Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012"

Transkript

1 Sensorveiledning, JUR4000 høst 2012 Oppgavetekst «Sammenlign rettskildesituasjonen i betydningen tilfanget av rettskildefaktorer og bruken av dem i saker om brudd på menneskerettighetene og i andre saker (utenom EØS-saker), slik disse behandles i norske domstoler.» Om oppgaven Oppgaven gjelder rettskildelære i betydningen hva domstolene bygger på og hvordan de resonnerer når de tar stilling til rettsspørsmål og ber om en sammenligning av to typer saker: saker om menneskerettighetene og andre saker. Oppgaven er dermed egnet til å belyse likheter og forskjeller i metodebruken i de to sakstyper, samt det mer grunnleggende spørsmålet om hvorvidt og i hvilken utstrekning internasjonaliseringen har påvirket den juridiske metoden som norske domstoler følger. Oppgaven krever dermed både dybdekunnskap om internasjonale rettskildefaktorer og breddekunnskap om rettskildelære, samtidig som den inneholder et viktig komparativt element. Studentene må hente stoff fra ulike deler av pensum og sette dette sammen til en ny drøftelse. Oppgaven fremstår slik sett som sentral (og aktuell), men også krevende. Etter å ha lest en del besvarelser, samt ut fra diskusjoner på sensormøtet, bekreftes dette inntrykket. Mange studenter har hatt problemer med å få et godt grep om oppgaven. Ved bedømmelsen må det derfor tas hensyn til at oppgaven er utfordrende. Det er også viktig å understreke det bør være betydelig frihet når det gjelder måten studentene velger å avgrense og disponere oppgaven på. De sentrale punktene, som bør være med i en god besvarelse, er hvordan Høyesterett selv har formulert tolkningsoppgaven når norske domstoler anvender menneskerettskonvensjonene, hvordan rettsanvendelsen i slike saker i hovedtrekk foregår, og hvordan denne rettsanvendelsen skiller seg fra og/eller likner på rettsanvendelsen i andre saker. Læringskrav og pensum Etter læringskravene kreves det god forståelse av komparative metodespørsmål, blant annet likheter og forskjeller mellom metodespørsmål i norsk intern rett og i folkeretten. Om rettskildelære generelt kreves det god forståelse. Hovedlitteratur er Eckhoffs Rettskildelære i 5. utgave ved Jan Helgesen (2001); støttelitteratur er Arnesen og Stenvik Internasjonalisering og juridisk metode (2009). Særlig aktuelt stoff finnes i Rettskildelære, kapittel 12, IV, om forholdet mellom norsk rett og folkerett, særlig punkt 2.5 om menneskerettsloven. Men også andre deler av kapittel 12 inneholder aktuelt stoff. Boken Internasjonalisering og juridisk metode handler i første rekke om EØS-retten, men inneholder også en god del stoff om anvendelsen av menneskerettighetene (i første rekke EMK) i norsk rett. I tillegg har studentene (blant annet under professor Lorange Backers introduksjonsforelesning) blitt gjort oppmerksom på to relevante artikler i Lov og Rett 2003: Frode Elgesem: «Tolking av EMK 1

2 Menneskerettsdomstolens metode» (Lov og Rett 2003, s ) og Hans Petter Graver: «Internasjonale konvensjoner som rettskilde» (Lov og Rett 2003, s ). Disse er imidlertid ikke angitt som støttelitteratur, og man kan ikke forvente at studentene har lest disse. Problemstilling og avgrensninger Det er naturlig at kandidatene bruker noe, men ikke for mye, plass på å presisere og avgrense oppgaven. Oppgaven spør om rettsanvendelsen ved norske domstoler, og det er dermed norsk rettskildelære som er tema. Videre er det sentralt at oppgaven handler om den juridiske metoden, hvordan man kommer frem til rettsreglene, ikke om rettsreglene i seg selv. Spørsmål om hva som representerer brudd på menneskerettighetene på ulike saksfelt skal for eksempel ikke behandles. Det er videre sentralt at oppgaven ber om en sammenligning. Man skal sammenligne metodebruken på to saksfelt. I praksis innebærer det at man vanskelig kan gå i detalj når det gjelder metodespørsmålene i hver sakstype. Det er de grunnleggende spørsmålene om hva som er relevant og hvordan man samordner (harmoniserer) som er tema. Motstridsproblematikken, derunder visse menneskerettskonvensjoners forrang i kraft av menneskerettsloven, samt presumpsjonsprinsippet, kan behandles som en del av samordningen (harmoniseringen) i saker om menneskerettighetene. Men spørsmål om forholdet mellom norsk rett og menneskerettighetene er ikke hovedtema i oppgaven. Det er metoden som skal stå i fokus. Innledningsvis kan det med fordel spanderes et par ord på hva som skal sammenlignes. Når det gjelder saker om menneskerettighetene vil det være fornuftig å vise til menneskerettsloven av 1999, som gjør fem sentrale konvensjoner til del av norsk rett ved inkorporasjon. Det må være fullt forsvarlig og trolig også en fordel å begrense besvarelsen til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). Men det skal selvsagt ikke trekkes om de øvrige konvensjonene (om sivile og politiske rettigheter (SP), om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK), barnekonvensjonen og likestillingskonvensjonen) også er tatt med, så lenge det ikke går på bekostning av den sammenligning som bør stå sentralt i besvarelsen. Det er også mulig å behandle menneskerettskonvensjoner som ikke er innlemmet gjennom menneskerettsloven. Kandidatene må i så fall få frem at relevans og vektspørsmålene for slike konvensjoner i utgangspunktet må løses på en annen måte en der konvensjonene er innlemmet. Et opplegg til drøftelse av forholdet til legalitetsprinsippet og prinsippene om lex superior og presumsjonsprinsippet, samt ubevisst og bevisst motstrid, slik Helgesen gjør i sin tilføyelse til Eckhoff (Rettskildelære, kapittel 12, IV, punkt 2.4) vil imidlertid trolig lett føre for langt av sted. Når det gjelder «andre saker», er det presisert i oppgaveteksten at EØS-saker faller utenfor. Av denne grunn, og for å få til en interessant sammenligning innenfor rammen av tre timer, bør man trolig forstå andre saker som en henvisning til det man kunne kalle «normal» eller «tradisjonell» norsk rettskildelære, altså der det utelukkende eller i overveiende grad dreier seg om å bruke nasjonale rettskildefaktorer. Det kan imidlertid påpekes at internasjonale rettskilder kan være relevante i en rekke sammenhenger, og skillet mellom saker med og uten tilfang av slike faktorer derfor ikke er så klart som det tidligere har vært. 2

