Etikk og juss Læringsmål. Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn på hverandre
|
|
- Lilly Knudsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Etikk og juss Modul III Praha 9. juni 2015 Stine K. Tønsaker advokatfullmektig/rådgiver sekretær Rådet for legeetikk Læringsmål Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn på hverandre Side 2 «Jussen lever ikke sitt liv uten etikken, og heller ikke etikken synes å kunne ha et liv uten jussen» Side 3 1
2 Utgangspunkt Juss og rettsregler styrer samfunn og individer rettsvirkninger Etikk etiske regler normer - ikke rettsvirkninger i seg selv Etiske synspunkter foranledige utvikling av rettsregler og brukes i anvendelsen Lovgivningen vil i stor grad reflektere de etiske verdiene i et samfunn Side 4 Helserett og etikk Nært forbundet «Helseretten kan ikke forstås uten etikken» Abort, dødshjelp, genmanipulering, tvang Variasjon i etisk grunnsyn Rettsliggjøring av etiske problemer Samvittighetskonflikter Side 5 Jus/juss/rettsvitenskap Jus el juss (lat. 'rett') rettsvitenskap, rettsstudium er læren om rettsregler og juridisk metode. Metode og systemer for å styre organiseringen av samfunnet og befolkningens atferd. Rettsregel norm, regel som samfunnet setter sin autoritet bak maktmidler Juridisk metode Rettskildefaktorer Side 6 2
3 Rettskildefaktorer Lovtekster herunder forskrifter m.v. gitt med hjemmel i lov og lovens formål. Lovforarbeider (Lovutredninger (NOUer), begrunnede lovforslag fra regjeringen til Stortinget (Ot.prp.) m.m.) Rettspraksis (først og fremst Høyesteretts avgjørelser) Andre myndigheters praksis (skatteetaten, trygdeetaten osv) Internasjonale rettskilder (folkerett, EØS-rett, menneskerettigheter) Privates praksis (hvordan pleier folk å gjøre det når de inngår bestemte avtaler?) Rettsoppfatninger (spesielt rettsoppfatninger blant juridisk kyndige, men også folkelige rettsoppfatninger) Reelle hensyn (vurderinger av om resultatet blir rimelig, godt, rettferdig osv. ) Side 7 Etikk Etikk er læren, eller teorien, om hva som er riktig og galt «systematisk refleksjon over moralsk atferd» Ethos: skikk/vane, sedvanerett Deles grovt sett inn i fire grener: metaetikk, normativ etikk, deskriptiv etikk og anvendt etikk. Hverdagsetikk Profesjonsetikk/yrkesetikk Yrkesetiske retningslinjer (Etiske regler for leger) Uskrevne verdier og normer Etiske retningslinjer Internasjonale «etiske regler» (International Code of Medical Ethics,, The Declaration of Tokyo, WMA) Side 8 Etikk i lovgivningen Forholder oss (stort sett, bevisst/ubevisst) til de rettsregler som gjelder Rett & galt Rettferdig & urettferdig Lovgivning motivert av folkets oppfatning, eller med ønske om å endre folks oppfatning Side 9 3
4 Etikk og fag i lovgivningen Formuleringer som åpner for skjønnsmessige vurderinger etiske betraktninger vil spille inn Utfordrende, men fleksibelt «Faglig forsvarlig» «verdig» «nødvendig helsehjelp» Rettslig standard dynamisk vurderingsnorm innholdet bestemmes av normer utenfor loven, bl.a. gjeldende oppfatning, faglig og teknisk utvikling og faglige, politiske og etiske betraktninger Side 10 Etikkens plass i lovgivningen Loven er klar Pliktmessig avhold, hpl. 8 Rett til kopi av journal, pasrl. 5-1 Loven har bestemt løsningen på et etisk dilemma Medvirkning til drap, strl. 236 Blodoverføring, pasrl. 4-9 Loven gir handlingsvalg Øyeblikkelig hjelp, hpl. 7 Området er ikke regulert Side 11 Etikk og jus i helsetjenesten Juridisk og etisk utfordrende problemstillinger Samspill og motstrid «Jussifisering»? Når jus? Når etikk og fag? Blir etikk bedre gjennom lovfesting? Side 12 4
