Høringsuttalelse - Organisering av eiendomsoppmålingen - Forslag til endringer i matrikkellova mv. Frist

Transkript

1 LISTA JORDSKIFTERETT Kommunal- og moderniseringsdepartementet Arkivnummer Vår referanse Vår dato / Høringsuttalelse - Organisering av eiendomsoppmålingen - Forslag til endringer i matrikkellova mv. Frist Det vises til høringsnotat datert med høringsfrist Noen jordskifteretter på Øst-, Sør- og Vestlandet har gått sammen om felles uttalelse, se side 5. Jordskifterettene er en betydelig leverandør av opplysninger til matrikkelen f.eks. med sine 3164 km grenser i 2015, jf. tabell 3.4 på side 16 i notatet. 2 Innledning - Kvalitet på eksisterende data Høringsnotat side 5-6 Det tas på side 6 et helt riktig utgangspunkt. Det er "flere utfordringer knyttet til datakvalitet" i matrikkelen. "En viktig årsak er måten vi i Norge har organisert ansvaret for oppmåling og registrering av nye eiendommer og grenser." For områder som er regulert og utbygd etter 1979, vil matrikkelen og matrikkelkartet sannsynligvis vise de riktige eiendomsforholdene. For (mindre intensivt utnytta) områder med delinger fra før , kan matrikkelen og matrikkelkartet ha en blanda kvalitet. Det er utfordrende å kommunisere ut til brukerne at matrikkelen og matrikkelkartet sannsynligvis er riktig i noen områder, mens det kan være store mangler i andre områder Nærmere om status for matrikkelen Høringsnotat side I kap omtales statusen for matrikkelen. I andre avsnitt omtales ØK (økonomisk kartverk) og kommunale målebrev som kilder til matrikkelen. Det er også andre kilder f.eks. har jordskifteretten sendt resultatet av saker etter jordskifteloven til fylkeskartkontorene/kommunene fra slutten av 1980-tallet. Kan brukerne stole på opplysningene i matrikkelen? Tabell 3.8 (side 24) viser at det mangler matrikkelenheter i matrikkelkartet. Dette utgjør 3 % av antall matrikkelenheter. Det betyr ikke at 97 % av matrikkelkartet er riktig matrikkelenheter ligger i andre matrikkelenheter slik at disse presenteres med større areal enn det 1 Landkommuner uten oppmålingsavdeling før delingsloven av 1978 trådte i kraft. Postadresse Besøksadresse Telefon Postboks 90 Brogt. 31 Telefax Bedriftsnr Flekkefjord 4400 Flekkefjord lista.jordskifterett@domstol.no