3 Oppgavens uttrykk «rettskildesituasjonen» er i oppgaveteksten presisert som «tilfanget av rettskilder og bruken av dem». Dette kan forstås som en henvisning til relevans, slutning og vekt. Det mest fornuftige ut fra oppgavens ordlyd og tiden som er til rådighet, er trolig å konsentrere seg om relevans og samordning (harmonisering). Når det gjelder selve gjennomføringen av sammenligningen kan den skje på i hvert fall to måter: parallelt eller ved at hver sakstype fremstilles for seg. Om kandidatene velger den ene eller andre fremstillingsmåten bør ikke ha betydning for vurderingen, men det er som nevnt sentralt at de får til en sammenligning mellom de to sakstypene. Som nevnt innledningsvis bør kandidatene få frem utgangspunktet for rettsanvendelsen i saker om menneskerettighetene, slik det er formulert av Høyesterett selv. Videre bør man si noe om relevans av ulike rettskildefaktorer i de to sakstypene, og om samordningen mellom dem. Relevans, slutning og vekt er ikke klart adskilte deler av metoden, men glir over i hverandre. Det kreves ikke at dette nevnes, men studenter som tar opp dette, bør honoreres. Drøftelsen kan med fordel legges opp som en studie av likheter og forskjeller mellom rettsanvendelsen i de to sakstyper. Nærmere om sammenligningen Utgangspunktet for tolkningen Kandidatene bør komme inn på de generelle tolkningsprinsippene når norske domstoler anvender EMK, slik disse er formulert i sentrale HR-avgjørelser, som Rt 2005, s. 833 (Uskyldspresumsjonen) og Rt. 2000, s. 996 (Bøhler). Norske domstoler skal foreta en selvstendig tolkning av konvensjonen, og i den forbindelse følge menneskerettsdomstolens (EMDs) metode. Dersom det er tvil om forståelsen av konvensjonen, kan norske domstoler trekke inn verdiprioriteringer som ligger til grunn for norsk rett. Men norske domstoler skal ikke være like dynamiske i sin tolkningsstil som EMD. En av grunnene til det, er at man da kunne risikere å gå for langt, og dermed legge unødige bånd på norske lovgivere, jf. Rt. 2000, s. 996 (Bøhler). Disse grunnleggende utgangspunktene leder over til konvensjonstolkning. Utgangspunktet er å finne i Wienkonvensjonen, som legges til grunn av EMD. Det er en fordel om Wienkonvensjonen nevnes. Ved å ta utgangspunkt i den vil man også kunne få et godt grep om drøftelsen av likheter og forskjeller når det gjelder bruken av rettskildefaktorer i de to sakstypene. Relevans Utgangspunktet etter Wienkonvensjonens artikkel 31 er at ordlyden står sentralt, men i praksis slår dette sjelden til. Ordlyden i f. eks. EMK er ofte knapp og noen ganger vag eller flertydig. Dessuten har EMD lagt seg på en dynamisk linje ved fortolkningen, slik at ordlyden noen ganger mer er et historisk utgangspunkt for gjeldende menneskerett, enn et sentralt tolkningsmoment. Man kan dermed si at ordlyden akkurat som i tradisjonelle norske saker er det naturlige utgangspunkt for rettsanvendelsen, men at den i praksis spiller en noe mindre direkte rolle enn det som vanlig i tradisjonell norsk rettskildelære. Forarbeider spiller en langt mer beskjeden rolle ved tolkningen av EMK, enn det som er vanlig i tradisjonelle saker. Etter Wien-konvensjonens artikkel 32 kan forarbeider brukes som kilde for supplerende tolkningsmomenter som enten kan bekrefte det tolkningsresultat ordlyden trekker i 3

4 retning av eller kan bestemme («determine») tolkningsresultatet der ordlyden er vag eller uklar eller leder til resultater som er åpenbart meningsløse eller ufornuftige. Men sammenlignet med tradisjonell norsk rettskildelære, der forarbeider hører til blant de tungtveiende rettskildefaktorene, spiller forarbeider ved tolkningen av EMK en underordnet rolle. Dette er en av de viktigste forskjellene mellom når det gjelder tilfanget av rettskildefaktorer i saker om menneskerettighetene og andre saker. En i praksis svært sentral rettskildefaktor ved tolkningen av EMK, er EMDs egen praksis. Det til tross for at denne praksis ikke formelt har status som konvensjonspraksis som kan tas i betraktning etter Wien-konvensjonens artikkel 31 (3). Det er likevel domstolens egen praksis som i vid utstrekning har klarlagt innholdet i menneskerettsvernet etter konvensjonen. Slik må det også være med en konvensjonstekst som uttrykker fundamentale menneskerettigheter i abstrakte og generelle vendinger. Her ligger en viktig forskjell prinsipiell forskjell mellom saker om menneskerettigheter og andre saker, nemlig at man i andre saker som regel har langt mer detaljerte og konkrete lovbestemmelser som utgangspunkt for tolkningen. Denne mangelen ved EMK oppveies langt på vei av de til tider temmelig detaljerte retningslinjer og doktriner som EMD har oppstilt, for eksempel utpenslingen av hva man som skal anses å ligge i det nokså intetsigende uttrykket «nødvendig i et demokratisk samfunn», som finnes i EMK art Når det gjelder EMDs bruk av friere argumenter, er det vanligere å tale om formålsbetraktninger enn om reelle hensyn. Det er omdiskutert om det ligger en metodisk forskjell her, eller om ulikheten bare går på de språklige betegnelser. Uansett er det klart at friere argumenter spiller en svært stor rolle i saker om menneskerettighetene, av de samme grunner som er nevnt ovenfor når det gjelder betydningen av EMDs egen praksis. Det er imidlertid en forskjell her mellom EMD selv og norske domstoler, jf. det som tidligere er sagt om dynamisk tolkningsstil. Samordningen Ut fra de relevante rettskildefaktorer skal det foretas en samordning eller harmonisering av argumenter ved dannelsen av den regel som skal legges til grunn i norsk rett. Dette gjelder for begge sakstyper. Også ved samordningen skal norske domstoler i saker om menneskerettighetene følge EMDs metode. Man må dermed samordne de ulike argumenter for å komme frem til den regel som skal legges til grunn. Spørsmålet kan reises om denne samordningsprosessen er annerledes i saker om menneskerettighetene, enn i andre saker. Svaret på dette spørsmålet beror på hva som er innholdet i EMDs egen metode. Skjer det noen vesentlig annerledes form for samordning der enn det vi er vant til fra norske domstolers metode? Opererer EMD f. eks. med klarere regler for løsning av motstrid? Gjør EMD bruk av andre former for resonnering/samordning enn de former for avveininger som vi er kjent med fra våre beskrivelser av rettskildelæren? Her finnes ulike meninger, og spørsmålet må regnes som avansert og vanskelig. Det kan overhodet ikke kreves at kandidatene går inn på dette. Men om noen skulle gjøre det, og får noe fornuftig ut av det, må det gis solid uttelling. Samordningen er uansett mer kompleks i saker om menneskerettighetene, enn i andre saker. I saker om menneskerettighetene vil det prinsipielt sett være et skille mellom den menneskerettsregel som 4