5 Etikk satt i system Kommunehelsetjenesten: Senter for medisinsk etikk (SME) Spesialisthelsetjenesten: Kliniske etikkkomiteer(kek) «Psykiske helsetjenester, etikk og tvang» Forberedende samtaler i sykehjem «End of Life Communication in Nursing Homes. Patient Preferences and Participation Side 13 Etisk dilemma ulike verdier eller normer kommer i konflikt med hverandre det som er rett for én, blir feil for en annen ingen av løsningene er gode Plikt Rett Formål/mål Konsekvens Verdier Side 14 Omskjæring etisk dilemma? Loven sier: Regionale helseforetak ( ) skal organisere spesialisthelsetjenesten slik at de som ønsker det innen helseregionen, kan få utført rituell omskjæring av gutter på en forsvarlig måte. I den grad det ikke hindrer et forsvarlig tilbud, skal det tas hensyn til helsepersonell som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å utføre eller assistere ved slike inngrep. Side 15 5
6 Pasientenes selvbestemmelsesrett ved livets avslutning En ung pasient med nevrologisk sykdom med dårlig prognose (progredierende motonevronsykdom ) ble innlagt på grunn av lungebetennelse. Forløpet ble komplisert. Pasienten ønsket at respiratoren skulle frakobles, slik at han kunne dø. Pårørende mente pasienten burde behandles mot sin vilje Burde pasientens ønske respekteres? Side 16 Vanskelig vurdering, men man valgte å følge pasientens ønske. Noen dager senere var pasientens pneumothorax spontant bedret og han ble vekket. Han holdt fast ved sitt ønske om å avslutte behandlingen. Etter nye drøftelser i ad hocetablert klinisk etikkomité ble pasienten tilbudt å få respiratorbehandlingen avsluttet. Han ble ekstubert. Lege og sykepleier stod ved sengen, klare til å behandle lidelse, eventuelt for å reetablere respiratorbehandling. Pasienten sovnet raskt inn etter ekstubasjon. Side 17 6
Etikk; juss og ledelse
Etikk; juss og ledelse Modul III Amsterdam 11. januar 2017 Svein Aarseth Leder Rådet for legeetikk Lars Duvaland advokat/ avd dir Jus og arbeidsliv Disposisjon: Etikk og juss Rådet for legeetikk Etiske
DetaljerEtikk; juss og ledelse
Etikk; juss og ledelse Modul III Gdansk 8. mars 2016 Svein Aarseth Leder Rådet for legeetikk Stine K. Tønsaker advokatfullmektig/spesialrådgiver sekretær Rådet for legeetikk Vi skal snakke om: Hva er etikk
DetaljerEtikk, juss og ledelse Modul III, 17. oktober 2018
Etikk, juss og ledelse Modul III, 17. oktober 2018 Svein Aarseth Leder Rådet for legeetikk Stine Tønsaker advokat/spesialrådgiver/sekretær Rådet for legeetik Vi skal snakke om: Hva er juss og hva er etikk?
DetaljerETIKK OG JUS DILEMMAER I LEGERS HVERDAG LÆRINGSMÅL
ETIKK OG JUS MODUL III desember 2014 Gorm Are Grammeltvedt LÆRINGSMÅL Deltakerne får en innføring i sammenhengen mellom etikk og jus, og hvordan disse virker inn på hverandre. Hovedfokus vil ligge på etiske
DetaljerHelserett - jus som virkemiddel i helsetjenesten, sentral lovgivning
Helserett - jus som virkemiddel i helsetjenesten, sentral lovgivning Modul II, 9. november 2017 Øyvind Anmarkrud Advokat Avdeling for jus og arbeidsliv Temaer Hva er jus?, lovgivning som virkemiddel Helserett
DetaljerHelserett - om jus som metode og virkemiddel; oversikt over relevante rettsområder
Helserett - om jus som metode og virkemiddel; oversikt over relevante rettsområder 11. mai 2017 Stine K. Tønsaker Spesialrådgiver/advokat Avdeling for jus og arbeidsliv Tema Hva er jus Rettsstudium, metode,
DetaljerKlinisk etikk-komite Sørlandet sykehus
Sørlandet sykehus HF 1 av 6 Klinisk etikk-komite Sørlandet sykehus Vår dato Deres dato Vår referanse Deres referanse SAK OM ALS-PASIENT OG HJEMMERESPIRATOR Bakgrunn Saken ble oversendt KEK fra overlege
DetaljerOm juridisk metode. Introduksjon
Om juridisk metode Introduksjon Juridisk metode Oversikt over forelesningen: Hva er juridisk metode? Hva bygger kunnskap om juridisk metode på? Systematisering av kunnskap om juridisk metode Normer og
DetaljerPårørendes rolle i sykehjem
