KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene
|
|
- Selma Slettebakk
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Malt: Jus Rettskildelære V Spørsmål til kursbruk s. 1 KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene Noe, men ikke alt av lovtekster, avgjørelser og annet materiale det vises til her er inntatt i: Doms- og Kjennelsessamling, utg. av Jur. studentutvalg 3. utg (Domssaml.); eller i: Tilleggsmateriale til Innføring i rettsstudiet V 2015 Tilleggsmateriale), se: < > NB: Spørsmålene er av forskjellig vanskelighetsgrad. Ikke på langt nær alle spørsmålene vil bli behandlet under kursene. Samtidig kan det gis spørsmål under kursene som ikke er tatt med her. Dag 1: TOLKNING, særlig om lovtolkning: Problemer, argumenter og utfall 1-1. a. Hva innebærer det å tolke en lov? b. Er eller bør det være noen forskjell mellom det å tolke en lov, og det å tolke en avtale? c. Hva siktes det til med skillet mellom tolkning i vid og snever forstand? d. Hva siktes det til, ved avtaler, mellom tolkning og utfylling? e. Skjelnes det også ved lovtolkning mellom tolkning og utfylling? Hva synes du selv taler for og imot å foreta et slikt skille? f. Gi et eksempel på tolkning av en dom av Høyesterett. g. Gir Rt s. 776 et eksempel på tolkning av arveloven 35 og 53? 1-2. Vurder følgende tolkningsangivelser (tolkningsutfall/resultater) ved tolkning av lov: a. Presiserende tolkning b. Innskrenkende tolkning c. Utvidende tolkning d. Analogi e. Antitese f. At en angivelse av vilkår eller virkninger i en lov/lovbestemmelse er uttømmende. I. Angi hva som menes med hver av dem. II. Angi grovt hva slags tolkningsproblem som typisk løses gjennom vedkommende tolkningsutfall, og hva som skal til for å begrunne hvert av dem, samt (herunder) hva som generelt kan tale for og imot en slik tolkning Les avgjørelsen i Rt s. 41, samt lovtekstene nevnt i avgjørelsen (inntatt i Tilleggsmateriale...) a. Hva vil du si var tolkningsproblemet som ble vurdert og løst i avgjørelsen? b. Hvaslags tolkning foretok Høyesterett i avgjørelsen av den loven avgjørelsen gjaldt? Vurdér her først og fremst Lov 22/ nr. 5 2, samt av Grl 100 og av Kgl. Res. 6/ ; eventuelt også av lov 18/ c. Hvilke rettskilder påberopte Høyesterett overhodet som begrunnelse (argument) for tolkningen?
2 Malt: Jus Rettskildelære V Spørsmål til kursbruk s. 2 d. Hvilken rettskilde mener du var viktigst/gjorde utslaget i tolkningen? e. Kunne utfallet vært begrunnet på en annen måte? 1-4. Løs samme oppgave som ovenfor (nr 1-3), i forhold til en eller flere av følgende avgjørelser - idet du selv finner frem til de lovtekstene saken angikk: a. Rt s. 509 (Hunton Bruk, naborett; jfr Tilleggsmateriale) b. Rt s. 757 (Sandvika Gjestgiveri, naborett; jfr Tilleggsmateriale) c. Rt s. 433 (passbåtdommen, sjø- og strafferett; jfr Tilleggsmateriale) d. Rt s. 220 (Husmordommen, familierett; jfr Tilleggsmateriale) e. Rt s (Hønsehauk, miljø- og strafferett) f. Rt s. 774 (Videospiller, kjøpsrett; jfr Tilleggsmateriale) g. Rt s (familierett) h. Rt s. 198 (Humphreys, arverett) i. Rt s. 777 (Odden, arverett) j. Rt s. 179 (Støvletthæl, kjøpsrett) k. Rt s. 486 (Gardermoen, naborett) l. Rt s. 776 (arverett) m. Rt s (Mobiltelefon, kjøpsrett) n. Rt s. 691 (arverett) o. Rt s. 228 (Naturbetong, servituttrett) 1-5. Ta for deg en av følgende lovbestemmelser: a. kjøpsl. 17 første ledd; b. kjøpsl. 17 annet ledd - evt 17 som helhet; c. kjøpsl. 19 første ledd (b); d. kjøpsl. 19 annet ledd; e. forbrukerkjøpsl. 29 første ledd; f. Servituttl første eller annet ledd; g. Arveloven første eller annet ledd. I. Finn eller finn på, med utgangspunkt i vedkommende lovbestemmelse, et mulig eksempel, generelt eller konkret (virkelig), på hvert av tolkningsutfallene nevnt i pkt 1-2. Finn gjerne flere eksempler av forskjellig art, herunder både noen nærliggende og andre perifere, noen interessante og andre uinteressante, eller kjedelige... II. Gi mulige argumenter for og imot vedkommende tolkningsutfall. III. Angi hvorvidt vedkommende utfall også er gjeldende norsk rett. IV. Følger ett eller flere av de tolkningsutfallene du har funnet, av rettspraksis (her = en eller flere avgjørelser av Høyesterett)?
3 Malt: Jus Rettskildelære V Spørsmål til kursbruk s. 3 V. Hva synes du alt i alt, blandt de eksemplene du (eller andre) fant, er eksempler som ville være verd å nevne i en eksamensbesvarelse, og hvorfor? 1-6. Noe om tolkning av menneskerettskonvensjoner. a. Angi noen konvensjoner om menneskerettigheter, som er ratifisert av Norge, som du selv synes er særlig viktige. Begrunn svaret. b. Angi en eller flere bestemmelser i den Europeiske konvensjon om menneskerettigheter (EMK) som du selv synes er særlig viktige. Begrunn svaret. c. Angi noen særlige problemer og argumenter man (vi) støter på ved tolkning av EMK. d. Ta for deg en eller flere bestemmelser i EMK, og vurder den/dem som i spørsmål 1-5 ovenfor. (Eksempler kan være bl.a. art. 3, 10 eller 14.) e. EMD har utviklet en lære om skjønnsmargin (margin of appreciation) ved tolkning av enkelte av bestemmelsene i EMK. Hvilke bestemmelser gjelder læren for, hva innebærer den, og hvordan blir den begrunnet? Vis gjerne til et eksempel fra EMDs praksis. f. Hva innebærer det at EMK i visse tilfeller tolkes dynamisk eller evolutivt, og hvordan kan slik tolkning begrunnes? Vis gjerne til et eksempel fra EMDs praksis.
