Tenk deg at du skal gjøre en undersøkelse av bruken av databehandleravtaler (jf. PVF art. 28) i en liten norsk kommune:

Transkript

1 Eksamensoppgave med sensorveiledning FINF4022 Forskningsmetoder innen forvaltningsinformatikken, V-9 Hjemmeeksamen, 3. mai kl mai kl Tenk deg at du skal gjøre en undersøkelse av bruken av databehandleravtaler (jf. PVF art. 28) i en liten norsk kommune: ) Formuler inntil tre delproblemstillinger som etter din mening kan sies å representere et forvaltningsinformatisk perspektiv på det nevnte emnet for undersøkelse. Delproblemstillingene skal formuleres slik at de innholdsmessig er relatert til hverandre. Begrunn resultatet. 2) Lag et metodisk opplegg for å belyse én av delproblemstillingene i del av oppgaven, der det minst inngår to forskningsmetoder. Forklar mulig samspill mellom metodene. 3) Forutsett at metodene du har skissert i del 2 av oppgaven innebærer bruk av dokumenter som en informant du har intervjuet har gitt deg. Hvilke kildekritiske vurderinger kan det være grunn til å gjøre i denne sammenheng? Noen råd: Legg stor vekt på klar og ryddig struktur på fremstillingen. Klart og presist språk er viktig. Du bør blant annet unngå lange setninger og bruk av unødvendig passiv form av verbet. Besvarelsen kan ikke overstige 3000 ord. Det er ingen begrensing på antall figurer. SENSORVEILEDNING med oppgave Tenk deg at du skal gjøre en undersøkelse av bruken av databehandleravtaler (jf. PVF art. 28) i en liten norsk kommune: Det kreves ikke at kandidatene har gått konkret inn på bestemmelsene om det juridiske grunnlaget. Forvaltningsområdet i oppgaven er mest «kulisse» for å vise at dette kan være en reell oppgave. Det er imidlertid relevant for svarene på oppgaven hvilken type regelverk det her er tale om, og dette bør direkte eller indirekte fremkomme som premiss for svarene som gis. Svart tekst er kopi av eksamensspørsmålene.

2 2 ) Formuler inntil tre delproblemstillinger som etter din mening kan sies å representere et forvaltningsinformatisk perspektiv på det nevnte emnet for undersøkelse. Delproblemstillingene skal formuleres slik at de innholdsmessig er relatert til hverandre. Begrunn resultatet. Det bør bl.a. legges vekt på at: problemstillingene er presise, både språklig og innholdsmessig; delproblemstillingene bør ha et innhold som gir saklig sammenheng mellom dem, og de bør hver for seg og samlet sett fremstå som forskbare, konsistente, logiske; kandidaten har forklart hva som kan sies å kjennetegne forvaltningsinformatiske problemstillinger, og det bør være begrunnet/forklart hvorfor/i hvilken grad de foreslåtte problemstillingene er forvaltningsinformatiske. Det bør ikke trekkes mye for problemstillinger som ikke er klart forvaltningsinformatiske, hvis kandidaten viser på andre måter at hun/han har forstått hva som kan sies å kjennetegne forvaltningsinformatiske problemstillinger. Til slutt i denne veiledningen er det kopiert inn de to figurene som har blitt brukt for å illustrere typisk utforming av forvaltningsinformatiske arbeider (men det kreves ikke at kandidatene direkte har gjengitt eller referer til disse). 2) Lag et metodisk opplegg for å belyse én av delproblemstillingene i del av oppgaven, der det minst inngår to forskningsmetoder. Forklar mulig samspill mellom metodene. Spørsmålet forutsetter at kandidaten har formulert og velger ut en problemstilling som legger til rette for metodetriangulering. En ren rettsdogmatisk problemstilling vil f.eks. strengt tatt ikke kreve annet enn rettsdogmatisk metode. Dersom kandidaten har slikt utgangspunkt men likevel foreslår metoder som går ut over det som kreves for å finne svar på problemstillingen, kan det metodiske opplegget likevel godtas hvis kandidaten viser at hun/han er oppmerksom på forholdet. Eksempel: Både rettsdogmatisk metode og intervju om rettsoppfatninger om praksis blir foreslått som metoder for å finne ut av hva som er gjeldende rett på et område. (Her er sist nevnte metode strengt tatt overflødig.). I begrunnelsen av valg av metode bør det tydelig fremkomme i hvilken grad resultater fra metodene kan forventes å styrke hverandre (likt svar på metodene gir mer pålitelig resultat), eller om de utfyller hverandre undersøker ulike aspekter, eller de bygger på hverandre slik at resultatet fra en metode gir føringer for valg av påfølgende metode. I denne sammenheng kan forholdet mellom kvalitativ og kvantitativ metodikk kunne være sentralt å få frem. Metodene og samspillet mellom dem, kan i stor grad forventes å være skriftlige kilder og intervjuer. I slike tilfeller er eksempel på etterspurt veksling: åpent intervju for å få oversikt over kildesituasjonen dokumentstudier semistrukturerte intervjuer for å få supplert, bekreftet eller avkreftet innholdet av dokumentene mv. Det legges vekt på at man viser tverrfaglighet. Emnebeskrivelser sier: «Emnet gir deg bred innføring i vitenskapelig metode innen jus, informatikk og samfunnsfag.» Det teller derfor positivt at denne tverrfaglighet fremkommer i besvarelsen