5 utledes fra det internasjonale rettskildematerialet, og den norske regel. Deler av menneskerettighetene er gjort til norsk rett ved menneskerettsloven, men tilhører samtidig et annet rettssystem. Domstolene skal etter dette i teorien dels oppstille den menneskerettsregel som er aktuell, og i den anledning anvende EMDs metode, og dels oppstille den norske regel, for så å konfrontere dem med hverandre. Kan uforenlighet harmoniseres bort ved tolkning, kan man gjøre det. Ellers må den menneskerettslige regel gis forrang, jf. menneskerettsloven 3. Kandidatene kan i denne sammenheng å ta opp klarhetskravet som tidligere ble oppstilt (Rt. 1994, s. 610 Bølgepapp), og peke på at det er modifisert i senere rettspraksis (særlig Rt. 1999, s. 961 Rest-Jugoslavia og Rt. 2000, s. 996 Bøhler). Det bør imidlertid ikke føre til trekk om dette ikke gjøres. I praksis er det imidlertid sjelden at motstridsspørsmålene løses på en så skjematisk måte. Høyesterett tar som regel utgangspunkt i det norske rettskildematerialet og trekker inn det internasjonale rettskildematerialet ved fortolkningen av det, jf. f. eks. Rt. 2005, s Dette leder oss tilbake til spørsmålet om metoden ved samordningen i saker om menneskerettigheten skiller seg vesentlig fra den metoden norske domstoler ellers følger i andre typer saker. Jan Helgesen uttaler at metoden ved samordningen ikke kan anses å være vesentlig annerledes enn den metoden som norske domstoler bruker i andre saker: «Denne typen motstridsproblemer kan ikke drøftes abstrakt og generelt. Rettsanvenderen står ikke overfor en prinsipielt annerledes situasjon enn ellers, selv om en av faktorene som kolliderer, er av internasjonal opprinnelse.» (Rettskildelære, s. 332). Kandidater som får noe fornuftig ut av dette, må premieres. Et annet og enda mer grunnleggende spørsmål er om innflytelsen fra internasjonal rett i vårt tilfelle menneskerettighetene har ført til at metoden for behandling av «vanlige norske saker» (altså det oppgaven viser til ved uttrykket «andre saker») har blitt endret vesentlig. Arnesen og Stenvik taler om «en stille revolusjon» (s. 11) og at rettskildelæren er endret «nokså fundamentalt» (s. 13). Helgesen har et mer nøkternt syn. Påstander om at rettskildelæren i saker om menneskerettighetene skiller seg sterkt fra tradisjonell norsk rettskildelære hviler på oppfatninger om at det er store forskjeller mellom rettskildelæren i internasjonale domstoler som EMD og norske domstoler. Men dette er en oppfatning man kan reise spørsmål ved. Jeg har selv skrevet en artikkel om dette i Lov og Rett 2005, og spørsmålet er inngående behandlet av Erik Boe i boken Rettskildelære under debatt (2012), kapittel Det kan ikke forventes at kandidatene har satt seg inn i disse arbeidene, men oppgaven inviterer til at slike grunnleggende spørsmål tas opp til diskusjon. Disse spørsmålene må imidlertid også regnes som avanserte og vanskelige. Det må gis solid uttelling dersom noen kandidater tar dette opp. Oslo, 12. desember 2012 Sverre Blandhol 5

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING

JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter. Høst 2015 SENSORVEILEDNING JUS5701 Internasjonale menneskerettigheter Høst 2015 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Beskriv og vurder hvordan Høyesterett går frem for å sikre at menneskerettigheter gjennomføres, slik menneskerettighetene

Detaljer

a) Hva innebærer motstrid og hvordan fastlegger man om det foreligger motstrid i slike tilfelle?

a) Hva innebærer motstrid og hvordan fastlegger man om det foreligger motstrid i slike tilfelle? JUR4000P, DAG 2, DEL I: TEORI-OPPGAVE Innledende bemerkninger Oppgaven lyder: «Det kan forekomme motstrid mellom norske rettsregler og folkerettslige regler. Det gjelder både folkeretten generelt, og EØS-rettslige

Detaljer

Metodedelen av faget JUS4111 (metode og etikk) utgjør 7 av 10 studiepoeng.

