UNIVERSITETET I OSLO. Rettssystemet. Noen grunnleggende begreper Ulike former for rett Rettshåndhevelse. Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK

Transkript

1 Rettssystemet Noen grunnleggende begreper Ulike former for rett Rettshåndhevelse

2 Rett og plikt Rett og plikt Plikt (påbud) til å gå på skole Forbud (plikt til å la være) å stjele Fritak fra plikt (ikke påbudt) Tillatelse (ikke forbud) Rett for en korresponderer ofte med plikt for en annen Rett i form av rettighet, ikke rett til i betydningen frihet til Plikt korresponderer ikke nødvendigvis med rett for andre Skoleplikt Plikt til å opptre aktsomt I trafikken

3 Pliktbrudd sanksjoner Straff et bevisst påført onde Prevensjon Hevn Tvangsgjennomføring Plikt til å betale Plikt til å godta samvær Plikt til å forlate landet Gjenopprettende og kompenserende tiltak Erstatning Reparasjon

4 Kompetanse Kompetanse til å binde seg selv eller de man representerer Avtaler Kompetanse til å inngå avtaler for Universitetet i Oslo Styringskompetanse Til å nedlegge forbud Utferdige påbud Gi tillatelser f.eks. kringkastingskonsesjoner Ilegge straff Rettsendrende disposisjoner

5 Kompetanse forts Hvem har kompetanse? F.eks. til å gi kringkastingskonsjon Til å pålegge utlevering av trafikkdata Kreve at materiale fjernes fra et nettsted Inngå avtaler for UiO osv Hvor langt rekker kompetansen? Stortinget har kompetanse til å gi lover Men de kan ikke gi lover som strider mot Grunnloven

6 Prosess / Saksbehandling Hvem skal behandle På hvilken måte skal saken behandles Kontradiksjon

7 Kompetansemangler Ikke bindende beslutninger Hvis jeg selger universitetsbygningene i sentrum til en eiendomsutvikler, så er ikke Universitetet i Oslo bundet av den avtalen, da jeg ikke har kompetanse til å inngå slike avtaler på vegne av UiO Hvis noen skulle ha tatt litt av på Valentindagen og arrangert et spontanbryllup utpå kvelden, så vil paret likevel ikke være gift.» Den som viet paret mangler etter all sannsynlighet vigselskompetanse» Man har ikke fulgt foreskrevne prosedyrer

8 Kvalifikasjonsregler Definisjoner Hva er kringkasting? Trykt skrift Offentlig Åndsverk Etc

9 Faste regler og skjønn Den som har fylt 18 år er myndig En avtale kan settes helt eller delvis til side dersom den vil virke urimelig

10 Rettsanvendelsesskjønn og hensiktsmessighetsskjønn Er en utsending ment eller egnet til å mottas direkte og samtidig av allmennheten? Vil en avtale virke urimelig? Bør det settes vilkår for en kringkastingskonsesjon?

11 Regelstrukturer Hvis Så vilkår er oppfylt rettsvirkning

12 Hvis Kringkasting OG formidling gjennom konsesjonspliktig sendeanlegg SÅ Konsesjonsplikt - Utsending av tale, musikk, bilder og lignende -med radiobølger eller over tråd -ment eller egnet til å mottas direkte og samtidig av allmennheten - Opprettelse eller drift -trådløse, bakkebaserte sendeanlegg -som i hovedsak vil bli benyttet til -kringkasting, eller -nærkringkasting, eller -videreformidling av -kringkasting eller -nærkringkasting

13 Kumulative og alternative vilkår Kumulative vilkår Alle vilkår må være oppfylt Kringkasting OG konsesjonspliktig nett Alternative vilkår Det er tilstrekkelig at et blant flere vilkår er oppfylt Benyttes til» Kringasting, eller» nærkringkasting, eller videreformidling av kringkasting, eller nærkringkasting

14 Strafferett noen grunnprinsipper Det er staten som straffer Ingen kan straffes uten etter dom Grl 96 Ingen kan dømmes uten etter lov Grl 96 Legalitetsprinsipp Ingen lov kan gis tilbakevirkende kraft Grl 97

15 Privarett og offenlig rett Forhold mellom private parter Avtaler Arv Etc Forholdet mellom private og det offentlige Styring Forholdet mellom offentlige organer

16 Norsk rett og internasjonal rett Norsk rett gjelder i utgangspunktet på norsk territorium Norge kan ikke regulere svenske fjernsyn Sverige kan ikke regulere norsk fjernsyn Folkeretten gjelder mellom stater Norge har et dualistisk prinsipp => folkerett blir ikke norsk rett før den er vedtatt som norsk lov Den europeiske menneskerettskonvensjonen er i sin helhet gjort til norsk lov

17 Europeisk rett Europaretten (EU-retten) er overnasjonal, og ikke internasjonal EU-landene er forpliktet til å følge direktiver og forordninger som vedtas i EU EU-retten forplikter og gir rettigheter til landets innbyggere direkte Som EØS-land må EU-retten gjøres til norsk rett før den binder. I prinsippet kan Norge si nei til å vedta direktiver som norsk lov

18 Forvaltningsavgjørelser Krav til saksbehandling Kontradiksjon Ikke inhabilitet etc Vedtak kan påklages til høyere forvaltningsorgan Vedtak kan som gjelder rettsspørsmål kan bringes inn for domstolene

19 Domstolene Tre instanser Tingrett Lagmannsrett Høyesterett EFTAs overvåkningsorgan, ESA overvåker etterlevelse av EØS-retten EFTA-domstolen saker avgjort av ESA kan bringes videre inn for EFTAdomstolen Domstoler kan legge en sak fram for EFTA-domstolen for å få en uttalelse om tolkingen av EØS-avtalen

20 Menneskerettsdomstolen Saker mot staten Norge om brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), kan bringes inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) EMD kan dømme Norge for brudd på menneskerettighetene, men overprøver ikke norske rettsavgjørelser

21 Rettskilder Regelverk Hierarkisk struktur Lovforarbeider NOU, Ot.prp, Innst.O m.m Rettsavgjørelser Avgjørelser fra Høyesterett har størst vekt Diverse annet av mindre vekt