Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 8. mars Gjennomgang 11. april 2011 v/jon Gauslaa

Transkript

1 Fakultetsoppgave i avtalerett, innlevering 8. mars 2011 Gjennomgang 11. april 2011 v/jon Gauslaa

2 Generelle oppgavetekniske utfordringer Identifisere de rettsspørsmålene oppgaven reiser. Angi presise problemstillinger. Drøfte og avgjøre disse. Identifiseringen og presiseringen er grunnlaget for en god besvarelse. Kommer du skjevt ut her, vil ikke gode drøftelser redde besvarelsen. Drøftelsene vil da ikke være svar på det oppgaven spør om. Drøftelse og avgjørelse Viktig å skjære raskt gjennom der spørsmålene er enkle. Mer nyanserte og balanserte drøftelser der spørsmålene innbyr til det. En viktig del av prøven er å se når spørsmålene er enkle og når de ikke er det. Konklusjonene har liten betydning, bortsett fra når løsningen er opplagt. Viktig å legge ned mye arbeid i problemidentifisering/-presisering. Lykkes du med dette vil også selve drøftelsene gå lettere.

3 Spesielle oppgavetekniske utfordringer Faktum er kortfattet, men ikke alle spørsmål kommer klart frem. Særlig utfordring: Hvor langt bør du gå i å drøfte subsidiære spørsmål når oppgaven lyder: Herover forfattes en betenkning, hvor så vel de prinsipale som subsidiære rettsspørsmål drøftes og avgjøres? Alle prinsipale og subsidiære rettsspørsmål av avtalerettslig art skal/bør drøftes, jf. at dette er en oppgave i avtalerett. Oppgavens faktum reiser også visse erstatningsrettslige spørsmål. Det kan tale for avgrensning mot slike spørsmål at verken Ås eller Vold reiser (subsidiære) krav mot Tastad, og at det er en oppgave i avtalerett. Eventuell avgrensning kan med fordel begrunnes. Men slike spørsmål kan behandles. En fornuftig omtale kan gi et pluss, om den ikke går på bekostning av behandlingen av de avtalerettslige spørsmålene. Disponering og sortering av prinsipale og subsidiære spørsmål.

4 Nærmere om problemidentifiseringen Hovedspørsmålet er om Ås plikter å betale Vold for bilreparasjonen. Må løses med grunnlag i fullmaktslæren (ingen avtale Ås Vold). Mer konkret er det spørsmål om: Foreligger et fullmaktsforhold mellom Ås og Tastad, og i tilfellet hva slags? Har Tastad gått ut over sin fullmakt? Hvilke rettslige konsekvenser har det at han eventuelt har gjort dette? Det kan drøftes om Vold (hvis Ås ikke er bundet) kan reise krav mot Tastad, og om Ås (hvis han er bundet) kan reise krav mot Tastad. I relasjonen Ås-Tastad vil et eventuelt erstatningsoppgjør bli krevende: Ås har fått en fordel i form av en bil med fungerende clutch (som han ikke ville ha). Kan være naturlig å avgrense mot dette fordi spørsmålet (i motsetning til spørsmålet om Vold kan kreve noe av Tastad) ikke er regulert i avtaleloven.

5 Nærmere om disponeringen Fornuftig først å avklare hva slags fullmakt det er tale om fordi dette er avgjørende for hvilke rettslige konsekvenser det har at Tastad eventuelt har gått ut over fullmakten/begrensende instruks. Dernest bør du drøfte de videre eventualitetene ut fra den konklusjonen du kommer til om fullmaktstypen. Det bør også drøftes subsidiært forutsatt at det er en annen type fullmakt, jf. oppgaveformuleringen. Om du kommer til at Tastad opptrer i egenskap av stillingsfullmakt, bør du fortsette med å drøfte om han har overtrådt en begrensende instruks, og hvilke rettslige konsekvenser dette har. Dernest bør du (subsidiært) drøfte oppdragsfullmakt, overskridelse av slik fullmakt/instruks og virkninger. Om du mener han ikke opptrer som stillingsfullmektig, må du drøfte om han har oppdragsfullmakt og spørsmålene om overskridelse av slik fullmakt/ instruks og virkningene av dette. Dernest bør det knyttes noen subsidiære merknader til disse spørsmålene under forutsetningen stillingsfullmakt.

6 Hva slags fullmaktsforhold er det tale om? Det kan raskt fastslår at det ikke er gitt frasagnsfullmakt (jf. Al. 16). Det skriftlige dokumentet fra Ås er en huskeliste for Tastad og ikke et fullmaktsdokument som er egnet for fremvisning. Subsidiære drøftelser med grunnlag i denne eventualiteten er unødvendig. Noen tar opp om det foreligger en kombinasjonsfullmakt, jf. RG 1966 side 512. Dette har mer for seg, men de rettslige konsekvensene av dette er nokså parallelle med at det er en stillingsfullmakt. De eventualitetene som det bør brukes tid og plass på i den videre drøftelsen er om det er en stillingsfullmakt eller en oppdragsfullmakt.

