JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning
|
|
- Sigrid Erlandsen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning Høst 2018 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Marte Eidsand Kjørven
2 Lovens formål Relativt stor vekt/gjennomslagskraft Særlig ved uklar lovtekst I visse situasjoner også grunnlag for tolkning i strid med HOVEDTEMA lovteksten, jf. f.eks. IV Rt s. 691 (Skjåk sogn) RETTSPRAKSIS
3 Rettspraksis
4 Rettskildemessig betydning av rettspraksis Tre «plan» (i) Normerende for andre rettsanvenderes rettsanvendelse. Høyesterettspraksis som grunnlag for utvikling av «rettskildeprinsipper» (ii) Rettspraksis som rettskilde(faktor) (iii) Domstolene som rettsutviklere (domstolenes rettsskapende virksomhet) 4
5 Rettspraksis som rettskilde Hvilke domstoler har vi? Alminnelige domstoler, domstolsloven (dl) første Iedd Høyesterett, jf. Grl 88-90, jfr dl 1 første ledd nr. 1, jfr 3-9 HRs ankeutvalg dl 5 første ledd HR i avdeling Grl 88 annet ledd, jfr dl 5 II, jfr 4 HR i storkammer dl 5 fjerde ledd første og annet pkt. HR i plenum dl 5 fjerde ledd tredje pkt. Lagmannsrett - dl 1 første ledd nr. 2, jfr Tingrett (fra 2002; tidiigere: byrett, herredsrett) dl 1 første ledd nr. 3, jf Særdomstoler, dl. 2 Internasjonale domstoler Eks.: EMD, EUD, EFTA-domstolen 5
6 Rettspraksis som rettskilde Høyesteretts praksis: Utvilsomt relevant rettskilde. Hvorfor? Kan vi vektlegge underrettspraksis? Hva er et prejudikat? Hva er ratio decidendi? Hva er obiter dictum?
7 Rettspraksis som rettskilde Høyesteretts praksis: Utvilsomt relevant rettskilde Grunner «Underrettspraksis»: Mer omdiskutert Begrepet «presedens» (jf. Andenæs) Prejudikatsbegrepet
8 11. april 2011 Ny Powerpoint mal
9 Slutning fra domsgrunnene Viktig: Dommer må forstås i lys av at de er avgjørelser av konkrete saker Noen dommer: Helt konkret begrunnet Andre mer prinsipielt orienterte Eksempel: Rt s. 220 (Husmor); betydning i ulike sammenhenger: Rt s. 871 (ektefelles kreditorer), Rt s (samboeres eierandeler), Rt s. 1403, og senere el. 31 tredje ledd Utviklingen: HR som prejudikatsdomstol? 9
10 Slutning fra domsgrunnene Hvilke type uttalelser? Skillet ratio decidendi /obiter dictum Tolkning av uttalelsene. Utgangspunkt: Tolkes på vanlig måte Eksempel: Rt s (Stell og pleie)
11 Tidligere dommers (prejudikaters) rekkevidde Sammenlikning av saksforhold: I hvilken utstrekning passer det som er sagt på annet saksforhold? Eksempel: Dommene om allmennhetens ferdselsrett; Rt s (Furumoa), Rt s. 805 (Hvaler), Rt s. 803 (Kongsbakke), Rt s. 874 (Nesodden) Bygger på de tidligere dommene, til tross for ulikheter i saksforhold 11
12 Vekt/gjennomslagskraft Generelt: HR-praksis har stor vekt Andre rettskilder trenges gjerne i bakgrunnen når det foreligger HR-praksis Men vekten kan være relativ, avhengig av forskjellige faktorer 12
13 Vekt/gjennomslagskraft Flere faktorer spiller inn. Hensyn for/mot (i) Antall tidligere dommer jo flere, desto mer festnet (ii) Domsutvalget Alminnelig domsutvalg (5), storkammer (11), plenum (18); jf. domstoll. 5
14 Vekt/gjennomslagskraft (iii) Enstemmighet eller dissens, herunder om dissensen er «sterk» eller «svak» Sjelden eksempel: Rt s (Fuglevatn) Vanlig å følge flertallet, jf. f.eks. Rt s. 295 (Skjelsvik) Mindretallet i dom avsagt samme dag (Rt s. 278 (Røstad)) bøyer av for flertallets votum 14
