Saken gjelder Paul Hallan og hans krav mot kommunen for å få endret de matrikkelførte eiendomsgrensene for sin eiendom gnr 104 bnr 7 i Hemne kommune.

Transkript

1 Paul Hallan 7200 KYRKSÆTERØRA Norge Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato 12/ V60 HK/RÅD/TAA MELDING OM DELEGERT VEDTAK NY BEHANDLING - PAUL HALLAN - KRAV OM ENDRING I MATRIKKELEN FOR GNR 104 BNR 7 Saken er behandlet etter delegert myndighet som saksnummer 214/15 og refereres i Formannskapet. De underrettes herved om at det er fattet følgende vedtak: Bakgrunn for saken: Saken gjelder Paul Hallan og hans krav mot kommunen for å få endret de matrikkelførte eiendomsgrensene for sin eiendom gnr 104 bnr 7 i Hemne kommune. Hallan mener grensene for sin eiendom er feil og krever matrikkelen endret, jf brev datert (vedlegg 2). Hallan krevde matrikkelen rettet også i Kommunen avslo da å rette opplysningene i matrikkelen. Det vises til vedlagte saksfremlegg (vedlegg 1) utarbeidet i forbindelse med vedtak fattet av Hemne kommune , hvor saksforholdet er nøye beskrevet. Vedtak av lyder: "Hemne kommune avviser i medhold av matrikkellovens 22 å endre registrert areal for Paul Hallans eiendom 104/7 i matrikkelen da det ikke er fremlagt tilfredsstillende dokumentasjon på endret areal i henhold til matrikkellovens 8. Slik dokumentasjon framkommer i gjeldende tilfelle ved at det avholdes oppmålingsforretning etter matrikkellovens 6 første ledd. Søker må selv rekvirere oppmåling og gebyr må være betalt før oppmåling foretas." I etterkant av vedtaket har det vært en omfattende korrespondanse mellom Hallan og Hemne kommune / kommuneadvokaten (Bjerkan Stav Advokatfirma). Hallan har i flere brev krevd retting av matrikkelen. Kommunen har vurdert at henvendelsene fra Hallan ikke har brakt nye momenter inn i saken, og rettingskravene har blitt avvist under henvisning til vedtaket av Postadresse Besøksadresse Telefon Bankgiro E-post / Internett Trondheimsveien 1 Trondheimsveien Postmottak@hemne.kommune.no 7200 Kyrksæterøra 7200 Kyrksæterøra Telefax: Organisasjonsnr

2 Den mottok Hemne kommune ved Bjerkan Stav brev datert fra Hallan, hvor det på nytt fremsettes krav om retting av matrikkelen (vedlegg 1). I Hallans brev var det vedlagt samtykkeerklæringer fra naboene gnr 104 bnr 19 og gnr 104 bnr 32, som samtykker til Hallans påstand om at matrikkelen viser uriktige grenser, og at disse kan rettes. Hemne kommune tolket brevet som en klage på vedtaket av , og siden klagefristen var oversittet ble klagen avvist, se vedtak av (vedlegg 3). I brev datert påklaget Hallan kommunens avvisningsvedtak til Fylkesmannen, se vedlegg 4. Saken ble behandlet i Hemne formannskap (vedlegg 5 og 6). Klagen ble avvist og oversendt Fylkesmannen. Fylkesmannen behandlet klagen den , se vedlegg 7. Fylkesmannen kom til at Hallans brev av ikke måtte forstås som en klage på vedtaket av , men som et nytt krav om retting av matrikkelen som krever ny kommunal behandling. Kommunens avvisningsvedtak ble derfor opphevet og saken ble sendt tilbake til Hemne kommune for ny behandling. I sitt vedtak skriver Fylkesmannen i sin konklusjon på s. 5 bl.a: "I et nytt vedtak må kommunen legge til grunn en fortolkning av matrl ledd, som innebærer at det ikke er et ufravikelig krav om oppmålingsforretning. Videre må de ta med i betraktning samtykkeerklæringene som er fremlagt". Hjemmelsgrunnlag: Saken behandles etter Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) med tilhørende Forskrift om eigedomsregistrering (matrikkelforskriften). Formålet med matrikkelloven fremgår av lovens 1, hvor det heter: "Lova skal sikre tilgang til viktige eigedomsopplysningar, ved at det blir ført eit einsarta og påliteleg register (matrikkelen) over alle faste eigedommar i landet, og at grenser og eigedomsforhold blir klarlagde." I kap. 5 i matrikkelloven er det gitt bestemmelser om føring av matrikkelen. Lovens 26 regulerer retting av opplysninger i matrikkelen. Det rettslige utgangspunktet i nærværende sak er 26 tredje ledd. For ordens skyld inntas 26 i sin helhet: "Kommunen kan rette, endre og leggje til opplysningar som kommunen fører i matrikkelen, når det kan gjerast utan å halde oppmålingsforretning. Andre organ som fører opplysningar i matrikkelen, kan tilsvarande rette, endre og leggje til vedkommande opplysningar. Kommunen kan slette matrikkeleining frå matrikkelen dersom eininga er urett oppretta. Det same gjeld for matrikkeleining som fysisk ikkje lenger eksisterer. Dersom eininga er ført inn i grunnboka, kan ho berre slettast i matrikkelen dersom ho samtidig blir sletta i grunnboka. Ein part kan krevje at matrikkelen blir retta når det blir dokumentert at opplysningane er urette eller ufullstendige, eller at grunnlaget for registreringa er falle bort. Dersom det er behandla opplysningar som er urette, ufullstendige eller som det ikkje er høve til å behandle, skal det organet, som har lagt inn opplysningane, av eige tiltak rette opplysningane. Opplysningar om grenser som er fastlagde i oppmålingsforretning eller

