Sakstyper matrikkelenhet Registrering av eksisterende matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2018 Versjon 1.

Transkript

1 Sakstyper matrikkelenhet Registrering av eksisterende matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2018 Versjon 1.5 Foto: Inger M. Kristiansen Registrering av eksisterende matrikkelenheter (1) Sakstyper Matrikulering av umatrikulert grunneiendom eller festegrunn Registrering av uregistrert jordsameie Felles for disse to sakstypene er at matrikkelenhetene eksisterer i marka, men de er ikke registrert i matrikkelen som en (egen) matrikkelenhet. Registrering av eksisterende matrikkelenheter (2) Fordi de allerede eksisterer er det ikke krav om (ny) tillatelse etter plan- og bygningsloven for å registrere enhetene i matrikkelen. For matrikulering av umatrikulert grunn forutsettes det at det i sin tid er gitt tillatelse for å opprette enheten. Når det gjelder uregistrerte jordsameier ligger de allerede registrert som del av eiereiendommene, men jordsameiet er ikke registrert med eget matrikkelnummer. Før en kan endre eksisterende matrikkelenheter ved grensejustering og arealoverføring osv. må alle involverte matrikkelenheter være registrert i matrikkelen. Det kan bety at registrering må skje før en får grensejustert/arealoverført. 1

2 Matrikulering av umatrikulert grunneiendom eller festegrunn Historikk/definisjon (1) To perspektiv på umatrikulert grunn: 1. Tingsrettslig perspektiv Umatrikulert grunn er areal som aldri har vært en del av et matrikkelnummer, Det vil si at det aldri har ligget til gårds- og bruksnummer. Et blankt felt uten matrikkelnummer. Eksempel: I statsallmenninger i Sør-Norge forutsatt at alle statsallmenninger er gitt matrikkelnummer vil de eneste flekkene med umatrikulert grunn være under fotavtrykkene på kirker. Historikk/definisjon (2) 2. Matrikkelperspektiv Definert i matrikkelforskriften 2 bokstav l): Grunneiendom eller festegrunn som var lovlig opprettet før grunneiendomsdelen av grunneiendoms- adresse- og bygningsregisteret (GAB-registeret) ble satt i kraft i vedkommende kommune og som ikke er tildelt eget matrikkelnummer. 2

3 Historikk/definisjon (3) Etter denne definisjonen finnes det mer umatrikulert grunn enn under det tingsrettslig perspektiv Med matrikkellovens definisjon kan grunn som ligger i matrikkelen under et annet bruksnummer likevel være umatrikulert grunn Trenger ikke være en «Matrikkelnummer manglerteig» Ved matrikulering vil enheten få tildelt eget matrikkelnummer Registrering i matrikkelen krever at vilkårene for matrikulering av umatrikulert grunn ellers er til stedet. (1) 1. Ikke krav om tillatelse etter plan- og bygningsloven 20-1 bokstav m) matrikkelloven 13 sier at eksisterende umatrikulert grunn må være lovlig oppretta på opprettelsestidspunktet Lovleg oppretta umatrikulert grunneigedom og umatrikulert festegrunn, kan matrikulerast når eigedoms- eller festeretten kan dokumenterast gjennom avtale eller anna rettsgrunnlag Dette kan være etter tidligere jordlover, bygningslover etc. Var det ikke behov for tillatelser på etableringstidspunktet anses dette som lovlig opprettet. (2) 1. Ikke krav om tillatelse etter plan- og bygningsloven 20-1 bokstav m) forts.: Dersom det ikke kan dokumenteres at matrikkelenheten er lovlig opprettet må det søkes om tillatelse etter plan- og bygningsloven. Matrikkelføring skal ikke legalisere forhold som var i strid med ordninger som gjaldt på etableringstidspunktet 3

