Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Transkript

1 Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

2 Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren (sammen med «fremmed rett») I dag: Internasjonal rett er en helt sentral del av norsk rettsanvendelse, stadig økende i betydning Særlig som følge av EMK og EØS

3 Grunnlaget for internasjonal rett Internasjonale avtaler/traktater/konvensjoner Absolutt størst betydning i dag Sedvaner mellom stater (folkerettslige sedvaner) Viktig: Må skille mellom internasjonal rett og utenlandsk («fremmed») rett

4 Forholdet mellom norsk rett og folkeretten (internasjonal rett) Dualismeprinsippet Norsk rett og folkeretten er to forskjellige rettssystemer Gjelder fortsatt i norsk rett, jf. f.eks. Rt s (Finanger I) og Rt s. 234 (Omsorgssvikt) Internasjonale forpliktelser har ikke direkte virkning, men må gjennomføres (implementeres) i norsk rett Norsk rett Internasjonale forpliktelser

5 To former for gjennomføring av internasjonale forpliktelser transformasjon og inkorporasjon (i) Transformasjon Internasjonale regler «gjøres om» / transformeres til norske regler Tre former for transformasjonsteknikker a) Gi nye bestemmelser som tilsvarer den internasjonale bestemmelsen (eks.: avtl. 37) b) Gjøre tilpasninger i eksisterende bestemmelser (eks.: bal 7 etter Rt s (Finanger)) c) Legge til grunn at norske regler er i samsvar med forpliktelsene og ikke gjøre noe (eks.: bal 7 før Rt s (Finanger))

6 To former for gjennomføring av internasjonale forpliktelser transformasjon og inkorporasjon (ii) Inkorporasjon Forpliktelsene tas uendret inn i norsk lov Gjerne ved såkalt «blankettlov» Eks.: EØS-gjennomføringsloven (l. 109/1992); Menneskerettsloven (l. 30/1999)

7 Slutning fra internasjonal rett Internasjonale regler må tolkes i henhold til egen metode Eks.: Statuttene til FNs internasjonale domstol art. 38; Wienkonvensjonen om traktattolkning art. 31 Ikke samme metode som norsk rettskildelære F.eks. mindre vekt på forarbeider Menneskerettighetene og EØS-retten: Særtrekk som bl.a. skyldes opprettelsen av egne domstolsorganer EMK: EMDs praksis er retningsgivende, jf. også HRs praksis EØS: EU-domstolen og EFTA-domstolen

8 Betydning av internasjonale forpliktelser i norsk rett Særskilte regler om at de internasjonale reglene har forrang fremfor «norske» regler Menneskerettsloven 3, jf. 2 første ledd Gir forrang for nærmere bestemte menneskerettigheter EØS-gjennomføringsloven 2 Gir forrang for regler som gjennomfører EØSforpliktelser

9 Betydning av internasjonale forpliktelser i norsk rett I tillegg: Presumpsjonsprinsippet Prinsippet om at norsk rett presumeres å stemme overens med internasjonale forpliktelser Plikt til å utnytte alle de muligheter som anerkjente prinsipper for tolkning og anvendelse av rettsregler gir for å unngå et folkerettsstridig resultat Rekker ikke så langt som til å tolke i strid med en klar ordlyd, jf. Rt s (Finanger I) og Rt s. 580 (OFS)

10 Illustrasjon av internasjonal retts påvirkning på norsk rett Rt s. 391 (GOD MORGON) Tolkning av varemerkeloven på bakgrunn av EUs varemerkedirektiv Rt s (Gate Gourmet) Tolkning av arbeidsmiljølovens regler om arbeidstakeres vern ved virksomhetsoverdragelse på bakgrunn av EU-direktivet om virksomhetsoverdragelse Rt s. 152 (Dagbladet) Oppreisning for ærekrenkelser etter skl. 3-6, tolket på bakgrunn av EMK art. 10

11 (Norsk) Stats- og forvaltningspraksis som rettskilder Statspraksis Regjeringens og Stortingets praksis i konstitusjonelle spørsmål Tolkning av Grunnloven eller etablering av konstitusjonell sedvanerett Statspraksis kan være relevant ved tolkningen av Grunnloven I visse tilfeller grunnlag for konstitusjonelle regler (sedvane) i seg selv, jf. f.eks. parlamentarismen (nå nedfelt i Grl. 15)

12 (Norsk) Stats- og forvaltningspraksis som rettskilder Forvaltningspraksis Praksis fra stats- eller kommunalforvaltningen Omdiskutert rettskildeverdi Ikke tvilsomt at forvaltningen selv anvender og legger stor vekt på egen praksis HR: Trekker forvaltningspraksis inn, men stort sett som støtteargumenter Praksisens fasthet og rimelighet sentrale argumenter Eksempler: Rt s (Skøyen næringspark); Rt s. 196 (Deep Drilling); Dom 31 mars 2014 (NAV Orkdal); Rt s. 1681