Gjennomgang av lovgrunnlaget For sakstyper som er aktuelle ved heving av kvaliteten på grenser i matrikkelen

Transkript

1 Gjennomgang av lovgrunnlaget For sakstyper som er aktuelle ved heving av kvaliteten på grenser i matrikkelen Eiendomsgrenser i matrikkelen Spidsbergseter, 10.september 2014

2 Innhold Grunnlaget for eiendomsgrenser Aktuelle sakstyper ved kvalitetshevingsprosjekter

3 Hvordan grenser har oppstått og blitt registrert

4 Grenser opprettet før 1965 Gulatingslova, ulike landslover Skylddelingsloven 1909 Viser til NOU 1988: 16 Rådsegn 14 «Eigedomsgrenser og administrative inndelingsgrenser» kap Dårlig kvalitet/nøyaktighet på grensefastsettingen Det fantes ingen registre for registrering av eiendommer

5 Grenser opprettet i tettbygde strøk og områder med vedtektsfesting etter 1965: Bygningsloven Oppmålingsforretning og målebrev Forskrift sa at oppmålingen skulle foretas med pålitelig redskap og tilsluttes polygonnettet hvor slikt var etablert. Slike grenser faller inn under begrepet oppmålingsforretning eller tilsvarende forretning etter matrikkelloven. Ingen registre for registrering av eiendom Informasjon om eiendomsgrenser ble etter hvert samlet inn og registrert i ØK.

6 Grenser opprettet fra 1980: Delingsloven Like regler for hele landet, både by og land Kartforretning og målebrev Målebrevet ble tinglyst God nøyaktighet på all grensefastsetting Unntak der det ble brukt registreringsbrev, og Midlertidige forretninger (som ikke ble fullført) Opplysninger om eiendommer registreres i GAB, landets offisielle eiendomsregister Opplysninger om eiendomsgrenser digitaliseres og legges inn i DEK i de aller fleste kommuner

7 Grenser opprettet fra 2010: Matrikkelloven Oppmålingsforretning og matrikkelbrev God nøyaktighet på all grensefastsetting Forenklede regler for noen sakstyper, bl.a. matrikulering av umatrikulert grunn og registrering av jordsameie. Matrikkelbrevet tinglyses ikke pga. at matrikkelen for en publisitetsrolle. Opplysninger om eiendommer registreres i matrikkelen.

8 Begrepet tilsvarende forretning i matrikkelloven Hvordan og når grenser har oppstått bestemmer hvilke sakstyper som kan benyttes etter matrikkelloven Grense fastsatt i oppmålingsforretning eller tilsvarende forretning går igjen som begrep i matrikkelloven Tilsvarende forretning er forretning der grensene er tilsvarende nøyaktig målt og kartfestet som etter kravene i matrikkelloven I første rekke forretning etter delingsloven Vanligvis også forretning i tettsteder etter tidligere bygningslover. Sak for jordskifteretten der grensene er nøyaktig kartfesta

9 Begrepet tilsvarende forretning i matrikkelloven Man kan ikke benytte sakstypene Retting av opplysninger i matrikkelen Referanse til avtale om eksisterende grense på grenser som har status som tilsvarende forretning Mens skylddelingsforretning etter skylddelingsloven av 1909 og tilsvarende tidligere lover normalt faller utenom begrepet tilsvarende forretning og flere sakstyper er tilgjengelige Vilkår for de enkelte sakstypene blir gjennomgått nå.

10 Sakstyper

11 Innledning Det kan være aktuelt å benytte flere sakstyper etter matrikkelloven for et konkret tilfelle Hvilken sakstype som velges kan avhenge av Kvalitet på dokumentasjonen for eksisterende grenseforløp (dårlig dokumentasjon taler for sakstype med oppmålingsforretning) Økonomi (saker som krever oppmålingsforretning er dyrere enn saker som ikke krever oppmålingsforretning) Behovet for kvalitet (saker med oppmålingsforretning gir bedre kvalitet) Når eksisterende grense oppsto (jf. forrige del).