7 Stillingsfullmakt Tastad har som ansatt en stillingsfullmakt som gir ham rett til å disponere rettslig på arbeidsgivers vegne, i samsvar med det som følger av lov eller sedvane, jf. Al. 10 (2). Spørsmålet er om det å inngå en slik avtale som Tastad har inngått ligger innenfor det som sedvanemessig følger av stillingen i gartneriet. Momenter til drøftelsen: Tastads hovedoppgave var å stelle planter og arbeide i butikken. Å inngå avtale om (dyre) bilreparasjoner synes å ligge utenfor dette. RG 1966 s. 512 (en norsk selger i svensk firma ble ansett å ha fullmakt til for firmaets regning å bestille en nødvendig reparasjon av bil som firmaet hadde stilt til selgerens disposisjon til bruk i hans virksomhet for firmaet). Saksforholdet er annerledes i vår sak: Reparasjonen var neppe nødvendig for driften av gartneriet, bilen var kjørbar og Ås var bare borte en uke.

8 Stillingsfullmakt Momenter til drøftelsen (fts.) Kan det tale for en midlertidig utvidelse av stillingsfullmakten at Tastad var alene om gartneridriften den aktuelle uken? Kan praktiske hensyn tilsi at hans stillingsfullmakt også omfatter inngåelse av slike reparasjonsavtaler? Ås kan utstyre ham med andre fullmaktstyper i den grad det er aktuelt å utvide Tastads fullmaktstyper ut over det som sedvanemessig følger av stillingen. Kan Vold ha hatt grunn til å tro at det var en del av Tastads stillingsfullmakt å inngå avtalen? Faktum gir ikke grunnlag for sikre slutninger om dette. Det kan synes noe anstrengt å legge til grunn at avtaleinngåelsen lå innenfor stillingsfullmakten, men konklusjon er underordnet forutsatt at drøftelsen er balansert og har en viss bredde i argumentasjonen.

9 Den videre drøftelsen Kommer du til at det foreligger en stillingsfullmakt, bør du: drøfte om Ås har gitt begrensende instruks som Tastad har overtrådt, og forutsatt at han har gjort det, om avtalen likevel er bindende for Ås. dernest drøfte om det foreligger en oppdragsfullmakt, spørsmålene om instruks og instruksoverskridelse og om avtalen da er bindende for Ås. Kommer til at det ikke foreligger en stillingsfullmakt, må du drøfte om det er en oppdragsfullmakt. Besvarer du dette bekreftende, bør du: Drøfte spørsmålene om instruks og instruksoverskridelse, og hvilke rettslige konsekvenser dette eventuelt vil ha. Dernest kan de tilsvarende spørsmålene drøftes subsidiært under forutsetning av at det er en stillingsfullmakt. Dette kan gjøres ganske kort.

10 Har Tastad, forutsatt at avtaleinngåelsen lå innenfor stillingsfullmakten, handlet i strid med instruks? Spørsmålet om Tastad har handlet i strid med instruks ( forskrifter ) fra Ås som begrenser fullmaktens rekkevidde, jf. Al. 11 (1). Momenter til drøftelsen: Det skriftlige utsagnet om at Tastad måtte få ordnet med clutchen tar ingen forbehold. Kan tilsi at clutchen skulle repareres nærmest uansett pris. Begrensning at Ås sa at det trolig kun ville dreie seg om en justering? Bilens alder, tilstand og verdi kan tilsi at det bør innfortolkes en begrensning i fullmaktsforholdet. Men vi vet ikke noe om Tastads kunnskaper om biler. Det muntlige utsagnet har karakter av en antakelse. Måtte utsagnet ha vært klarere for å kunne anses som en begrensende instruks. Ås kunne lett ha uttrykt seg klarere. Det taler mot ham at han ikke gjorde det. Konklusjonen kan falle begge veier. Men hvis utsagnet først anses som en begrensende instruks, har Tastad overtrådt denne.