Pårørendes rolle i sykehjem En kvalitativ studie Anne Dreyer, Gardermoen 13. Mars 2012 1 Tilhørighet Senter for medisinsk etikk (SME) UiO Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Oslo og Akershus Anne Dreyer, Gardermoen
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Formannskapet 05.02.2014 Kommunestyret 13.02.2014
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Laila Olsen Rode Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 14/137 Saksnr.: Utvalg Møtedato Formannskapet 05.02.2014 Kommunestyret 13.02.2014 HØRING RESERVASJONSORDNING FOR FASTLEGER Rådmannens
DetaljerHovedtyper av rettskildefaktorer: Praksis, vedtak og rimelighet
Hovedtyper av rettskildefaktorer: Praksis, vedtak og rimelighet Hva menes med at rettskildeprinsipper er normer? Rettskildeprinsippenes virkelighetstilknytning Internaliserte normer eller gyldig på annet
DetaljerForord... 10. DEL 1: MENNESKESYN OG OMSORG... 12 Innledning... 13
Innhold Forord... 10 DEL 1: MENNESKESYN OG OMSORG... 12 Innledning... 13 1 Det sårbare mennesket... 15 Menneskesyn og omsorg... 16 Hva er et menneske?... 17 Tvetydigheten i menneskebildet... 18 Menneskesynet
DetaljerLast ned Etikk i sykepleien. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Etikk i sykepleien Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Etikk i sykepleien Last ned ISBN: 9788205492745 Antall sider: 298 Format: PDF Filstørrelse:14.92 Mb Ny og oppdatert utgave av Etikk i sykepleien. 4. utgave av Etikk i sykepleien er oppdatert og
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i
DetaljerKurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder
Kurs i matrikkelføring Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Innhold Innledning... 3 Viktigheten av holdbar (god) metode... 3 Offentlig rett og privat rett... 3 Rettskildene... 3 Hva er rettskilder...
DetaljerSaksframlegg. Ark.: Lnr.: 1611/14 Arkivsaksnr.: 14/444-1 RESERVASJONSRETT FOR FASTLEGER - FORSLAG TIL UTTALELSE FRA GAUSDAL KOMMUNE
Saksframlegg Ark.: Lnr.: 1611/14 Arkivsaksnr.: 14/444-1 Saksbehandler: Lars Erik Lunde RESERVASJONSRETT FOR FASTLEGER - FORSLAG TIL UTTALELSE FRA GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Høringsnotat fra Helsedirektoratet
DetaljerEtiske aspekter ved ernæringsbehandling til eldre. Generelle etiske perspektiver
Etiske aspekter ved ernæringsbehandling til eldre. Generelle etiske perspektiver Per Nortvedt, Sykepleier, Professor emeritus, Senter for medisinsk etikk, UIO Hva jeg skal ta opp Sentrale begreper og Etiske
DetaljerTema: Hva er etikk? FoU rådgiver Bjørg Th. Landmark
Tema: Hva er etikk? FoU rådgiver Bjørg Th. Landmark Skap gode dager Hvordan anvende etisk kunnskap i klinisk praksis slik at den som utøver tjenester holder stø kurs mot visjonen skap gode dager Gjør etikken
DetaljerBeslutningsprosesser i livets sluttfase -
Beslutningsprosesser i livets sluttfase - Kan forberedende samtaler med pasient og pårørende bidra til at pasientens ønsker og verdier tas hensyn til når beslutninger skal tas? Lisbeth Thoresen, Senter
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1 Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Ola Mestad, «Rettens kilder og anvendelse»,
DetaljerEtikk og omsorgsteknologi
Etikk er en praktisk disiplin. Den sier noe om hvordan vi bør forholde oss til hverandre. Hvordan skape forpliktelse mot våre bør (G. Fløystad) Etikkens kjerne er urettferdigheten og krenkelsene Etikk
DetaljerJuridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel
Juridiske og etiske aspekter ved igangsetting eller avslutning av parenteral væske- og næringstilførsel Sosial- og helsedirektoratet 06.12.06 Olav Molven Diakonhjemmet høgskole Forholdet mellom juss og
DetaljerEtiske dilemma/ Verdier på spill. Hvilke verdier står på spill? Hva er viktig? Hvorfor er dette viktig? Og for hvem?