12 Klarlegging av eksisterende grense (1) Jf. ML 17 og MF 36 Aktuelt: Der det finnes opplysninger om eksisterende grense i matrikkelen fra før, men den er av dårlig kvalitet Gamle målinger med lav nøyaktighet, grensebeskrivelser uten koordinatfesting, grense fastsatt i tidligere koordinatsystem osv. Der det ikke finnes opplysninger om eksisterende grense i matrikkelen fra før Sirkelpolygon, klarlegging av kommabruk/teig med flere matrikkelenheter, teiger med status matrikkelnummer mangler Ved tvil om hvor eksisterende grense går

13 Klarlegging av eksisterende grense (2) Jf. ML 17 og MF 36 Aktuelt forts: Ved avklaring av eiendomsgrense (nabogrense) i sjø og vassdrag der denne ikke koordinatfestet i tidligere forretning (tidligere kun angitt med retning). Ved utsetting av grensemerker som er forsvunnet Ikke aktuelt: For grenser som er fastsatt i oppmålingsforretning eller tilsvarende forretning Unntak: Dersom grensemerke skal settes ut på nytt

14 Klarlegging av eksisterende grense (3) Jf. ML 17 og MF 36 Sitat merknad til ML 17 i ot.prp. nr. 70 ( ): Bokstav b gir staten og kommunane høve til å krevje matrikkelføring av klarlagde grenser. Det kan f.eks. vere aktuelt for å gjennomføre bestemte prosjekt for kvalitetsheving. Kostnader knytte til krav etter bokstav b må dekkjast av det offentlege organet som set fram kravet.

15 Klarlegging av eksisterende grense (4) Jf. ML 17 og MF 36 Vilkår for sakstypen: Må dreie seg om en eksisterende grense, ikke ny grense. Rekvisisjon kan fremsettes av den som har grunnbokshjemmel som eier eller fester, eller av stat, fylkeskommune eller kommune jf. ML 17 Krever oppmålingsforretning, jf. ML 6 bokstav d)

16 Klarlegging av eksisterende grense (5) Jf. ML 17 og MF 36 Hjelpemidler: ML 17 med merknader MF 36 med departementets merknader (s. 163) Kartverkets lysbildesett og artikkel i kurs i matrikkelføring (11.4 Sakstyper matrikkelenhet Konstatering av eksisterende matrikkelenheter).

17 Referanse til avtale om eksisterende grense (1) Jf. ML 19 og MF 44 Aktuelt: Der det finnes opplysninger om eksisterende grense i matrikkelen fra før, men den er av dårlig kvalitet Gamle målinger med lav nøyaktighet, grensebeskrivelser uten koordinatfesting, grense fastsatt i tidligere koordinatsystem osv. Der det ikke finnes opplysninger om eksisterende grense i matrikkelen fra før Sirkelpolygon, klarlegging av kommabruk/teig med flere matrikkelenheter, teiger med status matrikkelnummer mangler Avklaring av eiendomsgrense (nabogrense) i sjø og vassdrag der denne ikke koordinatfestet i tidligere forretning (tidligere kun angitt med retning).

18 Referanse til avtale om eksisterende grense (2) Jf. ML 19 og MF 44 Aktuelt forts.: Der parter er enige om eksisterende grense, men ønsker ikke å bruke penger på oppmålingsforretning. Ikke aktuelt For grenser som er fastsatt i oppmålingsforretning eller tilsvarende forretning

19 Referanse til avtale om eksisterende grense (3) Jf. ML 19 og MF 44 Vilkår for sakstypen: Avtalen må gjelde matrikulerte enheter (må ha eget gårdsog bruksnummer) Kravet kan fremsettes av dem som har grunnbokshjemmel som eier for aktuelle enheter Kravet om matrikkelføring skal dokumenteres med: Kart over grenser og grensemerker for den aktuelle grensestrekningen Avtalen som kreves referert i matrikkelen Dokumentasjon som viser at avtalen gjelder eksisterende grense. Dersom dette ikke er godtgjort kan kommunen avvise saken jf. MF 44 første ledd

20 Referanse til avtale om eksisterende grense (4) Jf. ML 19 og MF 44 Vilkår for sakstypen forts.: Kommunen skal arkivere kopi av avtalen med kartvedlegg. Kommunen skal kontrollere at det ikke er snakk om endring av eksisterende grense. Dersom avtalen berører bortfestet grunn skal registrert fester slutte seg til kravet Avtaler som gjelder punktfeste kan ikke få referanse i matrikkelen. Kommunen avgjør om den også vil legge grensebeskrivelsen inn i matrikkelen. Er grenseinformasjonen i avtalen bedre og mer pålitelig enn det kommunen har av informasjon fra før kan det være grunnlag for dette.

21 Referanse til avtale om eksisterende grense (5) Jf. ML 19 og MF 44 Hjelpemidler: ML 19 med merknader MF 44 med departementets merknader (s. 175) Kartverkets lysbildesett og artikkel i kurs i matrikkelføring (11.4 Sakstyper matrikkelenhet Konstatering av eksisterende matrikkelenheter).

