Forelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter
|
|
- Oddvar Kristensen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO
2 Oversikt over dagens tema 1. Hvor finner vi rettigheter? Rettigheter i Grunnloven og folkerettslige traktater Forholdet mellom grunnlovsrettigheter og internasjonale MR 2. Hvordan fungerer rettigheter? Som skranke for statsmaktene (domstolskontroll) Som tolkningsmoment ved fortolkning av annen lovgivning 3. Hvordan begrense rettigheter? Gjennom innskrenkende tolkning Gjennom bestemte vilkår/unntakshjemler Gjennom balansering av rettigheter 4. Tilsidesettelse av rettigheter (derogasjon)?
3 1. Hvor finner vi rettigheter? Grunnloven Menneskerettsloven av 1999 Ordinær lovgivning Diskrimineringslov, straffelov, prosesslover, helseforskningslov mv Folkerettslige traktater inkorporert i norsk rett EMK, SP, ØSK, BK og KDK inntatt i MR-lov av 1999 Rasediskrimineringskonvensjonen inntatt i diskrimineringsloven Folkerettslige traktater ikke inkorporert i norsk rett Torturkonvensjoner, ILO-konvensjoner, urfolkskonvensjoner mv EUs Charter of Fundamental Rights
4 1. Oversikt over grunnlovsrettigheter side : -Forbud mot fengsling uten lov og dom (endret 2014) -Forbud mot straff uten lov og dom, Grl 96 -Forbud mot tortur i avhør («pinligt forhør») (endret 2014) -Forbud mot tilbakevirkende lover, Grl 97 -Forbud mot husinkvisisjoner, Grl 102 (endret 2014) -Forbud mot ekspropriasjon uten full erstatning, Grl 105 -Trykkefrihet, Grl 100 (endret 2004)
5 1. Oversikt over grunnlovsrettigheter side Rett til utkomme fra arbeid Religionsfrihet Rett til samisk språk og kultur Rett til et sunt miljø Fra trykkefrihet til ytringsfrihet
6 1. Oversikt over grunnlovsrettigheter side Frie og hemmelige valg, Grl 49 Rett til liv og forbud mot dødsstraff og tortur mv, Grl 93 Forbud mot frihetsberøvelse uten lov og domstolsprøving, Grl 94 Retten til rettferdig og offentlig rettergang, Grl 95 Uskyldspresumsjonen, Grl 96 annet ledd Likhetsprinsippet og forbud mot diskriminering, Grl 98 Forenings- og forsamlingsfrihet, Grl 101 Privatlivets fred, Grl 102 (endret) Barns rettigheter, Grl 104 Bevegelsesfrihet, Grl 106 Rett til utdanning, Grl 109 Rett til utkomme fra arbeid og næring eller sosial hjelp, Grl 110 (endret) Rett til et sunt miljø, Grl 112 (endret) Legalitetsprinsippet, Grl 113
7 1. Bakgrunnen for grunnlovsendringene 2014 Realpolitiske grunner: Grunnlovsjubileum Lovtekniske grunner: Gammel og vanskelig grunnlov Juridiske/politiske grunner: Utdatert, ikke modernisert i tråd med internasjonale strømninger etter 1945 Ideologiske grunner to spor: 1. Menneskerettigheter er naturrett 2. Menneskerettigheter er positiv rett
8 1. Generelt om nye rettigheter i Grunnloven 1. Ordlyd: Formulert som prinsipperklæringer 2. Forarbeidene: Ingen endring i gjeldende rett Hvilken vekt har forarbeidene? Eks. Rt s (avs 29) 3. Tolkning Tolkes i lys av tidligere rettstilstand Tolkes i lys av internasjonale rett, jf. 92 og forarbeider 4. Domstolskontroll Formuleringer i ordlyd har betydning for intensiteten i domstolskontrollen, jf. forarbeider
9 1. Forholdet mellom grunnlovsrettigheter og internasjonale MR generelt om folkerettens stilling i norsk rett Monisme og dualisme Monisme: Folkerett og nasjonal rett er ett rettssystem Dualisme: Folkerett og nasjonal rett utgjør to rettssystemer Som utgangspunkt foreligger dualisme i norsk rett Krav til transformasjon og inkorporasjon Aktiv transformasjon: Gjengivelse av konvensjonstekster Passiv transformasjon: Konstatering av rettsharmoni Nye EU-direktiver antas å harmonere med gjeldende norske regler Inkorporasjon: Henvisning til konvensjonstekster Eks. menneskerettsloven 1999
10 1. Folkerettens stilling i norsk rett forts. Tre ulike statusgrupper for folkeretten i norsk rett: 1. Ikke bundet gjennom traktat 2. Bundet gjennom traktat 3. Bundet gjennom traktat og forrangsbestemmelse Norsk rett tolkes i lys av folkeretten Presumsjonsprinsippet Hensynet til folkerettens effektivitet Tolkning fører ikke frem motstrid Rt s (Finanger I) Norsk rett går foran folkeretten Saken sto mellom private parter Et kategori 2-tilfelle Ikke nødvendigvis overførbar til andre saker
11 1. Særlig om Grunnloven 92 Gml 110c: Det paaligger Statens Myndigheder at respektere og sikre Menneskerettighederne. Nærmere Bestemmelser om Gjennemførelsen af Traktater herom fastsættes ved Lov. Lønning-utvalgets forslag til ny 92: Det paaligger Statens Myndigheder at respektere og sikre Menneskerettighederne. Stortingets vedtak til ny 92: Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.
