Vår referanse: 2018/219 Dato: 01/11/2018 Høringsuttalelse Utredning om det strafferettslige
DetaljerSak nr. 58/2015. Vedtak av 4. oktober Sakens parter. A - Likestillings- og diskrimineringsombudet
Sak nr. 58/2015 Vedtak av 4. oktober 2016 Sakens parter A - Likestillings- og diskrimineringsombudet Likestillings- og diskrimineringsnemndas sammensetning: Susann Funderud Skogvang (møteleder) Johans
DetaljerIstanbulkonvensjonens. betydning for vold i nære relasjoner
Istanbulkonvensjonens betydning for vold i nære relasjoner Konferanse om å forebygge vold i nære relasjoner, 22. mai 2019 Assisterende direktør dr. juris Gro Nystuen Vold og overgrep var forbudt fra før
DetaljerJUS INTERNASJONALE MENNESKERETTIGHETER Institusjonell del. 1. gang 3. september Professor Vibeke Blaker Strand
JUS 2111 INTERNASJONALE MENNESKERETTIGHETER Institusjonell del 1. gang 3. september 2018 Professor Vibeke Blaker Strand MR setter grenser/rammer for hva offentlige myndigheter kan gjøre. Med «offentlige
DetaljerFYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen
FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG Kommunal- og administrasjonsavdelingen Deres ref:. FCH 03/7595-6 Vår dato: 13.04.2004 Saksbehandler: Kari Bjørsnøs Vår ref.: 2004/885 Arkivnr: 323 Levanger kommune Postboks
DetaljerKursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2016
Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2016 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene deltar aktivt ved å arbeide med angitt materiale, stille og besvare spørsmål, delta
Detaljeretter omsorgsovertakelse - Refleksjoner over barnevernsaker som står mot Norge for EMD
Avskjæring UNIVERSITETET av I familiebånd BERGEN etter omsorgsovertakelse - Refleksjoner over barnevernsaker som står mot Norge for EMD Professor Karl Harald Søvig Foredrag på Barnevern17 10. november
DetaljerHøringssvar til forslag om felles likestillings- og diskrimineringslov
10. januar 2016 Høringssvar til forslag om felles likestillings- og diskrimineringslov Foreningen for transpersoner i Norge (FTPN) er fornøyd med at regjeringen følger opp arbeidet for en mer helhetlig
DetaljerHØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Vår ref. Deres ref. Dato: 11/887-15-HW 200800877-/KJJ 03.10.2011 HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Likestillings-
DetaljerInnst. 263 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag. Dokument 12:30 (2011 2012)
Innst. 263 S (20142015) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 12:30 (20112012) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om grunnlovsforslag fra Per-Kristian
DetaljerJuridisk metode. Forvaltningspraksis Christoffer C. Eriksen
Juridisk metode Forvaltningspraksis Christoffer C. Eriksen Demokratisk gåte? Rt 1975 s. 992: «Jeg føyer til at det etter min oppfatning må stilles særlige krav til fastheten og varigheten av ligningspraksis
DetaljerJUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING
JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter Høst 2015 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Beskriv og vurder hvordan Høyesterett går frem for å sikre at menneskerettigheter gjennomføres, slik menneskerettighetene
DetaljerMenneskerettigheter og internasjonale kommersielle kontrakter: betydningen av ordre public
Menneskerettigheter og internasjonale kommersielle kontrakter: betydningen av ordre public Professor Dr.juris Giuditta Cordero Moss, UiO Norsk forening for internasjonal rett Oslo, 30.01.2018 Giuditta
Detaljer