22 Retting av opplysninger i matrikkelen (1) Jf. ML 26 og MF 10 Aktuelt: Der opplysningene i matrikkelen er mangelfulle eller feil i forhold til hvordan matrikkelenheten er fysisk avmerket og i bruk i marka. For eksempel der resultatet av jordskiftesaker og forretninger (målebrev, registreringsbrev, skylddelingsforretning osv.) ikke er blitt registrert i GAB/DEK og som derfor ikke er registrert i matrikkelen. Der opplysningene i matrikkelen er mangelfulle eller feil i forhold til hvordan matrikkelenheten gjennom avtale og nødvendig offentlig tillatelse er avtalt og tillatt opprettet Avtale om erverv av grunn til offentlig veg- eller jernbane, tillatelser etter pbl osv.

23 Retting av opplysninger i matrikkelen (2) Jf. ML 26 og MF 10 Aktuelt forts.: Der matrikkelenhet ikke finnes i kartet, kun i registerdelen av matrikkelen. Rettingen går da ut på å koble matrikkelnummeret med en teig i matrikkelkartet (ofte med status matrikkelnummer mangler ). Typisk for eiendommer som fantes i GAB, men ikke i DEK ved konvertering til matrikkelen. Ved sletting av matrikkelenheter. Sakstypen kan både benyttes for retting av matrikkelenhets, bygg og adresseopplysninger.

24 Retting av opplysninger i matrikkelen (3) Jf. ML 26 og MF 10 Ikke aktuelt: Retting av grense som i dag ligger i matrikkelen som hjelpelinje (sirkelpolygon m.m.)? Årsak: retting skal dreie seg om retting av eksisterende opplysninger, og hjelpelinje er en ikke-eksisterende opplysning. Hovedregelen skal være oppmålingsforretning jf. prinsipputtalelse fra MD sommeren For grenser fastsatt i oppmålingsforretning eller tilsvarende forretning Unntak: Der det er snakk om å legge inn hele oppmålingsforretninger eller tilsvarende forretninger som ikke tidligere er blitt lagt inn

25 Retting av opplysninger i matrikkelen (4) Jf. ML 26 og MF 10 Vilkår for sakstypen: Kommunen kan rette, endre og legge til opplysninger Kun opplysninger som kommunen fører i matrikkelen Når det kan gjøres uten å holde oppmålingsforretning Kommunen må forhåndsvarsle eller be om partenes tilslutning jf. Prinsipputtalelse fra Miljøverndepartementet Parter kan kreve retting dersom partene kan dokumentere at opplysningene i matrikkelen er urette eller ufullstendige Krav om retting av eiendomsgrenser fra parter krever dokumentasjon om enighet, jf. prinsipputtalelse fra Miljøverndepartementet Parter skal både få forhåndsvarsel og underretting i etterkant av rettingen

26 Retting av opplysninger i matrikkelen (5) Jf. ML 26 og MF 10 Hjelpemidler Matrikkelloven 26 med merknader Matrikkelforskriften 10 med departementets merknader (s. 123) Prinsipputtalelse fra Miljøverndepartementet punkt 4 Kartverkets lysbildesett og artikkel i kurs i matrikkelføring (12. Sakstyper felles Retting av opplysninger i matrikkelen og 11.5 Sletting av matrikkelenheter)

27 Komplettering av opplysninger i matrikkelen Jf. ML 27 Aktuelt: Ved komplettering av mangelfulle, ufullstendige eller misvisende opplysninger i matrikkelen med sikte på å bedre kvaliteten og påliteligheten til matrikkelen. Vilkår for sakstypen: Sentral matrikkelmyndighet eller kommunen kan pålegge eier, rettshaver eller leier av eiendom, bygning eller bygningsdel å fremskaffe opplysninger som kan registreres i matrikkelen Gjelder opplysninger om både matrikkelenhet, bygninger, boliger og adresser Hjelpemidler Matrikkelloven 27 med merknader

28 Matrikulering av umatrikulert grunn (1) Jf. ML 13 og MF 31 Aktuelt: Ved registrering av eiendommer som finnes i marka, men som av ulike årsaker ikke er blitt registrert i matrikkelen. For eksempel er mye offentlig veggrunn ikke matrikulert. NB! Kun aktuelt for eiendommer etablert før registreringsplikten i grunneiendomsdelen i GAB-registeret trådde i kraft. For de fleste kommuner var dette 1. mars 1982, men for enkelte kommuner kan det være så sent som 1. januar 1993