15 Vekt/gjennomslagskraft (iv) Dommens alder Noe omdiskutert. «Vinsynspunktet» Andre forhold spiller inn Overbevisningskraften; endringer i samfunnsoppfatninger Eksempel på gammel dom med betydning: Rt s. 715 (Vannledning») Motsatt: Dommer avsagt samme dag har betydning, jf. f.eks. Rt. 1988/276 (Røstad)/Rt s. 295 (Skjelsvik); Rt s (Ullern terasse)/2007 s (Rollag); Rt s. 1630/Rt s (el. 67)
16 Vekt/gjennomslagskraft (v) Konkret eller prinsipiell (vi) Skillet ratio decidendi / obiter dictum Uttalelser som er nødvendige for å avgjøre saken / andre uttalelser («forbigående uttalelser») De førstnevnte mer tungtveiende(?) Intet skarpt skille, jf. f.eks. Rt s. 497 som anvendt i Rt s (Stell og pleie) Typisk «obiter», se Rt s. 1361
17 Vekt/gjennomslagskraft (vi) Skillet ratio decidendi / obiter dicta (forts.) Obiter dicta: Kan være mer prinsipielle, men også for generelle Eksempler: Rt s. 904 (Gjensidige), modifisert ved Rt s. 145 (Bortelid) og Rt s. 362 (Ivar Aasens vei) Hender HR bruker uttrykket «obiter dictum» og vektlegger uttalelsen Eks.: Rt s (Otra I), Rt s. 612 (Otra II) 17
18 Vekt/gjennomslagskraft (vii) Resonnementenes holdbarhet Endrede omstendigheter (Rt s. 276, Røstad), kvalitet (Rt s. 362, Ivar Aasens vei) 18
19 Fravik fra tidligere praksis (prejudikatsfravik) Høyesterett settes som forsterket rett, i storkammer eller plenum jf. domstolloven 5 fjerde ledd Eks. Rt s. 388 Eksempler på åpne fravik fra senere år: HR S (Grimstvedt) vs Rt (Bøvre) i lys av EMDs dom i Lindheim-saken m.v, se avsnitt 83 HR P (Holship). Havnearbeiderboikott. Fravikelse av Rt (Sola Havn)
20 Fravik fra tidligere praksis (prejudikatsfravik) Prejudikatsfravik vs tilskjæring/videreutvikling av prejudikater Eksempler: Rt s. 362 (Ivar Aasen) og Rt s. 145 (Bortelid) vs. Rt s. 904 (Gjensidige) Rt s. 276 (Bori I) og HR A Rt s. 497, Rt s. 1089, Rt s Rt s. 276 (Røstad) vs. Rt s. 529 (Madla)
21 Fravik fra tidligere praksis (prejudikatsfravik) Forskjellige metoder for prejudikatsfravik Åpne fravik (HR S vs Rt ) Tilskjæring eller fravik av regelen? (Rt s. 362 og Rt s. 904; Rt s. 276 (Bori I) og HR A (Bori II) Fremheving av ulikheter i faktum («to distinguish the case») (Rt s. 276) Men ikke alle slike tilfeller naturlig å snakke om fravik, jf. f.eks. Rt s (Hokland) vs. Rt s. 300 (Johansen) 21
22 Fravik fra tidligere praksis (prejudikatsfravik) Rt s. 65 Gruppevoldtekt, «kvantumsrabatt» LE «Lagmannsretten er ikke enig i denne fremgangsmåte, jf. dommer Skoghøys votum der han karakteriserer fremgangsmåten som «fullstendig uakseptabel og direkte støtende»» Rt s. 224 Voldtekt «etter tur», ingen kvantumsrabatt 22
23 Høyesteretts rettsskapende virksomhet Ligger implisitt i den juridiske metoden at HR bidrar til rettsutviklingen Men uttrykker også ofte at rettsendringer er en «lovgiveroppgave» Eksempler: Rt s. 865 (Star Autoco), avsnitt 38; Rt s (Bygdøy boligspareklubb); Rt s. 780 (Vindmøller)
24 Høyesteretts rettsskapende virksomhet «Klassiske» eksempler på HRs rettsskapende virksomhet Ulovfestet objektivt ansvar (Rt s. 714), Betydning av arbeid i hjemmet (Rt s. 220), Rt s. 530 (Aars), Rt s, 1217 (To mistenkelige personer), Rt s (Sykejournal)
25 Annen praksis enn HR-praksis Høyesteretts ankeutvalg Ikke like grundig behandling, bare 3 dommere Kan tale for mindre betydning Eks. på tilsidesettelse: Rt s Økende betydning i dag?
