INNFØRING I RETTSKILDELÆRE

Transkript

1 INNFØRING I RETTSKILDELÆRE Forelesninger for Privatre< I - V 2012 ved Aman. Gert- Fredrik Malt UiO- InsJtu< for Privatre< SERI Del 4: RETTSPRAKSIS

2 4.1. INNLEDNING Hva er re<spraksis? Domstolsavgjørelser Domstolenes oppgave Direkte: Avgjøre re<stvister - tvistel. 1-1 I 2 (1) og 1-3 Indirekte: Avklare re<sspørsmål - tvistel. 1-1 I 2 (2) Den tredje statsmakt - Grl kap. D, særlig 88 og Foreløpig om betydningen av re<spraksis JusJJa 2

3 4.2. TYPER AV DOMSTOLSAVGJØRELSER Domstoler Grl. Kap. D; Domstolslov 13/ nr Domstolshierarkiet, Grl 88 og 90 A. Alminnelige domstoler, domstolsloven (dl) 1 I Høyestere< - Grl 88-90, jfr dl 1 første ledd nr 1, jfr HR i avdeling Grl 88 annet ledd, jfr dl 5 annet ledd, jfr 4 - HRs ankeutvalg dl 5 første ledd - HR i storkammer dl 5 ferde ledd 1 og 2 pkt. - HR i plenum dl 5 ferde ledd 3 pkt. Lagmannsre< - dl 1 første ledd nr 2, jfr Tingre< (fra 2002; Jdligere: Byre<, herredsre<) dl 1 første ledd nr 3 3

4 4.2. TYPER AV DOMSTOLSAVGJØRELSER (forts.) Domstoler (forts.) B. Særdomstoler, dl 2: Jordskihere< (lov 21/ nr. 77), Riksre<en C. Forliksråd, dl 1 annet ledd D. Voldgih, Lov 14/ nr. 25 E. Internasjonale domstoler: EMD, EFTA- Domst. X. Dommere, personale. Advokater. Habilitet Honoré Daumier ( ) Y. Noen tvister avgjøres utenfor domstolene. Nemnder 4

5 4.2. TYPER AV DOMSTOLSAVGJØRELSER (forts.) Avgjørelsestyper A. Hovedtyper: Tvisteloven 17/ nr Dom første ledd - Kjennelse annet ledd - Beslutning tredje ledd B. Særtyper - Re<sforlik - tvl og Vedtak (av jordskihere<en) - jordskihel 21/ nr a/b - Skjønn - skjønnsprosessl. 1/ nr. 1 C. Varianter ved omtale av re<spraksis - Et fellesord: AVGJØRELSE! - Prejudikat, presedens - Re<spraksis i snever og videre forstand - En eller flere avgjørelser. Re<spraksis 5

6 4.3. DOMSTOLSAVGJØRELSERS EGENSKAPER Grunnlag: Grl, dl, tvistel., MR Tilblivelse (prosess): tvl - div. Alm. prosessprinsipper - tvl EMK Hvilke saker kommer for domstolene? tvl 1-3 Parter, partsrepresentanter, partshjelp Mekling, søksmål, stevning Prosessformer. Allmennprosess og småkravsprosess Saksforberedelse, sakstyring, saksgrunnlag Hovedforhandling, prosedyre, bevisførsel Piero Calamandrei ( ) Dommeren (Oslo 1966) Rådslagning og avstemning; voterende og vota; avsigelse Re<smidler & instanser: anke (før også kjæremål); videre anke; gjenåpning (gjenopptakelse) 6

7 4.3. DOMSTOLSAVGJØRELSERS EGENSKAPER (forts.) Fremtreden: tvl Språk. Enstemmighet & dissens Innhold: tvl 19-6 Generelt og nærmere. Saksomkostninger Krah: Re<skrah; formell og materiell, subj./obj. Prejudikatkrah Formidling og avblivelse. Tvangsfullbyrdelse Kvalitet: Hva er en god dom? Hvor gode er avgjørelsene? 7

8 4.4. FREMFINNING Publisering Norsk RetsJdende, Re<ens Gang, Hvordan finne re<spraksis? - Ideelt, og når man vet hva man søker - Når man ikke vet Hvordan omtale avgjørelser? 8

9 4.5. AVGJØRELSESTOLKNING Tolkningsproblemer - Generelt: Hva er avgjort - og hvordan begrunnes det? - Bevis- og re<spørsmål. - Re<skilder og andre argumenter Tolkningsargumenter Tolkningsusall - Avgjørelsesgrunner - Tilleggsu<alelser (obiter dicta) 9

10 4.6. KRAFT (vekt) Grunner for og imot å bygge på re<spraksis som re<skilde - Argumenter for - Argumenter mot Re<spraksis som re<skilde og som re<sskapende - Re<spraksis virker re<sskapende i forhold Jl Jdligere saker - Re<spraksis virker som re<skilde i forhold Jl senere saker 10

11 4.6. KRAFT (forts.) Re<spraksis som re<skilde og som re<sskapende (forts.) Nyanser A. Egenskaper ved domstolen B. Egenskaper ved den enkelte avgjørelse C. Slutningsegenskaper Eks. konkrete avgjørelser, skjønn, avveininger D. Obiter dicta E. Lavere domstolers avgjørelser F. En eller flere avgjørelser? G. Re<sområde H. Betydning for hvem? Prejudikasravik I. Forskj. avveiningssituasjoner og - usall Y. Er prejudikater bindende? 11

12 4.7. RETTSPRAKSIS OG DOMSTOLENES ROLLE Lar saklighet seg avbilde? Neste gang onsdag 11 april: Andre re<skilder Takk for i dag & god påske! 12