Metodedelen av faget JUS4111 (metode og etikk) utgjør 7 av 10 studiepoeng. Bodil Kristine Høstmælingen Utkast til sensorveiledning, del II Metode (antatt tidsforbruk 2 timer) Jus 4111 Vår 2012 Eksamensdag: 30. mai 2012 Oppgave: Drøft likheter og forskjeller mellom tolkning/anvendelse

Detaljer

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011

Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Gjennomgang 3. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Typisk oppgave i rettskildelære. Sentralt tema. Godt dekket i pensumlitteratur

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 6 (Disp. pkt. 6.3-8) Professor Ole-Andreas Rognstad, Utenlandsk rett som rettskilde Kan ha relevans, særlig som støtteargument Slutning: Gjerne

Detaljer

Manuduksjoner i rettskildelære

Manuduksjoner i rettskildelære Manuduksjoner i rettskildelære Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, UiO Opplegg Første time Generelle emner Hva er rettskildelære? Eckhoffs modell av rettsanvendelsen Rettskildeprinsippene

Detaljer

Sensorveiledning JUS4111 høsten 2013

Sensorveiledning JUS4111 høsten 2013 Sensorveiledning JUS4111 høsten 2013 Pensum og læringskrav Pensum i metodelære er Torstein Eckhoff, Rettskildelære (5. utgave ved Jan Helgesen). Følgende deler av boken er ikke pensum: Kapittel 3 IX, 9,

Detaljer

Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013

Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013 Sensorveiledning JUS4111 Våren 2013 «Forarbeiders betydning ved tolkning av lover» 1. Om oppgaven, kunnskapskrav, pensum og denne veiledningen Oppgaven er sentral i metodelæren og er vel hva man kan kalle

Detaljer

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo

Oppgave gjennomgang metode 12 mars Tor-Inge Harbo Oppgave gjennomgang metode 12 mars 2014 Tor-Inge Harbo Oppgavetekst «Fra rettskildelæren (metodelæren): 1. Analysér og vurdér rettskildebruken i HRs kjennelse Rt. 1994 s. 721. 2. Vurdér rekkeviden av kjennelsen.»

Detaljer

Den juridiske tenkemåten

Den juridiske tenkemåten Den juridiske tenkemåten Forelesning for RSOS1801 Professor emeritus Erik Magnus Boe 1. Hva er et juridisk problem? Normative problemstillinger o Ikke atferd («Hva gjør»? o Men normbestemt («Hva kan, skal,

Detaljer

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa

Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 5 (Disp. pkt. 5.2-7.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Privat praksis som rettskilde Hvordan kan privates opptreden danne grunnlag for rettsregler?

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1 Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Ola Mestad, «Rettens kilder og anvendelse»,

Detaljer

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære Vår 2019, Hovedtemaer VI og VI Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland HOVEDTEMA VI Internasjonal rett Kahoot Hva er internasjonal

Detaljer

Sensorveiledning JUS4111 Metode og etikk

Sensorveiledning JUS4111 Metode og etikk Sensorveiledning JUS4111 Metode og etikk 1. Oppgaven, kunnskapskrav og pensum Oppgaven lyder: «Drøft betydningen av lojalitet mot lovgiverne i norsk metodelære.» I henhold til læringskravene kreves det

Detaljer

Høst JUS Sensorveiledning

Høst JUS Sensorveiledning Høst 2018 - JUS4111 - Sensorveiledning SENSORVEILEDNING JUS4111 - Metode og Etikk - Høst 2018 1. Oppgaven, læringskrav og litteratur Oppgaven består av en innledende beskrivelse av Borgarting lagmannsrett

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3. Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 3 Professor Ole-Andreas Rognstad, Slutning fra lovforarbeider Gjenstand for tolkning Men ikke nødvendig med ordfortolkning; annen karakter enn lovtekst

Detaljer

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære Vår 2018 Dag 4 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland HOVEDTEMA VIII Samordning/harmonisering av rettskilder. Tolkningsresultater

Detaljer

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Senter for europarett Oppgaveløsning: Hva spør oppgaven etter? Hvilke rettskilder som er relevante? (vedlagt) Gir ordlyden

Detaljer

Manuduksjoner i rettskildelære. Hva er rettskildelære? Eckhoffs modell av rettsanvendelsen

Manuduksjoner i rettskildelære. Hva er rettskildelære? Eckhoffs modell av rettsanvendelsen Manuduksjoner i rettskildelære Universitetsstipendiat Thomas Frøberg Institutt for offentlig rett, UiO Hva er rettskildelære? I rettskildelærefaget behandles generelle trekk ved rettsanvendelsen Faget

Detaljer

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning Høst 2018 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Marte Eidsand Kjørven Undervisningsopplegget Hva skal vi lære dere? Hvorfor skal

Detaljer

Velkommen til JUS4111 Metode og etikk. Introduksjon til metodefaget

Velkommen til JUS4111 Metode og etikk. Introduksjon til metodefaget Velkommen til JUS4111 Metode og etikk Introduksjon til metodefaget Hva er JUS4111? De rettslige og etiske normer som styrer juridisk argumentasjon og juristers yrkesatferd. Undervisningsopplegget er delt

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 4 (Disp. pkt. 4-5.1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren (sammen

Detaljer

«I dommen inntatt i Rt s. 306 i avsnitt 70, uttaler førstvoterende følgende: Den juridiske teori underbygger det jeg her har kommet til.

«I dommen inntatt i Rt s. 306 i avsnitt 70, uttaler førstvoterende følgende: Den juridiske teori underbygger det jeg her har kommet til. JUS4111, DAG 2: TEORI-OPPGAVE Revidert etter sensormøtet den 17. desember 2014 Innledende bemerkninger Oppgaven lyder: «I dommen inntatt i Rt. 2010 s. 306 i avsnitt 70, uttaler førstvoterende følgende:

Detaljer

SENSORVEILEDNING JUS4111 METODE OG ETIKK HØSTEN 2017

SENSORVEILEDNING JUS4111 METODE OG ETIKK HØSTEN 2017 1 Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet SENSORVEILEDNING JUS4111 METODE OG ETIKK HØSTEN 2017 1. Om eksamensoppgaven, veiledningen, læringskrav og litteratur Eksamensoppgaven er formulert slik: «Drøft

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 1 (Disp. pkt. 1-2.3) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i

Detaljer

Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2017

Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2017 Svein Eng 5. juni 2017 Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2017 1. Oppgaveteksten Fra pensumdel A: Rettsfilosofien 1. Om rett og normativitet a) Gjør rede for begrepene avveiningsnorm og retningslinjer. Knytt

Detaljer

Forelesning i metode - Harmonisering og motstrid

Forelesning i metode - Harmonisering og motstrid Forelesning i metode - Harmonisering og motstrid Vår 2018 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Tema for forelesningen: 1. Hva er harmonisering? 2. Hvem harmoniserer?