26 Annen praksis enn HR-praksis «Underrettspraksis» Trekkes inn i argumentasjonen, også av HR Men mer beskjeden betydning Eksempler: Rt s. 954 (Spanor) og Rt s. 259 (Tromsø Kjøtt) Fremheves når HR finner den har mye for seg, jf. f.eks. Rt s. 769 (Nakkeskade) 26
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 4 (Disp. pkt. 4) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 4 (Disp. pkt. 4) Professor Ole-Andreas Rognstad, (Norsk) Rettspraksis som rettskilde Høyesteretts praksis: Utvilsomt relevant Grunner «Underrettspraksis»:
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Fortsettelse av forelesninger i rettskildelære Tidligere i høst ( bolk 1 ): Generelt om hva rettskildelære
DetaljerForelesninger i Juridisk metodelære, JUS 1211, Vår 2018, Dag 2. Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland
Forelesninger i Juridisk metodelære, JUS 1211, Vår 2018, Dag 2 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland HOVEDTEMA III FORARBEIDER OG ANDRE LOVNÆRE RETTSKILDER Forarbeider Lovforarbeider
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, dag 6 ( bolk 2, dag 2) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, dag 6 ( bolk 2, dag 2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Fravik fra tidligere praksis (prejudikatsfravik) Eksempler: Rt. 2008 s. 362 (Ivar Aasen) og Rt.
DetaljerFakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø
Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Et præjudikat er en høiesteretsdom - stort mere man kan ikke sige derom. Peter Wessel Zappfe, (Eksamensbesvarelse, 1923)
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3. Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3 Professor Ole-Andreas Rognstad, Slutning fra lovforarbeider Gjenstand for tolkning Men ikke nødvendig med ordfortolkning; annen karakter enn lovtekst
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 6 (Disp. pkt. 6.3-8) Professor Ole-Andreas Rognstad, Utenlandsk rett som rettskilde Kan ha relevans, særlig som støtteargument Slutning: Gjerne
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 5 (Disp. pkt. 5.2-7.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Privat praksis som rettskilde Hvordan kan privates opptreden danne grunnlag for rettsregler?
DetaljerRettspraksis. Alf Petter Høgberg
Rettspraksis Alf Petter Høgberg Dommers betydning på tre nivåer Rettskraftvirkning Prejudikatvirkning Den metodisk effekt Omfatter prejudikatlæren utsagn vedr. rettskildelæren? Hvordan genereres rettskildenormer
DetaljerJUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning
JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning Høst 2018 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Marte Eidsand Kjørven Undervisningsopplegget Hva skal vi lære dere? Hvorfor skal
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1 Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Ola Mestad, «Rettens kilder og anvendelse»,
DetaljerSENSORVEILEDNING JURIDISK FAKULTET, UNIVERSITETET I OSLO EKSAMEN JUR 1000 OG JUS 1111-2011 HØST DAG 1, OPPGAVE 2 (TEORI)
Eksamen, Jur 1000/1111 2011 Høst. Dag 1, oppg. 2. Sensorveiledning. s. 1 SENSORVEILEDNING JURIDISK FAKULTET, UNIVERSITETET I OSLO EKSAMEN JUR 1000 OG JUS 1111-2011 HØST DAG 1, OPPGAVE 2 (TEORI) OPPGAVE:
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.
DetaljerOppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo
Oppgave gjennomgang metode 12 mars 2014 Tor-Inge Harbo Oppgavetekst «Fra rettskildelæren (metodelæren): 1. Analysér og vurdér rettskildebruken i HRs kjennelse Rt. 1994 s. 721. 2. Vurdér rekkeviden av kjennelsen.»
DetaljerJUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning
JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning Høst 2018 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Marte Eidsand Kjørven HOVEDTEMA VII Andre rettskilder Utenlandsk rett Fremmed nasjonal
DetaljerKURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene
Kursopplegg for Rettskildekurs V 2012 - Spørsmål til bruk under kursene. s. 1 KURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene Lovtekster, avgjørelser og annet materiale
DetaljerDomsanalyseoppgaver. Kurs i obligasjonsrett ved Per Sigvald Wang
Domsanalyseoppgaver Oppgavetypen generelt om domsanalyseoppgaver Les oppgaveteksten nøye og finn ut hva oppgaven spør om. Ved tvil, må en innledende presisering av hvordan oppgaveteksten forstås, gjøres.
