Oppmålingsforretning fra A til Å

Transkript

1 Oppmålingsforretning fra A til Å Arve Leiknes Høgskolelektor/Instituttleder Institutt for byggfag Leder NJKF Faglig gruppe i Tekna

2 A. Kort om rettskildelære I. Det hierarkiske rettskildesystem Jordskifteretten, SOM, Lovavd. Falkanger Ulik rang LOV FORARBEIDER RETTSPRAKSIS ANDRE MYNDIGHETERS PRAKSIS PRIVATES PRAKSIS JURIDISK TEORI REELLE HENSYN Gjennomsyrer hele systemet Matrikkelloven, matrikkelforskriften NOU 1999:1, Ot.prp. nr. 70, Innst. O.nr. 118 NOU R Rt. 1968/1209 Lokal sedvanerett

3 B. Rettsgrunnlagene ved fastsettelse av eiendomsgrenser Fastsettelse av nye eiendomsgrenser Her: Grensene mellom eiendommer Fradeling eller oppretting av ny eiendom eller arealoverføring mellom eiendommer Rettsgrunnlag for eiendomsgrensene: - Avtale, herunder oppmålingsforretning som medfører ny avtale - Jordskifte - Ekspropriasjon - Hevd/alders tids bruk

4 C. Rettsgrunnlagene ved fastsettelse av eiendomsgrenser KORT OM LANDMÅLERENS ROLLE: Stadfeste den avtalte grensen innenfor delingsvedtaket. DELINGSVEDTAK NOU 1999:1 side 127: Landmåleren skal «opptre lojalt i forhold til regler og offentlige planer for arealbruk». AVTALE OPPMÅLINGS- FORRETNING MATRIKKEL Landmåleren må vurdere privatrettslige avtalte grenser opp mot offentligrettslige vedtak i form av delingsvedtak og reguleringsplan.

5 D. Rettsgrunnlagene ved fastsettelse av eiendomsgrenser En oppmålingsforretning er en stadfestelse og registrering av den avtalte grensen. - Den avtalte grensen må holde seg innenfor den kommunale deletillatelsen. Matrikkelloven 33: «. klarleggje og beskrive grenser og rettar i tråd med partane sine påstandar og framlagde dokument, og elles bringe fram opplysningar og dokumentasjon som er nødvendig for matrikkelføring og eventuelt tinglysing». Ved motstrid mellom den lovlige avtalte grensen og oppmålingsforretningen, er det avtalen som gjelder.

6 E. Rettsgrunnlagene ved fastsettelse av eiendomsgrenser Forarbeidene: NOU 1999:1 punkt 15.3: En oppmålingsforretning «innebærer en stadfestelse og registrering av den grensen som rekvirenten har ønsket å få fastsatt, men er ikke det rettslige grunnlaget for den nye grensen. Grensene vil være fastlagt i det rettslige grunnlaget for etableringen av eiendommen». - Dersom det ved oppmålingsforretningen er «fastsatt en annen grense, er det den grensen som følger av rettsgrunnlaget som gjelder mellom partene». - «En innfører således ikke noen rettslig troverdighet for registeret, hverken for nye grenser eller for eksisterende grenser som måles opp».

7 F. Rettsgrunnlagene ved fastsettelse av eiendomsgrenser Rettspraksis: Rt side 1325: «Ved fastsettelsen av grensene for eiendommen vil målebrevet ha stor bevisverdi, se Ot.prp. nr. 50 ( ). Det er imidlertid i prinsippet avtalen, og ikke målebrevet, som er det rettsstiftende faktum».

8 G. Rettsgrunnlagene ved fastsettelse av eiendomsgrenser Klarlegging av eksisterende grenser Rettsgrunnlag for eiendomsgrensene: - Avtale - Dom (Jordskifteretten eller alm. domstol) - Hevd/alders tids bruk - Oppmålingsforretning som medfører ny avtale Dom tar stilling til det som er avtalt mellom partene

9 H. Rettsgrunnlagene ved fastsettelse av eiendomsgrenser Den som utfører oppmålingsforretningen har ikke kompetanse til å fastsette eiendomsgrenser med -Oppmåling bindende virkning. er en offentlig tjeneste/servicefunksjon. Jfr. NOU - NOU1999:1 punkt 15.4: «Oppmålingsforretning defineres som ren tjenesteproduksjon, og det poengteres at landmåler ikke har noen form for myndighet». -Noe annet er at en avtale kan bli til som følge av en oppmålingsforretning: 1) Ved at enighet oppnås og partene underskriver. 2) Ved tilstedeværende parters passivitet. 3) Ved partenes innrettelse ift. oppmålingsforretningen.

10 I. Rettsgrunnlagene ved fastsettelse av eiendomsgrenser Ved at partene blir enige og underskriver forretningen. Se for eksempel: LF Ved at tilstedeværende parter unnlater å protestere. Se for eksempel: LE : Ved partenes innrettelse ift. oppmålingsforretningen. a) Partene innretter seg etter oppmålingsforretningen. b) Partene innretter seg ikke etter oppmålingsforretningen. Eks: Rt side 1209

11 J. Rt side 1209

12 C. Rettsgrunnlagene ved fastsettelse av eiendomsgrenser KORT OM LANDMÅLERENS ROLLE: Stadfeste den avtalte grensen innenfor delingsvedtaket. DELINGSVEDTAK NOU 1999:1 side 127: Landmåleren skal «opptre lojalt i forhold til regler og offentlige planer for arealbruk». AVTALE OPPMÅLINGS- FORRETNING MATRIKKEL Landmåleren må vurdere privatrettslige avtalte grenser opp mot offentligrettslige vedtak i form av delingsvedtak og reguleringsplan.