12 1. Særlig om Grunnloven 92 forts. Stortinget om 92 Innstilling 186 S ( ): Flertallet mener det vil kunne oppstå misforståelser om hvilke internasjonale menneskerettigheter som har grunnlovs rang dersom henvisningen til internasjonale konvensjoner tas ut. Flertallet viser videre til at en henvisning til Norges internasjonale forpliktelser ikke vil endre dagens rettstilstand, all den tid dette står i dagens 110c. Flertallet mener det er uheldig om grunnlovsvernet for internasjonale menneskerettigheter svekkes gjennom en revisjon av Grunnloven som nettopp har til hensikt å styrke menneskerettighetene. Flertallet er enig i at menneskerettsloven har hatt en viktig effekt, men mener det har en verdi å presisere i Grunnloven at det pålegger staten å respektere menneskerettigheter som er nedfelt i dag i ratifiserte og bindende traktater for Norge.
13 1. Særlig om Grunnloven 92 forts. Rt s avsnitt 29 Tolkning i lys av MR-konvensjonene Tolkning basert på forarbeidene (Tolkning basert på tidligere rettstilstand) Rt s avsnitt 21 Tolkning i lys av nasjonal og internasjonal praksis, jf. Lønning-utvalget. Rt s. 93 (Maria) avsnitt 55 flg. HR har et selvstendig ansvar for grunnlovstolkning Tolkning i lys av internasjonal praksis, jf. Lønning-utvalget. Rt s. 155 (Rwanda) avsnitt 40 Tolkning i lys av MR-konvensjoner som gjelder som norsk rett HR P (Holship) avsnitt inkorporer ikke alle MR-konvensjoner på grunnlovs nivå
14 2. Grunnloven som tolkningsmoment og som skranke for statsmaktene Statsmaktene også domstolene vil søke å unngå konflikt gjennom tolkning og harmonisering. Dersom harmonisering ikke kan oppnås, vil domstolene benytte rettighetene som skranke for statsmakenes kompetanse. Tre særlig interessante konflikttyper: 1. MR i Grl. vs. ordinær lovgivning 2. MR i menneskerettsloven vs. ordinær lovgivning 3. MR i Grl. vs. MR i menneskerettsloven
15 2. MR i Grl. vs ordinær lovgivning Domstolene vil 1. Tolke rettsreglene. 2. Forsøke å finne et tolkningsalternativ som samsvarer med både lov og grunnlov. Eksempler: Rt s (tomtefeste I) Rt s. 246 (Rocknes) Rt s (Borthen) Rt s (Voldstad/fiskekvote) 3. Dersom det ikke er mulig å finne et slikt tolkningsalternativ, vil det foreligge motstrid. 4. Ved slik motstrid vil Grunnloven gå foran loven, jf. lex superiorprinsippet. Eksempler på slik konstatert motstrid: Rt s. 143 (rederiskatt) Rt s (tomtefeste III) Rt s. 293 (Arves Trafikkskole)
16 1. MR i MR-loven vs ordinær lovgivning Domstolene vil 1. Tolke rettsreglene. Presumsjonsprinsippet. 2. Forsøke å finne et tolkningsalternativ som samsvarer med både ordinær lov og menneskerettsloven. Eksempler: Rt s (tomtefeste I) 3. Dersom det ikke er mulig å finne et slikt tolkningsalternativ, vil det foreligge motstrid. 4. Ved slik motstrid bestemmer forrangsregelen i 3 at menneskerettsloven skal gå foran. Men gjelder forrangsregelen bare i forhold til eldre lovgivning, jf. lex posterior? Merk at forrangsregelen er en regel gitt av lovgiver, mens lex posterior er et rettskildeprinsipp. Legg vekt på Stortingets intensjon. Merk at Grl 92 legger plikt på alle statsmaktene om å sikre MR, gjelder også Høyesterett. Eksempler på bruk av forrangsregelen: Rt s. 1216, Rt s. 509 (tilleggsskatt I) og Rt s. 833 (uskyldspresumsjonen)
17 2. MR i Grl. vs MR i MR-loven To typetilfeller: 1. Den ene regelen går lengre enn den andre regelen. Motstrid oppstår aldri; den regelen som går lengst anvendes Eksempler etter 1999: Rt s. 357 (voldtekt), Rt s (TV Vest) og Rt s (tomtefeste III), Rt s (Voldstad). 2. Rettigheter står mot hverandre: Mulig kollisjon mellom regler? Typiske rettigheter som kommer i konflikt: ytringsfrihet, religionsfrihet, privatlivets fred og diskrimineringsvern. Domstolene vil tolke reglene i lys av de øvrige reglene, dvs. balansere/harmonisere rettighetene. Ingen eksempler på anvendelse av lex superior. Eksempler på balansering etter 1999: Rt s (Vigrid), Rt s. 687 (Big Brother)
18 3. Begrensning av rettigheter a) Begrensning gjennom tolkning: -Rettighetene tolkes innskrenkende - Fast tolkningspraksis - Tolkningen tilpasses sakskomplekset b) Begrensning gjennom balansering av rettigheter: Rettigheter som står mot hverandre må balanseres/avveies. Det foretas en innskrenkende tolkning som bare finner sted når rettigheten kolliderer med annen rettighet
