Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s.

Transkript

1 Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 19. februar 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt s. 220 Gjennomgang 5. mars 2010, i Misjonssalen v/jon Gauslaa

2 Generelle oppgavetekniske utfordringer - domsanalyseoppgaver Unngå referat av rettens argumentasjon. Vær bevisst på ikke å referere domsgrunnene, og passivt gjenfortelle det retten uttaler. Ikke bruk uttrykk som retten tar deretter for seg, så viser retten til.., etter dette uttaler retten Formen blir for refererende Ikke fjern deg for langt fra dommen. Da blir det ingen egentlig analyse, men mer en generell teoretisk drøftelse. Å analysere er å redegjøre selvstendig for hvordan retten argumenterer for å komme fram til resultatet. Hvilke faktiske og rettslige forhold vektlegges, og hvorfor anser retten dette som sentralt?

3 Generelle oppgavetekniske utfordringer - analyse, vurdering, drøftelse av Rt s. 220 Dommen gjelder avtaletolkning, ikke lovtolkning. Man skal ikke primært analysere rettens bruk av ulike rettskildefaktorer (lovtekst, forarbeider, rettspraksis), men dens bruk av ulike faktiske og rettslige forhold som momenter ved avtaletolkningen. Foruten å analysere og vurdere domsgrunnene, skal man drøfte dommens rekkevidde, dvs. si noe om dens prejudikatverdi. Oppgaveteksten er noe tvetydig: skal man først analysere og vurdere domsgrunnene, og dernest drøfte rekkevidden, eller skal rekkevidden analyseres, vurderes og drøftes? Den førstnevnte forståelsen er mest nærliggende, og åpner for det bredeste opplegget.

4 1. Innledning Innledningen bør begrenses til en oversikt over: Saksforholdet (helt kort) Partsforhold (Sollia borettslag mot Risvollan borettslag) Rettslig hovedproblem (tolkning eller revisjon av en avtale om levering av fjernvarme og økonomisk oppgjør), jf. førstvoterendes presisering: Tolkningsspørsmålet i saken er om avtalen gir Risvollan grunnlag for å kreve at Sollia gjør opp for den fjernvarme som faktisk er mottatt og registrert ved måler, eller om Sollia kan kreve forbruket avregnet etter bygningsareal uavhengig av at det faktiske forbruket er vesentlig større. Domsresultatet (Risvollan vant frem).

5 2. Analyse av domsgrunnene Fokuser på de rettslige og faktiske forholdene retten trekker inn som momenter ved avtaletolkningen. Viktig å få frem på hvilken måte retten bruker de ulike momentene (vis til konkrete uttalelser i dommen). Se gjerne rettens argumentasjon i forhold til alminnelige prinsipper for avtaletolkning. Vurdering: fortløpende eller samlet til slutt. I det følgende nevnes en del relevante forhold (alt trenger ikke være med).

6 2. Analyse av domsgrunnene Avtalens ordlyd Førstvoterende antar at ordlyden taler for at avtalen tar sikte på å hindre at det oppstår ulikheter som innebærer at Risvollan må subsidiere fjernvarmen til Sollia, jf. særlig pkt. 2, 1. pkt. om at varmeprisen skal beregnes etter selvkost. Kontekstuell tolkning Dommer Lund trekker inn den protokollen som er vedlagt pkt. 2 der det heter at ingen skal tape eller tjene penger, og tolker med dette avtalen i et bredere perspektiv.

7 2. Analyse av domsgrunnene Rimelighetsbetraktninger [F]orutsetningen om at ingen skulle tjene eller tape i forbindelse med levering av fjernvarme, harmonerer med hva som må anses som rimelig og naturlig (s ) Avtalens formål Retten viser til at det skulle drives uten fortjeneste og med fordeling av utgifter uten gevinst/tap, og at det synes å ha vært et overordnet hensyn å unngå skjevheter.

8 2. Analyse av domsgrunnene Partenes (antatte) forutsetninger/felles forståelse Partenes intensjoner var at det ikke skulle oppstå skjevheter. Retten avviser at avtalebestemmelsen om at Sollia skulle betale 0,9 av gjennomsnittlig m 2 -pris var avtalt risikofordeling og resultat av forretningsmessig tautrekking (s. 226) Retten viser til at partene var sterkt opptatt av å finne den mest pålitelige metode for å fastslå det faktiske forbruk og at beregning etter areal ble valgt fordi det ble ansett som mer pålitelig enn måling. Når det viser seg at måling likevel er mest pålitelig, tilsier partenes forutsetninger at man går over til denne metoden, og at avtalen justeres i samsvar med dette.