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt. 7.3-7.6) Professor Ole-Andreas Rognstad, Tolkningsresultater (iii) Antitetisk tolkning Motsetningsslutning Hvis så Eks.: Vergemålsloven
DetaljerKURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene
Malt: Jus 1211 - Rettskildelære V 2015 - Spørsmål til kursbruk s. 1 KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene Noe, men ikke alt av lovtekster, avgjørelser
DetaljerSensorveiledning JUS4111 høsten 2013
Sensorveiledning JUS4111 høsten 2013 Pensum og læringskrav Pensum i metodelære er Torstein Eckhoff, Rettskildelære (5. utgave ved Jan Helgesen). Følgende deler av boken er ikke pensum: Kapittel 3 IX, 9,
DetaljerMaster rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s.
Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 5. mars 2010, 12.15 i Misjonssalen v/jon Gauslaa Generelle
DetaljerMaster rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 5. februar 2009 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s.
Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 5. februar 2009 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 11. februar 2009 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske
DetaljerJUS 1211 Juridisk metodelære Del III Domsanalyse
JUS 1211 Juridisk metodelære Del III Domsanalyse Vår 2018 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland HOVEDTEMA I Grunnleggende utgangspunkter Grunnspørsmål 1. Hva er domsanalyse?
DetaljerJUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning
JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning Høst 2018 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Marte Eidsand Kjørven HOVEDTEMA V Reelle hensyn Kahoot Hva er reelle hensyn? Skoghøy,
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Loven Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Lovbegrep Grunnlov og lov
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt. 4-5.1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren (sammen
DetaljerMaster rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s.
Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 29. oktober 2010 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske
DetaljerJUS 1211 Juridisk metodelære Del III Domsanalyse
JUS 1211 Juridisk metodelære Del III Domsanalyse Høst 2018 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland HOVEDTEMA I Grunnleggende utgangspunkter Grunnspørsmål 1. Hva er domsanalyse?
DetaljerFakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013)
Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013) Gjennomgang, Misjonssalen 4. oktober 2013 kl 10:15 v/jon Gauslaa Oppgavens ordlyd: Drøft hvorvidt domstolene bør skape generelle rettsprinsipper/rettsregler.
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2016, Dag 2. Professor Ole-Andreas Rognstad
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2016, Dag 2 Professor Ole-Andreas Rognstad Loven Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Fagene i JUS 1211: I stor grad lovregulert Familieretten
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Loven Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Lovbegrep Grunnlov og
DetaljerJUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære
JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære Vår 2019, Hovedtemaer VI og VI Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland HOVEDTEMA VI Internasjonal rett Kahoot Hva er internasjonal
DetaljerJUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære
JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære Vår 2018 Dag 4 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland HOVEDTEMA VIII Samordning/harmonisering av rettskilder. Tolkningsresultater
DetaljerFakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011. Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa
Fakultetsoppgave i avtale- og obligasjonsrett (domsanalyse) innlevering 14. oktober 2011 Gjennomgang 18. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven og oppgavetypen: Halvdagsoppgave. Domspremissene
DetaljerMaster rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa
Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave
DetaljerRETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II H Del 4: RETTSPRAKSIS. ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO- InsItu9 for Privatre9 SERI
RETTSKILDELÆRE Forelesninger for Privatre9 II H 2015 ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO- InsItu9 for Privatre9 SERI Del 4: RETTSPRAKSIS 4.1. INNLEDNING Hva er re9spraksis? Domstolsavgjørelser Prejudikat,
DetaljerRETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II V Dag 2: NÆRMERE OM RETTSPRAKSIS. ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO- InsItu9 for Privatre9 SERI
RETTSKILDELÆRE Forelesninger for Privatre9 II V 2017 ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO- InsItu9 for Privatre9 SERI BOLK 2 Dag 2: NÆRMERE OM RETTSPRAKSIS 4.1. RETTPRAKSIS - INNLEDNING Emner behandlet under
DetaljerJUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære
JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære Vår 2019, Hovedtema V Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland HOVEDTEMA V Reelle hensyn Kahoot Hva er reelle hensyn? Skoghøy,
DetaljerJuridisk metode og oppgaveteknikk Deskriptiv kontra normativ fremstilling 3 Kilder Bokens oppbygging
[start forord] Innhold DEL I Introduksjon... 15 1 Juridisk metode og oppgaveteknikk... 15 2 Deskriptiv kontra normativ fremstilling... 16 3 Kilder... 16 4 Bokens oppbygging... 17 DEL II Rettsanvendelsesprosessen
DetaljerFakultetsoppgave i rettskildelære, innlevering 16. februar Gjennomgang 5. mars 2009 v/jon Gauslaa
Fakultetsoppgave i rettskildelære, innlevering 16. februar 2009 Gjennomgang 5. mars 2009 v/jon Gauslaa 1. Analyser og vurder rettskildebruken i HRs kjennelse Rt. 1994 s. 721. 2. Vurder rekkevidden av kjennelsen.