2 2 som er virkeligheten, i området med "mnr. mangler" eller de har gått ut uten at dette har blitt registrert. Tabell 3.8 viser ikke teiger/areal som er registrert feil i matrikkelkartet. Tabellen viser at det er knyttet minst en teig til 97 % av matrikkelenhetene i landet. En eiendom kan bestå av flere teiger. Det er ikke mulig å finne ut hvor mange matrikkelenheter som ikke har fått knyttet alle sine teiger til riktig matrikkelenhet. Tabell 3.9 (side 25) viser at det er ca teiger "mnr. mangler". Ca av disse er landareal over 0,5 dekar. "Mnr. mangler" hadde vært et kvalitetstegn hvis all tvil ble samlet i "mnr. mangler", mens areal med sikre kilder ble knyttet til matrikkelenhet. Det er som nevnt i forrige avsnitt, ikke mulig å vite hvor mange feil det er i matrikkelen. Ved etablering av DEK kan nok ønske om fullstendighet gått foran kvalitet. Utfordringen er derfor å skille mellom områder der matrikkelen sannsynligvis viser de riktige eiendomsforholdene og områder der matrikkelen kan være feil. Det er viktig å kommunisere ut til brukerne at matrikkelen har varierende kvalitet. Det er viktig å øke kvaliteten på dataene i matrikkelen. "Det er derfor viktig at matrikkelarbeidet er organisert på en måte som ikke bare er tilpasset behovet for registrering av løpende saker, men også legger til rette for kvalitetsheving og komplettering av informasjon om eksisterende forhold." Matrikkelføring mv. Høringsnotat side På side 45 til 46 heter det bl.a.: "Matrikkelføring av eiendomsforhold kan være faglig krevende. I mange kommuner er det for få eiendomssaker til at kommunen får tilstrekkelig bred erfaring med føring av ulike sakstyper. Departementet foreslår på denne bakgrunn at Kartverket i alle tilfeller bør få et større selvstendig ansvar for å føre kompliserte sakstyper som gjelder eiendomsforhold. Departementet mener at matrikkelføring av eiendomsopplysninger bør kunne overlates til kommuner, enten helt eller delvis. Departementet ber høringsinstansene også vurdere eventuelle andre forslag eller innspill som kan gi økt kvalitet i matrikkelen eller bedre effektivitet i den løpende føringen." For jordskifterettene er det viktigste at sakene føres i matrikkelen om dette skjer lokalt, regionalt eller nasjonalt har mindre betydning. Det optimale vil sikkert være at alt som gjelder eiendomsfanen i matrikkelklienten føres på et sted, og dette taler for mange kommuner sitt vedkommende for lokal føring. Det er mange lokale matrikkelførere som har god kjennskap til eiendoms- og bruksrettsforhold i sitt område, og som fører saker fra jordskifterettene på en utmerket måte. For kommuner som sliter med føring av saker behandlet av jordskifteretten, vil nasjonal føring være en god løsning. Departementet ber om forslag eller innspill som kan gi økt kvalitet i matrikkelen. Det må antas at kvaliteten på dataene i matrikkelen er bedre i områder med mange målebrev enn der økonomisk kartverk (ØK) er kilden. Kilden til ØK var bl.a. at eierne påviste hva de eide. Det var ikke nødvendig å oppgi grensene mellom bruksnummer med samme eier. Dette medførte en del "kommabruk". Det forekom også at tilleggsjord/tilleggsareal (med eget bruksnummer) ikke ble kartlagt med riktig bruksnummer. ØK er i slike tilfeller riktig mht. eier, men ikke mht. bruksnummer. 2 Høringsnotat side 45, nederst.

3 3 I utgangspunktet ble eiendommer under 5 dekar utelatt. Det er videre slik at eiendommer med mer enn en teig kan være mangelfullt kartlagt på ØK, spesielt for når det gjelder småteiger f.eks. i strandområder. Eiendommer under fem dekar skulle ikke registreres. Hvorfor skulle småteiger under fem dekar registreres på et kart i målestokk 1:5000 eller 1: 10000? Disse forholdene medfører at matrikkelen ikke har den kvaliteten den kunne hatt. Ved etablering av DEK ble eksisterende data i målestokk 1:5000 eller 1:10000 digitalisert. Det er i enkelte områder nå grunn til å gå mer detaljert til verks, spesielt for teiger og eiendommer under fem dekar. Et forslag må derfor bli at det etableres prosjekter for kvalitetsheving. Det er naturlig at staten finansierer prosjektene siden de er en følge av de valg som ble gjort ved kartlegging til ØK. Det kan bli nødvendig å ta direkte kontakt med den enkelte grunneier. Den enkelte skylddelingsforretning, jordskifteprotokoll/-kart, mv. kan måtte gjennomgås. Videre bør det vurderes å trekke eiendomsgrense (ev. hjelpelinje) i senter bekk for små bekker som i dag er tatt ut som "mnr. mangler". Se også delte eller blanda eiendomsforhold samt annen matrikkelenhet senere i denne uttalelsen. Det er grunn til å anta at arbeidet blir tidsavgrensa slik at det ikke er rasjonelt å bygge opp kompetanse i alle landets kommuner eller at alle landets kommuner må tas samtidig. Arbeidet må kanskje skje i eller i nær kontakt med den enkelte kommune. Det er ikke sikkert at det er rasjonelt at arbeidet gjøres på fylkeskartkontorene. 7.3 Registrering av bruksretter Høringsnotat side Departementet foreslår en bedre registrering av bruksretter i matrikkelen, se kapittel 7.3. Vi er enig i dette. Tomt til bygning som realservitutt Det finnes bygninger (f.eks. sjø-/båtnaust eldre enn 1980) der tomta er alltidvarende (eksklusiv) bruksrett på grunneiendom eller jordsameie. Bygningen sitt gnr/bnr avviker altså fra grunneiendommen / jordsameiet sitt gnr/bnr. Fram til og med DEK (ca 2009) kunne bygningen sitt gnr/bnr registreres i GAB, og disse registreringene fulgte med over til matrikkelen. Det som var riktig i GAB/DEK, ble riktig i matrikkelen. Det som var feil eller manglet i GAB, kan ikke etter-registreres / rettes i matrikkelen. Fra 2010 er det ikke mulig å lagre et annet gnr/bnr på bygningen enn på flata (grunneiendommen) som bygningen står på. Den enkle løsningen er å endre matrikkelklienten slik at det igjen blir mulig å legge inn riktig gnr/bnr på bygningen f.eks. forutsatt at bruksretten er alltidvarende og ble etablert før (ev. før ). Se eksempel i vedlegg 1. Et alternativ kan være å legge inn fotavtrykket av bygningen (ev. pluss en randsone på f.eks. en meter) som festegrunn. På lang sikt kan dette være en god løsning, men det er viktig å få på plass den enkle løsningen så snart som mulig. F.eks. ved innkreving eiendomsskatt for båtnaust er det viktig at matrikkelen er riktig. Fakturaen skal sendes til eier av bygningen og ikke til grunneier. 3 Ikrafttredelse av matrikkelloven av Ikrafttredelse av delingsloven av 1978