19 3. Begrensning av rettigheter c) Begrensning gjennom bestemte vilkår eller unntakshjemler: -Ingen egen begrensningshjemmel i Grunnloven - Avvist av Stortinget Rt s. 93 (Maria) m.fl. - Lovhjemmel - Legitimt formål - Forholdsmessighet -Unntaksformuleringer i Grunnloven selv - Eks: Grl 94 første ledd, Grl 95 første ledd tredje punktum, Grl 96 tredje ledd, Grl ledd.
20 4. Tilsidesettelse av rettigheter (derogasjon) Derogasjonshjemmel i EMK artikkel 15 for EMK Krig eller offentlig nødtilstand Nødvendig Ikke fravike artiklene 2, 3, 4 (1) eller 7 Ingen derogasjonshjemmel i Grunnloven Avvist av Stortinget 2014 Ved derogasjon fra rettigheter i Grunnloven gjelder nå EMK artikkel 15 for de rettighetene som er felles For øvrig gjelder reglene om konstitusjonell nødrett
Forelesning JUS2111 Rettighetsdelen Høgberg dag 3 Individvern: Trosfrihet og diskrimineringsvern
Forelesning JUS2111 Rettighetsdelen Høgberg dag 3 Individvern: Trosfrihet og diskrimineringsvern Høst 2019 Benedikte Moltumyr Høgberg Tema 1. Trosfrihet 2. Diskrimineringsvern 3. Generell oppsummering
DetaljerForelesninger i statsrett - Dag 9 Tilbakevirkning og ekspropriasjon mv
Forelesninger i statsrett - Dag 9 Tilbakevirkning og ekspropriasjon mv Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Repetisjon fra i de siste minuttene i går Tre særlig
DetaljerForelesninger i statsrett - Dag 2
Forelesninger i statsrett - Dag 2 Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Fra kunnskapskravene Konstitusjonen og endring av konstitusjonen. Statsrettslig metode,
DetaljerForelesning i metode - Harmonisering og motstrid
Forelesning i metode - Harmonisering og motstrid Vår 2018 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Tema for forelesningen: 1. Hva er harmonisering? 2. Hvem harmoniserer?
DetaljerForelesning i metode - Dag 7 Harmonisering
Forelesning i metode - Dag 7 Harmonisering Høst 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Tema for forelesningen: 1. Hva er harmonisering? 2. Hvem harmoniserer? 3. Hvorfor
DetaljerManduksjoner i statsrett - med linjer til internasjonal rett
Manduksjoner i statsrett - med linjer til internasjonal rett Vår 2016 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Tematisk oversikt: 1. Staten 2. Konstitusjonen 3. Stortinget/lovgivende
DetaljerManduksjoner i statsrett
Manduksjoner i statsrett - med paralleller til EØS-rett, folkerett og menneskerettigheter Våren 2012 av Benedikte Moltumyr Høgberg Førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet Tematisk oversikt: 1. Staten
DetaljerManduksjoner i statsrett
Manduksjoner i statsrett - med paralleller til EØS-rett, folkerett og menneskerettigheter Våren 2013 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Seniorrådgiver i Justisdepartementets
DetaljerManuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett)
Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Høsten 2010 første dobbeltime Stipendiat Lars Magnus Bergh 1. begrepene konstitusjon og konstitusjonell rett 1.1. materiell konstitusjonell
DetaljerManduksjoner i statsrett - med linjer til internasjonal rett
Manduksjoner i statsrett - med linjer til internasjonal rett Vår 2019 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Tematisk oversikt: 1. Staten 2. Konstitusjonen 3. Stortinget/lovgivende
DetaljerManduksjoner i statsrett - med linjer til internasjonal rett
Manduksjoner i statsrett - med linjer til internasjonal rett Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Tematisk oversikt: 1. Staten 2. Konstitusjonen 3. Stortinget/lovgivende
DetaljerKursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015
Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2015 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,
DetaljerManduksjoner i statsrett - med linjer til internasjonal rett
Manduksjoner i statsrett - med linjer til internasjonal rett Høst 2018 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Tematisk oversikt: 1. Staten 2. Konstitusjonen 3. Stortinget/lovgivende
DetaljerRettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering
Professor Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211, H 2017 Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Læringskravene for denne forelesningen God forståelse: Rettskildene
Detaljer1 Rettstenkning Vår rettstenknings utvikling Rett Rettssystemet... 20
Del I Rettstenkning og verdier... 13 1 Rettstenkning... 15 1.1 Vår rettstenknings utvikling... 15 1.2 Rett... 20 1.3 Rettssystemet... 20 2 Rettsstaten... 23 3 Verdier... 25 Del II Rettskildefaktorer...