DetaljerForelesning i metode - Harmonisering og motstrid
Forelesning i metode - Harmonisering og motstrid Vår 2018 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Tema for forelesningen: 1. Hva er harmonisering? 2. Hvem harmoniserer?
DetaljerFakultetsoppgave i Juridisk metodelære JUS1211, våren 2019 Gjennomgang v/ Markus Jerkø. Domsanalyse reelle hensyn i Rt s.
Fakultetsoppgave i Juridisk metodelære JUS1211, våren 2019 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Domsanalyse reelle hensyn i Rt. 2015 s. 1157 Fårøya Oppgaven Dommen inntatt i Rt. 2015 s. 1157 (Fårøya) omhandler
DetaljerINNFØRING I RETTSKILDELÆRE
INNFØRING I RETTSKILDELÆRE Forelesninger for Privatre< I - V 2012 ved Aman. Gert- Fredrik Malt UiO- InsJtu< for Privatre< SERI Del 4: RETTSPRAKSIS 4.1. INNLEDNING 4.1.1. Hva er re
DetaljerA-besvarelse i JUS 133 Rettskilde- og metodelære våren 2008 av Henrik Johan Myhrer
A-besvarelse i JUS 133 Rettskilde- og metodelære våren 2008 av Henrik Johan Myhrer Besvarelsen er kommentert av førsteamanuensis dr. juris Knut Martin Tande Spørsmål 1 For å redegjøre for forholdet mellom
DetaljerGjennomgang av fakultetsoppgave i metode. Jus 4111, Høsten Opplegget for gjennomgangen. Domsanalyse
Gjennomgang av fakultetsoppgave i metode Jus 4111, Høsten 2017 Nils Gunnar Skretting universitetsstipendiat, Institutt for offentlig rett n.g.skretting@jus.uio.no Opplegget for gjennomgangen 1. Noen ord
DetaljerGrunnleggende juridisk metode
Grunnleggende juridisk metode LVK-skolen, 15. april 2013 v/advokatfullmektig Karianne Aamdal Lundgaard Rettsanvendelse Rettsanvendelse finne ut hva retten er Ikke hva retten bør være Deler rettsanvendelse
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 4 (Disp. pkt. 4-5.2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren
DetaljerLov LOV. Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Fagene i JUS 1211: I stor grad lovregulert
HOVEDTEMA II LOV Lov LOV Lov Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Fagene i JUS 1211: I stor grad lovregulert Familieretten (ekteskapsloven) Arveretten (arveloven) Fast eiendoms
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 5 (Disp. pkt. 5-6.2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren (sammen
DetaljerFakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011
Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Gjennomgang 3. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Typisk oppgave i rettskildelære. Sentralt tema. Godt dekket i pensumlitteratur
DetaljerKildebruk i Norges Høyesterett
Kildebruk i Norges Høyesterett Oversikt Kort om meg Om Høyesterett Arbeidet i Høyesterett Kildebruk i praksis Utvikling Norges Høyesterett 2 Om meg Cand. jur. fra Bergen høst 2000 Har jobbet som utreder
DetaljerINNFØRING I RETTSKILDELÆRE
INNFØRING I RETTSKILDELÆRE Forelesninger for Privatre< 1 H 2011 ved Aman. Gert- Fredrik Malt UiO- InsJtu< for Privatre< SERI Del 4: RETTSPRAKSIS 4.1. INNLEDNING 4.1.1. Hva er re
DetaljerIntroduksjonsundervisning for JUR1511
Prof. Stein Evju s. 1 Introduksjonsundervisning for JUR1511 Fredag 21. september, 10.15 12.00 Torsdag 27. september, 10.15 12.00 Fredag 28. september, 10.15 12.00 Finne DB Domus Bibliotheca klikk her Auditorium
DetaljerSensorveiledning JUS114 Juridisk metode, eksamen V-2012
Sensorveiledning JUS114 Juridisk metode, eksamen V-2012 I) Generelt om kursets innhold, kjernelitteratur, undervisning og læringsutbytte I studieplanen er opplyst at kurset tar for seg rettskildeprinsippene
DetaljerForelesninger i statsforfatningsrett høsten 2018
Forelesninger i statsforfatningsrett høsten 2018 Professor Eivind Smith Tirsdag 28. august 2018 kl. 12.15-14 DOMSTOLER OG DOMSTOLSKONTROLL 1) Domstolene i Norge a) Grunnlovsreguleringen - 1814: Tre statsmakter
DetaljerDissens i Høyesterett
Dissens i Høyesterett En empirisk analyse av den rettskildemessige vekten av dissensavgjørelser i avtale- og strafferetten Kandidatnummer: 44 Antall ord: 14 951 JUS399 Masteroppgave Det juridiske fakultet
DetaljerForretnings- og arbeidsrett. Simon Næsse - Juridisk rådgiver Sjøfartsdirektoratet.
