LEIEGÅRDSLOVEN FORHOLDET TIL EØS-RETTEN THOMAS NORDBY

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "LEIEGÅRDSLOVEN FORHOLDET TIL EØS-RETTEN THOMAS NORDBY"

Alfhild Abrahamsen
7 år siden
Visninger:

1 REGJERINGSADVOKATEN LEIEGÅRDSLOVEN FORHOLDET TIL EØS-RETTEN THOMAS NORDBY 1. INNLEDNING Temaet EØS-avtalens plass i EU/EØS Hoveddelen av EØS-avtalen EØS-avtalens betydning for forvaltningen Videre opplegg 2. RETTSKILDENE EØS-avtalens hoveddel gjort til norsk lov gjennom EØS-loven av : Bestemmelsene i hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde skal gjelde som norsk lov, med de endringer som følger av protokoll om justering av avtalen av 17. mars 1993 og av EØS-utvidelsesavtalen av 14. oktober Det samme gjelder artikkel 1 til 3 i avtalens Protokoll 25 om konkurranse innen kull- og stålproduksjon. Hoveddelen har forrang etter 2: Bestemmelser i lov som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen, skal i tilfelle konflikt gå foran andre bestemmelser som regulerer samme forhold. Tilsvarende gjelder dersom en forskrift som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen, er i konflikt med en annen forskrift, eller kommer i konflikt med en senere lov. Praksis fra EF-domstolen og EFTA-domstolen. Typer uttalelser/dommer

2 REGJERINGSADVOKATEN Side 2 av 6 Høyesterett i Rt s (Finanger I) rådgivende uttalelser fra EFTA-domstolen har vesentlig vekt Forholdet til EØS-avtalen artikkel 6 1 og dommer fra EF-domstolen avsagt etter undertegningen av avtalen. Høyesterett i Rt s (Løten) sentrale rettskilder, Rt s. 391 (God Morgon) stor vekt Praksis fra Kommisjonen og ESA (forvaltningspraksis) Begrenset vekt eksempel fra en mye omtalt sak. Reelt sett viktig? Litteratur mv. 3. METODE TOLKNING I EN EØS-RETTSLIG KONTEKST Hvordan skal man gå frem ved løsningen av EØSrettslige spørsmål? Kildene som i nasjonal rett: Lovtekst, domspraksis, forvaltningspraksis og litteratur Forskjell: Ved anvendelsen av EØS-avtalen må det tolkes i en EØS-rettslig kontekst Tolkning i en EØS-rettslig kontekst innebærer: En sterk vektlegging av kravet til ensartet utvikling av EF- og EØS-retten; Liten tradisjon for bruk av forarbeider og en tilsvarende større vektlegging av praksis fra EFog EFTA-domstolen; 1 EØS-avtalen artikkel 6: Ved gjennomføringen og anvendelsen av bestemmelsene i denne avtale, og med forbehold for den fremtidige utvikling av rettspraksis, skal bestemmelsene, så langt de i sitt materielle innhold er identiske med de tilsvarende regler i Traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap og Traktaten om opprettelse av Det europeiske kull- og stålfellesskap og med rettsakter som er vedtatt i henhold til de to traktatene, fortolkes i samsvar med de relevante rettsakter som De europeiske fellesskaps domstol har truffet før undertegningen av denne avtale.

REGJERINGSADVOKATEN Side 3 av 6 Formålstolkningen er mer generell, og kan vel sies å ha gjennomgående større vekt enn hva vi er vant til; EØS-rettens forvaltningspraksis, i første rekke fra

3 REGJERINGSADVOKATEN Side 3 av 6 Formålstolkningen er mer generell, og kan vel sies å ha gjennomgående større vekt enn hva vi er vant til; EØS-rettens forvaltningspraksis, i første rekke fra Kommisjonen og ESA, har som et utgangspunkt beskjeden rettskildemessig vekt 4. NÆRMERE OM FRI FLYT AV KAPITAL ETTER EØS-AVTALEN ARTIKKEL 40 EØS-avtalen artikkel 40: Innen rammen av bestemmelsene i denne avtale skal det mellom avtalepartene ikke være noen restriksjoner på overføring av kapital tilhørende personer bosatt i EFs medlemsstater eller EFTA-statene og ingen forskjellsbehandling på grunn av partenes nasjonalitet, bosted eller stedet for kapitalanbringelsen. [ ] Lån og investeringer over landegrensene Skatt, til illustrasjon Gjems-Onstad, Skatterett 1994: EU-domstolens nyere praksis er lite offensiv, og vil ha få konsekvenser for norsk lovgivning Sak E-1/04 Fokus Bank