4 Malt: Jus Rettskildelære V Spørsmål til kursbruk s. 4 DAG 2: DOMS- OG BEGRUNNELSESANALYSE 2-1. Ta for deg en (for en) av følgende domstolsavgjørelser, og besvar spørsmålene nedenfor med utgangspunkt i avgjørelsen: a.- o. (som ovenfor i pkt 1.4)! p. Rt s. 695 (Deinboll, servituttrett) q. Rt s (Leiebil, erstatningsrett) r. Rt s. 675 (Bambuspinne, kjøpsrett) s. Rt s. 257 (Hårfjerningsmiddel, kjøpsrett) t. Rt s (Mæle, avtalerett) 2-2. Foreløpig om avgjørelsen (dommens), dens oppbygning og innhold a. Angi hvordan avgjørelsen er bygget opp. b. Er avgjørelsen en enstemmig avgjørelse eller en dissensavgjørelse; og hvilken betydning har det for forståelse og bruk av avgjørelsen? c. Hva mener vi med avgjørelsens "slutning" og hvilken funksjon har denne? d. Hva mener vi med avgjørelsens "grunner" (domsgrunnene) og hvilken funksjon har de? e. Hvem var parter i saken? f. Opptrådte også andre enn partene i saken, og hvorfor/på hvilken måte? (Hvilken rolle spilte de?) g. Hvilke rettsinstanser fikk saken til behandling før Høyesterett, og hva var utfallet? h. Er avgjørelsen en dom? Er alle avgjørelser av Høyesterett dommer? 2-3. Rettsspørsmål og andre spørsmål i saken, som avgjørelsen av den berodde på: a. Hva var det rettslige hovedspørsmålet i vedkommende sak? b. Ble også andre spørsmål enn det nevnte hovedspørsmålet behandlet i saken, og hvordan sto spørsmålene i forhold til hverandre? c. Tok Høyesterett i saken stilling til både bevisspørsmål og rettslige spørsmål, evt hvilke? 2-4. a. Hva mener vi med "partenes påstander og anførsler" i saken, hvor finnes de i denne saken, og hvilken funksjon har de? 2-5. a. Hvordan - med hvilket utfall - ble det rettslige hovedspørsmålet løst i saken? b. Berodde avgjørelsen av hovedspørsmålet på en eller flere lovbestemmelser? c. (I så fall:) Hvilken tolkning foretok Høyesterett, ved avgjørelse av hovedspørsmålet, av vedkommende lovbestemmelser? d. Ble andre rettskilder enn lov påberopt i saken til støtte for utfallet når det gjelder hovedspørsmålet, eller/og som argumenter mot det, og hvilken relativ betydning fikk de?
5 Malt: Jus Rettskildelære V Spørsmål til kursbruk s. 5 e. Synes du selv argumentene som ble påberopt, og måten de ble brukt på i saken ved avgjørelsen av hovedspørsmålet, er overbevisende, eller mener du heller at noe av dette er diskutabelt? f. Synes du Høyesterett tok i betraktning på en god måte alle anførsler fremsatt av partene? g. Formulerte Høyesterett i avgjørelsen en eller flere tydelige rettssetninger, som (hel eller delvis) begrunnelse for utfallet; eventuelt hvilke, og hvilken rolle spiller de i avgjørelsen? h. Synes du noe mer skinner gjennom avgjørelsen, som underliggende begrunnelse, enn det som ble uttrykkelig fremhevet? i. Beskriv og vurder den rekkefølgen som som argumenter og utfall står i forhold til hverandre på. Synes du noe mangler? 2-6. Besvar spørsmålene ovenfor (pkt 2-5) også i forhold til eventuelle andre hovedspørsmål eller bispørsmål i saken a. Vil du karakterisere noen del av Høyesteretts begrunnelse i avgjørelsen som sideuttalelse (obiter dictum). b. Hva taler (generelt) for og imot å bygge på sideuttalelsene som rettskilde? 2-8. a. Brukte Høyesterett lovforarbeider som en rettskilde i saken? b. Hvilke forarbeider ble benyttet, og hvilke ikke? c. Karakteriser og vurdér nærmere måten forarbeidene ble brukt på. d. Vil du alt i alt si at Høyesteretts måte å bruke forarbeidene på i denne avgjørelsen fremstår som vanlig (kurant), eller er det noe særegent ved den? 2-9. Besvar spørsmål 2-8 også i forhold til andre rettskilder enn lov og forarbeider Si noe mer generelt, ut fra argumentene i denne saken, om den kraft (vekt, gjennomslagskraft) de forskjellige rettskildene som ble påberopt, har Om domstolenes rettsskapende virksomhet; a. Vil du, slik du kjenner rettstilstanden på vedkommende område før og etter denne avgjørelsen, si at avgjørelsen skapte eller bidro til å skape ny rett? b. Evt. på hvilke punkter og måter? Om avgjørelsen som prejudikat: a. Var avgjørelsen (kunne den regnes som) et prejudikat allerede ved domsavgivelsen?, og b. Hva ville det eventuelt si?
