9/20/2012. Retting av matrikkelinformasjon. Litt av det jeg skal snakke om: Betydningen av registrert matrikkelinformasjon

Transkript

1 Retting av matrikkelinformasjon Sentral matrikkelmyndighet juni 2012 Litt av det jeg skal snakke om: -Den registrertes forventninger til matrikkelen -Aktuelle bestemmelser -Om rett og plikt til retting - Sammenligning med grunnboken -Matrikkelloven og dens forhold til forvaltningsloven -Viktig presisering i motivene -Om underretning og varsling -Forholdet til arkivloven Betydningen av registrert matrikkelinformasjon En matrikkelenhet ( eiendom ) lever tre forskjellige liv: 1. Hvordan matrikkelenheten gjennom avtale og nødvendig offentligrettslig tillatelse er avtalt og tillatt opprettet (størrelse, utforming, plassering) 1

2 Forts. 2. Hvordan matrikkelenheten rent fysisk er avmerket og i bruk i marka (faktisk størrelse, utforming, plassering) Forts. 3. Hvordan matrikkelenheten er registrert i det offisielle eiendomsregisteret (matrikkelen) og evt. også omtalt i rettighetsregisteret (grunnboken). Den registrerte forventer at opplysninger i registeret skal være riktige: I dette ligger det antakelig en forventning blant flere grunneiere om at visse typer feil skal rettes opp uten videre i hvert fall visse opplysninger 2

3 Opplysninger som har en realitet (økonomisk og rettslig betydning) for den registrerte skal ikke endres eller slettes uten at den registrerte får vite om det Retting som den registrerte kan tenkes å ha motforestillinger til (opplysninger som han innretter seg i tillit til) skal den registrerte gis mulighet til å forhindre uten at dette skal påføre han tidsforbruk og omkostninger Når vi nevner retting i matrikkelen. Så oppfatter vi at noen opplever det omtrent slik: 3

4 Vi ser derfor det er et visst behov for å si litt grunnleggende om endring av informasjon i matrikkelen. I dagligtale snakkes det gjerne om retting, feilretting, komplettering og kvalitetsheving litt om hverandre. Hva en kaller dette i det daglige er ikke det avgjørende, den formelle fremgangsmåten følger av matrikkelloven 26 med motiver, og tilgrensende lovverk. Retting er et av flere temaer hvor matrikkelloven på en annen måte enn delingsloven synliggjør tilgrensende rettsområder. 4

5 Dette medfører at en del aktører i fagmiljøet etter matrikkelloven kom i 2010 må tenke og arbeide annerledes enn de gjorde tidligere. I forhold til når de rettet informasjonen i GAB og eiendomskart (DEK og også Økonomisk kartverk). Egentlig burde det ikke være slik. Fordi det å håndtere retting i matrikkelen slik det nå fremkommer av matrikkelloven, er et eksempel på hvordan det egentlig også skulle gjøres tidligere i forhold til GAB og offisielt eiendomskart (DEK / ØK). Dette fordi retting / endring av informasjon i offisielle eiendomsregistre (nå matrikkel, tidl: GAB og DEK) reguleres av tilgrensende rettsområder. De viktigste tilgrensende rettsområdene / lovene er forvaltningsloven og arkivloven. Men også personopplysningsloven spiller inn. 5

6 Denne presentasjonen blir i det videre å se på retting av informasjon i matrikkelen, med utgangspunkt i den nå tydeligere grenseflaten mellom eiendomsregistrering på ene siden. Og forvaltningsloven og arkivloven på den andre siden. Det kan være slik at selv om kommunen mener informasjonen i matrikkelen er uriktig og ønsker å endre denne til det de mener er det riktige. Så kan rettighetshaver ha en annen oppfatning enn kommunen om hva som er den korrekte situasjonen. Og nabo(er) som også berøres av samme informasjon ha en ytterligere annen oppfatning. Samtidig er det viktig å bringe samsvar mellom det som er registrert informasjon om f.eks. en grenselinje, og det som både kommunen og alle de berørte partene er enige om er den korrekte situasjonen. Dette fordi det ofte vil være den registrerte informasjonen som i det daglige vil bli lagt til grunn for eiere / rettighetshavere sine arealbaserte retter og plikter knyttet til matrikkelenheten. Slik som tildeling av kvoter, eiendomsskatt, tilskudd, konsesjonsvurderinger m.m.. 6