4 REGJERINGSADVOKATEN Side 4 av Kravet til et grenseoverskridende element Norsk selskap som driver virksomhet i Norge er ikke beskyttet av EØS-avtalens regler Hvorfor? EØS-avtalen artikkel 1: Formålet med denne assosieringsavtale er å fremme en vedvarende og balansert styrking av handel og økonomiske forbindelser mellom avtalepartene, med like konkurransevilkår og overholdelse av de samme regler, med sikte på å opprette et ensartet Europeisk Økonomisk Samarbeidsområde, heretter kalt EØS. (understreket her). Rt s. 834: Det er ikke omtvistet at vannscooterne som A og B benyttet den 9. juni 2002, ikke har sin opprinnelse i et EØS-land. Jeg kan da vanskelig se det annerledes enn at EØS-avtalens artikkel 11 ikke kommer til anvendelse i dette tilfellet. Derved kan heller ikke forbudet mot bruk av vannscootere i småbåtlovens 39, jf. 38 og 40, settes til side som stridende mot EØS-retten. Fra automatsaken (prosesskrift): Det følger av EØS-avtalens formål at forhold av ren intern karakter ikke omfattes. Etter EØS-avtalen artikkel 1 er avtalens formål er å fremme en vedvarende og balansert styrking av handel og økonomisk forbindelse mellom avtalepartene (understreket her). Rent interne forhold vil ikke sette denne målsettingen i fare. Videre viser henholdsvis EØS-avtalen artikkel 31 og 36 til at hindringene må skje på en annen av disse staters territorium og i en annen av EFs medlemsstater eller EFTA-stat enn tjenesteytelsens mottager (understreket her). At EØS-avtalen ikke regulerer rent interne forhold, er bekreftet av EF-domstolen en rekke ganger, se sak C-29/94, Aubertin m.fl, og sak C-60/91, Batista Morais, uttalte EFdomstolen om bestemmelsene som er påberopt i vår sak fri etableringsrett og fri flyt av tjenester. Staten er av den oppfatningen at samtlige relevante elementer knyttet til den aktivitet saksøkers medlemmer utøver, finner sted innenfor landets grenser. EØS-avtalen regulerer derfor ikke deres rettsstilling. Etter statens oppfatning kan det ikke være slik at saksøker nyter godt av et grenseoverskridende element alene fordi potensielle utenlandske aktører kan bli medlemmer i foreningen. Saksøker får ikke større materielle rettigheter etter EØS-avtalen enn det medlemmene til organisasjonen har.

5 REGJERINGSADVOKATEN Side 5 av 6 Det potensielle holder for ESA 4.2 Adekvansprinsippet Handelshindrende virkning for usikker og avledet til å kunne tillegges vekt, sak C-140/94, Bassano del Grappa Skal mye til for å avgrense mot denne 4.3 Unntak (lovlige handelshindringer) Åpen diskriminering: Kun traktatfestede allmenne hensyn (offentlig orden, sikkerhet osv.) Indirekte ( skjult ) diskriminering og ikkediskriminerende restriksjoner: Også andre tvingende allmenne hensyn Alle allmenne hensyn bortsett fra administrative hensyn og økonomiske hensyn Sosiale hensyn er et allment hensyn, og beboerovertakelse hovedformålet med leiegårdsloven vil være et allment hensyn. Vel også ESAs oppfatning? 5. HVOR MÅ DERE VÆRE SÆRLIG OPPMERKSOMME? Utgangspunktet: Bruk av forkjøpsretten vil formodentlig være en restriksjon på kapitalreglene, men kan begrunnes i allmenne hensyn Grenser: Omgåelse og forholdsmessighet Kan ikke: Bruk av forkjøpsretten for videresalg vil være proteksjonisme Varsom: Ekstern bistand Nærmere om forholdsmessigheten (proporsjonalitetsprinsippet). Kjernen i forholdsmessigheten: Inngrepet (i markdet) kan ikke gå lenger enn formålet (hensynet) tilsier

6 REGJERINGSADVOKATEN Side 6 av 6 Eksempler! 6. BRUDD PÅ EØS-AVTALEN: MULIG ERSTATNING Finanger II, 28. oktober 2005 (uriktig gjennomføring av direktiver) Vår sak: Brudd på hoveddelen av EØS-avtalen For begge former for brudd er det tre vilkår, (1) det må foreligge en kavlifisert forsømmelse, (2) som har ført til en økonomisk tap og (3) som er i årsakssammenheng med bruddet. Særlig om kvalifisert forsømmelse Hvem kan kreve erstatning? Beboerne Andre aktører?

Like dokumenter

JUS 2111, EØS-rett Våren Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.

JUS 2111, EØS-rett Våren Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio. JUS 2111, EØS-rett Våren 2017 Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.no/europarett) Hva og hvorfor Hva En folkerettslig avtale som skal sikre bevegelighet