6 Malt: Jus Rettskildelære V Spørsmål til kursbruk s. 6 c. Er avgjørelsen på noen måte rettskilde (prejudikat) ved tolkning av den loven saken gjelder, idag? Evt på hvilken måte og hvorfor? d. Ved hvilken (om noen) lovbestemmelse er det mest naturlig å vise til dommen i dag? e. Er det noen forskjell, evt hvilken, mellom å nevne en dom som "eksempel" på noe, og å bruke den som "argument" for noe? Belys skillet ved hjelp av avgjørelsen du har valgt a. Hva er en plenumsdom/avgjørelse, og hvilken betydning har karakteristikken for vår bruk av avgjørelsen? b. Hva er en storkammeravgjørelse, og hvilken betydning har karakteristikken for vår bruk av avgjørelsen? Hvis avgjørelsen er en dissensavgjørelse: a. Hvilket votum (flertallets eller mindretallets) synes du virker mest overbevisende, og hvorfor? b. Hva taler (generelt) for og imot å bygge i fremtidige saker henholdsvis på flertallets og mindretallets votum? Særlig om forholdet mellom eldre rettspraksis og ny lov a. Hva vil det si at en lov/lovbestemmelse kodifiserer en rettsnorm/regel gitt ved rettspraksis? b. Hvis det før det kommer en (ny) lov allerede finnes rettspraksis om emnet loven regulerer, er det da alltid riktig å si at loven kodifiserer/innebærer en kodifikasjon av vedkommende praksis? c. Kan eldre rettspraksis ha betydning for forståelsen av en nyere lovbestemmelse som kodifiserte vedkommende praksis, eventuelt hvordan? d. Kan det tenkes tilfeller hvor en eldre rettspraksis ikke gis en slik betydning for forståelsen av en senere lov? e. Spesielt om Granneloven 2 og eldre rettspraksis: (Vink: Tenk først over spørsmålene på sparket, ut fra det du allerede vet - eller kan tenke deg til. Dernest kan du gå til læreboken og lete der etter mulige svar/delsvar.) I. I hvilken utstrekning innebærer gjeldende grannelovs 2 (hele eller enkelte ledd) en kodifikasjon av eldre rettspraksis? II. Hvilken rettspraksis siktes det i så fall til? (NB: Du kan nøye deg med et grovt svar, uten å peke på hver enkelt domstolsavgjørelse.) III. Hvilken betydning har eldre rettspraksis for tolkningen av 2 idag?
7 Malt: Jus Rettskildelære V Spørsmål til kursbruk s. 7 IV. Grannel. 2 ble endret i 1989 ved tilføyelse av nåværende annet ledd første punktum og fjerde ledd - se tilleggsmateriale. (2. ledd 2 pkt ble tilføyet i 2009). Hvilken betydning kan rettspraksis eldre enn dette ha for forståelsen av någjeldende lov? V. Tillegges avgjørelsene i Rt s. 609 og i Rt s. 757 overhodet noen betydning i Gardermodommen, Rt s. 486? Evt. hvilken? f. Ta for deg Deinboll-dommen, Rt s. 695, og besvar følgende delspørsmål: I. Hvilken eller hvilke lovbestemmelser ville idag bli anvendt ved løsning av konflikten omhandlet i dommen? II. Hva slags tolkning av vedkommende lovbestemmelse vil du si at dommen ville innebære i dag? III. Er det riktig å si at vedkommende lovbestemmelse også innebærer en kodifikasjon av rettssetninger gitt i dommen? IV. Hvilken betydning har dommen idag for en tolkning av vedk. lovbestemmelse? g. Besvar tilsvarende spørsmål som ovenfor i spm. e I-III. ved servituttloven 2. h. Som du vet har vi en lang rekke avgjørelser av Høyesterett om det alminnelige culpaansvaret og om det ulovfestede objektive bedriftsansvaret i erstatningsretten. Likevel har vi ingen alminnelig lovbestemmelse som lovfester disse reglene. Hva kan grunnen være til det? Videre om bruk av avgjørelsen som rettskilde (forts. fra spm. 2-1 til 2-14): a. Finn frem til steder i læreboken på vedkommende rettsområde, der avgjørelsen er nevnt. b. På hvilken måte brukes avgjørelsen på vedkommende sted? c. Kunne og evt burde, efter din mening, avgjørelsen vært nevnt andre steder enn de stedene den faktisk nevnes? d. Kan du selv tenke deg en situasjon hvor avgjørelsen kan brukes som argument? Særlig om dommer av Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD): a. Ta for deg en eller flere av de fem dommene av EMD inntatt i Doms- og kjennelssessamlingen, og analyser den/dem ut fra spørsmål svarende til spørsmålene ovenfor; - herunder særlig spørsmål 2-2, 2-3, 2-5 og b. Hva vil du alt i alt si særpreger vedkommende dom(mer) sammenlignet med dommer av norsk Høyesterett, når det gjelder oppbygning, innhold og bruk? c. Har de fem dommene samme status som rettskilde? d. Har du under lesningen av faget (Menneskerettigheter) lagt merke til en eller flere andre dommer av EMD som du gjerne skulle kunne studere i detalj, og som du kanskje skulle sett inntatt i Doms- og kjennelsessamlingen - og hvorfor?
