INNFØRING I RETTSSTUDIET

Transkript

1 INNFØRING I RETTSSTUDIET Forelesninger for Privatre: I - H 2011 ved Aman. Gert- Fredrik Malt UiO- InsGtu: for Privatre: SERI Del 3: LOVTILLEGG. SÆRLIG OM FORARBEIDER

2 A. Hva er lovforarbeider? - Formelle forarbeider - Uformelle forarbeider - Bakgrunn 3.1. LOVFORARBEIDER Innledning B. Hvorfor Gllegge forarbeider betydning som re:skilde? - Generelt - Ny:e - Autoritet - SubjekGv lovtolkning - Schweigaard ( ): Forarbeider er ikke lov (men...) 2

3 3.1. LOVFORARBEIDER (forts.) Typer av forarbeider A. Forarbeider Gl Grunnloven (inkl.grl- endringer, jfr Grl 112) B. Forarbeider Gl formell lov (jfr Grl 76-81) (1) Bakgrunn F. eks. EU- direkgv (2) NOU 2011:X (3) Prp X L ( ) Før: Ot.prp. nr. x ( ) (4) Innst. X L ( ) Før: Innst. O. nr xx ( ) (5) Forh. St. ( ) s. xx Før: Forh. Ot. ( ) s. xx (6- a) Besl. L ( ) nr. xx Før: Besl. Ot. nr. xx ( )... (7) Regjeringsforedrag & Kgl. Sanksjon (Grl 78); uherdigelse (Grl 81) og kunnkjøring i Norsk LovGdend (Lov 19/ nr. 53) C. Forarbeider Gl andre lover (jfr bl.a. forvl 1967 kap. VII om forskriker) 3

4 A. Grunnlag B. Tilblivelse C. Fremtreden 3.1. LOVFORARBEIDER (forts.) Forarbeiders egenskaper D. Innhold E. Krak F. Formidling og videre avblivelse G. Forarbeidskvaliteter 4

5 3.1. LOVFORARBEIDER (forts.) Fremfinning Publisering & Glgjengelighet Fremfinning: Hvordan finne forarbeidene? - Hvilke forarbeider har overhodet loven? - Hvilke(t) forarbeid(er) er vikggst? - Hvor kan det stå noe om mi: spørsmål? Generelle og spesielle mogver - Å finne forarbeider, når loven er endret - Lovdata - hva finnes der? 5

6 A. Tolkningsproblemer 3.1. LOVFORARBEIDER (forts.) Forarbeidstolkning Språklig, logisk, saklig, andre re:skilder B. Tolkningsargumenter Språklig, logisk, saklig, andre re:skilder C. Tolkningsuhall - Er all forarbeidstolkning presiserende? - "Forarbeidene forutse:er at..." X. Særlige spørsmål - indre motstrid. Rt 1975 s. 220; Rt 2006 s

7 3.1. LOVFORARBEIDER (forts.) Krak A. Utgangspunkter B. Bruk ved lovtolkning - Påberopelse innenfor ordlyden - Påberopelse i strid med ordlyden - Påberopelse ut over ordlyden - Lovgivning gjennom forarbeider. Rt 1997 s. 149, Rt 2009 s C. Bruk på annen måte. Forholdet Gl andre re:skilder 7

8 3.1. LOVFORARBEIDER (forts.) Forarbeidenes rolle Forarbeidene har i praksis stor betydning Mest ved de best forberedte lovene Jo yngre loven er, jo mer teller forarbeidene Kan vi klare oss uten? 8

9 3.2. LOVFORMÅL Hva er lovformål? Er de:e en egen re:skilde? Typer og egenskaper A. Hva er lovformål? Formålsgjenstand B. Er lovformålet en egen re:skilde? C. Typer: Lovformål, regelse:sformål, bestemmelsesformål D. Egenskaper - Grunnlag - Tilblivelse - Fremtreden - Innhold - Krak - Formidling og avblivelse - Kvaliteter 9

10 3.2. LOVFORMÅL (forts.) Fremfinning, tolkning, krak, rolle A. Hvordan finne lovformålet? B. Tolkning - Tolkningsproblemer - Tolkningsargumenter - Tolkningsuhall C. Krak - ved tolkning av loven (teleologisk tolkning) innenfor ordlyden i strid med ordlyden (Rt 1922 s. 41, Rt 1979 s. 922) utover ordlyden (Rt 1973 s. 433) - bruk av formålet på andre måter D. Rolle 10

11 3.3. ETTERARBEIDER TIL LOV Hva er de:e? Er de:e en egen re:skilde? Typer og egenskaper A. Hva er e:erarbeider? B. Bør de:e regnes som en re:skilde? C. Typer D. Egenskaper - Grunnlag - Tilblivelse - Fremtreden - Innhold - Krak - Formidling og avblivelse - Kvaliteter 11

12 3.3. ETTERARBEIDER TIL LOV (forts.) Fremfinning, tolkning, krak, rolle A. Fremfinning B. Tolkning - Tolkningsproblemer - Tolkningsargumenter - Tolkningsuhall C. Krak - ved tolkning av lov (autengsk tolkning) - på andre måter D. Rolle Neste gang, mandag: Re:spraksis 12