EØS-rettens betydning i miljøretten

Transkript

1 EØS-rettens betydning i miljøretten Catherine Banet Førsteamanuensis, Ph.D Avdeling for Petroleums- og energirett catherine.banet@jus.uio.no JUS Miljørett 4. mars 2019, Oslo Hensikt med forelesningen. Rettskildespørsmål Metodelære: hvordan å anvende EU/EØS-rettskilder Materiell rett: prinsipper, rettigheter og forpliktelser Handlingsrom Å avveie miljøhensyn mot andre viktige hensyn. Med andre ord: et toveisforhold: EU EØS norsk rett Catherine Banet, UiO 1

2 Innhold 1. Utviklingstrekk i EU miljøretten 2. Relevante miljøbestemmelser i EU-traktatene 3. Relevante miljøbestemmelser i EØS-avtalen 4. Innlemmelse av EU-miljørettsakter inn i EØSavtalen, samt gjennomføring 5. Handlingsrom 6. Eksempler på konkrete miljørettsområder med omfattende EU-regulering 7. ESAs rolle som tilsynsorgan 8. Deltagelse i EU-miljøbyrået mv. 9. Samarbeid med EU om internasjonal miljøpolitikk 1. Utviklingstrekk i EU miljøretten Plassering av miljøvern innenfor EU-politikk og strategisk satsing har utviklet seg med tiden. Det samme gjelder reguleringsbehov. Miljøvern ikke blant EFs mål i Romatraktaten. En gradvis annerkjennelse: Gjennom rettspraksis. Jf. ADBHU-saken, eller AETR-saken, «konsolidert» i Traktatene. Europeiske Felles Akt av er Europa-år for miljøet. 1992: Unionstraktaten (Maastrichttraktaten) 1999: Amsterdamtraktaten 2009: Lisboatraktaten Har resultert i et omfattende regelverk: Luftforurensning, Vann, Behandling av avfall, Kontroll med miljøskadelige stoffer og produkter, inkl. Kjemikalier, klimaendring, Forurensningskontroll, osv. Og i å etablere EU som en aktiv pådriver internasjonalt, basert på sin kompetanse til å slutte seg til internasjonale miljøavtaler. Catherine Banet, UiO 2

3 2. Relevante miljøbestemmelser i EU-traktatene 2.1 EUs formål og kompetanse innen miljøvern EUs formål: TEU-fortalen: bærekraftig utvikling og miljøvern TEU art. 3.3, 3.5 TEU 21.2 (d) og (f) TFEU art integrasjonsprinsippet; Den europeiske unions charter om grunnleggende rettigheter (MR Charter) art. 37 EUs kompetanse: TFEU art. 4.2(e) shared competences TEU art. 5.3 (subsidiaritetprinsippet), 5.4 (Proporsjonalitetsprinsippet), TFEU Protokoll Miljøbestemmelser i Traktatene Miljøbestemmelser: TFEU art. 191 til 193 Men også andre: TFEU art energibestemmelsen TFEU art. 114, den generelle hjemmel for regelharmonisering Allerede tydelig er balanse mellom miljøhensyn og det indre markedet/frihandelshensynet Catherine Banet, UiO 3

4 3. Relevante miljøbestemmelser i EØS-avtalen EØS fortalen EØS-avtalens art. 1.2(f) EØS-avtalens Del V Kap. 3 art EØS-avtalens art. 78 EØS-avtalens art. 112 EØS-avtalens Vedlegg XX Catherine Banet, UiO 4