13 K. Nærmere om avtalens betydning for fastsettelse av eiendomsgrenser I. Utgangspunktet om avtalefrihet Avtalefriheten står sterkt ved fast eiendom: - PBL. 21-6, 3.pkt: «Eventuell tillatelse etter denne lov innebærer ingen avgjørelse av privatrettslige forhold». - LE :

14 L. Nærmere om avtalens betydning for fastsettelse av eiendomsgrenser Begrensninger i avtalefriheten Det finnes lovbestemte begrensninger: a) Matrikkellov c) Jordlov b) Konsesjonslov d) Plan-og bygningslov En privatrettslig avtale som strider mot lovgivning blir imidlertid ikke automatisk uten rettsvirkning mellom partene. - Rt side 539 og LE Rt side 312 (på side 315):

15 M. Hvordan løse motstridstilfeller? 2) Motstrid mellom oppmåling og delingstillatelse -Oppmålingsforretningen kan nektes registrert. 3) Motstrid mellom avtalt lovlig grense og oppmåling - Den avtalte grensen gjelder. 4) Motstrid mellom oppmålt grense og grensemerker - Grensemerkene blir avgjørende. 5) Partene er ikke enige om grensen - Kort om fremgangsmåten: 1) Veilede/mekle. 2) Utsette. 3) Protokollføre uenigheten.

16 O. Forvaltningens forhold til rettsgrunnlag Sak fra Hordaland

17 P. Forvaltningens forhold til rettsgrunnlag

18 Q. Forvaltningens forhold til rettsgrunnlag Fylkesmannens uttalelser: - «Føresegna i delingsloven 3-2 første ledd første punktum gjev ikkje styraren heimel til å bestemme kvar den nye grensa skal gå. Styraren skal berre sjå til at nye grenser er i samsvar med delingsløyvet. Dersom grensa ikkje samsvarer med delingsløyvet, kan styraren nekte å fullføre forretninga». - «Fylkesmannen finn ikkje grunn til å gå nærare inn på det privatrettslege tilhøva mellom partane og tilhøvet til utbyggjar. Usemja mellom partane må partane sjølv løyse gjennom avtale eller i domstolane. Når partane oppnår ei løysing, kan dei få merka og målt grensa med å krevje kartforretning for den del av grensa som er avklara».

19

20

21 R. RETTIGHETER I FAST EIENDOM LANDMÅLERENS OPPGAVER VED OPPMÅLING ML 33, 1.ledd: «Oppmålingsforretning går ut på å klarleggje og beskrive grenser og rettar i tråd med partane sine påstandar og framlagde dokument, og elles bringe fram opplysningar og dokumentasjon som er nødvendig for matrikkelføring og eventuelt tinglysing.»

22 S. SERVITUTTER Hvilken kontroll skal kommunen foreta? PBL 21-6: Med mindre annet følger av loven her, skal bygningsmyndighetene ikke ta stilling til privatrettslige forhold ved behandling av byggesøknader. Dersom det framstår som klart for bygningsmyndighetene at tiltakshaver ikke har de privatrettslige rettigheter søknaden forutsetter, kan søknaden avvises. Eventuell tillatelse etter denne lov innebærer ingen avgjørelse av privatrettslige forhold. Utgangspunkt: Ikke ta stilling til privatrettslige forhold. Kan avvise søknaden dersom det er klart at søker ikke har de nødvendige rettigheter.

23 T. Eksempel Side 23

24 U. Eksempel

25 V. Eksempel Avtalte grenser Side 25

26 W. Krav til kartgrunnlag i planlegginga Veileder T1490 Reguleringsplan, punkt 6.3: Eiendomsgrensene, og derav tomtearealet er viktig bl.a. for inndelingen av hvilke enheter som disponeres og bygges ut i sammenheng, for graden av utnytting og for hvilke forhold som funksjonelt må løses innenfor hver enhet. Det kan i planen vises nye grenseforløp hvis det er behov for endring av eiendomsstrukturen, og for innpassing av aktuelle formål i planområdet. Eiendomsgrensene som er vist eller fastsatt i planen, må legges til grunn for ny utbygging. Miljøverndepartementet, Plannytt nr. 1/2012, side 15: Inntegnede tomtegrenser på reguleringsplankartet er juridisk bindende

27 Æ. Krav til kartgrunnlag i planlegginga Kva dersom eigedomsgrense/yttergrense for feltet er feil i kartgrunnlaget som er brukt? Og tomtene vert selt før dette vert oppdaga, normalt ved oppmålingsforretninga?

28 Ø. Arealplaner Utgangspunkt: Kartgrunnlag av varierende kvalitet og nøyaktighet Kan arealplanen bli mer nøyaktig enn kartgrunnlaget? Kan nøyaktigheten på koordinaten bli mer nøyaktig enn arealplanen? Kan avviket mellom koordinat i matrikkelen (målt) og i planen bli bedre enn ytre pålitelighetskravet?

29 Å. Måling av eiendomsgrenser Er kravene til måling og dokumentasjon av eiendomsgrenser riktige? Er det for lite, passelig eller nok måling? Er det de riktige tingene som blir målt? Kan dokumentasjonen forenkles? Kan prosedyrebeskrivelse erstattes av en landmåler som utøver et faglig skjønn?

30 .Takk for Oppmerksomheten

31 Ekstranummer Videreutdanning Tingsrett for landmålere 30 sp - NMBU Matrikkellære for landmålere 20 sp NMBU/HiB Landmåling etter matrikkeloven 10 sp HiB Oppmålingsforretning 10 sp HiB