Detaljer

KURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene

KURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene Kursopplegg for Rettskildekurs V 2012 - Spørsmål til bruk under kursene. s. 1 KURS I RETTSKILDELÆRE for Privatrett I - V 2012 Spørsmål til bruk under kursene Lovtekster, avgjørelser og annet materiale

Detaljer

Internasjonale menneskerettskonvensjoner som rettskildefaktor for norske domstoler før og etter menneskerettsloven 21. mai 1999 nr 30.

Internasjonale menneskerettskonvensjoner som rettskildefaktor for norske domstoler før og etter menneskerettsloven 21. mai 1999 nr 30. Jan E. Helgesen SENSORVEILEDNING JUR 4000 H 2011 DAG 2 Oppgave nr. 1: Internasjonale menneskerettskonvensjoner som rettskildefaktor for norske domstoler før og etter menneskerettsloven 21. mai 1999 nr

Detaljer

Sensorveiledning JUS1820 Patent- og varemerkerett vår 2019 (BA)

Sensorveiledning JUS1820 Patent- og varemerkerett vår 2019 (BA) Sensorveiledning JUS1820 Patent- og varemerkerett vår 2019 (BA) 1. Generelt Kunnskapskravene i faget krever «god kunnskap om hva som er gjenstand for beskyttelse og hvilke vilkår som må være oppfylt for

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 4 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 4 (Disp. pkt. 4-5.2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 5 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Våren 2015, Dag 5 (Disp. pkt. 5-6.2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Internasjonal rett Tradisjonelt behandlet som en «sekundær rettskilde» i rettskildelæren (sammen

Detaljer

Grunnleggende juridisk metode

Grunnleggende juridisk metode Grunnleggende juridisk metode LVK-skolen, 15. april 2013 v/advokatfullmektig Karianne Aamdal Lundgaard Rettsanvendelse Rettsanvendelse finne ut hva retten er Ikke hva retten bør være Deler rettsanvendelse

Detaljer

Den juridiske tenkemåten

Den juridiske tenkemåten Den juridiske tenkemåten Forelesning for studenter som tar innføringsmodul Rettssosiologi Av Erik Magnus Boe 1. Hva er et juridisk problem? Normative problemstillinger 1) Hvilket innhold har rettsregelen?

Detaljer

Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013)

Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013) Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013) Gjennomgang, Misjonssalen 4. oktober 2013 kl 10:15 v/jon Gauslaa Oppgavens ordlyd: Drøft hvorvidt domstolene bør skape generelle rettsprinsipper/rettsregler.

Detaljer

Forelesning i metode - Dag 7 Harmonisering

Forelesning i metode - Dag 7 Harmonisering Forelesning i metode - Dag 7 Harmonisering Høst 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Tema for forelesningen: 1. Hva er harmonisering? 2. Hvem harmoniserer? 3. Hvorfor

Detaljer

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger

Detaljer

Sensorveiledning, jus 4111 metode og etikk, våren 2018

Sensorveiledning, jus 4111 metode og etikk, våren 2018 Sensorveiledning, jus 4111 metode og etikk, våren 2018 1. Oppgaven, læringskrav og litteratur Etter å ha tatt faget Jus 4111 metode og etikk skal studentene ha god forståelse av prinsippene om rettskildefaktorenes

Detaljer

Det kan videre stadfestes at rettskilder er de eneste legitime argumentasjonskildene i en rettsanvendelsesprosess.

Det kan videre stadfestes at rettskilder er de eneste legitime argumentasjonskildene i en rettsanvendelsesprosess. Rt-2010 s.684 - rettsanvendelsesprosessen I Rt-2010 s. 684 måtte Høyesterett ta stilling til om en mann kunne straffes etter fritidsog småbåtloven 33, for å ha ført en 14 fots småbåt i alkoholpåvirket

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.

Detaljer

JUS5701 Menneskerettigheter. Høst 2016 SENSORVEILEDNING

JUS5701 Menneskerettigheter. Høst 2016 SENSORVEILEDNING JUS5701 Menneskerettigheter Høst 2016 SENSORVEILEDNING Oppgaveteksten lyder: «Tema: Prinsippet om barnets beste på utlendingsfeltet Prinsippet om at barnets beste skal være et «grunnleggende hensyn» følger

Detaljer

«I hvilken grad er en dom i sivil sak til hinder for en ny sak mellom de samme parter?» Sensorveiledning 2013 V

«I hvilken grad er en dom i sivil sak til hinder for en ny sak mellom de samme parter?» Sensorveiledning 2013 V «I hvilken grad er en dom i sivil sak til hinder for en ny sak mellom de samme parter?» Sensorveiledning 2013 V 1 Oppgaven reiser spørsmål om de objektive grenser for den materielle rettskrafts negative

Detaljer

Juridisk metode og oppgaveteknikk Deskriptiv kontra normativ fremstilling 3 Kilder Bokens oppbygging

Juridisk metode og oppgaveteknikk Deskriptiv kontra normativ fremstilling 3 Kilder Bokens oppbygging [start forord] Innhold DEL I Introduksjon... 15 1 Juridisk metode og oppgaveteknikk... 15 2 Deskriptiv kontra normativ fremstilling... 16 3 Kilder... 16 4 Bokens oppbygging... 17 DEL II Rettsanvendelsesprosessen

Detaljer

Forelesninger i statsrett - Dag 2

Forelesninger i statsrett - Dag 2 Forelesninger i statsrett - Dag 2 Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Fra kunnskapskravene Konstitusjonen og endring av konstitusjonen. Statsrettslig metode,

Detaljer

JUS 4111 Vår 2014 Ekstraordinær eksamensdag, 10. juni Sensorveiledning

JUS 4111 Vår 2014 Ekstraordinær eksamensdag, 10. juni Sensorveiledning Jan E. Helgesen JUS 4111 Vår 2014 Ekstraordinær eksamensdag, 10. juni 2014 Sensorveiledning Oppgave: Drøft hvorvidt domstolene bør skape generelle rettsregler. Gi dernest eksempler fra ulike rettsområder

Detaljer

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Senter for europarett Målet med rettsstudiet: Den viktigste ferdigheten som skal oppøves er å lære å stille, analysere

Detaljer

Del A Rettsfilosofi: Læringskrav

Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer, Kvalifikasjonsnormer Regler, Retningslinjer, Avveininger ( Juristskjønnet ) Verdier Rettighetsbegrepet

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 1 (Disp. pkt. 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Erik M. Boe, Innføring i juss.

Detaljer

1 Rettstenkning Vår rettstenknings utvikling Rett Rettssystemet... 20

1 Rettstenkning Vår rettstenknings utvikling Rett Rettssystemet... 20 Del I Rettstenkning og verdier... 13 1 Rettstenkning... 15 1.1 Vår rettstenknings utvikling... 15 1.2 Rett... 20 1.3 Rettssystemet... 20 2 Rettsstaten... 23 3 Verdier... 25 Del II Rettskildefaktorer...

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 5 ( Bolk 2, dag 1) Professor Ole-Andreas Rognstad, Fortsettelse av forelesninger i rettskildelære Tidligere i høst ( bolk 1 ): Generelt om hva rettskildelære

Detaljer

Sensorveiledning JUS1820 Patent- og varemerkerett vår 2018 (BA)

Sensorveiledning JUS1820 Patent- og varemerkerett vår 2018 (BA) Sensorveiledning JUS1820 Patent- og varemerkerett vår 2018 (BA) 1. Generelt Kunnskapskravene i faget krever «god kunnskap om hva som er gjenstand for beskyttelse og hvilke vilkår som må være oppfylt for

Detaljer

Foreløpig oppsummering

Foreløpig oppsummering Foreløpig oppsummering Et «skjema» for analyse av normative utsagns meningsinnhold Hvilke trekk i virkeligheten referer utsagn om normer til (saksinnhold)? Person (hvem gjelder normen for, og i forhold

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt ) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 6 (Disp. pkt. 7.3-7.6) Professor Ole-Andreas Rognstad, Tolkningsresultater (iii) Antitetisk tolkning Motsetningsslutning Hvis så Eks.: Vergemålsloven

Detaljer

DELRAPPORT II FRA ARBEIDSGRUPPEN FOR VURDERING AV RETTSKILDELÆRE- OG METODEFAGENE

DELRAPPORT II FRA ARBEIDSGRUPPEN FOR VURDERING AV RETTSKILDELÆRE- OG METODEFAGENE DELRAPPORT II FRA ARBEIDSGRUPPEN FOR VURDERING AV RETTSKILDELÆRE- OG METODEFAGENE I Bakgrunn Programrådet for masterstudiet i rettsvitenskap nedsatte den 1. september 2015 en arbeidsgruppe for å vurdere

Detaljer

Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering

Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Professor Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211, H 2017 Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Læringskravene for denne forelesningen God forståelse: Rettskildene

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Høsten 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Loven Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Lovbegrep Grunnlov og

Detaljer

Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø

Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Fakultetsoppgave i rettskildelære JUS1211, våren 2017 Gjennomgang v/ Markus Jerkø Et præjudikat er en høiesteretsdom - stort mere man kan ikke sige derom. Peter Wessel Zappfe, (Eksamensbesvarelse, 1923)

Detaljer

Kst. førstestatsadvokat ph.d. Thomas Frøberg

Kst. førstestatsadvokat ph.d. Thomas Frøberg Kst. førstestatsadvokat ph.d. Thomas Frøberg I rettskildelærefaget behandles generelle trekk ved rettsanvendelsen Faget er tradisjonelt domstolsfokusert Det er (høyesteretts)dommerens argumentasjonsmåte

Detaljer

Sensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011

Sensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011 Sensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011 1. Oppgaveteksten (1) Fra pensumdel A: Rettsfilosofi (a) Kan det etableres kriterier til vurdering og kritikk av gjeldende rett? Redegjør for hvordan

Detaljer

Kst. førstestatsadvokat ph.d. Thomas Frøberg

Kst. førstestatsadvokat ph.d. Thomas Frøberg Kst. førstestatsadvokat ph.d. Thomas Frøberg I rettskildelærefaget behandles generelle trekk ved rettsanvendelsen Faget er tradisjonelt domstolsfokusert Det er (høyesteretts)dommerens argumentasjonsmåte

Detaljer

Lov LOV. Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Fagene i JUS 1211: I stor grad lovregulert

Lov LOV. Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Fagene i JUS 1211: I stor grad lovregulert HOVEDTEMA II LOV Lov LOV Lov Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Fagene i JUS 1211: I stor grad lovregulert Familieretten (ekteskapsloven) Arveretten (arveloven) Fast eiendoms

Detaljer

Lovtekst. JUR4111 Forelesning 14/2/2019 Marius Emberland

Lovtekst. JUR4111 Forelesning 14/2/2019 Marius Emberland Lovtekst JUR4111 Forelesning 14/2/2019 Marius Emberland Noen innledende punkter Opplegg og formål med forelesningen Pensum og angivelsen av «kunnskapskrav», «ferdigheter» og «generell kompetanse» Det ideologiske

Detaljer

Kurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum.

Kurset gir en anledning til å stille spørsmål til kursleder om faget og pensum. Kurs i menneskeretter, første studieår, våren 2013 OPPGAVER Innledende kommentarer for kursdeltakerne: Her er det viktig å være aktiv. Alle må ha gjort seg kjent med lovtekstene og dommene. Det innebærer

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 8

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 8 Side 1 av 8 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVE JUS2111 VÅREN 2014 I. Her følger oppgaveteksten: Oppgave 1 a) Redegjør kort for domstolsprøvingen av lovers grunnlovsmessighet. b) Redegjør kort for domstolenes

Detaljer

1 Læringsmål og hovedlitteratur

1 Læringsmål og hovedlitteratur SENSORVEILEDNING JUS 4211 H 2014 EN SAMMENLIGNENDE FREMSTILLING AV REGLENE FOR SIVILE SAKER OG STRAFFESAKER OM ADGANGEN TIL Å ANKE OVER KJENNELSER OG BESLUTNINGER 1 Læringsmål og hovedlitteratur I hovedlitteraturen

Detaljer

Forelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter

Forelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter Forelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Oversikt over dagens tema 1. Hvor finner vi rettigheter?

Detaljer

Del A Rettsfilosofi: Læringskrav

Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer, Kvalifikasjonsnormer Regler, Retningslinjer, Avveininger ( Juristskjønnet ) Verdier Rettighetsbegrepet

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder

Kurs i matrikkelføring. Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Kurs i matrikkelføring Matrikkelloven med tilhørende rettskilder Innhold Innledning... 3 Viktigheten av holdbar (god) metode... 3 Offentlig rett og privat rett... 3 Rettskildene... 3 Hva er rettskilder...

Detaljer

Fakultetsoppgave EØS-rett vår 2012

Fakultetsoppgave EØS-rett vår 2012 Fakultetsoppgave EØS-rett vår 2012 Oppgavegjennomgang Litt om oppgaven Knyttet til ukjent lovtekst Underliggende fagområde ikke omfattet av kunnskapskravene i JUS 2111 Poenget er likevel at de EØS-rettslige

Detaljer

Foreta en på begge punkter i lys av FNs barnekonvensjon og eventuelle andre hensyn. Alle spørsmål skal besvares.

Foreta en på begge punkter i lys av FNs barnekonvensjon og eventuelle andre hensyn. Alle spørsmål skal besvares. 1 Kirsten Sandberg, kirsten.sandberg@jus.uio.no Sensorveiledning i barnerett våren 2017 1. Oppgavens ordlyd JUS 5970 Barnerett (JUR 1970 nedenfor) 1. Gjør rede for hvem av foreldrene som har foreldreansvaret

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2014, Dag 2 og 3 (Disp. pkt. 2) Professor Ole-Andreas Rognstad, Loven Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Lovbegrep Grunnlov og lov

Detaljer

Om juridisk metode. Introduksjon

Om juridisk metode. Introduksjon Om juridisk metode Introduksjon Oversikt over forelesningsserien Tirsdag 15.8: Onsdag 16.8: Torsdag 17.8: Fredag 18.8: Mandag 21.8 Introduksjon til juridisk metode, Christoffer C. Eriksen Praksis, vedtak

Detaljer

Gjennomgang av fakultetsoppgave i metode. Jus 4111, Høsten Opplegget for gjennomgangen. Domsanalyse

Gjennomgang av fakultetsoppgave i metode. Jus 4111, Høsten Opplegget for gjennomgangen. Domsanalyse Gjennomgang av fakultetsoppgave i metode Jus 4111, Høsten 2017 Nils Gunnar Skretting universitetsstipendiat, Institutt for offentlig rett n.g.skretting@jus.uio.no Opplegget for gjennomgangen 1. Noen ord

Detaljer

Den internasjonale rettens innflytelse i Norge

Den internasjonale rettens innflytelse i Norge 1 Høyesterettsdommer dr. juris Arnfinn Bårdsen Den internasjonale rettens innflytelse i Norge Foredrag på åpen dag 1. juli 2015 i anledning Norges Høyesteretts 200-års jubileum 1. Ingenting er uforanderlig.

Detaljer

«1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd.

«1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd. Kort sensorveiledning JUS5120 Utlendingsrett våren 2017 Oppgaveteksten lyder: «1. Redegjør for adgangen etter utlendingsloven 10 annet ledd til å gjøre unntak fra retten til visum etter første ledd. 2.

Detaljer

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen «Kritikk på pensum» Læringsmål masterprogrammet i rettsvitenskap: Kandidatene skal kunne ta standpunkt til rettslige problemstillinger på en kritisk måte. Kandidatene

Detaljer

Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2008

Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2008 Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2008 1. Oppgaveteksten Eksamenstid: 10:00 15:00 I Fra pensumdel A: Rettsfilosofi (1) Gjør rede for forskjellige typer av normer i retten og for sammenhengene mellom dem.

Detaljer

Gjennomgang av fakultetsoppgave i metode

Gjennomgang av fakultetsoppgave i metode Gjennomgang av fakultetsoppgave i metode Jus 4111, Våren 2018 Nils Gunnar Skretting universitetsstipendiat, Institutt for offentlig rett n.g.skretting@jus.uio.no Opplegget for gjennomgangen 1. Noen ord

Detaljer

Om juridisk metode. Introduksjon

Om juridisk metode. Introduksjon Om juridisk metode Introduksjon Juridisk metode Oversikt over forelesningen: Hva er juridisk metode? Hva bygger kunnskap om juridisk metode på? Systematisering av kunnskap om juridisk metode Normer og

Detaljer

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen

Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Kritikk av positiv rett Kritikk av positiv rett uavhengig av universelle normer? 1. Hva kan «kritikk» bety? 2. Hvorfor kritikk av rett? 3. Hvordan kritisere? 1. Hva

Detaljer

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10.

BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV. v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. BARNEKONVENSJONEN I NORSK LOV v/julia Köhler-Olsen, PhD, Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus SAMBA Stockholm, 10. juni 2013 INNLEDNING Norge ratifiserte FNs barnekonvensjon i 1991 I 2003 ble

Detaljer

Internasjonale menneskerettigheter

Internasjonale menneskerettigheter Internasjonale menneskerettigheter Emnekode: BRV230_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester

Detaljer

Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2017

Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2017 Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2017 1. Oppgaveteksten Fra del A: 1.1 Gjør rede for forholdet mellom pliktnormer, kompetansenormer og kvalifikasjonsnormer. Relater fremstillingen til Grunnloven 121.