5 Andre relevante bestemmelser for miljøvern: art. 3 (jf TEU art. 4.3) om plikten til lojal gjennomføring av avtalen art. 6, om partenes grunnleggende forutsetning om rettslikhet mellom fellesskapsretten og EØS-retten art. 4 (jf TEUV artikkel 18) om forbud mot forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet art (jf art ) om forbud mot kvantitative restriksjoner og liknende tiltak. Forbud mot statsstøtte i EØS-avtalens art (jf. TEUV art ). Jf. Retningslinjer for statsstøtte til miljøvern og energi Art. 23, henviser til protokoller og vedlegg som inneholder en detaljert liste over de aktuelle reglene. Dette gjelder særlig de produktrelaterte direktiver (med hjemmel i art. art. 114 TEUV). Protokoll 31 om samarbeid på særlige områder utenfor de fire friheter. 4. Innlemmelse av EU-miljørettsakter i EØS-avtalen, samt gjennomføring i norsk rett 4.1 Vurdering av EØS-relevans Metodikk Se hjemmel for direktivet/forordningen Praksis: hundre miljørettsakter i EØS-avtalen (vedlegg XX) EØS-avtalen er dynamisk. 4.2 Utenfor EØS-avtalens saklig og geografisk virkeområde: blant annet naturvern og forvaltning av naturressurser (jf Habitatdirektivet; Fugledirektivet); Norske havområder er ikke omfattet av EØS-avtalens geografiske virkeområde. Catherine Banet, UiO 5

6 4.3 Mulige tilpasninger: Mulige unntak eller tilpasninger Delvis relevant 4.4 Gjennomføring i norsk rett Påminnelse om prinsippene og prosess for gjennomføring i norsk rett 4.5 Reguleringsteknikk «rammedirektiv» og «datterdirektiv». F.eks. direktiv 2000/60/EF om etablering av rammer for en felles vannpolitikk i EU (vannrammedirektivet). F.eks. rammedirektivet for avfall Bindende regler vs. soft law 4.6 Virkemiddelbruk: produktstandarder / kvalitetsnormer saksbehandlingsregler rapporteringskrav økonomiske instrumenter, mv. 5. Adgang til å innføre strengere miljøregler = Handlingsrom De generelle prinsippene (eller formelle begrensninger) som er definert i traktatene virker som den øverste rammen. I tillegg kan det være at området er allerede regulert på EØS-nivået, dvs. harmonisert. Spm.: er området harmonisert? Ja / nei Ja: hvordan = hvilken type harmoniseringsgrad Direktiver vs forordninger Minimums- og totalharmonisering. Nei: må vurderes direkte mot traktatsbestemmelser Jf. Art. 11 «Rule fo reason» Art. 13 Catherine Banet, UiO 6

7 6. Eksempler på konkrete miljørettsområder med omfattende EU-regulering 6.1 Tverrgående regelverk Regler om miljøkonsekvensutredning Regler om rett til miljøinformasjon Miljøansvar 6.2 Andre relevante rettsakter: Behandling av avfall Klima: kvotepliktige og ikke kvotepliktige utslipp og sektorer. CO2-lagringsdirektivet Forurensende utslipp fra industri Vannkvalitet og vannforvaltning 7. ESAs rolle som tilsynsorgan ESA kontrollerer gjennomføringen og etterlevelsen av EØSavtalen. sikre at EFTA-statene overholder forpliktelsene sine i EØS-avtalen; beskytter de rettighetene som EØS-avtalen sikrer individer og markedsaktører; kan i utøvelsen av tilsynsmyndigheten sin iverksette en traktatbrudds prosedyre mot den EFTA-staten det gjelder, og kan bringe saken inn for EFTA-domstolen; håndhever også det generelle forbudet mot statsstøtte, vurderer nasjonale støtteordninger opp mot EØS-reglene og har myndighet til å kreve at ulovlig støtte tilbakebetales. Catherine Banet, UiO 7

8 8. Deltagelse i EU-miljøbyrået mv. Norge deltar i Det Europeiske miljøbyrået. Samarbeidsforpliktelsen gjelder også deltakelse i Eionet (Det europeiske nettet for miljøinformasjon og miljøobservasjon). Ellers om EU-byråer. 9. Samarbeid med EU om internasjonal miljøpolitikk Norge og EU bygger miljøpolitikken på samme grunnleggende prinsipper. EØS-avtalen er det viktigste formelle grunnlaget for dette samarbeidet, men også utenfor. En partner i internasjonal forhandlinger. Catherine Banet, UiO 8

9 Takk for oppmerksomheten! Catherine Banet, UiO 9