EØS-rettens betydning i miljøretten

Transkript

1 EØS-rettens betydning i miljøretten Catherine Banet Førsteamanuensis, Ph.D, LL.M Avdeling for Petroleums- og energirett catherine.banet@jus.uio.no JUS Miljørett 8. oktober 2018, Oslo Hensikt med forelesningen. Rettskildespørsmål Metodelære: hvordan å anvende EU/EØS-rettskilder Materiell rett: prinsipper, rettigheter og forpliktelser Handlingsrom Å avveie miljøhensyn mot andre viktige hensyn. Med andre ord: et toveisforhold: EU EØS norsk rett Catherine Banet, UiO 1

2 Innhold 1. Utviklingstrekk i EU miljøretten 2. Relevante miljøbestemmelser i EU-traktatene 3. Relevante miljøbestemmelser i EØS-avtalen 4. Innlemmelse av EU-miljørettsakter inn i EØSavtalen, samt gjennomføring 5. Handlingsrom 6. Eksempler på konkrete miljørettsområder med omfattende EU-regulering 7. ESAs rolle som tilsynsorgan 8. Deltagelse i EU-miljøbyrået mv 9. Samarbeid med EU om internasjonal miljøpolitikk 1. Utviklingstrekk i EU miljøretten Plassering av miljøvern innenfor EU-politikk og strategisk satsing har utviklet seg med tiden. Det samme gjelder reguleringsbehov. Miljøvern ikke blant EFs mål i Romatraktaten. En gradvis annerkjennelse: Gjennom rettspraksis. «konsolidert» i Traktatene. Europeiske Felles Akt av : Unionstraktaten (Maastrichttraktaten) 1999: Amsterdamtraktaten 2009: Lisboatraktaten Har resultert i et omfattende regelverk: Luftforurensning, Vann, Behandling av avfall, Kontroll med miljøskadelige stoffer og produkter, inkl. Kjemikalier, klimaendring, Forrurensningskontroll, osv. Catherine Banet, UiO 2

3 2. Relevante miljøbestemmelser i EU-traktatene EUs formål, kompetanse: TEU-fortalen: bærekraftig utvikling TEU art. 3.3, 3.5, TEU 21.2 (d) og (f); TEU art. 5.3 (subsidiaritetprinsippet), 5.4 (Proporsjonalitetsprinsippet), TFEU Protokoll 2 TFEU art. 4.2(e) shared competences TFEU art integrasjonsprinsippet; Den europeiske unions charter om grunnleggende rettigheter (MR Charter) art. 37 Miljøbestemmelser: TFEU art. 191 til 193 Men også andre: TFEU art energibestemmelsen TFEU art. 114, den generelle hjemmel for regelharmonisering i Allerede tydelig er balanse mellom miljøhensyn og det indre markedet/frihandelshensynet 3. Relevante miljøbestemmelser i EØS-avtalen EØS fortalen EØS-avtalens art. 1.2(f) EØS-avtalens Del V Kap. 3 art EØS-avtalens art. 78 EØS-avtalens art. 112 EØS-avtalens Vedlegg XX Catherine Banet, UiO 3

4 Andre relevante bestemmelser for miljøretten: art. 3 (jf TEU art. 4.3) om plikten til lojal gjennomføring av avtalen art. 6, om partenes grunnleggende forutsetning om rettslikhet mellom fellesskapsretten og EØS-retten art. 4 (jf TEUV artikkel 18) om forbud mot forskjellsbehandling på grunnlag av nasjonalitet art (jf art ) om forbud mot kvantitative restriksjoner og liknende tiltak. Forbud mot statsstøtte i EØS-avtalens art (jf. TEUV art ). Art. 23, henviser til protokoller og vedlegg som inneholder en detaljert liste over de aktuelle reglene. Dette gjelder særlig de produktrelaterte direktiver (med hjemmel i art. art. 114 TEUV). 4. Innlemmelse av EU-miljørettsakter i EØS-avtalen, samt gjennomføring i norsk rett 4.1 Vurdering av EØS-relevans Metodikk Se hjemmel for direktivet/forordningen Praksis: hundre miljørettsakter i EØS-avtalen (vedlegg XX) EØS-avtalen er dynamisk. 4.2 Utenfor EØS-avtalens saklig og geografisk virkeområde: blant annet naturvern og forvaltning av naturressurser (jf Habitatdirektivet; Fugledirektivet); Norske havområder er ikke omfattet av EØS-avtalens geografiske virkeområde. Catherine Banet, UiO 4

5 4.3 Mulige tilpasninger: Mulige unntak eller tilpasninger Delvis relevant 4.4 Gjennomføring i norsk rett Påminnelse om prinsippene og prosess for gjennomføring i norsk rett 4.5 Reguleringsteknikk «rammedirektiv» og «datterdirektiv». F.eks. direktiv 2000/60/EF om etablering av rammer for en felles vannpolitikk i EU (vannrammedirektivet) Bindende regler vs. soft law 4.6 Virkemiddelbruk: produktstandarder / kvalitetsnormer saksbehandlingsregler rapporteringskrav økonomiske instrumenter, mv. 5. Adgang til å innføre strengere miljøregler = Handlingsrom De generelle prinsippene (eller formelle begrensninger) som er definert i traktatene virker som den øverste rammen. I tillegg kan det være at området er allerede regulert på EØS-nivået, dvs. harmonisert. Spm.: er området harmonisert? Ja / nei Ja: hvordan = hvilken type harmoniseringsgrad Direktiver vs forordninger Minimums- og totalharmonisering. Nei: må vurderes direkte mot traktatsbestemmelser Jf. Art. 11 «Rule fo reason» Art. 13 Catherine Banet, UiO 5

6 6. Eksempler på konkrete miljørettsområder med omfattende EU-regulering 6.1 Tverrgående regelverk: Regler om miljøkonsekvensutredning Regler om rett til miljøinformasjon Miljøansvar 6.2 Andre relevante rettsakter: Forurensende utslipp fra industri Vannkvalitet og vannforvaltning Behandling av avfall Klima: 7. ESAs rolle som tilsynsorgan ESA kontrollerer gjennomføringen og etterlevelsen av EØSavtalen. sikre at EFTA-statene overholder forpliktelsene sine i EØS-avtalen; beskytter de rettighetene som EØS-avtalen sikrer individer og markedsaktører; kan i utøvelsen av tilsynsmyndigheten sin iverksette en traktatbruddsprosedyre mot den EFTA-staten det gjelder, og kan bringe saken inn for EFTA-domstolen; håndhever også det generelle forbudet mot statsstøtte, vurderer nasjonale støtteordninger opp mot EØS-reglene og har myndighet til å kreve at ulovlig støtte tilbakebetales. Catherine Banet, UiO 6

7 8. Deltagelse i EU-miljøbyrået mv. Norge deltar i Det Europeiske miljøbyrået. Samarbeidsforpliktelsen gjelder også deltakelse i Eionet (Det europeiske nettet for miljøinformasjon og miljøobservasjon). Ellers om EU-byråer. 9. Samarbeid med EU om internasjonal miljøpolitikk Norge og EU bygger miljøpolitikken på samme grunnleggende prinsipper. EØS-avtalen er det viktigste formelle grunnlaget for dette samarbeidet, men også utenfor. En partner i internasjonal forhandlinger. Catherine Banet, UiO 7

8 Takk for oppmerksomheten! Catherine Banet, UiO 8