Forretnings- og arbeidsrett Simon Næsse - Juridisk rådgiver Sjøfartsdirektoratet. Oppbyggning av emnet 2 eksamensdeler Hjemmeeksamen Skoleeksamen De fleste emnene representert på begge eksamensdeler Pensum
DetaljerEN INNFØRING I OPPGAVETEKNIKK. NB: DETTE ER ET FORSLAG TIL HVORDAN SLIKE OPPGAVER KAN LØSES, IKKE NOEN STANDARD MAL!
DOMSFORTOLKNINGSOPPGAVE: EN INNFØRING I OPPGAVETEKNIKK. NB: DETTE ER ET FORSLAG TIL HVORDAN SLIKE OPPGAVER KAN LØSES, IKKE NOEN STANDARD MAL! 1. Les oppgaveteksten omhyggelig: Analyser og vurder Drøfte
DetaljerForelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2015, Dag 2 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2015, Dag 2 (Disp. pkt. 2.4-2.6) Professor Ole-Andreas Rognstad, Lovtekst som rettskilde Naturlig startpunkt for lovtolkning Relevans utvilsom, betydningen
DetaljerMalt: Innføring i rettskildelære. Forelesninger for 1. avd. H Disposisjon s. 1
Malt: Innføring i rettskildelære. Forelesninger for 1. avd. H 2010. Disposisjon s. 1 INNFØRING I RETTSKILDELÆRE Forelesninger for 1. avd. H 2010 - DISPOSISJON 29/11, 1/12, 2/12, 6/12, 8/12, 9/12 i Misjonssalen
Detaljer1 Rettstenkning Vår rettstenknings utvikling Rett Rettssystemet... 20
Del I Rettstenkning og verdier... 13 1 Rettstenkning... 15 1.1 Vår rettstenknings utvikling... 15 1.2 Rett... 20 1.3 Rettssystemet... 20 2 Rettsstaten... 23 3 Verdier... 25 Del II Rettskildefaktorer...
DetaljerHvilken vei går båten? Bilder er fjernet i off. versjon.
Hvilken vei går båten? Bilder er fjernet i off. versjon. Hva er det viktigste jeg skal si i Unngå løse: dag? På den ene side på den annen side drøftelser Trekker i den ene retning trekker i den andre retning
DetaljerNår er reisetid arbeidstid?
Når er reisetid arbeidstid? Arbeidstidsbegrepet etter HR-2018-1036-A Reisetid Førsteamanuensis PhD Marianne Jenum Hotvedt Forskerforbundet 8. april 2019 Opplegget «Når er reisetid arbeidstid?» Lov og Rett
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2009/1001), sivil sak, anke over beslutning, A (advokat Bendik Falch-Koslung til prøve)
NORGES HØYESTERETT Den 4. mars 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-00405-A, (sak nr. 2009/1001), sivil sak, anke over beslutning, A B (advokat Bendik Falch-Koslung til prøve) mot X kommune (advokat
DetaljerJUS 1211 Juridisk metodelære Del III Domsanalyse Dag 4
JUS 1211 Juridisk metodelære Del III Domsanalyse Dag 4 Høst 2018 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland HOVEDTEMA V Domsanalyse: Regelformulering og -utvikling og forholdet til
DetaljerForelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 4. Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 4 Professor Ole-Andreas Rognstad, Vurderinger/«reelle hensyn» som rettskilde ved lovtolkning Ingen tvil om at rettsanvenderens egne vurderinger
DetaljerMalt: Innføring i rettskildelære. Forelesninger for 1. avd. V Disposisjon s. 1
Malt: Innføring i rettskildelære. Forelesninger for 1. avd. V 2011. Disposisjon s. 1 INNFØRING I RETTSKILDELÆRE Forelesninger for 1. avd. V 2011 - DISPOSISJON 27/4, 28/4, 2/5, 4/5, 5/5, 9/5 i Misjonssalen
DetaljerDet kan videre stadfestes at rettskilder er de eneste legitime argumentasjonskildene i en rettsanvendelsesprosess.