9 2. Analyse av domsgrunnene Partskonstellasjonen Sakens parter er to borettslag, og ikke typiske næringsdrivende, hvis hovedagenda er å tjene (mest mulig) penger, jf. Høyesteretts uttalelse om sosial boligbygging. Kan ha gjort det lettere å undergi avtalen en rimelighetstolkning, enn om de involverte for eksempel hadde vært en profesjonelle aktører innen fjernvarmebransjen. Avtaletypen Det var tale om en langsiktig samarbeidsavtale, og ikke om en mer utpreget forretningsmessig avtale. Også dette kan ha gjort det lettere å foreta en rimelighetstolkning.

10 2. Analyse av domsgrunnene Bristende forutsetninger/revisjon Når forutsetningene [om at ingen skulle tjene eller tape] ikke slår til, kan [avtalen] ikke stenge for overgang til andre og mer pålitelige metoder å fordele utgiftene etter (s. 226). Forutsetningslæren brukes ikke som direkte rettsgrunnlag Forholdet til avtaleloven 36 Det er en flytende overgang mellom tilfeller der avtalen selv gir grunnlag for revisjon og hvor dette må forankres i brukes ikke direkte, men avtalen synes tolket delvis i lys av 36. Retten oppnår rimelighet gjennom tolkning, og trenger ikke ta stilling til bruk av 36. Indirekte rimelighetssensur. Før 36 kan brukes må avtalen tolkes. Først hvis avtalen er urimelig også etter tolkning, kan 36 få direkte anvendelse.

11 3. Vurdering av domsgrunner og resultat Viktig at eventuell kritikk har en nøktern og saklig form. Metoden er i samsvar med alminnelige prinsipper for tolkning av avtaler og gir neppe grunnlag for tunge innvendinger. De momentene retten vektlegger er relevante. Domsresultatet synes rimelig, men betenkelig ut fra hensynet til forutberegnlighet at retten ikke holder seg mer strengt til avtalens ordlyd? Burde heller retten anvendt 36 direkte? Retten holder seg ikke strikt til partenes påstander (partens påstand er revisjon etter 36, retten omfortolker i stedet selve avtalen), jf. det sivilprosessuelle disposisjonsprinsippet (kan ikke forventes at dette tas opp, sivilprosess ikke er pensum)

12 4. Dommens rekkevidde En dom avgjør tvisten mellom sakens parter, men den kan også tillegges vekt for løsningen av liknende saker. Det er det siste som bør drøftes (dommens rettskildemessige vekt). Dommens alder kan tilsi at den har en viss prejudikatverdi. Etter 19 år har den rettsoppfatningen som dommen gir uttrykk for, fått tid til å feste seg, jf. vinprinsippet. Dommen er enstemmig Dette styrker dens generelle vekt. Det samme gjør begrunnelsens entydighet (de fleste momenter underbygger resultatet) og kvalitet.

13 4. Dommens rekkevidde Dommen avgjør ikke et generelt tolkningsspørsmål, men er begrunnet konkret ut fra avtalen, partenes forutsetninger mv. Den konkrete begrunnelsen innsnevrer dommens generelle rekkevidde; den vil bare ha konkret relevans i få tilfeller. Dommen har ingen tydelig uttrykt ratio decidendi Dette svekker dens generelle vekt og rekkevidde. Det er ikke lett å trekke mer generelle rettsprinsipper ut av dommen.

14 4. Dommens rekkevidde Dommen har en plass i juridisk litteratur og viser at en avtale kan tolkes i lys av 36 også om 36 ikke anvendes direkte. Den viser samspillet mellom avtaletolkning og 36. Uttalelsen om forholdet mellom revisjon i lys av avtalen selv og revisjon etter 36 er et interessant rettskildemessig aspekt. Selv om dommen neppe er noe egentlig prejudikat for dette, viser den at 36 har en indirekte rekkevidde. Plasseringen av utsagnet om 36 (etter konklusjonen) tilsier at det er et obiter dictum, men innholdet er mer gjennomtenkt enn en tilfeldig slengbemerkning, Generelt kan det nok derfor sies at dommen som sådan har atskillig vekt, men at dens rekkevidde er relativt begrenset.