7 Men samsvar får en bare til når alle som skal og kan mene noe om hva som er den korrekte situasjonen er involvert. For grenseinformasjonen i matrikkelen vil det si både kommunen som matrikkelmyndighet, rettighetshaver og tilgrensende nabo(er). For bygningsinformasjon i matrikkelen vil det som oftest si rettighetshaver og kommunen som byggesaksmyndighet. Dessuten vil rettighetshavere til fast eiendom kunne miste tilliten til matrikkelen, om de opplever at informasjon om f.eks. en matrikkelenhets areal endres uten at de er involvert. Matrikkelen oppfyller kravet til publisitet. D.v.s. at f.eks. en som kjøper en matrikkelenhet har en plikt til å sette seg inn i hva som er registrert i matrikkelen for å oppfylle sin undersøkelsesplikt. Rettighetshavere til matrikkelenheter vil derfor fremover ha et helt annet forhold til det som er registrert i matrikkelen enn hva vi opplevde i forhold til GAB og DEK. Matrikkellova 26 (1) Kommunen kan rette, endre og leggje til opplysningar som kommunen fører i matrikkelen, når det kan gjerast utan å halde oppmålingsforretning. Andre organ som fører opplysningar i matrikkelen, kan tilsvarande rette, endre og leggje til vedkommande opplysningar. Kommunen kan slette matrikkeleining frå matrikkelen dersom eininga er urett oppretta. Det same gjeld for matrikkeleining som fysisk ikkje lenger eksisterer. Dersom eininga er ført inn i grunnboka, kan ho berre slettast i matrikkelen dersom ho samtidig blir sletta i grunnboka. 7

8 Matrikkellova 26 (2) Ein part kan krevje at matrikkelen blir retta når det blir dokumentert at opplysningane er urette eller ufullstendige, eller at grunnlaget for registreringa er falle bort. Dersom det er behandla opplysningar som er urette, ufullstendige eller som det ikkje er høve til å behandle, skal det organet, som har lagt inn opplysningane, av eige tiltak rette opplysningane Matrikkellova 26 (3) Ein part kan krevje at matrikkelen blir retta når det blir dokumentert at opplysningane er urette eller ufullstendige, eller at grunnlaget for registreringa er falle bort. Dersom det er behandla opplysningar som er urette, ufullstendige eller som det ikkje er høve til å behandle, skal det organet, som har lagt inn opplysningane, av eige tiltak rette opplysningane Matrikkellova 26 (4) Opplysningar om grenser som er fastlagde i oppmålingsforretning eller i tilsvarande forretning etter anna eller tidlegare lovgiving, kan berre rettast på grunnlag av ny oppmålingsforretning eller rettskraftig avgjerd ved domstolane. Part som retting, endring eller tilføying har noko å seie for, skal underrettast. 8

9 Merknad til matrikkelloven 26 Fjerde ledd. Vedkommande organ som utfører retting, endring eller tilføying etter første til fjerde ledd, skal underrette partar som rettinga, endringa eller tilføyinga direkte gjeld. Reglane i forvaltningslova om at partar saka vedkjem skal få uttale seg før det blir gjort vedtak som vedkjem deira rettar og plikter, kan etter forholda då komme i bruk. Oppsummering del 4(1) Matrikkelloven har begrensninger på hva som kan rettes uten at det avholdes oppmålingsforretning (n.b. her er departementet i ferd med å komme med en presisering som vil gjøre det enda tydeligere hvor strengt dette er). Men hovedregelen er at grenseinformasjon endres gjennom oppmålingsforretning. Retting er altså et unntak. Matrikkelloven har regler om når en part kan kreve retting, men dette temaet kommer vi også innom under arkivloven og personopplysningsloven. Oppsummering del 4(2) Matrikkelloven sin formulering om underretning vil ofte bety også involvering i forkant i tillegg om underretning om at føringen er gjennomført og kan påklages etter matrikkelloven 46. 9