Rt-2010 s.684 - rettsanvendelsesprosessen I Rt-2010 s. 684 måtte Høyesterett ta stilling til om en mann kunne straffes etter fritidsog småbåtloven 33, for å ha ført en 14 fots småbåt i alkoholpåvirket
DetaljerGjennomgang av fakultetsoppgave i metode
Gjennomgang av fakultetsoppgave i metode Jus 4111, Våren 2018 Nils Gunnar Skretting universitetsstipendiat, Institutt for offentlig rett n.g.skretting@jus.uio.no Opplegget for gjennomgangen 1. Noen ord
DetaljerHøst JUS Sensorveiledning
Høst 2018 - JUS4111 - Sensorveiledning SENSORVEILEDNING JUS4111 - Metode og Etikk - Høst 2018 1. Oppgaven, læringskrav og litteratur Oppgaven består av en innledende beskrivelse av Borgarting lagmannsrett
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)
DetaljerEndringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet - høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter
UNIVERSITETET I OSLO DET JURIDISKE FAKULTET cd \f. Justis- og politidepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Dato: 30.juni 2009 Deres ref.: 200903106 ESNIL/HAJ/bj Vår ref.: 2009/8615-2 P.b.
DetaljerRettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter
Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Senter for europarett Målet med rettsstudiet: Den viktigste ferdigheten som skal oppøves er å lære å stille, analysere
DetaljerJUS 4111 Vår 2014 Ekstraordinær eksamensdag, 10. juni Sensorveiledning
Jan E. Helgesen JUS 4111 Vår 2014 Ekstraordinær eksamensdag, 10. juni 2014 Sensorveiledning Oppgave: Drøft hvorvidt domstolene bør skape generelle rettsregler. Gi dernest eksempler fra ulike rettsområder
DetaljerEndringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter
Justis- og politidepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep P.b. 6706 St. Olavs plass 0030 Oslo NO-0130 Oslo Cort Adelersgate 30 Telefon: +47 22 84 20 01 Telefaks: +47 22 84 20 02 Dato: 30.juni 2009
DetaljerDen 27. mai 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Webster, Falch og Bergh i
Den 27. mai 2019 ble det av Høyesteretts ankeutvalg med dommerne Webster, Falch og Bergh i, sivil sak, anke over beslutning: X kommune (Kommuneadvokaten i X v/advokat Tor Erling Nordstad) mot A B (advokat
DetaljerJUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære
JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære Vår 2018, Dag 1 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland Undervisningsopplegget Hva skal vi lære dere? Hvorfor skal dere lære metode?
DetaljerRettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter
Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Senter for europarett Oppgaveløsning: Hva spør oppgaven etter? Hvilke rettskilder som er relevante? (vedlagt) Gir ordlyden
DetaljerLes sammenhengene sitatene inngår i. Gjør det noen forskjell for forståelsen?
Oppgaver til del C. Oppgave 1: Ta standpunkt til om uttrykket rett / retten i de nedenstående sitater står for en a-størrelse (term, språklig uttrykk), c-størrelse (begrep, mening) eller b- størrelse (referanse):
DetaljerFagkyndige meddommere når er de inhabile?
