Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer

Transkript

1 Skal ligge på intranett/internett Nedre Romerike tingrett 3. mars 2014 Retningslinjer for rettens behandling av saker etter barneloven om hvem av foreldrene barnet skal bo sammen med, samvær, med mer Orientering til parter, prosessfullmektiger og sakkyndig Grunnleggende prinsipper for saksbehandlingen: Barnets beste skal være retningsgivende både for hvordan sakes løses, og for saksbehandlingen (barneloven [bl] 48). Retten oppfordrer normalt partene til å vurdere å velge en saksbehandling hvor partene med hjelp av en barnefaglig sakkyndig og dommeren, søker å bli enige om en løsning på saken, o av hensyn til barnets beste, o for å dempe foreldrekonflikten, o for bistå foreldrene til å se barnets behov Det finnes ytterligere informasjon i: Kort orientering om behandling av barnefordelingssaker etter barneloven 61 som er vedlagt disse retningslinjene. Om saksbehandlingsregler i barnefordelingssaker for domstolene og høring av barn Veileder Q-15/2004 fra Barne- og familiedepartementet. Før sak kan reises Før det reises sak for tingretten etter barneloven om forelderansvar, hvor barnet skal bo fast og samvær, skal det gjennomføres megling hos godkjent megler, hvis partene har felles barn under 16 år. Stevning og tilsvar Sak reises ved stevning til den tingretten der barnet bor. Stevningen må tilfredsstille kravene i bl 58 første ledd. Saksøkeren må alt i stevningen gi uttrykk for om det er ønskelig at retten skal forsøke å løse saken gjennom forhandlinger, og om det eventuelt også skal oppneves en sakkyndig som skal bistå retten og partene under forhandlingene, jfr bl 61 nr 1. Hvis saksøkte (motparten) har advokat, bør det sendes en kopi av stevningen til denne. Som vedlegg til stevningen skal følge meglingsattest fra godkjent familiemegler.

2 Retten vil straks forkynne stevningen, normalt med 2 ukers frist for saksøkte til å sende inn skriftlig tilsvar til retten, der saksøkte redegjør for sitt syn på tvisten, og nedlegger påstand i saken. Retten kan unnlate å be om skriftlig tilsvar, og heller be om at saksøktes syn på tvisten skal fremføres muntlig i et saksforberedende rettsmøte. I tilsvaret skal det gis de opplysninger om saken som er nevnt i bl 58 andre ledd. Saksøkte bør samtidig opplyse om det er ønskelig at saken behandles etter den forhandlingsbaserte modellen, og om det bør oppnevnes en sakkyndig, slik saksøkeren skal gjøre i stevningen. Om stevning og tilsvar se for øvrig tvisteloven 9-2 og 9-3. Partene bes gi opplysning om behov for tolk (og tolkespråk) i stevning/tilsvar. Rettens behandling av saken etter stevning/tilsvar Det vil normalt bli innkalt til saksforberedende møte i alle saker etter barneloven. I dette møtet vil partenes standpunkter (påstander og påstandsgrunnlag) bli klarlagt, og det vil bli lagt en plan for den videre saksbehandlingen. Saker etter barneloven skal som nevnt på side 1, fortrinnsvis behandles etter en forhandlingsbasert modell, der partene ved hjelp av en retten og en sakkyndig vil få bistand til å søke en minnelig løsning, samt om nødvendig - utprøving over noen måneder av ulike løsningsalternativer. Det offentlige dekker i disse tilfellene utgiftene til sakkyndig. Se nærmere om denne behandlingsmåten nedenfor. Med mindre partene i stevning og tilsvar har motsatt seg det, eller hvis dommeren finner det uhensiktsmessig, vil retten legge opp til en forhandlingsbasert behandling med bistand fra barnefaglig sakkyndig. Alternativet til den forhandlingsbaserte fremgangsmåten, er tradisjonell skriftlig saksbehandling, med et avsluttende rettsmøte (hovedforhandling), der parter og vitner forklarer seg. Etter hovedforhandlingen avgjør så retten saken ved dom. I slike tilfeller kan retten oppnevne sakkyndig som skal utrede det faktiske grunnlaget for rettens avgjørelse, samt eventuelt gi retten råd om løsningen av tvisten. Det offentlige dekker ikke utgiftene til sakkyndig i slike tilfeller. Krav fra en av partene om foreløpig avgjørelse En part kan fremsette krav om en foreløpig avgjørelse i saken. Det kan skje hvis parten mener at det er behov for en rask og midlertidig avgjørelse, som skal gjelde frem til saken er endelig avgjort. Retten vil normalt avgjøre slike krav først når retten er kjent med motpartens syn. Motpartens syn vil da innhentes enten skriftlig, eller muntlig i rettsmøte. Partene må være forberedt på at det i første saksforberedende rettsmøte vil bli forhandlet om foreløpig avgjørelse der det er krevet, selv om saken skal behandles etter den forhandlingsbaserte modellen. 2