Sme modellen for drøfting av etiske dilemma Sak/Dilemma: Fakta i saken/ Situasjonsbeskrivelse Involverte/berørte parter Etiske dilemma/ Verdier på spill Handlings alternativer Mulige råd Hva er fakta i
DetaljerVeileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt
Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt Planlagte forberedende samtaler En planlagt forberedende samtale innebærer at pasient og/eller pårørende
DetaljerKravet til faglig forsvarlighet
Kravet til faglig forsvarlighet Solveig Hodne Riska Universitetslektor i helserett Universitetet i Stavanger Kravet om faglig forsvarlighet Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard Det betyr at:
DetaljerPasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen?
Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen? «Den viktige samtalen i livets siste fase», Diakonhjemmet 17.02.2016 Elisabeth Gjerberg & Reidun Førde,
DetaljerHøstkonferansen/Kløveråsenseminar,
Høstkonferansen/Kløveråsenseminar, Bodø 2014 «Det handler om tilstedeværelse» Pasientmedvirkning ved skjermet avdeling for personer med demens. Førsteamanuensis Ann Karin Helgesen Høgskolen i Østfold Patient
DetaljerEtikk og etisk refleksjon. Pernille Næss, avd. HEV
Etikk og etisk refleksjon Pernille Næss, avd. HEV Etikk og moral Moral: Personlige (og felles) oppfatninger om hva som er rett og galt Etikk: Systematisk refleksjon over rett og galt System 1: Rask,
DetaljerHELSE NORD-TRØNDELAG HF STYRET. Sak 20/2013 Etiske retningslinjer Helse Midt-Norge høringsuttalelse fra Helse Nord-Trøndelag HF
HELSE NORD-TRØNDELAG HF STYRET Sak 20/2013 Etiske retningslinjer Helse Midt-Norge høringsuttalelse fra Helse Nord-Trøndelag HF Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret for Helse Nord-Trøndelag
DetaljerJuridisk metode og oppgaveteknikk Deskriptiv kontra normativ fremstilling 3 Kilder Bokens oppbygging
[start forord] Innhold DEL I Introduksjon... 15 1 Juridisk metode og oppgaveteknikk... 15 2 Deskriptiv kontra normativ fremstilling... 16 3 Kilder... 16 4 Bokens oppbygging... 17 DEL II Rettsanvendelsesprosessen
DetaljerSaksbehandler: Kjersti Halvorsen Engeseth Arkiv: G21 &13 Arkivsaksnr.: 14/709-2 Dato: 14.02.13
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjersti Halvorsen Engeseth Arkiv: G21 &13 Arkivsaksnr.: 14/709-2 Dato: 14.02.13 HØRING - RESERVASJONSORDNING FOR FASTLEGER â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÉ FOR HELSE, SOSIAL
DetaljerVeileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem
Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at
DetaljerEtisk kompetanse - praktisk dømmekraft og klokskap i møte med flyktninger
Etisk kompetanse - praktisk dømmekraft og klokskap i møte med flyktninger Kristin Midttun, seniorrådgiver Nasjonal enhet for karriereveiledning Etikk er systematisk tenkning om hva som er moralsk godt,
Detaljerkommunehelsetjenesten:
Etiske utfordringer og etiske verktøy for kommunehelsetjenesten: litteratur og erfaringer Georg Bollig - Reidar Pedersen - Reidun Førde Seksjon for medisinsk etikk, Universitet Oslo Bergen Røde R Kors
DetaljerVeileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem
Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at
DetaljerProfesjonsetiske verdier i møte med virkeligheten
Profesjonsetiske verdier i møte med virkeligheten Nasjonal vårkonferanse om etikk, Gardermoen, 12 mars 2012 Siri Tønnessen Førsteamanuensis, Høgskolen i Harstad Disposisjon Begrepsavklaring Dilemma: Prioriteringer
DetaljerKristian Andenaes Leif Oscar Olsen. Juss for sykepleiere. Innforing i helserett. 3. utgave. Universitetsforlaget
Kristian Andenaes Leif Oscar Olsen Juss for sykepleiere Innforing i helserett 3. utgave Universitetsforlaget Innhold Forord til 3. utgave 11 DEL I HOVEDTREKKENE I HELSERETTEN Kapittel 1 Sykepleierrollens
DetaljerETISKE RETNINGSLINJER i Helse Sør-Øst
ETISKE RETNINGSLINJER i Helse Sør-Øst Visjon og verdier Helse Sør-Øst sin visjon er å skape: Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted,
Detaljerbeslutninger om behandlingsunnlatelse normative utfordringer
Pårørendes rendes rolle i beslutninger om behandlingsunnlatelse normative utfordringer Per Nortvedt, Seksjon for medisinsk etikk, Det medisinske fakultet, UiO, p.nortvedt@medisin.uio.no Disposisjon Hvem
DetaljerEtikk/etiske dilemmaer i
1 Etikk/etiske dilemmaer i Smittevern 2 Etikk er læren om riktig og galt. Ordet etikk kommer av det greske ordet ethos, som betyr «skikk og vane». Ofte har mennesker ulike meninger om hva som er riktig
DetaljerSamtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv?
