Kvalitetsheving av matrikkelinformasjon. Anders Østeraas, Kartverket Steinkjer

Transkript

1 Kvalitetsheving av matrikkelinformasjon Anders Østeraas, Kartverket Steinkjer

2 Matrikkel, kvalitetsheving Daglig føring i matrikkelen Statsgrunn i matrikkelen (SIM) Adresseprosjektet Eiendomsskatt Gårdskartprosjektet Skogbruksplan

3 Matrikkelen, kvalitetsheving Gjennom geovekstprosjekt? Sikre at arbeidet som utføres i forbindelse med matrikkelen har tilstrekkelig kvalitet

4 Spørsmål om kvalitet i matrikkelen i Stortinget Store utmarksarealer på landsbasis har ukjent eierstatus I forbindelse med opprettelsen av økonomisk kartverk på 60- tallet ble andre mer sentrale arealer/eiendommer prioritert når man skulle kartlegge uklare eiendomsforhold Landbruksministeren: Totalt sett bør mye av informasjonen gjennomgås i Matrikkelen. Hvilke deler som bør prioriteres bør undersøkes nærmere for å få mer kunnskap om manglene. Jeg mener dette er et viktig arbeid med tanke på å få en bedre utnyttelse av landets utmarksressurser, og vil ta saken opp med miljøvernministeren som er ansvarlig for Statens kartverk og Matrikkelen

5 Kvalitetsheving i matrikkelen På spørsmål om hvilke hovedområder Statens kartverk bør prioritere, svarte et flertall på 63 % av kommunene at kvalitetsheving av innholdet i Matrikkelen var det viktigste. Denne undersøkelsen hadde en svarprosent blant kommunene på 83 %.

6 Når vi nevner kvalitetsheving matrikkelen. Så oppfatter vi at noen opplever det omtrent slik:

7

8 Matrikkel, kvalitetsheving I dagligtale snakkes det gjerne om retting, feilretting, komplettering og kvalitetsheving litt om hverandre. Hva en kaller dette i det daglige er ikke det avgjørende, den formelle fremgangsmåten følger av matrikkelloven 26 med motiver, og tilgrensende lovverk.

9 Dette medfører at en del aktører i fagmiljøet etter matrikkelloven kom i 2010 må tenke og arbeide annerledes enn de gjorde tidligere. I forhold til når de rettet informasjonen i GAB og eiendomskart (DEK og også Økonomisk kartverk).

10 Kvalitetsheving via SIM SIM-prosjektet - Et samarbeidsprosjekt mellom Statskog, kommunene og Kartverket Metodisk gjennomgang av avvikene mellom opplysninger i matrikkelen og Statskog sine registre Oversende oversikt over registrerte avvik i matrikkelen til kommunene Rekvirere rettinger i matrikkelen, forberede grensegangssaker mv Utvikle en prosjektmetodikk vedr kvalitetsheving som kan gjenbrukes i tilsvarende prosjekter

11

12 Kvalitetsheving via SIM Får tilsendt avvikslister fra Statskog Registrerte avvik i matrikkelen Registrerte bygningsavvik Oppretting av feil og mangler på aktuell eier Gjennom arbeidsmøter blir det foretatt avklaringer i saker som kommunene har slitt med

13 Kvalitetsheving via adresseprosjektet Bygg Flytting av bygningspunkt Endring av feilregistrert bygningstype Retting av feil eiendomspeker Registrering av manglende bygningspunkt Endre status på bygg som er revet Oppdatering av antall bruksenheter

14 Kvalitetsheving via adresseprosjektet Adresse Flytting av adressepunkt Retting av feil eiendomspeker Registrering av manglende adresser Sletting av feilregistrerte adresser

15 Kvalitetsheving via eiendomsskatt Bygg Registrering av manglende bygg Endring av bygningstype Arealregistrering

16 Kvalitetsheving via gårdskartprosjektet Grunneier mottar gårdskart Grunneier dokumenterer feil og mangler på matrikkelenheter Kommunen retter feil i matrikkelen Pr. 15/2 er 381 kommuner ferdig med gårdskartprosjektet Etter at prosjektet er avsluttet vil det gjennom ajourføring av AR5 også komme meldinger om feil og mangler i matrikkelen Tvisteteig, teig med flere matrikkelenheter og forskjellige hjemmelshavere, teig uten matrikkelnummer. Skaper problem ved beregning gårdens areal

17

18 Kvalitetsheving via skogbruksplan Grunneier mottar kart, med eiendomsgrenser, over utmarka Grunneier dokumenterer feil og mangler på matrikkelenheter Kommunen retter feil i matrikkelen

19 Kvalitetsheving via geovekst? I sør-hedmark: Byggvask skal gjøres i forbindelse med Geovekstprosjekter Har registrert feil på 8500 bygg, og kategorisert feilene i tre hovedkategorier: Byggpunkt utafor omriss Bygg som er revet/brent uten at status er endret i matrikkelen Bygg som mangler punkt i matrikkelen Den enkelte kommune fører timer på dette, og får godtgjort for disse i Geovekstprosjektet (innen rimelighetens grenser) Er det interesse for å gjøre tilsvarende i Nord-Trøndelag?

20 Sikre at arbeidet med matrikkelen har tilstrekkelig kvalitet Krav til dokumentasjon Krav til varsling Krav til matrikkelføringa Tilsyn