RETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II H Del 4: RETTSPRAKSIS. ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO- InsItu9 for Privatre9 SERI

Transkript

1 RETTSKILDELÆRE Forelesninger for Privatre9 II H 2015 ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO- InsItu9 for Privatre9 SERI Del 4: RETTSPRAKSIS

2 4.1. INNLEDNING Hva er re9spraksis? Domstolsavgjørelser Prejudikat, presedens, praksis Domstolenes rolle - Direkte: Avgjøre re9stvister - tvistel. 1-1 I 2 (1) og Indirekte: Avklare re9sspørsmål - tvistel. 1-1 I 2 (2) - Den tredje statsmakt - Grl kap. D, særlig 88 og 90 JusIIa 2

3 4.1. INNLEDNING (forts.) Noen egenskaper ved domstolene og deres avgjørelser -- Anvender gjeldende re9 -- Uavhengighet -- UparIskhet -- Formalisert prosess -- Direkte bevisføring -- Kontradiksjon -- Offentlighet -- Begrunnelse -- Overprøvbarhet Foreløpig om betydningen av re9spraksis som re9skilde JusIIa 3

4 4.2. TYPER AV DOMSTOLSAVGJØRELSER A. Domstoler og deres sammensetning Grl. Kap. D. Domstolslov 13/ nr Domstolshierarkiet Alminnelige domstoler, domstolsloven (dl) 1 I - Høyestere9 -- Grl 88-90, jfr dl 1 første ledd nr 1, jfr HR i avdeling Grl 88 annet ledd, jfr dl 5 II, jfr 4 -- HRs ankeutvalg dl 5 første ledd -- HR i storkammer dl 5 gerde ledd 1 og 2 pkt. eks.: Rt 2009 s HR i plenum dl 5 gerde ledd 3 pkt. eks.: Rt 1988 s. 276 & 295; Rt 2005 s Lagmannsre9 - dl 1 første ledd nr 2, jfr Tingre9 (fra 2002; Idligere: Byre9, herredsre9) dl 1 første ledd nr 3 jfr

5 4.2. TYPER AV DOMSTOLSAVGJØRELSER (forts.) A. Domstoler og deres sammensetning (forts.) Særdomstoler, dl 2 - Jordskikere9 - lov 21/ nr. 77 (fra 1/1-2016: Lov 21/ nr. 100) - Riksre9en Grl 86-87, jfr lov 5/ nr. 2 Forliksråd - dl 1 annet ledd, jfr Voldgik - Lov 14/ nr. 25 Internasjonale domstoler EMD, EMK del II EFTA-Domstolen, ODA-avtalen 2/ del IV Forbud mot overordentlige domstoler uten særlig lovhjemmel dl 29 5

6 4.2. TYPER AV DOMSTOLSAVGJØRELSER (forts.) A. Domstoler og deres sammensetning (forts.) Domstolenes sammensetning - Dommere jfr dl 52 med 53-63a -- Alm. (fag-) dommere, jfr dl 54-55j -- Legdommere: Meddommere, fagkyndige meddommere forliksrådsmedlemmer - Lagre9emedlemmer i straffesaker - Re9svitner - Annet personale - Advokater - Habilitet /ugildhet og sidegjøremål, dl kap. 6 og 6A Honoré Daumier ( ) 6

7 4.2. TYPER AV DOMSTOLSAVGJØRELSER (forts.) B. Avgjørelsestyper Hovedtyper: Tvisteloven 17/ nr Dom første ledd - Kjennelse annet ledd - eks. Rt 1973 s Beslutning tredje ledd - eks. Rt 2009 s. 405 Særtyper - Re9sforlik - tvl og Vedtak (av jordskikere9en) - jordskikel 21/ nr a/b - Skjønn - skjønnsprosessl. 1/ nr. 1 Varianter ved omtale av re9spraksis - Et fellesord: AVGJØRELSE! - Prejudikat, presedens - Re9spraksis i snever og videre forstand - En eller flere avgjørelser. Re9spraksis 7