Samtykkekompetanse Når kan jeg bestemme selv? Bjørn Lichtwarck, spesialist i allmennmedisin, Kompetanseområdet alders og sykehjemsmedisin Alderspsykiatrisk forskningssenter/avdeling - Sykehuset Innlandet
DetaljerPrioriteringsstemmen som aldri blir synlig. Per Nortvedt, Senter for medisinsk etikk
Prioriteringsstemmen som aldri blir synlig Per Nortvedt, Senter for medisinsk etikk p.nortvedt@medisin.uio.no Disposisjon Noen sentrale verdier i kliniske prioriteringer Forskning på kliniske prioriteringer.
DetaljerForhåndsamtaler. Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus
Forhåndsamtaler Pål Friis Overlege i geriatri, Sørlandet sykehus 1 Vanlige kliniske situasjoner Sykehusinnleggelse? Diagnostikk? HLR+ eller- Operere ileus? Respirator? Dialyse? Væske? Ernæring PEG Cytostatika
DetaljerVergemål. - en kort innføring Grimstad, 15. 16. april 2015. v/gunnar Munkerud Assisterende direktør Fagansvarlig vergemål Fylkesmannen i Aust-Agder
Vergemål - en kort innføring Grimstad, 15. 16. april 2015 v/gunnar Munkerud Assisterende direktør Fagansvarlig vergemål Fylkesmannen i Aust-Agder Lovens hovedformål Ot.prp. nr. 110 (2008-2009), s. 1: «Det
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.
DetaljerEtikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS
Etikk og tvang Prosjektveileder Pernille Næss, KS Åhandle i den andres beste interesse Hvorfor bruke tvang? Undersøkelse om bruk av tvang i norske sykehjem(2005) Kilde: Øyvind Kirkevold, Tidsskrift for
DetaljerEtikk og etisk refleksjon
Etikk og etisk refleksjon Mona Pedersen Unnerud Leder av Yrkesetisk råd, YER Sokrates Platon - Aristoteles 1 Den gylne middelvei Last Dyd Last Feighet Mot Dumdristighet Gjerrighet Gavmildhet Sløseri Underdanighet
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE ORDINÆR EKSAMEN
HØGSKOLEN i BERGEN Avdeling for helse og sosialfag Institutt for sykepleie EKSAMENSOPPGAVE / EKSAMENSOPPGÅVE ORDINÆR EKSAMEN Fag Sykepleie 2: Sykepleie i sykehjem Utdanning Bachelorutdanning i sykepleie
DetaljerMellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk
Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Presentasjon av meg Psykologspesialist med erfaring fra å jobbe innen PH Forsket
DetaljerKant: praktisk filosofi
Kant: praktisk filosofi Teoretisk/praktisk fornuft: Teoretisk fornuft: Beskrive det fysiske universet Naturlovene Praktisk fornuft: Vurdere våre egne handliger Moralloven Når det gjelder menneskelig handling
DetaljerForhåndsamtaler. Pål Friis
Forhåndsamtaler Pål Friis 8.11.18 1 3 https://helsedirektoratet.no/palliasjon/ nasjonale-faglige-rad-for-lindrendebehandling-i-livets-sluttfase 5 Helsejuss All behandling krever samtykke Pas.b.rl. 4.1
DetaljerJURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer. Jakob Elster
JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer Jakob Elster Læringskrav Kunnskap Studenten skal ha god kjennskap til hvilke etiske regler og retningslinjer som gjelder for de sentrale juristprofesjoner.