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt. 4-5.1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren (sammen
DetaljerKurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum.
Kurs i menneskeretter, første studieår, våren 2013 OPPGAVER Innledende kommentarer for kursdeltakerne: Her er det viktig å være aktiv. Alle må ha gjort seg kjent med lovtekstene og dommene. Det innebærer
DetaljerJUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING
JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter Høst 2015 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Beskriv og vurder hvordan Høyesterett går frem for å sikre at menneskerettigheter gjennomføres, slik menneskerettighetene
DetaljerInternasjonale menneskerettighetstraktater i norsk rett - en endret stilling etter Grunnloven 92?
Internasjonale menneskerettighetstraktater i norsk rett - en endret stilling etter Grunnloven 92? Kandidatnummer: 228 Antall ord: 14681 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet UNIVERSITETET I BERGEN
DetaljerKursopplegget i statsforfatningsrett våren 2016
Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2016 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,
DetaljerGrunnlovsforslag 8 ( ) Grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og Tom E. B. Holthe
Grunnlovsforslag 8 (2015 2016) Grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og Tom E. B. Holthe Dokument 12:8 (2015 2016) Grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, Jette F. Christensen,
DetaljerJUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære
JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære Vår 2019, Hovedtemaer VI og VI Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland HOVEDTEMA VI Internasjonal rett Kahoot Hva er internasjonal
DetaljerKapittel III Den konstituerende makt. Konstitusjonell endring... 89. Kapittel IV Konstitusjonen som grunnlag for internasjonalt samarbeid...
490076.book Page 9 Wednesday, September 9, 2009 1:18 PM Innholdsoversikt Figurer og tabeller.............................................................. 21 Henvisninger og forkortelser.....................................................
DetaljerForbud mot tilbakevirkende lover
Benedikte Moltumyr Høgberg Forbud mot tilbakevirkende lover UNIVERSITETSFORLAGET Innholdsfortegnelse Forord 5 1 Innledning 15 1.1 Formål og struktur 15 1.2 Presisering og rammeverk 19 1.2.1 Den rettsstridige
DetaljerFakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011
Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Gjennomgang 3. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Typisk oppgave i rettskildelære. Sentralt tema. Godt dekket i pensumlitteratur
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 5 (Disp. pkt. 5-6.2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren (sammen
DetaljerInnholdoversikt. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag. Del B De konstituerte makter. Lovgivning og kontroll
Innholdoversikt Figurer og tabeller... 21 Henvisninger og forkortelser... 22 Litteratur... 23 Kapittel I Konstitusjonelt demokrati... 27 Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag Kapittel II Hva
DetaljerManduksjoner i statsrett
Manduksjoner i statsrett - med paralleller til EØS-rett, folkerett og menneskerettigheter Høsten 2011 av ph.d Benedikte Moltumyr Høgberg Juridisk fagsekretær for Stortingets menneskerettighetsutvalg Tematisk
DetaljerMenneskerettigheter i konflikt med norsk rett. Kandidatnummer: 582 Leveringsfrist: 25. april 2019 Antall ord: 18000
Menneskerettigheter i konflikt med norsk rett Kandidatnummer: 582 Leveringsfrist: 25. april 2019 Antall ord: 18000 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Tema og problemstilling... 1 1.2 Avgrensning...
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 4 (Disp. pkt. 4-5.2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren
DetaljerKursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2016
Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2016 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene deltar aktivt ved å arbeide med angitt materiale, stille og besvare spørsmål, delta
DetaljerGrunnleggende juridisk metode
Grunnleggende juridisk metode LVK-skolen, 15. april 2013 v/advokatfullmektig Karianne Aamdal Lundgaard Rettsanvendelse Rettsanvendelse finne ut hva retten er Ikke hva retten bør være Deler rettsanvendelse
DetaljerSensorveiledning, JUR4000 høst 2012
Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012 Oppgavetekst «Sammenlign rettskildesituasjonen i betydningen tilfanget av rettskildefaktorer og bruken av dem i saker om brudd på menneskerettighetene og i andre saker
DetaljerForord Innholdsfortegnelse Innledning Metode Det allmenne verdigrunnlag... 73
Innholdsoversikt 7 Forord... 5 Innholdsfortegnelse... 9 1 Innledning... 15 2 Metode... 27 3 Det allmenne verdigrunnlag................................. 73 4 Oversikt over tilbakevirkningsreglene i EMK
DetaljerDen internasjonale rettens innflytelse i Norge
1 Høyesterettsdommer dr. juris Arnfinn Bårdsen Den internasjonale rettens innflytelse i Norge Foredrag på åpen dag 1. juli 2015 i anledning Norges Høyesteretts 200-års jubileum 1. Ingenting er uforanderlig.
DetaljerKursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2014
Kursopplegget i statsforfatningsrett høsten 2014 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,
DetaljerInnhold. Del A Konstitusjonen som rettssystemets grunnlag
622TOC.fm Page 11 Tuesday, December 18, 2007 9:27 AM Figurer og tabeller............................................................ 18 Henvisninger og forkortelser...................................................
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3. Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3 Professor Ole-Andreas Rognstad, Slutning fra lovforarbeider Gjenstand for tolkning Men ikke nødvendig med ordfortolkning; annen karakter enn lovtekst
DetaljerMenneskerettigheter i Grunnloven
Helsingforskomiteen og Amnesty International Norge svarer på spørsmål: Menneskerettigheter i Grunnloven Oslo 11. mai 2012 Stortingets menneskerettighetsutvalg har foreslått en begrenset revisjon av Grunnloven
Detaljer- Den historiske og ideologiske bakgrunn for læren om menneskerettigheter.
Sensorveiledning til JUR2000 dag 2 våren 2012 endelig versjon av 6. juni 2012 I Teori Teorioppgaven reiser i hovedtrekk to problemstillinger som begge skal besvares. Begge problemstillingene er metodespørsmål
DetaljerForelesninger i statsrett - Rettighetsdelen Høgberg dag 2 Ytringsfrihet
Forelesninger i statsrett - Rettighetsdelen Høgberg dag 2 Ytringsfrihet Høst 2019 Benedikte Moltumyr Høgberg Preludium en verden i dilemma Straffeloven 185 Hatefulle ytringer 1. pkt: «Med bot eller fengsel
DetaljerInnholdsoversikt. 1 Nasjonalt og internasjonalt baserte menneskerettigheter... 21
556-Rettsstat.book Page 7 Wednesday, September 5, 2007 1:06 PM Innledende del Innholdsoversikt 1 Nasjonalt og internasjonalt baserte menneskerettigheter... 21 Generell del 2 Tolkning av grunnlovs- og konvensjonsrettighetene...
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt. 7.3-7.6) Professor Ole-Andreas Rognstad, Tolkningsresultater (iii) Antitetisk tolkning Motsetningsslutning Hvis så Eks.: Vergemålsloven
DetaljerInnholdsfortegnelse. Innledende del. Generell del
Innholdsfortegnelse Innledende del 1 Nasjonalt og internasjonalt baserte menneskerettigheter... 21 1.1 Idéhistorisk bakgrunn... 21 1.2 Rettslig begrepsavklaring og bakgrunn... 22 1.3 Oversikt over menneskerettighetsvernet
DetaljerMenneskerettigheter. Innhold. Del I: Internasjonalt tilsyn og nasjonal gjennomføring
Erik Møse Menneskerettigheter Innhold Del I: Internasjonalt tilsyn og nasjonal gjennomføring 1 Innledning... 25 1.1 Begrepet menneskerettigheter... 25 1.2 Oversikt over utviklingen av idéene... 27 1.3
DetaljerMaster rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa
Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave
DetaljerManuduksjoner i rettskildelære
Manuduksjoner i rettskildelære Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, UiO Opplegg Første time Generelle emner Hva er rettskildelære? Eckhoffs modell av rettsanvendelsen Rettskildeprinsippene
DetaljerDiskriminerings og likestilliningsrett. Generelle grunnbegreper
Diskriminerings og likestilliningsrett Generelle grunnbegreper Historikk Frihet og likhet, arven fra opplysningstiden Noen trekk ved rettsutviklingen, diskrimineringsvernets framvekst - Verdenserklæringen,
DetaljerVedlegg til høringsnotat om felles likestillings- og diskrimineringslov. Innholdsfortegnelse 1 Grunnlovens diskrimineringsvern...