29 Matrikulering av umatrikulert grunn (2) Jf. ML 13 og MF 31 Vilkår for sakstypen: Kan kreves av noen som har gjort det sannsynlig at de eier, fester eller har del i grunneiendom, eller festegrunn, eller av staten, fylkeskommune eller kommune jf. ML 9 andre ledd Krever dokumentasjon av eiendomsrett til enheten Avtale eller annet hjemmelsgrunnlag For grunn brukt til offentlig veg- eller jernbanegrunn kan eiendomsrett dokumenteres med egenerklæring. Skal enheten tinglyses må partene selv kjøre en 38a eller 38b sak jf. tinglysingsloven Krav om oppmålingsforretning jf. ML 6 bokstav b) Unntak for merking og måling av grenser jf. ML 34 tredje ledd Mulig å gjennomføre masse-oppmålingsforretning på kommunehuset

30 Matrikulering av umatrikulert grunn (3) Jf. ML 13 og MF 31 Vilkår for sakstypen forts.: Det må dokumenteres at enheten er lovelig opprettet (tidligere jordlover, bygningslover osv.) Kan det ikke dokumenteres at enheten var lovlig opprettet må det søkes om ny tillatelse til oppretting jf. PBL 20-1 bokstav m Dersom det ikke var behov for tillatelse for oppretting av eiendommen i sin tid er dette å anse som lovlig opprettet. Dersom det gjelder matrikulering av umatrikulert festegrunn skal det foreligge dokumentasjon på at bortfester ikke bestrider festeretten.

31 Matrikulering av umatrikulert grunn (4) Jf. ML 13 og MF 31 Hjelpemidler Matrikkelloven 13 med merknader Matrikkelforskriften 31 med departementets merknader (s. 155) Kartverkets lysbildesett og artikkel i kurs i matrikkelføring (11.2 Sakstyper matrikkelenhet Registrering av eksisterende matrikkelenheter).

32 Registrering av uregistrert jordsameie (1) Jf. ML 14 og MF 32 Aktuelt: Der det skal opprettes nye matrikkelenheter inne i et uregistrert jordsameie, jordsameiet må først registreres. Unntakene er der noen nevnt i ML 9 bokstav b, c eller h krever matrikkelføring. Ved matrikulering av umatrikulerte grunneiendommer eller festegrunner som ligger inne i et uregistrert jordsameie Dersom grense mot et uregistrert jordsameie skal justeres ved enten arealoverføring eller grensejustering

33 Registrering av uregistrert jordsameie (2) Jf. ML 14 og MF 32 Vilkår for sakstypen: Registrering kan kreves av noen som har sannsynliggjort å ha part i jordsameiet, eller av staten, fylkeskommunen eller kommunen. Det må sannsynliggjøres at det er snakk om et jordsameie. Definisjonen av jordsameie i matrikkelloven gjelder. Må foreligge erklæring om hvilke grunneiendommer som har part i sameiet og hvor store partene er. Det er ikke behov for fullstendig avklaring av eier- og andelsforhold for registrering i matrikkelen, men dersom jordsameie skal tinglyses må dette endelig avklares. Det må erklæres at ingen har motsatt seg at jordsameie registreres. Adressat som unnlater å svare har ikke motsatt seg.

34 Registrering av uregistrert jordsameie (3) Jf. ML 14 og MF 32 Vilkår for sakstypen forts.: Krav om oppmålingsforretning jf. ML 6 bokstav b) Unntak for merking og måling av grenser jf. ML 34 tredje ledd Mulig å gjennomføre masse-oppmålingsforretning på kommunehuset

35 Registrering av uregistrert jordsameie (3) Jf. ML 14 og MF 32 Hjelpemidler: Matrikkelloven 14 med merknader Matrikkelforskriften 32 med departementets merknader (s. 156) Kartverkets lysbildesett og artikkel i kurs i matrikkelføring (11.2 Sakstyper matrikkelenhet Registrering av eksisterende matrikkelenheter). Prinsipputtalelse fra Miljøverndepartementet punkt 1

36 Avslutning Å føre matrikkelenhetsdelen av matrikkelen er i hovedsak å treffe enkeltvedtak etter forvaltningsloven Den enkelte kommune er selv ansvarlig for å treffe riktige enkeltvedtak/ta riktige avgjørelser Det kan være forhold i din kommune som gjør at dere må tenke annerledes enn en annen kommune