DetaljerÅrsrapport 2018 Etikkrådet, helse- og omsorgstjenestene i Haugesund kommune
Årsrapporten gir en oversikt over hvilke aktiviteter rådet, og medlemmer av rådet, har engasjert seg i Årsrapport 2018 Etikkrådet, helse- og omsorgstjenestene i Haugesund kommune Bie, Kristin Medlemmer
DetaljerGjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE
Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis Anne Dreyer FORBEREDENDE SAMTALE Gjøvik kommune 19.11.2015 Anne Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix HENNING MANKELL: Døden ligger i livet. I dag er døden i sykehus
DetaljerGrunnleggende juridisk metode
Grunnleggende juridisk metode LVK-skolen, 15. april 2013 v/advokatfullmektig Karianne Aamdal Lundgaard Rettsanvendelse Rettsanvendelse finne ut hva retten er Ikke hva retten bør være Deler rettsanvendelse
DetaljerHelsepersonells handleplikt
Helsepersonells handleplikt av seniorrådgiver Eilin Reinaas Bakgrunnen Eksempler på vanskelige situasjoner: - Pårørendes samvær med brukere som er i heldøgns omsorg hos kommunen - Sikre selvbestemmelsesretten
DetaljerEtisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no
Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Bjørn Lie Arkiv: G64 14/489-3 Dato:
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Bjørn Lie Arkiv: G64 14/489-3 Dato: 03.02.2014 HØRING - RESERVASJONSORDNING FOR FASTLEGER - FORSLAG - RESERVASJON MOT Å HENVISE TIL ABORT Vedlegg: Høringsnotat Sammendrag:
DetaljerForelesninger i statsrett - Dag 2
Forelesninger i statsrett - Dag 2 Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Fra kunnskapskravene Konstitusjonen og endring av konstitusjonen. Statsrettslig metode,
DetaljerEtikk for farmasøyter
Etikk for farmasøyter Etiske dilemmaer og vanskelige situasjoner Nfs oktober 2016 Cand pharm Etikk for farmasøyter ü Etikk og moral ü Etisk dilemma ü Vanskelige situasjoner ü Profesjoner ü Tilnærminger
DetaljerErfaringer fra 12 år med forsøk på å redusere tvang i Nederland. Hva kan vi lære?
Erfaringer fra 12 år med forsøk på å redusere tvang i Nederland d Hva kan vi lære? Ved Bert Molewijk (psyk. sykepleier, etiker, forsker) Hamar Konferansen, 29. november 2012 Senter for Medisinsk Etikk
DetaljerGunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:
S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske
DetaljerJURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer. Jakob Elster
JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer Jakob Elster Læringskrav Kunnskap Studenten skal ha god kjennskap til hvilke etiske regler og retningslinjer som gjelder for de sentrale juristprofesjoner.
DetaljerForberedende samtale med geriatriske pasienter
Forberedende samtale med geriatriske pasienter GerIT 14.05.13 Pål Friis Overlege i geriatri Sørlandet sykehus 1 Helsejuss All behandling krever samtykke Pas.rl. 4.1 Samtykkekompetanse Pas.rl. 4.3-8 Rett
DetaljerSaksbehandler: Toril Løberg Arkiv: H01 &13 Arkivsaksnr.: 12/18509-2 Dato: 10.02.2013
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: H01 &13 Arkivsaksnr.: 12/18509-2 Dato: 10.02.2013 HØRING UTVIDELSE AV PASIENTSKADELOVENS VIRKEOMRÅDE TIL Å OMFATTE BARNEBOLIGER, KOMMUNALE RUSINSTITUSJONER
DetaljerKurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum.
Kurs i menneskeretter, første studieår, våren 2013 OPPGAVER Innledende kommentarer for kursdeltakerne: Her er det viktig å være aktiv. Alle må ha gjort seg kjent med lovtekstene og dommene. Det innebærer
DetaljerSelvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket
Samtykkekompetanse (bestemmelsene står i pasient- og brukerrettighetsloven) Utgangspunktet: Selvbestemmelsesrett, altså at helsehjelp bare kan gis når pasienten har samtykket 1 Hvem har samtykkekompetanse?