3 Normalt vil det ikke være vitneførsel i rettsmøter der det forhandles om foreløpig avgjørelse Nærmere om den forhandlingsbaserte saksbehandlingen Retten vil normalt oppnevne sakkyndig før første rettsmøte, med følgende oppdrag: Den sakkyndige skal bidra til opplysning av saken, avklare hvilke problemer partene bør kunne bli enige om, og medvirke med megling mellom partene. Det forutsettes at den sakkyndige har en samtale med partene og barnet(a), før første rettsmøte.. De saksforberedende møtene holdes i rettssal, og skal bære preg av at de er rettsmøter, men kan gjennomføres noe mer uformelt enn andre rettsmøter. Dommeren i saken kan ha en samtale med sakkyndig før rettsmøtet, som ledd i dommerens forberedelse til rettsmøtet. I de tilfeller der dommer har hatt en slik samtale med den sakkyndige, bør dommeren i rettsmøtet gi opplysning om at det har funnet sted en slik samtale før rettsmøtet. Dommeren har ansvar for at informasjon av betydning for saken som mottas fra den sakkyndige utenom rettsmøtene, blir videreformidlet til partene. Sakkyndig tar plass i salen før dommeren kommer inn. Sakkyndig setter seg fortrinnsvis ved et eget bord foran vitneboksen, slik at aktørene sitter i sirkel/firkant. Dommeren gir en standardinnledning om saksbehandlingen av saker etter barneloven, forklarer at stevning (og eventuelt tilsvar) er lest, og orienterer partene om saksbehandlingen, med fokus på forhandling, forsoning og fremtiden, og mulighetene for å prøve ut ulike løsninger. Advokatene kan gis mulighet for korte innledningsbemerkninger, men fokus vil være på partene. Partene forklarer seg etter at de har avgitt forsikring. Partene står når de avgir forsikring, men kan sitte (ved siden av prosessfullmektigen) mens de forklarer seg. Sakkyndig forklarer seg om sitt arbeid med saken så langt, og kan eventuelt fremme forslag til løsninger. Dommeren tar initiativ til å fastsette fortsatt mandat for sakkyndig i rettsmøtet, hvis den forhandlingsbaserte saksbehandlingen skal fortsette. Dommeren bør innhente partenes samtykke til fritak for taushetsplikt, jfr tvisteloven 22-5 (3), og protokollere det. Taushetsplikt bør avklares i forhold til helsepersonell, skole, barnehage, og eventuelt barnevern. Ved manglende samtykke kan retten innhente fylkesmannens/departementets beslutning om fritak for taushetsplikt, tvisteloven 22-3 (2). Fylkesmannens/departementets vedtak kan overprøves av retten ved kjennelse, jfr tvisteloven 22-3 (3). 3

4 I rettsmøtet kan det også forhandles om krav om foreløpig avgjørelser. Retten kan også vise partene til annen megler, jfr barneloven 61 nr 2. Det er retten som avgjør den videre saksbehandlingen etter å ha hørt partene. Retten vil normalt avslutte den forhandlingsbaserte modellen hvis det ikke er oppnådd enighet mellom partene etter et par prøveperioder av noen måneders varighet. Hvis det er på det rene at saken ikke egner seg for fortsatt megling og bruk av den forhandlingsbaserte fremgangsmåten, legges det i rettsmøtet en plan for den videre saksforberedelsen, og hovedforhandling berammes om mulig. Nærmere om den sakkyndige Den sakkyndig har taushetsplikt overfor utenforstående om personlige forhold som kommer frem i saken, men har ikke taushetsplikt innad, det vil si til parter og dommer. Sakkyndig har meldeplikt til barnevernet om omsorgssvikt mm, jfr barnevernloven 6-4 tredje ledd. Sakkyndig plikter å svare på spørsmål i retten på samme måte som vitner (jfr barneloven 50 andre ledd og tvisteloven 25 5 (4), og kan ikke gi løfte om taushetsplikt til en part. Sakkyndig kan derfor ikke motta informasjon fra parter eller andre, som er fortrolig, det vil si som ikke kan meddeles i rettsmøtet. Sakkyndig kan bli bedt om å megle mellom partene, men skal ikke drive samtaleterapi/behandling. Ved oppdrag etter 61 nr 1 (etter den forhandlingsbaserte modellen), krever retten normalt ikke skriftlig rapport fra den sakkyndige, men dommeren kan bestemme at det skal skje. Når det skal avholdes saksforberedende møte, vil den sakkyndige bli bedt om å møte 15 minutter før rettsmøtets begynnelse (hvis annen beskjed ikke gis). Da vil dommeren ha anledning til samtale med sakkyndig om opplegget for det saksforberedende møtet. I de sakene der det ikke oppnås enighet etter forhandlinger, avsluttes den forhandlingsbaserte modellen. Saksbehandlingen i retten fortsetter gjennom skriftlig saksforberedelse, og det berammes hovedforhandling, det avsluttende rettsmøtet. Etter hovedforhandlingen avgjør retten saken ved dom. Også ved denne behandlingsmåten, kan det oppnevnes sakkyndig (etter bl 61 nr 3). En sakkyndig som har gjort tjeneste i saken etter 61 nr 1, vil normalt bli oppnevnt etter 61 nr 3, med mindre særskilte grunner tilsier det motsatte. Det er retten som bestemmer om en sakkyndig skal oppnevnes, og hvem som skal oppnevnes. 4