Vedlegg til høringsnotat om felles likestillings- og diskrimineringslov Innholdsfortegnelse 1 Grunnlovens diskrimineringsvern... 10 1.1 Innledning... 10 1.2 Bakgrunnen for grunnlovsforslaget... 10 1.2.1
DetaljerVedlegg til høringsnotat om felles likestillings- og diskrimineringslov. Innholdsfortegnelse
Vedlegg til høringsnotat om felles likestillings- og diskrimineringslov Innholdsfortegnelse 1 Grunnlovens diskrimineringsvern... 10 1.1 Innledning... 10 1.2 Bakgrunnen for grunnlovsforslaget... 10 1.2.1
DetaljerMenneskerettigheter og internasjonale kommersielle kontrakter: betydningen av ordre public
Menneskerettigheter og internasjonale kommersielle kontrakter: betydningen av ordre public Professor Dr.juris Giuditta Cordero Moss, UiO Norsk forening for internasjonal rett Oslo, 30.01.2018 Giuditta
DetaljerJUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære
JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære Vår 2018 Dag 4 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland HOVEDTEMA VIII Samordning/harmonisering av rettskilder. Tolkningsresultater
DetaljerBarne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Høring forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Høring forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov Det vises til høringsbrev om forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov,
DetaljerSjumilssteget i kommunene kommuneanalyser
Sjumilssteget i kommunene kommuneanalyser FNs konvensjon om barnets rettigheter 1924: Declaration of the rights of the children (Geneve - Folkeforbundet): The mankind owes to the child the best it has
DetaljerRettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter
Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Senter for europarett Målet med rettsstudiet: Den viktigste ferdigheten som skal oppøves er å lære å stille, analysere
DetaljerOm juridisk metode. Introduksjon
Om juridisk metode Introduksjon Juridisk metode Oversikt over forelesningen: Hva er juridisk metode? Hva bygger kunnskap om juridisk metode på? Systematisering av kunnskap om juridisk metode Normer og
DetaljerSlik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter
Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke
DetaljerForelesninger i statsforfatningsrett høsten 2018
Forelesninger i statsforfatningsrett høsten 2018 Professor Eivind Smith Tirsdag 28. august 2018 kl. 12.15-14 DOMSTOLER OG DOMSTOLSKONTROLL 1) Domstolene i Norge a) Grunnlovsreguleringen - 1814: Tre statsmakter
DetaljerBarnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i
1 Barnets rettigheter v4! Utdrag av Grunnloven og de mest aktuelle Menneskerettigheter i barnevernsammenheng. Merk dere spesielt, side 5 21. februar 2015, Noralf Aunan, Forening for Bedring av Rettssikkerheten,
DetaljerEn styrking av menneskerettighetene?
En styrking av menneskerettighetene? Betydningen av grunnlovsrevisjonen i 2014 for internasjonale menneskerettigheters stilling i norsk rett Kandidatnummer: 208 Leveringsfrist: 15.01.2015 Antall ord: 38
DetaljerDen europeiske menneskerettsdomstolen. Spørsmål Svar
Den europeiske menneskerettsdomstolen Spørsmål og Svar Spørsmål og Svar Hva er Den europeiske menneskerettighetsdomstolen? Disse spørsmål og svar er utarbeidet av Domstolens justissekretariat. Dokumentet
DetaljerJUS 2111, EØS-rett Våren Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.
JUS 2111, EØS-rett Våren 2017 Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.no/europarett) Hva og hvorfor Hva En folkerettslig avtale som skal sikre bevegelighet
DetaljerGrunnlovsforslag 14. ( ) Grunnlovsforslag fra Trine Skei Grande og Hallgeir H. Langeland. Dokument 12:14 ( ) Bakgrunn
Grunnlovsforslag 14 (20112012) Grunnlovsforslag fra Trine Skei Grande og Hallgeir H. Langeland Dokument 12:14 (20112012) Grunnlovsforslag fra Trine Skei Grande og Hallgeir H. Langeland om rett til asyl
DetaljerKursopplegget i statsforfatningsrett våren 2014
Kursopplegget i statsforfatningsrett våren 2014 Tredje semester av rettsstudiet Kursdeltagelse forutsetter at studentene setter seg inn i oppgitt materiale og deltar aktivt ved å stille og besvare spørsmål,
DetaljerSTATSFORFATNINGSRETT: DEN LOVGIVENDE OG DEN UTØVENDE MAKT
Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT Forelesninger ved professor Eivind Smith tredje semester av rettsstudiet, vårsemesteret 2017 STATSFORFATNINGSRETT: DEN LOVGIVENDE OG DEN UTØVENDE MAKT
DetaljerJUS 2211, EØS-rett Vår 2019
JUS 2211, EØS-rett Vår 2019 Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett Per Elvestuen, Europautredningen (https://www.jus.uio.no/nifs/personer/vit/farnesen/index.html) Oversikt Grunnleggende
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 6 (Disp. pkt. 6.3-8) Professor Ole-Andreas Rognstad, Utenlandsk rett som rettskilde Kan ha relevans, særlig som støtteargument Slutning: Gjerne
DetaljerJUS5701 Menneskerettigheter. Høst 2016 SENSORVEILEDNING
JUS5701 Menneskerettigheter Høst 2016 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Tema: Prinsippet om barnets beste på utlendingsfeltet Prinsippet om at barnets beste skal være et «grunnleggende hensyn» følger
DetaljerInngrep i grunnlovsrettigheter: Adgangen til og vilkårene for å begrense utvalgte rettigheter
Inngrep i grunnlovsrettigheter: Adgangen til og vilkårene for å begrense utvalgte rettigheter Kandidatnummer: 224 Leveringsfrist: 10. april 2016 Antall ord: 34 124 Innholdsfortegnelse DEL 1 INNLEDNING...
