Klage etter avslag - krav om retting av matrikkelopplysninger - Selbu 38/4 - Fylkesmannen stadfester kom munens vedtak

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefa ks: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Ida Eieland / Justis- og beredskapsavdelingen Deres dato Deres ref Selbu kommune Gjelbakken SELBU Klage etter avslag - krav om retting av matrikkelopplysninger - Selbu 38/4 - Fylkesmannen stadfester kom munens vedtak Selbu kommune har avslått krav om retting av matrikkelopplysninger for eiendommen gnr. 38 bnr. 4. Bakgrunnen for kravet om retting er en utskiftningsforretning fra Fylkesmannen har vurdert klagers anførsler og kommunens vurderinger, og er kommet til samme resultat som kommunen. Fylkesmannen har imidlertid lagt avgjørende vekt på at dokumentasjonskravet i matrikkelloven 26 tredje ledd ikke er oppfylt. Vi viser til kommunens oversendelse i e-post av 4. januar Saksopplysninger Selbu kommune ved sektorsjef samfunnsutvikling avslo i delegert vedtak den 12. oktober 2015, sak 154/15, krav om retting av matrikkelopplysninger for eiendommen gnr. 38 bnr. 4. Kravet om retting ble fremmet av advokat Ole Halvard Bondahl på vegne av Rune Langseth, eier av gnr. 34 bnr. 8, i brev av 1 7. april Grunnlaget for kravet er en anførsel om at dagens matrikkel ikke er i samsvar med en rettskraftig utskiftningsforretning sluttet 1. september I henhold til utskiftingsforretningen ble Langseth sin eiendom tillagt et større utmarksstykke uten at dette fremkommer av matrikkelens kart. Kommunen varslet mulig retting av matrikkelen til berørte parter i brev av 9. september Advokat Tore Welde innga merknader på vegne av Trond Kåre Langseth (eier av gnr. 38 bnr. 1) og Kristin Grenstad (eier av gnr. 33 bnr. 29) i brev av 6. oktober Det bemerkes at det kan se ut som matrikkelen ikke samsvarer med det som oppfattes som reelle eierforhold i dag, og at det ikke er noen heldig situasjon at en eier grunnen og en eier skogen. Det vil derfor bli reist sak for jordskifteretten, og det er følgelig ikke behov for at kommunen som matrikkelfører foretar noen retting. Selbu kommune mottok melding om jordskiftesak den 10. november Advokat Bondahl påklaget vedtaket i brev av 20. oktober Klagen ble behandlet av Hovedutvalg for samfunnsutvikling den 8. desember 2015, sak E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer:

2

3 3 til underliggende private rettigheter. For øvrig kan Fylkesmannen prøve om saksbehandlingen har vært korrekt. Rettslig grunnlaq Hjemmelen for å rette opplysninger i matrikkelen finnes i matrl. 26. Bestemmelsens tredje ledd lyder: «Ein part kan krevje at matrikkelen blir retta når det blir dokumentert at opplysningane er urette eller ufullstendige, eller at grunnlaget for registreringa er falle bort. Dersom det er behandla opplysningar som er urette, ufullstendige eller som det ikkje er høve til å behandle, skal det organet, som har lagt inn opplysningane, av eige tiltak rette opplysningane. Opplysningar om grenser som er fastlagde i oppmålingsforretning eller i tilsvarande forretning etter anna eller tidlegare lovgivning, kan berre rettast på grunnlag av ny oppmålingsforretning eller rettskraftig avgjerd ved domstolane.» Fra NOU 1999: 1 kapittel 19.5 om adgangen til å kreve retting av opplysninger i matrikkelen hitsettes: «Når kommunen mottar et krav om å rette opplysninger i matrikkelen, må den vurdere konkret om det foreligger en feil, og om parten gir tilstrekkelig dokumentasjon for å kunne foreta retting. Kravet til dokumentasjon vil være forskjellig avhengig av hva slags opplysninger det gjelder, og hvordan opplysningene opprinnelig er innhentet. Endring av grenser i matrikkelkartet kan komme i en spesiell stilling. Opplysningene i matrikkelen kommer fra ulike kilder, og har varierende kvalitet. Grensene i matrikkelkartet er i stor grad overført fra økonomisk kartverk uten at grensene er nøyaktig stadfestet. Dersom en part kan dokumentere at en slik grense går et annet sted enn angitt i matrikkelkartet, mener utvalget at kommunen skal kunne rette matrikkelkartet uten å kreve oppmålingsforretning. Retting kan også bestå i å endre signaturen for en grensestrekning fra klar til uklar. Kommunen må likevel alltid vurdere om det er tilrådelig å gjøre endringen uten oppmålingsforretning. Dersom grensa er kartfestet på grunnlag av oppmålingsforretning, kartforretning etter delingsloven eller jordskiftesak, mener utvalget at matrikkelkartet bare kan endres ved at det utføres ny oppmålingsforretning. Dersom det foreligger rettsforlik eller dom for at en grense skal gå på et annet sted enn angitt i matrikkelen, skal matrikkelen endres i samsvar med dette.» Miljøverndepartementet kom med en prinsipputtalelse den 22. juni 2012 som blant annet fastslår at ved krav om retting fra en part, må det dokumenteres at det foreligger enighet mellom alle registrerte eiere og festere om rettingen. Retting etter tredje ledd forutsetter følgelig at de blir dokumentert at opplysningene som er registrert er feil eller ufullstendige. I Ot.prp. nr. 70 ( ) i kapittel 23.1 og 23.3 omtales denne problemstillingen. Når det gjelder grensene for matrikkelenheter (punkter og linjer), krever etablering av ny grense, eller endring av eksistrende grense, ikke bare privatrettslig enighet (eller nødvendig rettsavgjørelse), men også offentligrettslig godkjenning. Det vil si at det også ved retting må være tilstrekkelig dokumentert både offentlig- og privatrettslig at «den nye informasjonen» vil være mer riktig enn den eksisterende.

4

5

6