4 (3) Eksempel: Etter utbygging ligger det igjen areal på 1/1. Dette kan for eksempel være vegareal/grøntareal. Vegen her kan ikke matrikuleres som umatrikulert grunn dersom den ikke er lovlig opprettet som egen matrikkelenhet. (4) 2. Rekvisisjon Hvem som kan fremsette rekvisisjon fremgår av matrikkelloven 9 andre ledd: Matrikulering av umatrikulert grunneigedom eller festegrunn kan også krevjast av: a) nokon som har gjort det sannsynleg at dei eig, fester eller har del i grunneigedom eller festegrunn, eller b) staten, fylkeskommune eller kommune. (5) 2. Rekvisisjon forts.: Lovleg oppretta umatrikulert grunneigedom og umatrikulert festegrunn, kan matrikulerast når eigedoms- eller festeretten kan dokumenterast gjennom avtale eller anna rettsgrunnlag. Den som krever matrikkelenheten matrikkelført skal dokumentere eiendomsretten/festeretten med avtale eller annet hjemmelsgrunnlag. For grunn brukt til offentlig veg- eller jernbaneformål kan eiendomsrett dokumenteres med egenerklæring. Obs! Egenerklæringen skal bekrefte at man allerede er eier. 4

5 (6) 3. Krav om oppmålingsforretning jf. matrikkelloven 6 første ledd bokstav b) Men det er ikke satt krav til oppmåling og merking av grensene, jf. matrikkelloven 34, tredje ledd: For matrikulering av umatrikulert grunneigedom, umatrikulert festegrunn og registrering av jordsameige, er det tilstrekkeleg at grensene blir viste på kart godkjent av kommunen for slik bruk. (7) 4. Matrikkelføring inkl. kontroll før matrikkelføring: Kontroller at alle vilkår i punkt 1-3 er oppfylt Kontroller at alle vilkårene i matrikkelforskriften 27 er oppfylt Kontroller at rekvisisjonen enten gjelder festegrunn eller grunneiendom og ingen andre matrikkelenhetstyper Kontroller at det foreligger dokumentasjon på at enheten er lovlig opprettet. Evt. forhør deg med kommunen som plan- og bygningslov-myndighet. Kontroller at det foreligger dokumentasjon på eiendomsrett Mye av aktivitetsplikten er altså lagt til den som krever. Kommunen skal kontrollere og ta stilling til fremlagt dokumentasjon. (8) 5. Tinglysing Skal kun skje dersom det er krevd særskilt. jf. matrikkelloven 24 femte ledd Tilsvarende som ved registrering av jordsameie Det skal altså ikke tas ut melding til tinglysing i slike saker. Partene må selv sørge for tinglysing i etterkant av matrikkelføringen. 6. Utstedelse av matrikkelbrev og underretting Reglene i matrikkeloven 24 og matrikkelforskriften Arkivering 5

6 En liten obs til slutt! Vær oppmerksom på at ikke alle Matrikkelnummer mangler i matrikkelen er umatrikulert grunn. Noen matrikkelenheter ligger kun i registerdelen og mangler kobling til matrikkelkartet. Registrering av uregistrert jordsameie 6

7 Innledning (1) Det er frivillig om en ønsker å registrere et uregistrert jordsameie i matrikkelen. Dersom man registrerer slike i matrikkelen er det ikke noen plikt til å opprette grunnboksblad for jordsameiet. Men dersom en ønsker å fradele grunneiendommer fra uregistrert jordsameie kreves registrering både i matrikkelen og i grunnboka (tinglysing) jf. departementets prinsipputtalelse punkt 1 ( ): Som hovedregel må jordsameiet være registrert i matrikkelen og grunnboken før det kan skilles ut parseller fra sameiet. Innledning (2) I noen tilfeller vil rettighetshaver til parsellen likevel ha krav på å få denne matrikulert selv om jordsameiet er uregistrert. I slike tilfeller er det unntakene som er nevnt i matrikkelloven 9 bokstav b - h, som gjelder. Innledning (3) Uregistrert jordsameie vises i eldre eiendomskart på ulike måter. For eksempel ved oppramsing av matrikkelenheter som er med å eie arealet, eller: bruksnummer 1 m.fl. Det kan være eiendommer som ikke grenser til arealet (her 88/6) som likevel er med å eie Eller eiendommer som grenser til (her 87/3) som ikke er med å eie Begge deler kan være feil eller det kan være riktig. 7