4 4 For ev. alltidvarende bruksretter til å ha tomt til bygning som er etablert etter 2009 (ev. etter 1979), er det naturlig å bruke matrikkellovens system, dvs. festegrunn. Delte eller blanda eiendomsforhold samt annen matrikkelenhet På overgangen fra side 59 til 60 i notatet heter det: "Datamodellen for matrikkelen er basert på at alt landareal skal kunne registreres som grunneiendom, anleggseiendom eller jordsameie, og at ingen av enhetene overlapper hverandre." I fotnoten heter det: "Departementet har ikke sett det som nødvendig å drøfte om definisjonen i et hvert tilfelle også dekker areal med kløyvd eiendomsrett, dvs. areal der ulike bruksretter ligger til ulike rettighetshavere uten at noen, enkeltvis eller i sameie, peker seg ut som grunneier til arealet." Det vises til artikkel i Kart og plan side Det er viktigere at matrikkelkartet gir et riktig eller godt bilde av grunneiendommene enn at datamodellen følges. En anleggseiendom kan medføre at det er mer enn en matrikkelenhet til et areal presentert i horisontalplanet (2D vising). Et uregistrert jordsameie medfører at mer enn en matrikkelenhet presenteres i horisontalplanet (2D vising) for et areal. Delte eller blanda eiendomsforhold etablert ved ufullstendig eiendomsdeling medfører at mer enn en matrikkelenhet må presenteres i horisontalplanet (2D vising) for et areal. To (eller flere) enheter overlapper hverandre også der det er "annen matrikkelenhet" 5, jf. Nærmere om fallretter i vassdrag mv. på side 63 i notatet. Berørte "aktører 29. oktober 2014" var fornøyd med dagens føring av fallrettighet på grunnboksblad. Dette er ikke til hinder for at "annen matrikkelenhet" føres i matrikkelen som overlappende enhet. Det er andre brukere av eiendomsinformasjon enn kraftselskapene som kan ha nytte av å vite hva som er "annen matrikkelenhet". Om vi liker det eller misliker det, så var reglene fram til 1980 slik at det kunne etableres overlappende enheter. Matrikkelen bør vise realitetene slik de er. Se vedlegg 2 som delvis er fra servitutt-fila i Vest-Agder 6. Presentasjon av bruksretter i matrikkelen På side 60 foreslås det at forskriftsbestemmelsen «Rettigheter og heftelser som er knyttet til en fysisk del av en fast eiendom skal stedfestes. Stedfesting kan skje ved tekstlig beskrivelse eller ved anmerkning på tegning eller kart. Stedfesting kan ikke skje ved henvisning til opplysninger utenfor dokumentene som leveres til tinglysing. For øvrig kommer matrikkellovas bestemmelser til anvendelse.» skal utgå og erstattes med ny bestemmelse i skal lyde: 19 Referanse til dokument om grenser (stadfesting) Matrikkelstyresmakta kan ta inn i matrikkelen referansar til avtaler om a). b) grense for varig bruksrett som gjelder del av grunneigedom, anleggseigedom, jordsameige eller festegrunn. Departementet kan i forskrift sette krav om at slik avtale berre kan tinglysast dersom avtala har referanse i matrikkelen. Vi støtter forslaget siste ledd 6 Føringen av annen matrikkelenhet (fallretter mv.) i matrikkelkartet kan kanskje variere (mellom fylkeskartkontorene)