8 Malt: Jus Rettskildelære V Spørsmål til kursbruk s. 8 Dag 3: USKREVEN RETT: PRAKSIS, SEDVANERETT, PRINSIPPER 3-1. Angi kort og foreløpig hva som menes med følgende uttrykk i rettskildelæren, og eventuelt forskjeller og likheter mellom dem: a. Ulovfestet rett b. Uskreven rett c. Avtalepraksis (kontraktspraksis) d. Rettspraksis e. Kutyme f. Sedvanerett g. Rettssedvane h. Lokal sedvanerett i. Handelsbruk o.a. - jfr kjl 3, avtalel På hvilket eller hvilke rettsområder som du kjenner, er det mest praktisk å etablere rettsregler på vedkommende måte, og hvorfor? 3-3. Finn ett eller flere eksempler fra pensum på at en rettsregel eller et rettsinstitutt omtales på en av måtene nevnt i spm 3-1, og besvar følgende spørsmål om vedkommende eksempel: a. Er tilfellet begrunnet på noen måte ut over omtalen av det? b. (Eventuelt): Hvilke andre rettskilder, om noen, påberopes for å begrunne regelen som gjeldende rett? b. Kan vedkommende rettsregel tenkes begrunnet på annen måte i vedkommende tilfelle? c. Kunne vedkommende rettsregel også vært gitt ved lov? d. Hva kan evt grunnen være til at vedkommende rettsregel ikke begrunnes ut over en henvisning til den? 3-4. a. Finn ett eller flere eksempler fra rettspraksis, på at en rettsregel eller et rettsinstitutt omtales på en av måtene nevnt i spm 3-1, og b. besvar de samme spørsmålene om eksempelet som i spm Noen særlige tilfeller a. I Rt s. 774 vises ett sted til "alminnelige rettsgrunnsetninger". I. Vurdér forekomsten ut fra spørsmålene ovenfor (pkt 3-3 og 3-4). II. Hva siktes det til med uttrykket, der det brukes? III. På hvilken måte brukes henvisningen som argument i avgjørelsen, og for hva?
9 Malt: Jus Rettskildelære V Spørsmål til kursbruk s. 9 b. I Rt s. 228 omtales noen eksempler på uskreven rett. I. Hvilke? II. Hvordan får vi kjennskap til de rettsnormene det er snakk om? III. Hvilken betydning tillegges vedkommende rettsnormer i saken? c. Besvar tilsvarende spørsmål (pkt 3-4 a og b, samt 3-5 a og b) også i forhold til andre dommer nevnt i pkt Nærmere om forholdet mellom skreven og uskreven rett: a. Kan en presiserende tolkning av en lov tenkes begrunnet som uskreven rett? Eventuelt på hvilken måte? b. Gir fremfinning av grensen i arveretten mellom livs- og dødsdisposisjoner et eksempel på dette - jfr arvel. 35, 48, 53? Vurdér i denne sammenheng betydningen av avgjørelsene i Rt s, 68, Rt s. 300, Rt s. 776 og Rt s c. Tenk deg at en eller flere avgjørelser av Høyesterett bidrar til å utvikle/konkretisere/spesifisere mangelsvurderingen etter kjøpsl. 17 eller vesentlighetsvurderingen i kjøpsl. 39 første ledd, ut over det som klart følger av lovteksten (men innenfor dennes ramme). Kan man i et slikt tilfelle si at tolkningen etableres som uskreven rett? Begrunn svaret. d. Vurdér på samme måte forholdet mellom ekteskapsl. 46 annet ledd og avgjørelsene i Rt s. 716, Rt s og Rt s a. Hva er et (materielt) rettsprinsipp og hvilken rolle spiller disse i jussen og i rettskildelæren? b. Er det noen forskjell, evt hvilken, mellom pdes rettsprinsipper og rettskildeprinsipper? c. Finnes det skrevne prinsipper, eller må alle prinsipper være uskrevne? d. Finn et eksempel fra pensum eller fra en høyesterettsavgjørelse på påberopelse av et rettsprinsipp. e. Hva kan være en mulig begrunnelse for vedkommende prinsipp? f. Hva menes med lojalitetsprinsippet? Er dette prinsippet å regne som gjeldende norsk rett? g. Er det noen forskjell mellom måten rettsprinsipper omtales på i rettskildepensumet, dvs henholdsvis hos Graver og Andenæs eller Boe? Hva skyldes eventuelt forskjellen? h. Er det noen forskjell mellom pdes rettsprinsipper og pdas rettsgrunnsetninger? i. Vurdér eller eller begge avgjørelsene i Rt s. 179 og Rt s Vil du si at også disse avgjørelsene på noen måte, helt eller delvis, bygger på alminnelige rettsprinsipper, eller at slike prinsipper bidrar til forståelse av dommene?
10 Malt: Jus Rettskildelære V Spørsmål til kursbruk s. 10 j. Vurdér på samme måte (som i pkt i) avgjørelsene i Rt s. 355 og Rt s. 695, eventuelt også Rt s a. Finnes eksempler på uskrevne regler i den menneskerettslige del av folkeretten? b. Hvilken status som rettskilde har idag Menneskerettserklæringen (FNs Universelle Erklæring om Menneskerettigheter) av 1948?
KURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene
Kursopplegg for Rettskildekurs V 2012 - Spørsmål til bruk under kursene. s. 1 KURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene Lovtekster, avgjørelser og annet materiale
DetaljerKURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V Spørsmål til bruk under kursene og ved selvstudium
Malt: Jus 1211 - Rettskildelære V 2016 - Spørsmål til kursbruk og selvstudium s. 1 KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V - 2016 Spørsmål til bruk under kursene og ved selvstudium Noe, men
DetaljerSENSORVEILEDNING JURIDISK FAKULTET, UNIVERSITETET I OSLO EKSAMEN JUR 1000 OG JUS 1111-2011 HØST DAG 1, OPPGAVE 2 (TEORI)
Eksamen, Jur 1000/1111 2011 Høst. Dag 1, oppg. 2. Sensorveiledning. s. 1 SENSORVEILEDNING JURIDISK FAKULTET, UNIVERSITETET I OSLO EKSAMEN JUR 1000 OG JUS 1111-2011 HØST DAG 1, OPPGAVE 2 (TEORI) OPPGAVE:
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i
DetaljerFakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø
Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Et præjudikat er en høiesteretsdom - stort mere man kan ikke sige derom. Peter Wessel Zappfe, (Eksamensbesvarelse, 1923)
DetaljerKurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum.