11 Forutsatt at Tastad handlet i strid med instruks, er avtalen likevel bindende for Ås? Fullmaktsgiver er bundet selv om fullmektig har opptrådt i strid med instruks, dersom tredjemann var god tro, jf. Al. 11 (1). Burde Vold ha forstått at Tastad var instruert om ikke å avtale en større reparasjon? Bilens generelle tilstand og verdi kan tilsi at Vold burde frarådet reparasjon, men bruksverdi er ofte høyere enn salgverdi, og det er ikke gitt at det ville vært billigere å skaffe en tilsvarende bil (med fungerende clutch). Faktum gir ingen holdepunkter for at Vold forsto eller burde forstå at det forelå en begrensende instruks som Tastad handlet i strid med, eller for at han ikke var i god tro mht. at Tastad kunne ta avgjørelsen. Vold kontaktet Tastad da reparasjonen bie dyrere enn antatt. Ligger i stillingsfullmaktens natur at medkontrahenten må kunne stole på fullmektigens legitimasjon (ond tro må begrunnes særskilt, ikke god tro). Lettere å argumentere godt for aktsom god tro/bindende avtale, men motsatt konklusjon kan godtas (om drøftelsen er balansert).

12 Oppdragsfullmakt Oppdragsfullmakt er ikke definert i avtaleloven, men foreligger typisk når fullmakten kun er meddelt fullmektigen og ikke tredjemann/ medkontrahenten, jf. Al. 11 (2), sammenholdt med 18. Momenter til drøftelsen: Ås har latt Tastad drive gartneriet alene en uke, og har utarbeidet en huskeliste der bl.a. fremgår at Tastad må få ordnet med clutchen. Dette taler for at det foreligger en oppdragsfullmakt, jf. at inngåelsen av reparasjonsavtalen ikke uten videre synes å ligge innenfor Tastads stilling. Kan samlet sett synes mer nærliggende å konkludere prinsipalt med at Tastad har en oppdragsfullmakt som at han har en stillingsfullmakt. At det foreligger et skriftig dokument er mer et argument for at det er gitt en oppdragsfullmakt, enn for at reparasjonsavtalen er innenfor de sedvanlige rammene av Tastads stilling (og dermed er et utslag av stilingsfullmakt).

13 Har Tastad, dersom han har opptrådt i egenskap av oppdragsfullmakt, gått ut over dennes rammer? En oppdragsfullmakt kan på samme måte som en stillingsfullmakt, innskrenkes ved instruks (selv om det ofte er mindre praktisk). Huskelisten kan anses som det dokumentet som konstituerer fullmakten. Det muntlige utsagnet kan anses som en mulig begrensende instruks. Har du tidligere drøftet overskridelse av stillingsfullmakt/instruks, kan du nøye deg med å påpeke at vurderingen blir sammenfallende. Hvis ikke må spørsmålet om om instruksoverskridelse drøftes i tilknytning til oppdragsfullmakt. Vurderingen blir i prinsippet den samme: Utsagnet ordnet med er vidtrekkende, og selv om Ås så for seg en rimelig reparasjon kunne han lett tatt et klarere forbehold, jf. foran.

14 Forutsatt at Tastad har handlet i strid med instruks, er avtalen likevel bindene for Ås? Spørsmålet er regulert i Al. 11 (2): Ved oppdragsfullmakt, blir avtaler inngått i medhold av slik fullmakt og i strid med fullmaktsgivers instruks, uansett ikke bindende for fullmaktsgiver. Fullmektigens (Tastads) legitimasjon strekker seg i disse tilfellene ikke lenger enn hans underliggende materielle rett til å disponere. Det er uten betydning om tredjemann (Vold) var i aktsom god tro eller ikke. Selv om Tastad har handlet i strid med instruks om ikke å inngå avtale om større reparasjoner, vil altså Ås ikke være bundet av avtalen.

15 Kan Vold, dersom Ås ikke er bundet, kreve erstatning av Tastad? Ikke påkrevd å drøfte dette, men fornuftig drøftelse kan gi et pluss Etter Al. 25 (1) er fullmektigen når han har gått ut over fullmaktens rammer slik at fullmaktsgiver ikke er bundet, objektivt ansvarlig for de tap han har påført tredjemann. Men bare om tredjemann er i god tro, jf. 25 (2). Det kan med styrke argumenteres for at Vold er i aktsom god tro (jf. foran). Dersom tredjemann er i god tro, må det videre foretas en helhetsvurdering der også fullmektigens forhold trekkes inn. Tastad kan kanskje ha vært i god tro mht. fullmaktens rekkevidde (jf. instruksens vaghet), men det foreligger neppe slike formildende omstendigheter at han kan gå klar av ansvar ut fra en rimelighetsvurdering. Størrelsen på reparasjonssummen, sammenholdt med uttalelsen fra Ås om at det kun var nødvendig med en justering, kan tilsi at han ikke burde gitt klarsignal. I motsetning til Vold hadde han konkret kjennskap til Ås sine forutsetninger. Skal trolig en del til for at Tastad går klar av erstatningsansvar.

16 Takk for oppmerksomheten! Lykke til på eksamen!