8 jordsameie (1) 1. Ikke krav om tillatelse etter plan- og bygningsloven 20-1 bokstav m) da det kun er snakk om å registrere et eksisterende forhold. Matrikkelloven 14 første ledd første punktum: Jordsameige kan registrerast i matrikkelen med eige matrikkelnummer når det er gjort sannsynleg at eininga er eit jordsameige. Begrepet registrerast versus begrepet matrikulering viser at enheten allerede på lovlig vis eksisterer i marka, og dermed ikke krever tillatelse etter plan- og bygningsloven for å registreres. Gjort sannsynlig viser tilbake til definisjonen av jordsameie. jordsameie (2) 2. Rekvisisjon Hvem som kan fremsette rekvisisjon fremgår av matrikkelloven 14 andre ledd: Registrering av jordsameige kan krevjast av nokon som har gjort sannsynleg å ha part i sameiget, eller av staten, fylkeskommune eller kommune. Det står krevje. Kommunen kan altså ikke nekte å registrere, selv om kommunen skulle mene at saken burde vært hos jordskifteretten. jordsameie (3) 2. Rekvisisjon forts. Noen som har gjort sannsynlig å ha part i sameiet Hvem er så det? 8

9 Oppgave Diskuter med naboen i 3 minutter: Hvem kan sannsynliggjøre å ha part i et jordsameie? Tips1: Hvordan jordsameiene oppsto (ufullstendig gårddeling) Tips 2: Figuren jordsameie (4) 2. Rekvisisjon forts. Det offentlige kan også fremsette rekvisisjon Departementet støtter i odelstingsproposisjon nr. 70 ( ) kap. 21 lovutvalget, og sier at det offentlige har en klar interesse i å få jordsameier registrert, og at det offentlige derfor også kan ta slik initiativ Kartverket er noe mer i tvil om dette Kommunen blir rekvirent og får mye ansvar, også i forhold til ting som i utgangspunktet ligger til privatretten Kommunen får ansvar i forhold til å sannsynliggjøre at det er et jordsameie Kommunen får medansvar i å få på plass eier og andelsforhold. Noe som i utgangspunktet er et privatrettslig spørsmål som kommunen ikke har hjemmel til å gå inn i. jordsameie (5) 2. Rekvisisjon forts. Kartverket er noe mer i tvil om dette forts.: Kommunen kan ikke garantere at jordsameiet blir tinglyst En ting er å få jordsameiet tinglyst, et annet forhold er å få eier og andelsforholdene tinglyst. Det må kjøres en 38a sak etter tinglysingsloven for å skaffe seg grunnbokshjemmelen til det nye bruksnummeret Dette kan kun den som utøver eierrådigheten gjøre, jf. tinglysingsloven 38a. Det er derfor eier/andelshaverne selv som må besørge tinglysing i etterkant av registreringen. Det er ingen garanti for å få dette tinglyst. Kontroller om rekvisisjonen har feil eller mangler. 9