3 i tilsvarande forretning etter anna eller tidlegare lovgiving, kan berre rettast på grunnlag av ny oppmålingsforretning eller rettskraftig avgjerd ved domstolane. Part som retting, endring eller tilføying har noko å seie for, skal underrettast. Denne paragrafen går framom personopplysningslova 27 om retting av mangelfulle personopplysningar. Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om rettingar, endringar og tilføyingar til matrikkelen, og om sletting av matrikkeleining, under dette om underretting og når underretting kan sløyfast." I matrikkelforskriften 10 første og annet ledd fremgår: 1. Føring i matrikkelen som innebærer retting, endring eller tilføying av opplysninger, herunder sletting av matrikkelenhet, skal dokumenteres og arkiveres. 2. Registrert eier og registrert fester skal underrettes om føringer som gjelder en matrikkelenhet. Hvis føringen gjelder et stort antall enheter, kan underrettingen skje gjennom annonse i lokalavis eller kommunalt informasjonsorgan. Vurdering: Kravet fra Hallan gjelder retting av matrikkelen, jf matrikkelloven 26 tredje ledd. Bakgrunnen for kravet er at kommunen beregner eiendomsskatt på bakgrunn av tomtestørrelsen. Registrert areal i matrikkelen er 4 023,5 m2. Hallen mener at rett areal skal være ca m2, og har i denne sammenheng vist til et kart han har laget, hvor grensene er inntegnet og lengdemålt av ham selv. Grensene for aktuelle tomt grenser i nord mot eiendom tilhørende Statens vegvesen. Denne grensen ble oppmålt av Statens vegvesen og Hallan den og er uomtvistet. I øst og vest grenser eiendommen mot gnr 104 bnr 19 og gnr 104 bnr 32. Naboene har i erklæringer bekreftet at de er enige i Hallans beskrivelse av grensepunktene. I sør støter eiendommen mot Rovatnet. Den matrikkelførte grenselinjen mot Rovatnet er basert på fotogrammer etter flyfotografering foretatt i Hallans og naboenes grensebeskrivelser samsvarer med skylddelingsforretninger utført på og 60-tallet, men er ikke koordinatfestet. De fysiske grensemerkene samsvarer med skylddelingsforretningene. Grensemerkene i terrenget mot Rovatnet avviker noe med fotogrammene. Av matrikkelloven 26 tredje ledd følger at en part kan kreve matrikkelen rettet dersom det blir dokumenter at opplysningene er "urette eller ufullstendige", jf første setning. Spørsmålet i saken er om det er tilstrekkelig "dokumentert" at dagens matrikkelførte opplysninger er gale. Det er videre et spørsmål om det kreves oppmålingsforretning for å rette grensene. Det følger av 26 tredje ledd siste setning at opplysninger om grenser som er fastlagt i "oppmålingsforretning eller i tilsvarende forretning etter anna eller tidligare lovgivning", bare kan rettes på grunnlag av ny oppmålingsforretning. Det følger av lovforarbeidene - ot.prp. nr. 70 ( ) at "tilsvarende forretning" ikke skal omfatte skylddelingsforretninger etter skylddelingslova. Med bakgrunn i dette legges det til grunn at det ikke er et ufravikelig krav om oppmålingsforretning for å rette de omtvistede grensene.