Kurs i menneskeretter, første studieår, våren 2013 OPPGAVER Innledende kommentarer for kursdeltakerne: Her er det viktig å være aktiv. Alle må ha gjort seg kjent med lovtekstene og dommene. Det innebærer
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2016, Dag 2. Professor Ole-Andreas Rognstad
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2016, Dag 2 Professor Ole-Andreas Rognstad Loven Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Fagene i JUS 1211: I stor grad lovregulert Familieretten
DetaljerJUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning
JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning Høst 2018 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Marte Eidsand Kjørven Lovens formål Relativt stor vekt/gjennomslagskraft Særlig ved
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Fortsettelse av forelesninger i rettskildelære Tidligere i høst ( bolk 1 ): Generelt om hva rettskildelære
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 5 (Disp. pkt. 5.2-7.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Privat praksis som rettskilde Hvordan kan privates opptreden danne grunnlag for rettsregler?
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt. 7.3-7.6) Professor Ole-Andreas Rognstad, Tolkningsresultater (iii) Antitetisk tolkning Motsetningsslutning Hvis så Eks.: Vergemålsloven
DetaljerRETTSKILDER TIL FOTS. Oppsummering. Forelesning 26.8.11 ved Aman. Gert-Fredrik Malt, IfP
RETTSKILDER TIL FOTS Hva er rett, rettsregler og juss? Hva er en rettstvist, og hvordan løses den? Hva er rettskilder og juridisk metode? Hvordan finner og bruker man en lov, en dom...?... illustrert ved
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2015, Dag 2 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2015, Dag 2 (Disp. pkt. 2.4-2.6) Professor Ole-Andreas Rognstad, Lovtekst som rettskilde Naturlig startpunkt for lovtolkning Relevans utvilsom, betydningen
DetaljerMalt: Innføring i rettskildelære. Forelesninger for 1. avd. V Disposisjon s. 1
Malt: Innføring i rettskildelære. Forelesninger for 1. avd. V 2011. Disposisjon s. 1 INNFØRING I RETTSKILDELÆRE Forelesninger for 1. avd. V 2011 - DISPOSISJON 27/4, 28/4, 2/5, 4/5, 5/5, 9/5 i Misjonssalen
DetaljerMalt: Innføring i rettskildelære. Forelesninger for 1. avd. H Disposisjon s. 1
Malt: Innføring i rettskildelære. Forelesninger for 1. avd. H 2010. Disposisjon s. 1 INNFØRING I RETTSKILDELÆRE Forelesninger for 1. avd. H 2010 - DISPOSISJON 29/11, 1/12, 2/12, 6/12, 8/12, 9/12 i Misjonssalen
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.
Detaljer1 Rettstenkning Vår rettstenknings utvikling Rett Rettssystemet... 20
Del I Rettstenkning og verdier... 13 1 Rettstenkning... 15 1.1 Vår rettstenknings utvikling... 15 1.2 Rett... 20 1.3 Rettssystemet... 20 2 Rettsstaten... 23 3 Verdier... 25 Del II Rettskildefaktorer...
DetaljerFakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011
Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Gjennomgang 3. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Typisk oppgave i rettskildelære. Sentralt tema. Godt dekket i pensumlitteratur
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1 Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Ola Mestad, «Rettens kilder og anvendelse»,
DetaljerDet juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 14
Side 1 av 14 Sensorveiledning JUS1111 Våren 2013 Dato: Fredag 31. mai 2013 Tid: Kl. 10:00 16:00 Del I Praktikum (anslått tidsbruk 4 timer). I. Innledning Oppgaven er en tradisjonell praktikumsoppgave som
DetaljerLov LOV. Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Fagene i JUS 1211: I stor grad lovregulert
HOVEDTEMA II LOV Lov LOV Lov Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Fagene i JUS 1211: I stor grad lovregulert Familieretten (ekteskapsloven) Arveretten (arveloven) Fast eiendoms
DetaljerJUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære
JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære Vår 2018 Dag 4 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland HOVEDTEMA VIII Samordning/harmonisering av rettskilder. Tolkningsresultater
DetaljerJUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING
JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter Høst 2015 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Beskriv og vurder hvordan Høyesterett går frem for å sikre at menneskerettigheter gjennomføres, slik menneskerettighetene
DetaljerOppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo
Oppgave gjennomgang metode 12 mars 2014 Tor-Inge Harbo Oppgavetekst «Fra rettskildelæren (metodelæren): 1. Analysér og vurdér rettskildebruken i HRs kjennelse Rt. 1994 s. 721. 2. Vurdér rekkeviden av kjennelsen.»
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 4. Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 4 Professor Ole-Andreas Rognstad, Vurderinger/«reelle hensyn» som rettskilde ved lovtolkning Ingen tvil om at rettsanvenderens egne vurderinger
DetaljerFakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013)
Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013) Gjennomgang, Misjonssalen 4. oktober 2013 kl 10:15 v/jon Gauslaa Oppgavens ordlyd: Drøft hvorvidt domstolene bør skape generelle rettsprinsipper/rettsregler.
DetaljerJUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning
JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning Høst 2018 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Marte Eidsand Kjørven Undervisningsopplegget Hva skal vi lære dere? Hvorfor skal
DetaljerJuridisk metode og oppgaveteknikk Deskriptiv kontra normativ fremstilling 3 Kilder Bokens oppbygging
[start forord] Innhold DEL I Introduksjon... 15 1 Juridisk metode og oppgaveteknikk... 15 2 Deskriptiv kontra normativ fremstilling... 16 3 Kilder... 16 4 Bokens oppbygging... 17 DEL II Rettsanvendelsesprosessen
DetaljerDELRAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPEN FOR VURDERING AV RETTSKILDELÆRE- OG METODEFAGENE
DELRAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPEN FOR VURDERING AV RETTSKILDELÆRE- OG METODEFAGENE I Bakgrunn Programrådet for masterstudiet i rettsvitenskap nedsatte den 1. september 2015 en arbeidsgruppe for å vurdere innholdet
DetaljerMADS HENRY ANDENÆS. Rettskildelære
MADS HENRY ANDENÆS Rettskildelære OSLO 1997 vn DEL 1 INNLEDNING KAPITTEL 1 Rettskildelæren 3 1.1. Emne 3 1.2. Foreløpig oversikt over problemstillinger som ofte går igjen 3 1.3. Lovfestet og ulovfestet
DetaljerMaster rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa
Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave
DetaljerGjennomgang av fakultetsoppgave i metode. Jus 4111, Høsten Opplegget for gjennomgangen. Domsanalyse
Gjennomgang av fakultetsoppgave i metode Jus 4111, Høsten 2017 Nils Gunnar Skretting universitetsstipendiat, Institutt for offentlig rett n.g.skretting@jus.uio.no Opplegget for gjennomgangen 1. Noen ord
DetaljerRettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter
Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Senter for europarett Oppgaveløsning: Hva spør oppgaven etter? Hvilke rettskilder som er relevante? (vedlagt) Gir ordlyden
DetaljerMaster rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 5. februar 2009 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s.
Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 5. februar 2009 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 11. februar 2009 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 4 (Disp. pkt. 4) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 4 (Disp. pkt. 4) Professor Ole-Andreas Rognstad, (Norsk) Rettspraksis som rettskilde Høyesteretts praksis: Utvilsomt relevant Grunner «Underrettspraksis»:
DetaljerGrunnleggende juridisk metode
Grunnleggende juridisk metode LVK-skolen, 15. april 2013 v/advokatfullmektig Karianne Aamdal Lundgaard Rettsanvendelse Rettsanvendelse finne ut hva retten er Ikke hva retten bør være Deler rettsanvendelse
DetaljerMaster rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s.
Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 5. mars 2010, 12.15 i Misjonssalen v/jon Gauslaa Generelle
DetaljerSensorveiledning, JUS1111 Privatrett I våren 2012 (UiO)
Sensorveiledning, JUS1111 Privatrett I våren 2012 (UiO) Innledning Oppgaven består av en tradisjonell praktikumsoppgave (kjøpsrett) og en tilsvarende teorioppgave (innføring i rettsstudiet). Begge oppgavene
DetaljerKurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder
Kurs i matrikkelføring Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Innhold Innledning... 3 Viktigheten av holdbar (god) metode... 3 Offentlig rett og privat rett... 3 Rettskildene... 3 Hva er rettskilder...
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 6 (Disp. pkt. 6.3-8) Professor Ole-Andreas Rognstad, Utenlandsk rett som rettskilde Kan ha relevans, særlig som støtteargument Slutning: Gjerne
DetaljerLovtekst. JUR4111 Forelesning 14/2/2019 Marius Emberland
Lovtekst JUR4111 Forelesning 14/2/2019 Marius Emberland Noen innledende punkter Opplegg og formål med forelesningen Pensum og angivelsen av «kunnskapskrav», «ferdigheter» og «generell kompetanse» Det ideologiske
DetaljerBARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10.
BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. juni 2013 INNLEDNING Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991 I 2003 ble
DetaljerIntroduksjonsundervisning for JUR1511
Prof. Stein Evju s. 1 Introduksjonsundervisning for JUR1511 Fredag 21. september, 10.15 12.00 Torsdag 27. september, 10.15 12.00 Fredag 28. september, 10.15 12.00 Finne DB Domus Bibliotheca klikk her Auditorium
DetaljerRETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II V Dag 2: NÆRMERE OM RETTSPRAKSIS. ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO- InsItu9 for Privatre9 SERI
RETTSKILDELÆRE Forelesninger for Privatre9 II V 2017 ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO- InsItu9 for Privatre9 SERI BOLK 2 Dag 2: NÆRMERE OM RETTSPRAKSIS 4.1. RETTPRAKSIS - INNLEDNING Emner behandlet under
DetaljerForord... 5 Forkortelser... 13
Innhold Forord... 5 Forkortelser... 13 Kapittel 1 Noen utgangspunkter... 15 1.1 Innledning... 15 1.2 Hvilke spørsmål som skal behandles... 17 1.3 Grunnlaget for rettskildelæren... 18 1.4 Gjeldende rett
DetaljerSensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett
Mats Iversen Stenmark Dato: 24. september 2014 Sensorveiledning JUR4000P høsten 2014 - praktikumsoppgave i strafferett I. Innledning Oppgaven er en praktikumsoppgave, og reiser sentrale problemstillinger
DetaljerHvordan kvalitetssikre bruken av lovtekst og lovforarbeider i rettsanvendelsesprosessen
Hvordan kvalitetssikre bruken av lovtekst og lovforarbeider i rettsanvendelsesprosessen 1. Innledning Oppgaven vil gjøre rede for hvordan rettsanvederen kan gå frem for å kvalitetssikre bruke av lovtekst
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3. Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3 Professor Ole-Andreas Rognstad, Slutning fra lovforarbeider Gjenstand for tolkning Men ikke nødvendig med ordfortolkning; annen karakter enn lovtekst
DetaljerDomsanalyse og domskritikk
Ken Uggerud Domsanalyse og domskritikk 3. utgave CAPPELEN AKADEMISK FORLAG Oslo 2008 Innhold I BAKGRUNNEN FOR HEFTET OG KORT OM BRUKEN AV DET 13 1 Bakgrunn 13 2 Bruken av heftet 15 II NOEN GENERELLE SYNSPUNKTER
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)
DetaljerSensorveiledning JUS4111 høsten 2013
Sensorveiledning JUS4111 høsten 2013 Pensum og læringskrav Pensum i metodelære er Torstein Eckhoff, Rettskildelære (5. utgave ved Jan Helgesen). Følgende deler av boken er ikke pensum: Kapittel 3 IX, 9,
DetaljerInternasjonale menneskeretter KURSOPPGAVER
JUS1211 - Privatrett II Høst 2016 Internasjonale menneskeretter Om kursopplegget: KURSOPPGAVER I kursundervisningen går vi i dybden på noen menneskerettigheter. Opplegget skal bidra til studentenes læring
DetaljerINNFØRING I RETTSSTUDIET
INNFØRING I RETTSSTUDIET Forelesninger for Privatre: I - H 2012 ved Aman. Gert- Fredrik Malt UiO- InsGtu: for Privatre: SERI Del 5: ANDRE RETTSKILDER 5.1. ANDRE OFFENTLIGE AVGJØRELSER 5.1.1. Enkeltvedtak
DetaljerINNFØRING I RETTSSTUDIET
INNFØRING I RETTSSTUDIET Forelesninger for Privatre: I - V 2012 ved Aman. Gert- Fredrik Malt UiO- InsGtu: for Privatre: SERI Del 1: INNLEDNING 1.1. OVERSIKT EMNET: Innføring i re:sstudiet - re:skildelære.
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)
NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer
DetaljerNB! Det er nytt fra fakultetet at vi publiserer dette dokumentet.
NB! Det er nytt fra fakultetet at vi publiserer dette dokumentet. Alle dokumenter i forbindelse med den nye prøveordningen vil bli vurdert underveis, og eventuelt revidert på slutten av semesteret. VEILEDNING:
DetaljerRETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II H Del 4: RETTSPRAKSIS. ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO- InsItu9 for Privatre9 SERI
RETTSKILDELÆRE Forelesninger for Privatre9 II H 2015 ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO- InsItu9 for Privatre9 SERI Del 4: RETTSPRAKSIS 4.1. INNLEDNING Hva er re9spraksis? Domstolsavgjørelser Prejudikat,
DetaljerForretnings- og arbeidsrett. Simon Næsse - Juridisk rådgiver Sjøfartsdirektoratet.
Forretnings- og arbeidsrett Simon Næsse - Juridisk rådgiver Sjøfartsdirektoratet. Oppbyggning av emnet 2 eksamensdeler Hjemmeeksamen Skoleeksamen De fleste emnene representert på begge eksamensdeler Pensum
DetaljerSensorveiledning, JUR4000 høst 2012
Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012 Oppgavetekst «Sammenlign rettskildesituasjonen i betydningen tilfanget av rettskildefaktorer og bruken av dem i saker om brudd på menneskerettighetene og i andre saker
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt. 4-5.1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren (sammen
DetaljerRETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II H Del 5: ANDRE RETTSKILDER. ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO- InsItu9 for Privatre9 SERI
RETTSKILDELÆRE Forelesninger for Privatre9 II H 2015 ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO- InsItu9 for Privatre9 SERI Del 5: ANDRE RETTSKILDER 5.1. ANDRE OFFENTLIGE AVGJØRELSER Enkeltvedtak i forvaltningen
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2014-00755-A, (sak nr. 2013/2384), sivil sak, anke over dom, (advokat Thomas Meinich til prøve) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 10. april 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00755-A, (sak nr. 2013/2384), sivil sak, anke over dom, A (advokat Thomas Meinich til prøve) mot Danica Pensjonsforsikring AS (advokat
DetaljerPensumliste/kursbeskrivelse Tingsrett for landmålere (10065)
Pensumliste/kursbeskrivelse Tingsrett for landmålere (10065) 1. samling: 6. 8. september 2010, Oslo 2. samling: 19. 21. november 2010, Bergen 3. samling: 24. 26. januar 2011, Trondheim 4. samling: 8. 10.
DetaljerI BAKGRUNNEN FOR HEFTET OG KORT OM BRUKEN AV DET Bakgrunn Bruken av heftet... 15
Innhold I BAKGRUNNEN FOR HEFTET OG KORT OM BRUKEN AV DET....................................... 13 1 Bakgrunn................................... 13 2 Bruken av heftet.............................. 15 II
DetaljerJUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære
JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære Vår 2019, Hovedtemaer VI og VI Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland HOVEDTEMA VI Internasjonal rett Kahoot Hva er internasjonal
DetaljerTema. Konvensjonens aktualitet. Kort om konvensjonen. Status i norsk lovgivning. Artiklene 1-4 - 3-12
Barnekonvensjonen Tema Konvensjonens aktualitet Kort om konvensjonen Status i norsk lovgivning Artiklene 1-4 - 3-12 Aktualitet Norges rapport til Barnekomiteen 2016 Flyktningsituasjonen Økende barnefattigdom
DetaljerA-besvarelse i JUS 133 Rettskilde- og metodelære våren 2008 av Henrik Johan Myhrer
A-besvarelse i JUS 133 Rettskilde- og metodelære våren 2008 av Henrik Johan Myhrer Besvarelsen er kommentert av førsteamanuensis dr. juris Knut Martin Tande Spørsmål 1 For å redegjøre for forholdet mellom
DetaljerUtøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer
Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata
DetaljerRettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering
Professor Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211, H 2017 Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Læringskravene for denne forelesningen God forståelse: Rettskildene
DetaljerKursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015
Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,
DetaljerDomsanalyseoppgaver. Kurs i obligasjonsrett ved Per Sigvald Wang
Domsanalyseoppgaver Oppgavetypen generelt om domsanalyseoppgaver Les oppgaveteksten nøye og finn ut hva oppgaven spør om. Ved tvil, må en innledende presisering av hvordan oppgaveteksten forstås, gjøres.
DetaljerINNFØRING I RETTSSTUDIET
INNFØRING I RETTSSTUDIET Forelesninger for Privatre: I - V 2012 ved Aman. Gert- Fredrik Malt UiO- InsGtu: for Privatre: SERI Del 5: ANDRE RETTSKILDER 5.1. ANDRE OFFENTLIGE AVGJØRELSER 5.1.1. Enkeltvedtak
DetaljerTil: Ole-Andreas Rognstad Fra: Giuditta Cordero Moss Dato: 10. november 2008 Emne: Større grad av internasjonalisering i privatrettslig studietilbud
Til: Ole-Andreas Rognstad Fra: Giuditta Cordero Moss Dato: 10. november 2008 Emne: Større grad av internasjonalisering i privatrettslig studietilbud A. Forskjellige perspektiver på internasjonalisering
DetaljerMaster rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s.
Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 29. oktober 2010 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 4 (Disp. pkt. 4-5.2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren
DetaljerJUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære
JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære Vår 2019 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland Undervisningsopplegget Hva skal vi lære dere? Hvorfor skal dere lære metode?
DetaljerForelesninger over fast eiendoms rettsforhold v11 Endre Stavang
Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold v11 Endre Stavang Disposisjon I. Naborett og Grl. 110b II. Tomtefeste og Grl. 97/105 III. Servitutter, reguleringsplan og alminnelige rettsgrunnsetninger IV.
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 5 (Disp. pkt. 5-6.2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren (sammen
DetaljerHvordan skrive kontrakt?
Hvordan skrive kontrakt? TROMSØ 29.04.2016 OSLO TØNSBERG BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM TROMSØ www.steenstrup.no -en sann historie om ønsketenkning, ukyndighet og annen konfliktskapende virksomhet Idealsituasjonen
DetaljerRettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter
Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Senter for europarett Målet med rettsstudiet: Den viktigste ferdigheten som skal oppøves er å lære å stille, analysere
DetaljerForelesninger i statsrett - Dag 2
Forelesninger i statsrett - Dag 2 Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Fra kunnskapskravene Konstitusjonen og endring av konstitusjonen. Statsrettslig metode,
DetaljerEtikk og juss 05.06.2015. Læringsmål. Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn på hverandre
Etikk og juss Modul III Praha 9. juni 2015 Stine K. Tønsaker advokatfullmektig/rådgiver sekretær Rådet for legeetikk Læringsmål Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn
DetaljerDet kan videre stadfestes at rettskilder er de eneste legitime argumentasjonskildene i en rettsanvendelsesprosess.
Rt-2010 s.684 - rettsanvendelsesprosessen I Rt-2010 s. 684 måtte Høyesterett ta stilling til om en mann kunne straffes etter fritidsog småbåtloven 33, for å ha ført en 14 fots småbåt i alkoholpåvirket
DetaljerFakultetsoppgave i Juridisk metodelære JUS1211, våren 2019 Gjennomgang v/ Markus Jerkø. Domsanalyse reelle hensyn i Rt s.
Fakultetsoppgave i Juridisk metodelære JUS1211, våren 2019 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Domsanalyse reelle hensyn i Rt. 2015 s. 1157 Fårøya Oppgaven Dommen inntatt i Rt. 2015 s. 1157 (Fårøya) omhandler
DetaljerForelesninger i Juridisk metodelære, JUS 1211, Vår 2018, Dag 2. Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland
Forelesninger i Juridisk metodelære, JUS 1211, Vår 2018, Dag 2 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland HOVEDTEMA III FORARBEIDER OG ANDRE LOVNÆRE RETTSKILDER Forarbeider Lovforarbeider
DetaljerJUS5701 Menneskerettigheter. Høst 2016 SENSORVEILEDNING
JUS5701 Menneskerettigheter Høst 2016 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Tema: Prinsippet om barnets beste på utlendingsfeltet Prinsippet om at barnets beste skal være et «grunnleggende hensyn» følger
DetaljerSensorveiledning JUS1820 Patent- og varemerkerett vår 2019 (BA)
Sensorveiledning JUS1820 Patent- og varemerkerett vår 2019 (BA) 1. Generelt Kunnskapskravene i faget krever «god kunnskap om hva som er gjenstand for beskyttelse og hvilke vilkår som må være oppfylt for
DetaljerTOLKNING OG LEMPING AV OPPHAVSRETTSAVTALER
TOLKNING OG LEMPING AV OPPHAVSRETTSAVTALER Det årlige opphavsrettskurset, Sandefjord 23. mars 2012 Lars G. Norheim Advokat, dr. juris Oversikt I INNLEDNING II TOLKING III LEMPING IV BETYDNING FOR KONTRAKTSUTFORMINGEN
DetaljerSensorveiledning JUS4111 Våren 2013
Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013 «Forarbeiders betydning ved tolkning av lover» 1. Om oppgaven, kunnskapskrav, pensum og denne veiledningen Oppgaven er sentral i metodelæren og er vel hva man kan kalle
DetaljerDet juridiske fakultet Universitetet i Oslo
Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Til: PMR Dato: 22.05.2017 Deres ref.: Vår ref.: Studiepoengsfordeling på nye JUS1211 Privatrett II Oppfølgning av flytting av faget menneskerettigheter PMR vedtok
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Loven Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Lovbegrep Grunnlov og
DetaljerForelesninger i statsrett - Dag 9 Tilbakevirkning og ekspropriasjon mv
Forelesninger i statsrett - Dag 9 Tilbakevirkning og ekspropriasjon mv Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Repetisjon fra i de siste minuttene i går Tre særlig
DetaljerKonstitusjonell tingsrett. Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold Endre Stavang
Konstitusjonell tingsrett Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold Endre Stavang 8.1 Hva er Konstitusjonell Grunnloven 19, 97, 105, og 110b Grunnlovens betydning trinnhøyere regler Tolkningsmoment
DetaljerINNFØRING I RETTSKILDELÆRE
INNFØRING I RETTSKILDELÆRE Forelesninger for Privatre< 1 H 2011 ved Aman. Gert- Fredrik Malt UiO- InsJtu< for Privatre< SERI Del 4: RETTSPRAKSIS 4.1. INNLEDNING 4.1.1. Hva er re
DetaljerJUS 1211 Juridisk metodelære Del III Domsanalyse
JUS 1211 Juridisk metodelære Del III Domsanalyse Vår 2018 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland HOVEDTEMA I Grunnleggende utgangspunkter Grunnspørsmål 1. Hva er domsanalyse?
Detaljer