10 jordsameie (6) 3. Krav om oppmålingsforretning jf. matrikkelloven 6 bokstav a) Det er krav om oppmålingsforretning. Men det er ikke krav om fullstendig merking og måling av grenser jf. matrikkelloven 34 tredje ledd: For matrikulering av umatrikulert grunneigedom, umatrikulert festegrunn og registrering av jordsameige, er det tilstrekkeleg at grensene blir viste på kart godkjent av kommunen for slik bruk. jordsameie (7) 4. Matrikkelføring, inkl. kontroll av dokumentasjon: Kontroller at alle vilkår i punkt 1-3 er oppfylt Kontroller at alle vilkårene i matrikkelforskriften 27 er oppfylt Kontroller at det er snakk om et jordsameie, jf. matrikkelforskriften 32 andre ledd: Det skal være sannsynliggjort at arealet som skal registreres, faller innenfor definisjonen av jordsameie gitt i matrikkellova. En presisering av matrikkelloven 14 ved at det sier klart at det er matrikkellovens definisjon av jordsameie som skal legges til grunn jordsameie (8) 4. Matrikkelføring, inkl. kontroll av dokumentasjon forts.: Kontroller at nødvendige erklæringer jf. matrikkelforskriften 32 første ledd foreligger: Ved registrering av uregistrert jordsameie skal det også foreligge erklæring om a) hvilke grunneiendommer som har andel i jordsameiet, og størrelsen på andelene b) om noen har motsatt seg at jordsameiet registreres. Det kreves ikke positivt samtykke til registrering slik at en part som unnlater å svare vil ikke ha motsatt seg registrering. 10

11 Svar på begge oppgavene Til første oppgave: var svaret altså at alle underliggende bruksnummer til tilgrensende gårdsnummer kan tenkes å ha part i jordsameiet. Til andre oppgave: Den eneste måten landmåler kan erklære at ingen har motsatt seg registrering er at han/hun tilskriver alle underliggende bruksnummer til tilgrensende gårdsnummer for å høre om de motsetter seg registrering av jordsameiet. jordsameie (9) 4. Matrikkelføring, inkl. kontroll av dokumentasjon forts.: Selv om det skal forligge erklæring om eier og andelsforhold er det ikke krav om at eier og andelsforholdene skal være fullstendig avklart jf. matrikkelloven 14 første ledd andre punktum: Jordsameige kan registrerast sjølv om det ikkje er fullstendig avklart kven som har partar i sameiget og kor store partane er. Føresegnene i 10 fjerde til sjette ledd gjeld tilsvarande. Det er partene sin oppgave å få dette avklart. Det tilhører privatretten. Dette gjelder ved registrering i matrikkelen. 11

12 jordsameie (10) 4. Matrikkelføring, inkl. kontroll av dokumentasjon forts.: Dersom jordsameiet også skal tinglyses vil det stå som eierløs grunn i grunnboken frem til partene ev. kjører en 38a sak etter tinglysingsloven Det er kun når eierforholdet i et jordsameie er avklart i en domstol at kommunen skal krysse av i matrikkelen at eierforholdet er avklart jordsameie (11) 5. Tinglysing Reglene i matrikkelloven 24 og matrikkelforskriften 8 Det er ikke tinglysingsplikt jf. matrikkelloven 24 femte ledd: I sak som gjeld [ ] registrering av jordsameige etter 14, skal tinglysing berre skje når det er kravd særskilt. Partene må eventuelt selv besørge tinglysing i etterkant ved å kjøre en 38 a sak i tinglysingsloven (tgl) Ved tinglysing blir eierskap og andeler avklart Dersom registreringen av jordsameiet skjer i en jordskiftesak blir eier- og andelsforholdene avklart i jordskiftesaken, partene trenger ikke selv besørge tinglysing av jordsameiet Se tekstdokument for ytterligere detaljer jordsameie (12) 5. Tinglysing forts. Dersom jordsameiet har festegrunn må disse omnummereres snarest mulig etter at jordsameiet er tinglyst Dette bør tas opp med partene tidlig i prosessen 6. Utstedelse av matrikkelbrev og underretting Reglene i matrikkelloven 24 og matrikkelforskriften 9 7. Arkivering 12

13 Avslutning Prinsipputtalelsen har gjort regelverket enklere for registrering av uregistrerte jordsameier Men har også bidratt til å gjøre det vanskeligere for den som ønsker å gjøre noe i uregistrerte jordsameier Spesielt utfordrende i forhold til tinglysing. 13