Detaljer17. NOVEMBER Grunnloven 104. En styrking av barns rettsvern? Elisabeth Gording Stang, HiOA
Grunnloven 104 En styrking av barns rettsvern? Elisabeth Gording Stang, HiOA 1. Opplegg Barns menneskerettigheter 104 Elementene i bestemmelsen Barns integritetsvern Barnets beste Retten til å bli hørt
DetaljerMenneskerettigheter i norsk forvaltningsrett
Menneskerettigheter i norsk forvaltningsrett Nordisk forvaltningsrettsseminar i Bergen 23. august 2012 Professor dr. juris Karl Harald Søvig Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen Noen rettslige
DetaljerMads Andenæs og Kåre Lilleholt. Plikt for domstolane til å bruke internasjonale kjelder
Mads Andenæs og Kåre Lilleholt Plikt for domstolane til å bruke internasjonale kjelder Domstolenes plikt til å anvende internasjonale rettskilder og særlig om plikten til å anvende dem av eget tiltak Utgangspunktet
DetaljerFakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013)
Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013) Gjennomgang, Misjonssalen 4. oktober 2013 kl 10:15 v/jon Gauslaa Oppgavens ordlyd: Drøft hvorvidt domstolene bør skape generelle rettsprinsipper/rettsregler.
DetaljerIntroduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Velkommen til nye JUS2111! Ny fagsammensetning: Statsforfatningsrett og folkerett som før
DetaljerLovtekst. JUR4111 Forelesning 14/2/2019 Marius Emberland
Lovtekst JUR4111 Forelesning 14/2/2019 Marius Emberland Noen innledende punkter Opplegg og formål med forelesningen Pensum og angivelsen av «kunnskapskrav», «ferdigheter» og «generell kompetanse» Det ideologiske
DetaljerForelesninger i statsforfatningsrett høsten 2018 KONSTITUSJONELL ENDRING
Forelesninger i statsforfatningsrett høsten 2018 Professor Eivind Smith Mandag 27. august 2018 kl. 12.15-14 KONSTITUSJONELL ENDRING 1) Ulike former for konstitusjonell endring: Oversikt A) Endringer i
DetaljerDokument 12:30 (2011 2012) Bakgrunn
Grunnlovsforslag 30 (20112012) Grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Anders Anundsen, Hallgeir H. Langeland, Per Olaf Lundteigen, Geir Jørgen Bekkevold
DetaljerSTATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE
Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT 2. avdeling av rettsstudiet, høstsemesteret 2010: EMNEOVERSIKT for forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG
DetaljerDet juridiske fakultet Universitetet i Oslo
Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Notat JUS2111 statsforfatningsrett, forslag nr 1 Ansvarlig faglærer Benedikte Moltumyr Høgberg Forslag til endring i litteratur JUS2111 Statsforfatningsrett
DetaljerHilde K. Ellingsen, førsteamanuensis PhD, og Finn Arnesen, professor dr. juris. ILOs kjernekonvensjoner i menneskerettsloven
Hilde K. Ellingsen, førsteamanuensis PhD, og Finn Arnesen, professor dr. juris ILOs kjernekonvensjoner i menneskerettsloven Oversikt ILO-konvensjon nr. 29 og 105, tvangsarbeid ILO-konvensjon nr. 138 og
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2016, Dag 2. Professor Ole-Andreas Rognstad
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2016, Dag 2 Professor Ole-Andreas Rognstad Loven Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Fagene i JUS 1211: I stor grad lovregulert Familieretten
DetaljerOppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo
Oppgave gjennomgang metode 12 mars 2014 Tor-Inge Harbo Oppgavetekst «Fra rettskildelæren (metodelæren): 1. Analysér og vurdér rettskildebruken i HRs kjennelse Rt. 1994 s. 721. 2. Vurdér rekkeviden av kjennelsen.»
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2015, Dag 2 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2015, Dag 2 (Disp. pkt. 2.4-2.6) Professor Ole-Andreas Rognstad, Lovtekst som rettskilde Naturlig startpunkt for lovtolkning Relevans utvilsom, betydningen
DetaljerInnst. 263 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag. Dokument 12:30 (2011 2012)
Innst. 263 S (20142015) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 12:30 (20112012) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om grunnlovsforslag fra Per-Kristian
DetaljerNOU 1993:18. side 1 av 10
Dokumenttype NOU 1993:18 Dokumentdato 1993-05-00 Tittel Lovgivning om menneskerettigheter Utvalgsnavn Menneskerettighetslovutvalget Utvalgsleder Møse, Erik Utgiver Justis- og politidepartementet Oppnevnt
DetaljerSTATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE
Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT 2. avdeling av rettsstudiet, vårsemesteret 2010: EMNEOVERSIKT for forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG
DetaljerInternasjonale menneskerettskonvensjoner som rettskildefaktor for norske domstoler før og etter menneskerettsloven 21. mai 1999 nr 30.