5 Når en sakkyndig oppnevnes i slike tilfeller, kan den sakkyndige bli bedt om å utrede partenes omsorgsevne, og eventuelt komme med en tilråding til retten om de temaene partene er uenige om. Den sakkyndig vil bli innkalt til hovedforhandlingen. Den sakkyndige skal forklare seg, og må være forberedt på å følge hele hovedforhandlingen (frem til prosedyrene). Når sakkyndig skal forklare seg i hovedforhandlingen, kan han/hun forutsette at rapporten er lest av de impliserte. Sakkyndig gir et raskt resymé av rapporten, med fokus på konklusjonen og begrunnelsen for den. Dersom det under hovedforhandlingen har fremkommet opplysninger som har betydning for den sakkyndiges vurdering og konklusjon, skal den sakkyndige meddele det når han/hun forklarer seg. Ved hovedforhandling møter sakkyndig i rettssalen til det tidspunktet innkallingen omtaler. Om skriftlige rapporter fra den sakkyndige Ved oppnevnelse etter 61 nr 3, vil det normalt bli bedt om skriftlig rapport, som vanligvis skal avgis senest to uker før hovedforhandling. Partene har krav på å gjøre seg kjent med den sakkyndiges rapport. Rapporten inneholder fortrolig opplysninger. Det er derfor viktig at opplysninger fra rapporten ikke spres, både av hensyn til barna, partene og andre som omtales i rapporten. Partene bør derfor forplikte seg til ikke å kopiere og distribuere rapporten. Særlig av hensyn til barnets beste, er det viktig at rapporten ikke offentliggjøres. Det gjelder også gjengivelse av hele eller deler av rapporten på facebook, eller andre såkalte sosiale medier. Om saksforberedende dommer Dommeren følger saken, med mindre sykdom eller andre forhold, gjør at annen dommer må overta saken. Det samme gjelder der saksbehandlingen skifter fra forhandlingsbasert modell til tradisjonell behandling, med berammelse av hovedforhandling. Om hovedforhandling Partene/prosessfullmektigene vil bli bedt om å sende sluttinnlegg og omforent tidsplan for avvikling av hovedforhandlingen. Partenes påstander setter rammene for hovedforhandlingen. Partene har hovedansvaret for å sørge for bevisføringen (jfr tvisteloven 11-2). Retten er ikke bundet av partenes prosesshandlinger lenger enn det som er forenlig med barnets beste og offentlige hensyn. Retten kan likevel bare avgjøre krav som er reist i saken. Se barneloven 48 og tvisteloven

6 Om innhenting av ytterligere informasjon Retten har ansvar for at saken blir tilstrekkelig opplyst, og kan enten etter begjæring eller av eget tiltak, innhente ytterligere informasjon og vurderinger, for eksempel fra barnehage, skole, helsestasjon, lege, barnevern eller sosialtjeneste. Etter barneloven 61 nr 6 kan retten innhente uttalelse fra barnevern og sosialtjeneste der retten mener at det er nødvendig. Der det foreligger anmeldelse om straffbare forhold av betydning for saken, kan retten be om å få politidokumentene utlånt, jfr tvisteloven 21 3 (2) og påtaleinstruksen 16 5 andre ledd. Om barnets rett til å bli hørt Barn over 7 har rett til å bli hørt før det tas avgjørelser, jfr barneloven 31. Normalt vil dommeren overlate til sakkyndig å ha samtale med barnet, men dommeren kan også gjennomføre det selv. Barnet skal gjøres oppmerksom på at barnet ikke har plikt, men rett til å forklare seg. Barnet gjøres oppmerksom på at foreldrene og andre som skal være med ved behandlingen av saken, vil få vite innholdet av samtalen. Dommeren avgjør om samtalen skal gjengis muntlig i rettsmøte, eller om det skal settes opp et skriftlig notat om samtalen (som eventuelt sendes partene). Det kan oppnevnes advokat eller annen representant for barnet etter 61 nr 5, men det kreves særlige grunner for slik oppnevnelse. Om partenes utgifter i saken Utgifter til den sakkyndiges arbeid dekkes av staten når saken behandles ved retten etter den forhandlingsbaserte modellen. Det samme gjelder når retten beslutter utredning etter bl 61 nr 3, det vil si en saksbehandling med hovedforhandling og dom. Partene må selv betale utgiftene til sin advokat. Etter søknad, og på visse vilkår, blant annet ut fra partens inntekter, kan det offentlige via reglene om fri rettshjelp dekke hele eller deler av partens advokatutgifter. Advokatene kan redegjøre for reglene for fri rettshjelp. Retten kan i dommen bestemme at den parten som taper saken må dekke motpartens advokatutgifter. Disse retningslinjene sendes ut i barnefordelingssaker som behandles ved Nedre Romerike tingrett, til parter uten prosessfullmektig, til advokater som opptrer som prosessfullmektig og til sakkyndige som oppnevnes av retten i slike saker. 6