10 Merk også at det for kommunen vil være slik at retting av grenseinformasjon etter 26 er en sak det ikke kan tas gebyr for. Både for oppmålingsforretning ( 33) og alternativt referering av grenseavtale ( 19) kan det tas gebyr. Dette er derfor et ekstra argument i forhold til å sette seg inn når feilretting kan benyttes eller ikke, da mange kommuner peker på manglende ressurser til matrikkelarbeidet. Forvaltningsloven (1) Kartverket har ingen rolle i forhold til å veilede etter forvaltningsloven. Men vi velger å peke på forvaltningsloven 16 første ledd: Part 1 som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtak treffes og gis høve til å uttale seg innen en nærmere angitt frist. 2 Dersom en mindreårig 3 over 15 år er part i saken og blir representert av verge, 4 skal dette også gjelde den mindreårige selv. Fristen løper fra den dag varslet er avsendt, når ikke annet uttrykkelig er sagt. Forvaltningsloven (2) Og hva som menes med vedtak etter nevnte 16 er definert i 2: I denne lov menes med: a)vedtak, en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer (enkeltpersoner eller andre private rettssubjekter); b) enkeltvedtak, 2 et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer; 10

11 Når matrikkelloven nevner vedtak bygger den på forvaltningsrettens begrep. Og da ligger det i underretningsbegrepet at det også gjelder varsel med mulighet til å uttale seg før vedtaket treffes. I tillegg til å få informasjon i etterkant om at vedtaket er fattet og at dette kan påklages. Merknad til matrikkelloven 26 Paragrafen gir føresegner om retting av opplysningar i matrikkelen, under dette sletting av matrikkeleining som er urett oppretta eller som fysisk ikkje lengre eksisterer. For slik retting gjeld òg føresegnene i arkivlova, jf. arkivlova 9 bokstav d om at arkivmateriale ikkje må rettast på ein slik måte at tidlegare urette eller ufullstendige opplysningar blir sletta. Ved sletting av matrikkeleining må derfor dei registrerte opplysningane takast vare på i systemet, men det blir markert at den aktuelle matrikkeleininga ikkje lenger inngår som ei eining i registeret. Arkivloven gjelder også for retting i matrikkelen. Foreløpig er ikke matrikkelen som system i stand til å ta vare på historisk informasjon, derfor er det kommune må arkivere også før-situasjonen før endring eller retting skjer i matrikkelen. 11

12 Kartverket har i 2012 satt i gang prosjektet Historikk i matrikkelen, og målet er at vi fra andre halvdel av 2013 kan ta vare på informasjon som fra det tidspunktet endres. Men, inntil da er kommunen på vanlig måte underlagt arkivlovens bestemmelser om å ta vare på også før-situasjonen. Retting er et tema i utvikling i forhold til faglige avklaringer. Miljøverndepartementet vil forholdsvis snart komme med et rundskriv (e.l) som bl.a. omhandler retting i matrikkelen. Dette bygger bl.a. på en avklaring de gjorde med bakgrunn i en klage fra en privatperson til en kommune på østlandet i forbindelse med en feilrettingssak. Følg derfor med på oppdateringer i Kartverkets artikkel på Internett om feilretting:( cle.publicshow;id=16183) Noen tanker til slutt om: -Hjelpelinjer -Fiktive grenser -Retting contra kvalitetsheving -Flytting av festepunkt -Hva skal matrikkelen vise? OPPSUMMERING 12