Jan E. Helgesen SENSORVEILEDNING JUR 4000 H 2011 DAG 2 Oppgave nr. 1: Internasjonale menneskerettskonvensjoner som rettskildefaktor for norske domstoler før og etter menneskerettsloven 21. mai 1999 nr
DetaljerRetten til personlig frihet en grunnleggende menneskerettighet
Retten til personlig frihet en grunnleggende menneskerettighet Førsteamanuensis Randi Sigurdsen, phd., Det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø Langesund, 14. oktober 2014 Velferdsstatens dilemmaer
DetaljerJuridisk metode og oppgaveteknikk Deskriptiv kontra normativ fremstilling 3 Kilder Bokens oppbygging
[start forord] Innhold DEL I Introduksjon... 15 1 Juridisk metode og oppgaveteknikk... 15 2 Deskriptiv kontra normativ fremstilling... 16 3 Kilder... 16 4 Bokens oppbygging... 17 DEL II Rettsanvendelsesprosessen
DetaljerLengeværende asylbarns rettsstilling i Norge
Lengeværende asylbarns rettsstilling i Norge Er vurderingen av barnets beste etter utlendingsloven 38 tredje ledd i samsvar med barnekonvensjonens artikkel 3 nr. 1? Kandidatnummer: 717 Leveringsfrist:
DetaljerSTATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG METODE
Universitetet i Oslo INSTITUTT FOR OFFENTLIG RETT 2. avdeling av rettsstudiet, høstsemesteret 2009: EMNEOVERSIKT for forelesninger ved professor Eivind Smith STATSFORFATNINGSRETT: PERSPEKTIV, KILDER OG
DetaljerDet juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 8
Side 1 av 8 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVE JUS2111 VÅREN 2014 I. Her følger oppgaveteksten: Oppgave 1 a) Redegjør kort for domstolsprøvingen av lovers grunnlovsmessighet. b) Redegjør kort for domstolenes
DetaljerGrunnlovens rammer for overføring av myndighet til ACER (ESA)
Grunnlovens rammer for overføring av myndighet til ACER (ESA) Energijuridisk klubb, 6. februar 2018 Tarjei Bekkedal og Henrik Bjørnebye tarjei.bekkedal@jus.uio.no henrik.bjornebye@jus.uio.no Tema Bakteppe
DetaljerForelesninger i statsrett
Forelesninger i statsrett Forholdet mellom lovgivende og utøvende makt Høst 2018 av Benedikte M. Høgberg og Ola Mestad Det juridiske fakultet, UiO Tema for forelesningen 1. Om lovgivende og utøvende makt
DetaljerBORGARTING LAGMANNSRETT
BORGARTING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 27.03.2012 i Borgarting lagmannsrett, 12-046467SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagdommer Anne Magnus Carl August Heilmann Anne Ellen Fossum Ankende
DetaljerManduksjoner i statsrett
Manduksjoner i statsrett Høsten 2009 Benedikte Moltumyr Høgberg Tematisk oversikt: 1. Konstitusjonen 2. Stortinget/lovgivende myndighet 3. Forholdet Storting/regjering 4. Utøvende myndighet 5. Dømmende
DetaljerForelesninger i statsforfatningsrett våren 2019
Forelesninger i statsforfatningsrett våren 2019 Professor Eivind Smith Fredag 18. januar 2019 kl. 12.15-14 DOMSTOLER OG DOMSTOLSKONTROLL 1) Domstolene i Norge a) Grunnlovsreguleringen - 1814: Tre statsmakter
DetaljerForelesninger i statsrett JUS2111
Forelesninger i statsrett JUS2111 Forholdet mellom lovgivende og utøvende makt Vår 2019 Benedikte M. Høgberg og Ola Mestad Det juridiske fakultet, UiO Tema for forelesningen 1. Om lovgivende og utøvende
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2016/1516), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Erling Hansen til prøve)
NORGES HØYESTERETT Den 14. mars 2017 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2017-552-A, (sak nr. 2016/1516), straffesak, anke over kjennelse, A B (advokat Erling Hansen til prøve) mot Den offentlige påtalemyndighet
DetaljerEØS-rett, høst Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett
EØS-rett, høst 2009 Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett EØS-rett som emne EØS-rett: folkerett og norsk rett Forbindelseslinjer til statsretten forvaltningsretten miljøretten velferdsretten
Detaljer