Fagkyndige meddommere når er de inhabile? Vil Høyesteretts avgjørelse i HR-2016-891-U innebære en praksisendring? Advokat Mikal Brøndmo Innledning Fagkyndige meddommere når er de inhabile? I Høyesteretts
DetaljerMønsterbesvarelse JUS114 Juridisk metode Eksamen våren Kandidat: anonym Ikke kommentert. Innledning
Mønsterbesvarelse JUS114 Juridisk metode Eksamen våren 2019 Kandidat: anonym Ikke kommentert Innledning I denne oppgaven vil det foretas en analyse i rettskildeperspektiv av Rt. 1994 s.1610. Saken omhandlet
DetaljerStrafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011
Strafferett for ikke-jurister dag IV vår 2011 Stipendiat Synnøve Ugelvik Narkotikaforbrytelser I kategorien Forbrytelser mot samfunnet Legemiddelloven 31: Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne
DetaljerI BAKGRUNNEN FOR HEFTET OG KORT OM BRUKEN AV DET Bakgrunn Bruken av heftet... 15
Innhold I BAKGRUNNEN FOR HEFTET OG KORT OM BRUKEN AV DET....................................... 13 1 Bakgrunn................................... 13 2 Bruken av heftet.............................. 15 II
DetaljerSensorveiledning, JUR4000 høst 2012
Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012 Oppgavetekst «Sammenlign rettskildesituasjonen i betydningen tilfanget av rettskildefaktorer og bruken av dem i saker om brudd på menneskerettighetene og i andre saker
DetaljerDomsanalyse og domskritikk
Ken Uggerud Domsanalyse og domskritikk 3. utgave CAPPELEN AKADEMISK FORLAG Oslo 2008 Innhold I BAKGRUNNEN FOR HEFTET OG KORT OM BRUKEN AV DET 13 1 Bakgrunn 13 2 Bruken av heftet 15 II NOEN GENERELLE SYNSPUNKTER
DetaljerLovtekst. JUR4111 Forelesning 14/2/2019 Marius Emberland
Lovtekst JUR4111 Forelesning 14/2/2019 Marius Emberland Noen innledende punkter Opplegg og formål med forelesningen Pensum og angivelsen av «kunnskapskrav», «ferdigheter» og «generell kompetanse» Det ideologiske
DetaljerSensorveiledning JUS4111 Våren 2013
Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013 «Forarbeiders betydning ved tolkning av lover» 1. Om oppgaven, kunnskapskrav, pensum og denne veiledningen Oppgaven er sentral i metodelæren og er vel hva man kan kalle
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR A, (sak nr. 2010/436), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden)
NORGES HØYESTERETT Den 11. juni 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-01006-A, (sak nr. 2010/436), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat
DetaljerMetodedelen av faget JUS4111 (metode og etikk) utgjør 7 av 10 studiepoeng.
Bodil Kristine Høstmælingen Utkast til sensorveiledning, del II Metode (antatt tidsforbruk 2 timer) Jus 4111 Vår 2012 Eksamensdag: 30. mai 2012 Oppgave: Drøft likheter og forskjeller mellom tolkning/anvendelse
DetaljerGULATING LAGMANNSRETT
GULATING LAGMANNSRETT KJENNELSE Avsagt: Saksnr.: 15.09.2016 i Gulating lagmannsrett, 16-136244ASK-GULA/AVD2 Dommere: Førstelagmann Lagdommer Lagdommer Magni Elsheim Håvard Romarheim Haakon Meyer Bergen
DetaljerNORGES HØYESTERETT. (advokat Randulf Schumann Hansen til prøve) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 31. mai 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-01144-A, (sak nr. 2013/72), sivil sak, anke over dom, A (advokat Randulf Schumann Hansen til prøve) mot B (advokat Arve Opdahl) S T E
DetaljerNORGES HØYESTERETT HR U, (sak nr STR-HRET), straffesak, anke over kjennelse:
NORGES HØYESTERETT Den 10. august 2018 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Noer, Falch og Berglund i HR-2018-1517-U, (sak nr. 18-077377STR-HRET), straffesak, anke over kjennelse: I.
DetaljerGRUNNLEGGENDE JURIDISK METODE FOR ENERGIRETTEN
GRUNNLEGGENDE JURIDISK METODE FOR ENERGIRETTEN 1 INTRODUKSJON En jurist driver med rettsanvendelse. Det som skiller rettsanvendelse fra andre måter å løse konflikter på, er at konflikten må løses med utgangspunkt
DetaljerForelesning i metode - Dag 7 Harmonisering
Forelesning i metode - Dag 7 Harmonisering Høst 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Tema for forelesningen: 1. Hva er harmonisering? 2. Hvem harmoniserer? 3. Hvorfor
DetaljerHR A "Stolt Commitment"
HR-2018-869-A "Stolt Commitment" Advokat Henrik Hagberg Sjørettsforeningen 26. juni 2018 Sakens bakgrunn ADVOKATFIRMAET THOMMESSEN AS 2 Partene og kravene Thorco Erstatningskrav etter kollisjon (kumulasjonsspørsmålet)
DetaljerADVOKAT (H) ENDRE GRANDE
FRILUFTSLOVEN OG FORHOLDET TIL ALLEMANNSRETTEN I STRANDSONEN GJENNOMGANG AV RETTSPRAKSIS SANKSJONER KOMMUNEN KAN BRUKE ADVOKAT (H) ENDRE GRANDE www.thommessen.no INNLEDNING Hva er allemannsretten? Friluftsloven
DetaljerFak.oppgave Metode H 2016
Fak.oppgave Metode H 2016 Del I 1. Analyser og vurder Høyesteretts rettskildebruk i dommen inntatt i Rt. 1992 s. 242. 2. Vurder dommens vekt ("prejudikatverdien«) og hvilke(n) slutninger/slutning man kan
Detaljer