4 Det gjenstående spørsmål blir således om Hallan har fremlagt tilstrekkelig dokumentasjon for at de omtvistede grensene er feilaktige. Nytt siden kommunens vedtak er at Hallan har lagt frem erklæringer fra naboene som bekrefter Hallans syn på grensene. Som fremhevet av fylkesmannen må det i utgangspunktet legges til grunn et relativt strengt krav til dokumentasjon, og grunneiere må etter regelverket i all hovedsak finne seg i å bekoste oppmålingsforretning. Matrikkelloven sier ingenting om hva som ligger i kravet til "dokumentasjon". I forarbeidene til loven, NOU 1999:1 pkt 19.5 er det uttalt følgende: "Når kommunen mottar krav om å rette opplysninger i matrikkelen, må den vurdere konkret om det foreligger en feil, og om parten gir tilstrekkelig dokumentasjon for kunne å foreta retting. Kravet til dokumentasjon vil være forskjellig avhengig av hva slags opplysninger det gjelder, og hvordan opplysningene opprinnelig er innhentet. Endring av grenser i matrikkelkartet kan komme i en spesiell stilling. Opplysningene i matrikkelen kommer fra ulike kilder, og har varierende kvalitet. Grensene i matrikkelkartet er i stor grad overført fra økonomisk kartverk uten at grensene er nøyaktig stedfestet. Dersom en part kan dokumentere at en slik grense går et annet sted enn angitt i matrikkelkartet, mener utvalget at kommunen skal kunne rette matrikkelkartet uten å kreve oppmålingsforretning. Retting kan også bestå i å endre signaturen for en grensestrekning fra klar til uklar." Etter en konkret vurdering er kommunen kommet til at Hallan i tilstrekkelig grad har dokumentert at de matrikkelførte opplysningene er "urette eller ufullstendige", og at det er tilrådelig å rette matrikkelen uten oppmålingsforretning. Det er i denne sammenheng lagt vekt på naboerklæringene, som bekrefter Hallans grensebeskrivelser. Erklæringene fra naboene medfører at det ikke er privatrettslige hindringer for å utføre rettingen. Videre er det lagt vekt på at Hallans (og naboenes) grensebeskrivelser samsvarer med skylddelingsforretninger, samt at det finnes fysiske grensemerker i terrenget som samsvarer med Hallans grensebeskrivelser. Da kommunen har kommet til at det er dokumentert at grensene er uriktige, skal kommunen foreta retting i matrikkelen, jf matrikkelloven 26 tredje ledd. Rettingen innebærer at Hemne kommune vil legge til grunn de fysiske grensemerkene i terrenget mot Rovatnet, og trekke en rett linje mellom disse. Det følger av matrikkelloven 26 fjerde ledd og matrikkelforskriften 10 at parter som retting har noe å si for, skal underrettes. Kommunen har i brev av forhåndsvarslet Hallan, samt eierne av gnr 104 bnr 19 og gnr 104 bnr 32, om at kommunen vurderer å foreta retting av matrikkelen i henhold til ovennevnte. Kommunen har mottatt svar fra nevnte eiere hvor det ikke er fremmet innsigelser til rettingen Eierne av gnr 104, bnr. 7 ønsker å opprettholde grensen mot Rovatnet slik de framgår av tilsendt situasjonskart og eksisterende tomtekart i matrikkelen. Paul Hallan har i brev av kommentert at grensene for hans eiendom ikke stopper ved merkene, men går videre ut i vannet som beskrevet i forretninger fra 1959 og 1965.

5 VEDTAK Krav om retting av grenseopplysninger i matrikkelen for eiendommen gnr. 104 bnr 7 i Hemne kommune tas til følge, jf matrikkelloven 26 tredje ledd. Dette vedtaket kan påklages etter forvaltningsloven kap IV til VI i forvaltningsloven, jf matrikkelloven 46. Klageinstans er Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Klagefrist er 3 uker fra underretning om vedtaket. Klage sendes Hemne kommune ved rådmannen. Med vennlig hilsen Hemne kommune Torger Aarvaag Rådmann dir. innv torger.aarvaag@hemne.kommune.no Kopi: John Aune Magne Jøran Belsvik Vedlegg: 1. 12/ Melding om delegert vedtak avslag på endring i matrikkel 2. Klage med nye saksopplysninger erklæring fra naboer av / Avvisning av klage retting av matrikkel 4. 12/ Klage på avvisning av klage 5. 12/ Saksframlegg klage på avvisning av klage 6. 12/ Protokoll formannskapet klage på avvisning av klage 7. 12/ Vedtak fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag