Om juridisk metode. Introduksjon

Transkript

1 Om juridisk metode Introduksjon

2 Oversikt over forelesningsserien Tirsdag 15.8: Onsdag 16.8: Torsdag 17.8: Fredag 18.8: Mandag 21.8 Introduksjon til juridisk metode, Christoffer C. Eriksen Praksis, vedtak og reelle hensyn, Christoffer C. Eriksen Forvaltningspraksis, Christoffer C. Eriksen Forarbeider til lover, Sondre Torp Helmersen Lover, Marius Emberland Tirsdag 22.8 [?] Utvalgte emner fra metodelæren, Jan Helgesen Onsdag 23.8 Onsdag 30.8 Torsdag 31.8 Harmonisering, Benedikte Moltumur Høgberg Rettspraksis, Marius Emberland Internasjonal rett. Marius Emberland

3 Juridisk metode Oversikt over forelesningen: Kort om forelesningsopplegget Hva er metode? Kilder til kunnskap om juridisk metode Systematisering av kunnskap om juridisk metode Normer og juridisk metode Hovedtrekk i hovedlitteraturen

4 Hva er juridisk metode? Metode for å identifisere hvilke rettsnormer som gjelder Metode for å fastlegge faktum Metode for å ta stilling til enkelttilfeller som dommer Metode for hva? Metode for å foreta akademiske analyser av rettsspørsmål Metode for å argumentere som advokat Metode for å begrunne offentligrettslieg vedtak

5 Juridisk metode ferdighet eller fag?

6 Juridisk metode ferdighet eller fag? Hva er juridisk metode? Metode for hva og for hvem? Oppøvet dyktighet eller noe det er mulig å ha teoretisk kunnskap om? Verdinøytral eller verdiladet? Hvordan lære seg juridisk metode? «Gjør som jurister gjør» og/eller lese om teorier, begreper og normer? Hvis juridisk metode er et teoretisk kunnskapsfag. Hvilke kilder bygger kunnskapen om juridisk metode på? Hvordan etterprøve kunnskap om juridisk metode? Hvordan systematisere kunnskap om juridisk metode? Hvilken betydning har normer for juridiske metode?

7 Kilder til kunnskap om juridisk metode Hva gir kunnskap om hvordan jurister identifiserer hvilke rettsnormer som gjelder? løser rettsspørsmål som dommere? argumenterer som advokater? begrunner offentligrettslig vedtak? foretar akademiske analyser av rettsspørsmål?

8 Mulige kunnskapskilder Kunnskapskilder Argumentasjon i dommer, betenkninger, vedtak og rettsvitenskapelige fremstillinger Intervjuer av dommere, advokater, tjenestemenn, og professorer Psykologiserende antagelser om overveielser Statistiske analyser av avgjørelsesresultat og andre faktorer Andre kilder?

9 Etterprøving av kunnskap om juridisk metode? Bakover: Påstander om argumentasjon i eldre tekster kan testes ved andres undersøkelser av de samme tekstene Fremover Påstander om argumentasjon kan sammenholdes med observasjon av argumentasjon i fremtidige saker

10 Hvordan systematisere kunnskap om juridisk metode? Kunnskap kan systematiseres på forskjellig måter gjennom ulike sett av begreper Formelt eller materielt legalitetsprinsipp Hensiktsmessige begreper for å forstå hva jurister gjør? Normer, verdier, retorikk, sosiale faktorer (bakgrunn, politisk preferanser osv.)? Begrepenes hensiktsmessighet vil blant annet bero på formålet Formålet med kunnskap om juridisk metode? Opplæring av juridiske studenter? Korrektiv til feil rettsanvendelse? Mest mulig realistisk kartlegging av juristers maktutøvelse? Andre?

11 Hvilken betydning har normer for juridisk metode? Juridisk metode kan presenteres uavhengig av normer som normstyrte prosesser Presentasjon av juridisk metode kan være deskriptiv normativ

12 Normer og juridisk metode forskjellige tilnærminger Hvordan er metoden presentert? Hva er metoden? Uavhengig av normer Normstyrt Beskrivelse Når jurister løser rettsspørsmål er de ikke bundet av normer, men påvirket av sosialt press Når jurister løser rettsspørsmål følger de et sett av normer for rettskildebruk Anbefaling Når jurister løser rettsspørsmål bør de ikke være bundet av normer, men påvirket av sosialt press Når jurister løser rettsspørsmål bør de følge et bestemt sett av normer for rettskildebruk

13 Normer og juridisk metode forskjellige tilnærminger Hvordan er metoden presentert? Beskrivelse Anbefaling Hva er metoden? Uavhengig av normer Praksis-deskriptiv Praksis-normativ Normstyrt Norm-deskriptiv Norm-normativ