Detaljer

JUR4000p DAG 2: TEORI-OPPGAVE. 1. Forklar hvorfor lovtekster må tolkes og redegjør kort for de viktigste midler og mål ved lovtolkningen.

JUR4000p DAG 2: TEORI-OPPGAVE. 1. Forklar hvorfor lovtekster må tolkes og redegjør kort for de viktigste midler og mål ved lovtolkningen. JUR4000p DAG 2: TEORI-OPPGAVE Innledende bemerkninger Oppgaven lyder: «Om lovtolkning 1. Forklar hvorfor lovtekster må tolkes og redegjør kort for de viktigste midler og mål ved lovtolkningen. 2. Hvilke

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 6

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Side 1 av 6 Side 1 av 6 SENSORVEILEDNING JUR 1000 DAG 1 Høst 2012 Dato: Fredag 14. desember 2012 Tid: Kl. 10:00 16:00 Teori Utkast til sensorveiledning, JUR1000 1. avdeling, masterstudiet i rettsvitenskap, dag 1 tidsbruk

Detaljer

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning

JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære/Lovtolkning Høst 2018 Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Marte Eidsand Kjørven HOVEDTEMA V Reelle hensyn Kahoot Hva er reelle hensyn? Skoghøy,

Detaljer

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 4. Professor Ole-Andreas Rognstad,

Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 4. Professor Ole-Andreas Rognstad, Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høst 2016, Dag 4 Professor Ole-Andreas Rognstad, Vurderinger/«reelle hensyn» som rettskilde ved lovtolkning Ingen tvil om at rettsanvenderens egne vurderinger

Detaljer

Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett)

Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Manuduksjon i konstitusjonell rett (statsrett, statsforfatningsrett) Høsten 2010 første dobbeltime Stipendiat Lars Magnus Bergh 1. begrepene konstitusjon og konstitusjonell rett 1.1. materiell konstitusjonell

Detaljer

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2016, Dag 2. Professor Ole-Andreas Rognstad

Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2016, Dag 2. Professor Ole-Andreas Rognstad Forelesninger i Rettskilder, JUS 1211, Våren 2016, Dag 2 Professor Ole-Andreas Rognstad Loven Naturlig startpunkt for rettsanvendelse: Står det noe i loven? Fagene i JUS 1211: I stor grad lovregulert Familieretten

Detaljer

Gjennomgåelse av fakultetsoppgave i Internasjonale menneskerettigheter for 2. avdeling høsten 2009:

Gjennomgåelse av fakultetsoppgave i Internasjonale menneskerettigheter for 2. avdeling høsten 2009: Gjennomgåelse av fakultetsoppgave i Internasjonale menneskerettigheter for 2. avdeling høsten 2009: Redegjør for Høyesteretts bruk av EMDs metode ved anvendelsen av EMK på rettsspørsmål som ikke (ennå)

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Høring forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Høring forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Høring forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov Det vises til høringsbrev om forslag til felles likestillings- og diskrimineringslov,

Detaljer

Jan E. Helgesen SMR PMR Det juridiske fakultet Uttalelse om Hans Petter Graver: «Utfordringer til rettskildelæren», Inntatt i: Asbjørn Kjønstad: «Nye

Jan E. Helgesen SMR PMR Det juridiske fakultet Uttalelse om Hans Petter Graver: «Utfordringer til rettskildelæren», Inntatt i: Asbjørn Kjønstad: «Nye Jan E. Helgesen SMR PMR Det juridiske fakultet Uttalelse om Hans Petter Graver: «Utfordringer til rettskildelæren», Inntatt i: Asbjørn Kjønstad: «Nye trender i rettsvitenskapen», Oslo 2013. Spørsmål om

Detaljer

Introduksjonsforelesning 4. studieår, 8. semester JUS 4111 Vår Professor Inge Lorange Backer

Introduksjonsforelesning 4. studieår, 8. semester JUS 4111 Vår Professor Inge Lorange Backer Introduksjonsforelesning 4. studieår, 8. semester JUS 4111 Vår 2014 Professor Inge Lorange Backer inge.lorange.backer@jus.uio.no 1 Hvem har ansvar for hva i 4. studieår? Studieårsansvarlig lærer: Inge

Detaljer

GRUNNLEGGENDE JURIDISK METODE FOR ENERGIRETTEN

GRUNNLEGGENDE JURIDISK METODE FOR ENERGIRETTEN GRUNNLEGGENDE JURIDISK METODE FOR ENERGIRETTEN 1 INTRODUKSJON En jurist driver med rettsanvendelse. Det som skiller rettsanvendelse fra andre måter å løse konflikter på, er at konflikten må løses med utgangspunkt

Detaljer

KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene

KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene Malt: Jus 1211 - Rettskildelære V 2015 - Spørsmål til kursbruk s. 1 KURS I RETTSKILDELÆRE for Jus 1211 /Privatrett II - V 2015 Spørsmål til bruk under kursene Noe, men ikke alt av lovtekster, avgjørelser

Detaljer

Forelesning JUS2111 Rettighetsdelen Høgberg dag 3 Individvern: Trosfrihet og diskrimineringsvern

Forelesning JUS2111 Rettighetsdelen Høgberg dag 3 Individvern: Trosfrihet og diskrimineringsvern Forelesning JUS2111 Rettighetsdelen Høgberg dag 3 Individvern: Trosfrihet og diskrimineringsvern Høst 2019 Benedikte Moltumyr Høgberg Tema 1. Trosfrihet 2. Diskrimineringsvern 3. Generell oppsummering

Detaljer

Forord... 5 Forkortelser... 13

Forord... 5 Forkortelser... 13 Innhold Forord... 5 Forkortelser... 13 Kapittel 1 Noen utgangspunkter... 15 1.1 Innledning... 15 1.2 Hvilke spørsmål som skal behandles... 17 1.3 Grunnlaget for rettskildelæren... 18 1.4 Gjeldende rett

Detaljer