3 3 3) Forutsett at metodene du har skissert i del 2 av oppgaven innebærer bruk av dokumenter som en informant du har intervjuet har gitt deg. Hvilke kildekritiske vurderinger kan det være grunn til å gjøre i denne sammenheng? Stikkordsmessig angitt mulig innhold: Autentisitet, relevans, formål, forfatter, status, tidsaspektet, troverdighet, forholdet mellom dokumentinnhold og praksis. Det bør kunne gis B eller bedre på denne deloppgaven selv om kun halvparten av disse momentene er med. Noen råd: Legg stor vekt på en klar og ryddig struktur på fremstillingen. Klart og presist språk er viktig. Du bør unngå lange setninger og bruk av unødvendig passiv form av verbet. Besvarelsen kan ikke overstige 3000 ord. Det er ingen begrensing på antall figurer. Vesentlige avvik fra ordgrensen vil tillegges vekt ved vurderingen Relevant bruk av figurer teller positivt. Generelt: Følgende elementer bør honoreres i tillegg til det som spesifikt er nevnt for hver del av oppgaven: i. Språket bør være presist og lett å forstå for å oppnå B. For karakteren A bør kandidaten generelt skrive godt språk (målt etter de fleste kriterier). ii. Selvstendighet skal honoreres. iii. God struktur skal honoreres. iv. Bruk av figurer skal honoreres (men ikke trekkes for hvis det mangler) v. Punktene ii) iv) kan vanskelig tenkes å gi mer uttelling enn én karakter, og vil mest typisk brukes som kriterium for å «runde av oppover» når det er tvil om valg av karakter (f.eks. slik at «C+» blir B fordi god struktur og gode eksempler blir tillagt vekt). vi. Faglig modenhet honoreres. Dette vil oftest kjennetegnes ved at besvarelsen hovedsakelig vektlegger forsalg og begrunnelser som er direkte relevante for delproblemstillingen som skal undersøkes. Gjengivelse av faglig informasjon (metoder) som ikke er relevante, eller ikke begrunnet vil derfor ikke vektlegges. Husk at besvarelser ofte vil inneholde overraskelser og kvaliteter som ikke ble vurdert da sensorveiledningen ble skrevet, og at det derfor alltid er behov for å vurdere besvarelser konkret og med åpent sinn! Ved skriftlig sensur skal hver del av besvarelsen telle omtrent likt.

4 4 Om gjennomføring av muntlig eksamen For å sikre at eksamen blir mest mulig rettferdig, bør hver kandidat bli oppfordret om å ikke røpe hvile/hva slags spørsmål som ble stilt til dem under muntlig eksamen. Når kandidaten kommer inn, skal vedkommende få beskjed om karakteren på skriftlig besvarelse som er utgangspunkt for muntlig eksaminasjon. Karakteren kan gjerne angis til å være bokstavkarakter med tillegg av + og eller til å ligge mellom to karakterer (f.eks. C/B). I samband med opplysning om karakter etter skriftlig, bør den eksterne sensoren si noe kortfattet om den skriftlige prestasjonen; med størst vekt på det sensorene mener er positivt i besvarelsen (gjelder å sette mot i kandidaten). Spørsmålene på muntlig bør ta utgangspunkt i den skriftlige oppgaven og besvarelsen av denne, men kan om ønskelig utvikles til å gjelde alle spørsmål som hører inn under pensum. Det er viktig at det på behørig måte tas hensyn til kandidatens nervøsitet, for eksempel ved å Begynne med et enkelt/åpent spørsmål og la kandidaten snakke seg varm Stille forklarende oppfølgingsspørsmål dersom kandidaten står fast Unngå å avbryte et svar før etter en stund, selv om svaret ikke ser ut til å samsvare med spørsmålet. I stedet bør sensor forsøke å lede kandidaten inn i riktig spor gjennom vennlige, presiserende spørsmål. Nærmere om karakterfastsetting A. Det gis én samlet karakter for skriftlig og muntlig prestasjon. Karakter for skriftlig prestasjon: B. Denne karakteren er foreløpig og skal være utgangspunkt for muntlig eksaminasjon. C. Det anbefales at hver sensor gir tentativ karakter for hver del + en samlet karakter. (På den måten er det ofte lettere å identifisere ulikheter i bedømmelsen.) D. Det er ingen forutsetning at sensorene møtes når karakter etter skriftlig skal fastsettes. Dette kan også ordnes per telefon, mail eller på annen hensiktsmessig måte. E. Sensorene diskuterer seg frem til felles mening om karakterer etter skriftlig. Enigheten trenger imidlertid ikke være eksakt, men kan angi et mindre slingringsmonn (ved hjelp av +, -, /). Større uenigheter enn det som kan uttrykkes ved hjelp av +, -, / (dvs. uenighet på én hel karakter eller mer), bør løses før muntlig eksamen. Karakterfastsetting etter muntlig endelig karakter F. Før muntlig eksamen begynner bør sensorene raskt gjennomgå og bekrefte oversikten over de foreløpige resultatene etter skriftlig, jf. Punkt E. G. Muntlig prestasjon kan tilsvare karakteren på skriftlig besvarelse eller endre denne i positiv eller negativ retning. H. Endret karakter etter muntlig er mest aktuell der karakteren etter skriftlig ligger i øvre eller nedre sjikt for en karakter (f.eks. C+, C-, C/B). I. Karakteren etter skriftlig kan også bli endret i andre tilfeller, men normalt ikke med mer enn én karakter.

5 5 J. Dersom det er aktuelt å sette karakteren for en kandidat ned med mer enn én karakter, bør sensorene alltid bruke hele tidsrammen for den muntlige eksaminasjonen, og sikre at spørsmålene som er stilt dekker et bredt spektrum av emnene i pensum. K. Sensorene bør kort drøfte karaktersettingen etter eksaminasjon av hver kandidat. Endelig karakterer bør først fastsetter etter en samlet diskusjon av karaktersettingen, etter at alle kandidater er hørt. L. Endelig karakter meddeles hver student individuelt. M. Eksamensprotokollen underskrives av begge sensorer, og gis Karianne Stang, SERI.