DetaljerEtikk for arbeidslivet
Etikk for arbeidslivet Landsmøte i Medisinsk teknisk forening Parallellsesjon, Behandlingshjelpemidler Lars Jacob Tynes Pedersen, lars.pedersen@nhh.no 18.05.2011 Agenda Kort om meg selv Del 1 Etikk for
DetaljerPårørendes roller og rettigheter
Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige
DetaljerRådet for sykepleieetikk
Rådet for sykepleieetikk Øyer, Hafjell 13.05.15 Berit Støre Brinchmann Etisk teori og etiske dilemmaer Etikk Læren om det gode og det rette Juss læren om det rette Vitenskap om hvordan mennesker i et samfunn
DetaljerUtskrivningsklare pasienter noen rettslige problemstillinger
Utskrivningsklare pasienter noen rettslige problemstillinger Innlegg på møte for helseledere og kommuneleger i Telemark Vrådal 16. oktober 2018 v/seniorrådgiver Steffen Torsnes Fylkesmannen i Telemark
DetaljerFYLKESLEGENS TIME. Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015
FYLKESLEGENS TIME Erfaringer fra tilsynsmyndigheten Samtykkekompetanse vurdering og formulering Fylkeslege Pål Iden 15.09.2015 1 Fylkeslegens time Litt om samtykke, generelt Samtykkekompetansevurdering
DetaljerDen eldre akutte syke pasienten kasuistikker. Jørgen Dahlberg
Den eldre akutte syke pasienten kasuistikker Jørgen Dahlberg Grunnleggende vurderinger De fire prinsippene: Respekt for pasientens autonomi Informert samtykke Hvis manglende samtykkekompetanse: 1. Forhåndsønsker/representant
Detaljerasbjørn kjønstad helserett pasienters og helsearbeideres rettsstilling
asbjørn kjønstad helserett pasienters og helsearbeideres rettsstilling Gyldendal Norsk Forlag AS 2007 2. utgave, 2. opplag 2013 ISBN 978-82-05-45724-9 Omslagsdesign: Merete Berg Toreg Brødtekst: Minion
DetaljerRegional ledersamling i Helse Nord RHF Tromsø, 25-26.02.10 Etikk- Når du står med et menneskeliv i hendene må du kunne stole på at systemet du jobber i har jobbet grundig med verdier Berit Støre Brinchmann
DetaljerForhåndssamtaler i sykehjem.
Forhåndssamtaler i sykehjem. Østfoldkonferansen Palliasjon og kreftomsorg 2018 Quality hotell, Sarpsborg, 12. oktober 2018 Lillian Lillemoen, sykepleier, forsker/dr. Polit Senter for medisinsk etikk (SME),
DetaljerOslo, 15. april 2009 Aslak Syse
Forord til 3. utgave Det er skjedd vesentlige endringer i pasientrettighetsloven etter at den ble vedtatt for ti år siden. Loven er blitt et levende juridisk instrument i sikringen av pasienters rettsstilling.
DetaljerFORSKERSEMINAR BERGEN, JUR FAK, 27. MARS 2009, SVEIN ENG
Begreper og Begrepsdannelse i Jus og Rettsvitenskap I. INNLEDNING 1. Termene «rett», «jus» og «rettsvitenskap» 2. Jus og dagligspråk 3. Tankenivåer (se også vedlegg 1) 4. Det normative og det deskriptive
DetaljerGRUNNLEGGENDE JURIDISK METODE FOR ENERGIRETTEN
GRUNNLEGGENDE JURIDISK METODE FOR ENERGIRETTEN 1 INTRODUKSJON En jurist driver med rettsanvendelse. Det som skiller rettsanvendelse fra andre måter å løse konflikter på, er at konflikten må løses med utgangspunkt
DetaljerFakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø
Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Et præjudikat er en høiesteretsdom - stort mere man kan ikke sige derom. Peter Wessel Zappfe, (Eksamensbesvarelse, 1923)
DetaljerKravene i lovverket. Befolkningen skal få - Tilstrekkelige tjenester - Av forsvarlig kvalitet - Når det er behov for det
Forsvarlighet for virksomheter og helsepersonell Onsdag 29. mai 2013 Svein Eggen Tjenesteleverandører skal ha et internkontrollsystem som sikrer at - virksomheten drives i samsvar med regelverket - svikt
DetaljerBruk av tvang i sykehjem
Bruk av tvang i sykehjem Seminar om tvang i eldreomsorgen, Oslo Kongressenter, 8.oktober 2014 Elisabeth Gjerberg, Senter for medisinsk etikk, UiO Disposisjon To studier: Sykehjemsansattes erfaringer og
DetaljerBarmhjertighet, omsorg og respekt bare floskler? - og litt om ondskap.