14 Praksis-deskriptivt juridisk metodefag Beskriver sosiale forhold mv. som påvirker hvordan jurister identifiserer hvilke rettsnormer som gjelder Løser rettsspørsmål som dommer argumenterer som advokater begrunner offentligrettslig vedtak foretar akademiske analyser av rettsspørsmål

15 Norm-deskriptivt juridisk metodefag Beskriver normer som styrer hvordan jurister skal identifisere hvilke rettsnormer som gjelder løse rettsspørsmål som dommere argumentere som advokater begrunne offentligrettslig vedtak foreta akademiske analyser av rettsspørsmål

16 Norm-normativt juridisk metodefag Anbefaler normer som bør styre hvordan jurister skal identifisere hvilke rettsnormer som gjelder løse rettsspørsmål som dommere argumentere som advokater begrunne offentligrettslig vedtak foreta akademiske analyser av rettsspørsmål

17 Normer og juridisk metode hovedlitteraturens tilnærming Hvordan er metoden presentert? Beskrivelse Anbefaling Hva er metoden? Uavhengig av normer Praksis-deskriptiv Praksis-normativ Normstyrt Norm-deskriptiv Norm-normativ

18 Eckhoffs Rettskildelære Metode for hva? Metode for å ta stilling til rettsspørsmål, abstrakt og konkret Ferdighet eller fag? Både og Verdinøytral eller verdiladet? Verdiladet prosess Kunnskapsgrunnlaget? Faktisk argumentasjon i avgjørelser truffet av Høyesterett Etterprøvbarhet? Systematikk? Normers betydning? Påståtte argumentasjonsmønstre kan etterprøves ved undersøkelser av Høyesteretts argumentasjon Juridisk metode er strukturert etter normer om relevans, slutning og vekt Stort sett normdeskriptiv

19 Eckhoffs rettskildelære lest i lys av fortiden Teoriens skille mellom lov, sedvane og sakens natur Eckhoffs kritikk av påstått objektivitet Ambisjoner om en realistisk beskrivelse uten idealiserte forestillinger - «avkledning av makt» Realistisk sett ser det ut som juridisk argumentasjon bygger på flere argumentbærere enn bare lov og sedvane

20 Eckhoffs rettskildefaktorer Lov Forarbeider Rettspraksis Andre myndigheters praksis Folkerett Juridisk teori Reelle hensyn

21 Nærmere om «juridisk argumentasjon» Hva menes med «juridisk argumentasjon»? Begrunnelse av standpunkt til abstrakte og konkrete rettsspørsmål De fleste føler seg bundet av rettskildeprinsipper Høyesteretts begrunnelser som mønstereksempel Hvordan håndterer Høyesterett rettskildespørsmål?

22

23

24

25 Rettskildeprinsipper Vektnormer Relevansnormer Slutningsnormer

26 Nærmere om normer om relevans, slutning og vekt Normer virkelighetstilknytning Hvordan påvirker rettskildenormene jurister, og hva betyr normene? Normers meningsinnhold

27 Kort tilbakeblikk på normteori Teori om normers virkelighetstilknytning normative utsagn meningsinnhold

28 Normers virkelighetstilknytning Psykologiske normbegreper internaliserte normer Ikke psykologiske normbegreper - naturrett Normative utsagns meningsinnhold modalitet (plikt, kompetanse og kvalifikasjon) saksinnhold (person, situasjon og handling) fasthet (faste normer, avveiningsnormer og retningslinjer)

29 Hvordan kategorisere rettskildenormer? Virkelighetstilknytning? Internaliserte juristnormer? Internaliserte normer i samfunnet? Grunnleggende rasjonalitet uavhengig av tid/sted? Annet eksistensgrunnlag? Meningsinnhold? Kvalfikasjonsnormer: Normer om relevans Pliktnormer: Slutnings- og vektnormer Kompetansenormer: Har noen kompetanse til å fastsette bindende rettskildelære? Stort sett avveiningsnormer og retningslinjer

30 Eckhoffs rettskildelære lest i lys av ettertiden Regler som nødvendig mellomstasjon mellom rettskildefaktorer og resultat? Kan rettskildenormer beskrives uavhengig av idealer om hvordan samfunnet bør styres? Er beskrivelsen av metoden realistisk nok? Er rettskildenormene «virkelige»? Debatten om reelle hensyn, reelle hensyn og «reelle hensyn» Er «avveiningsmodellen» dekkende for norske juristers metode? Hva er grunnlaget for rettskildeprinsippene? Undergraver den indre sammenheng mellom slutninger fra ulike kilder