8 4.3. DOMSTOLSAVGJØRELSERS EGENSKAPER Grunnlag: Grl, dl 1915, tvistelov 2005, MR ++ Tilblivelse (prosess): tvl - div. - Alm. prosessprinsipper - tvl EMK - Hvilke saker kommer for domstolene? tvl Parter, partsrepresentanter, partshjelp - Bakgrunn, mekling, søksmål, stevning - Prosessformer. Sivilprosess, straffeprosess. Allmennprosess og småkravsprosess. Særprosesser - Saksforberedelse, saksstyring; saksgrunnlag - Hovedforhandling, prosedyre, bevisførsel Piero Calamandrei ( ) Dommeren (Oslo 1966) - Rådslagning og avstemning; voterende og vota; avsigelse - Re9smidler & instanser: anke (før også kjæremål); videre anke; gjenåpning (gjenopptakelse) 8

9 4.3. DOMSTOLSAVGJØRELSERS EGENSKAPER (forts.) Fremtreden: tvl Språk. Enstemmighet & dissens Innhold: tvl Generelt og nærmere. - Saksomkostninger Krak: Re9skrak; formell og materiell, subj./obj. Prejudikatkrak Avblivelse: Formidling. Tvangsfullbyrdelse Kvalitet: Hva er en god dom? Hvor gode er avgjørelsene? Paul Magnaud ( ), Le bon juge (eks. sakene Louise Menard & Eulalie Michaud) 9

10 4.3. DOMSTOLSAVGJØRELSERS EGENSKAPER (forts.) Fremfinning - Hvorvidt det overhodet finnes en dom om emnet? (en nål i en høystakk? ) - Finnesteder: Publisering -- Norsk RetsIdende, Re9ens Gang (Il 2013) Hjelpemidler - PrakIsk hvordan? -- Ideelt, og når man vet hva man søker -- Når man ikke vet... - Hvordan omtale avgjørelser? 10

11 4.4. AVGJØRELSESTOLKNING Tolkningsproblemer - Språklig, logisk, saklig; andre re9skilder - Generelt: Hva er avgjort - og hvordan begrunnes det? - Bevis- og re9sspørsmål - Re9skilder og andre argumenter Tolkningsargumenter - Språklig, logisk, saklig - Andre re9skilder - Eks.: Når Høyestere9 tolker seg selv 11

12 4.4. AVGJØRELSESTOLKNING (forts.) Tolkningsuuall - Presiserende tolkning - Innskr. t; utv.t., analogi, anitese, annen uuylling Nærmere om innholdstyper - Redegjørelser for bevis og saksfaktum - Avgjørelsesgrunner -- åpne -- skjulte - Sideu9alelser (obiter dicta) Eks: Rt 2006 s. 179, s. 186 (avsn. 43 i.f.) - Konkrete avgjørelser 12

13 4.5. DOMSTOLSAVGJØRELSERS KRAFT OG ROLLE Prejudikatkrak Grunner for og imot å bygge på re9spraksis som re9skilde - Argumenter for - Argumenter mot Re9spraksis som re9skilde og som re9sskapende - Re9spraksis virker re9sskapende i forhold Il Idligere saker - Re9spraksis virker som re9skilde i forhold Il senere saker 13

14 4.5. DOMSTOLSAVGJØRELSERS KRAFT OG ROLLE (forts.) Re9spraksis som re9skilde og som re9sskapende (forts.) NYANSER Egenskaper ved domstolen Egenskaper ved den enkelte avgjørelse Slutningsegenskaper Eks. konkrete avgjørelser, skjønn, avveininger Betydning for hvem? Prejudikauravik Obiter dicta Lavere domstolers avgjørelser En eller flere avgjørelser? Re9sområde Forskj. avveiningssituasjoner og uuall Er prejudikater bindende? 14

15 4.5. DOMSTOLSAVGJØRELSERS KRAFT OG ROLLE (forts.) Tanke og bilde - Usaklighet kan illustreres - Men lar saklighet seg avbilde? I morgen: Om andre re9skilder. I Aud. 4 15