Barmhjertighet, omsorg og respekt bare floskler? - og litt om ondskap. 12. Mai 2016 Arne Okkenhaug Psykiatrisk sykepleier/ Medlem i rådet for sykepleieetikk Tenkt agenda Først og fremst fortelle noen historier
DetaljerHelsefagarbeideren og jussen
Helsefagarbeideren og jussen Oslo 9.mai 2012 Foreleser: Knut Erling Nyheim, vernepleier, jurist og advokat INNHOLD Nye lover i forbindelse med Samhandlingsreformen Taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett
DetaljerYrkesetiske retningslinjer for sykepleiere
Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere Norsk Sykepleierforbund 2001 NSF-serien nr.år FORORD Norsk Sykepleierforbunds yrkesetiske retningslinjer ble første gang godkjent av landsstyret i 1983. I ettertid
DetaljerRettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter
Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Senter for europarett Målet med rettsstudiet: Den viktigste ferdigheten som skal oppøves er å lære å stille, analysere
DetaljerEtisk refleksjon Hvorfor og Hvordan
Etisk refleksjon Hvorfor og Hvordan Demensomsorgens ABC 03. og 04. September 2015 Solveig A. Aamlii 03.09.15 VÅR HVERDAG Pasienter og pårørende som vet hva de har krav på. Arbeidsgiver, lover, regler,
DetaljerMØTEINNKALLING SAKLISTE 4/14 HØRING - RESERVASJONSORDNING FOR FASTLEGER - FORSLAG - RESERVASJON MOT Å HENVISE TIL ABORT
Lillehammer kommune Fagutvalg for helse og omsorg 2011-2015 MØTEINNKALLING Utvalg: Fagutvalg for helse og omsorg 2011-2015 Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 04.02.2014 Tid: 09:00 Eventuelt forfall
DetaljerForhåndssamtaler i sykehjem
Forhåndssamtaler i sykehjem Fagdag Moss, 15. nov.2017 Lillian Lillemoen (Lisbeth Thoresen, Trygve Johannes Lereim Sævareid, Elisabeth Gjerberg, Reidun Førde, Kristin Weaver, Reidar Pedersen) Senter for
DetaljerBarnehageforum mai 2014
Barnehageforum mai 2014 Forvaltningslovens krav til enkeltvedtak ved rådgiver Remi A. Møller Forvaltningsloven - innledning Om emnet Hvorfor bør/må barnehagemyndigheten kjenne saksbehandlingsreglene? Hensynene
DetaljerMoralsk relativisme. Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012
Moralsk relativisme Anders Strand, IFIKK, UiO Ex.Phil. Høstsemesteret 2012 Del 1: Første avgrensning, eksempler og bakgrunn Første avgrensning Moralsk relativisme: Moralske påstanders gyldighet er ikke
DetaljerLæring om samhandling om. Etikk-kompetanse
Læring om samhandling om Etikk-kompetanse Verdighet og hverdagskultur arbeidsglede og moralsk praksis De modige møter i arbeidshverdagen Anvendt etikk / kommunikativ etikk Hva er det som gjør møtet til
DetaljerHelse i Utvikling 2011
HVORDAN SETTE GRENSER OG HVEM SKAL GJØRE DET? Helse i Utvikling 2011 Kristin Halvorsen Intensivsykepleier / førsteamanuensis Høgskolen i Oslo og Akershus Lovisenberg Diakonale Høgskole INNLEGGETS BAKTEPPE
DetaljerI gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten
I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten Regional konferanse om eldremedisin FLERE AKTIVE ÅR HVA KAN HELSEVESENET BIDRA MED? Anne Norheim, førstelektor
DetaljerLovverkets muligheter og begrensninger
Lovverkets muligheter og begrensninger Pårørendekonferansen 2015 25. mars Oslo kongressenter Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold University of Stavanger uis.no 3/27/2015 1 Politiske føringer Pårørende
DetaljerIntroduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Velkommen til nye JUS2111! Ny fagsammensetning: Statsforfatningsrett og folkerett som før
DetaljerMARIT HALVORSEN, PROFESSOR, INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT. Det helserettslige medvirkningsbegrepet: Hva betyr det i praksis
MARIT HALVORSEN, PROFESSOR, INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Det helserettslige medvirkningsbegrepet: Hva betyr det i praksis Samvalg Ordet har ingen juridisk betydning Det er en oversettelse fra engelsk shared
DetaljerHelsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen
Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen - Prosjekt 2008-2009 og erfaringer med Lov om pasientrettigheter kapittel 4 A i Vestfold v/cathrine Flogeland, rådgiver Fylkesmannen/Helsetilsynet
DetaljerForhåndssamtaler, - hvorfor skal vi ha slike samtaler? Hvem er de for og hvordan gjør vi det?
Forhåndssamtaler, - hvorfor skal vi ha slike samtaler? Hvem er de for og hvordan gjør vi det? Etikk-konferanse Livets siste dager Tysvær, 28. februar 2018 Lillian Lillemoen, sykepleier, forsker/dr. polit
DetaljerLikhet i helsetjenesten
Likhet i helsetjenesten Berit Bringedal Legeforeningens forskningsinstitutt 13.2.2011 Sosial ulikhet i helse og helsetjenestens rolle Betydningen av helsetjenester Mindre enn andre forhold Kan likevel
Detaljer