5 5 I forslag til lovtekst er det vist til fire av seks matrikkelenheter. Eierseksjon 7 og annen matrikkelenhet 8 er utelatt. Det er aktuelt å matrikkelføre bruksrettsgrenser for uteareal i eierseksjons-sameie. Dette bør framgå av lovtekst. I mange tilfeller vil bruksretten: veien, p-plassen, brygga, mv., kunne lokaliseres. Det vil gjerne være vel så interessant å vite hvem som har bruksrett, som å vite hvem som eier grunnen under bruksretten. I de tilfellene det stilles vilkår (f.eks. veirett eller p-plass ved delings- eller byggetillatelse) bør det stilles krav om matrikkelføring (og tinglysing). Det må være mulig å se sammenhengen mellom det som er registrert i matrikkelen og det tinglyste dokumentet. Det at bruksretten kan flyttes med hjemmel i jordskifteloven eller servituttloven, endrer ikke dette. En ev. endret lokalisering medfører matrikkelføring. Jordskifteretten behandler en rekke bruksretter hvert år. Noen blir målt inn og mange illustreres på kart. Det bør bli mulig å matrikkelføre lokaliseringen av bruksretten både når det etableres ny rett og når det er en eksisterende rett som behandles. Se vedlegg 3 som er fra servitutt-fila i Vest-Agder. 7.6 Matrikulering av nytt jordsameie Høringsnotat side Vi går inn for at matrikkelloven 9 tredje ledd ikke oppheves i denne omgang. Det kan i unntakstilfeller være behov for bestemmelsen. Med hilsen Lista jordskifterett Arve Konstali/sign. Jordskifterettsleder For Glåmdal jordskifterett Hedemarken og Sør-Østerdal jordskifterett Valdres jordskifterett Vestfold jordskifterett Øvre Telemark jordskifterett Nedre Telemark jordskifterett Marnar jordskifterett Lista jordskifterett Sør Rogaland jordskifterett Haugalandet og Sunnhordland jordskifterett første ledd bokstav c siste ledd

6 6 Vedlegg 1: Eksempel 1a: Bygning Bygning er gnr. 79/3 sin bygning på gnr. 79/5. Bygningen er knyttet til bnr. 6. Bygningen har alltid tilhørt bnr. 3. Den har aldri tilhørt bnr. 6.

7 7 Eksempel 1b: Bygning fortsetter. Eiendomsinformasjon før matrikkelen ble rettet. Bygningen ble i GAB knyttet til bnr. 6 fordi DEK/ØK viste at den lå på bnr. 6. DEK/ØK var feil. Bygningen tilhører bnr. 3 og ligger på bnr. 5. Eksempel 1c: Bygning fortsetter. Eiendomsinformasjon etter at matrikkelen ble rettet. I sak for jordskifteretten ble det avklart at teigen tilhører bnr. 5, ikke bnr. 6. Matrikkelkartet har nå riktig eierinformasjon på flata. Det er imidlertid ikke mulig å rette gnr/bnr på bygningen. Den tilhører fortsatt bnr. 6 i følge matrikkelen, jf. eksempel 1a foran. Dette er feil. Bygningen tilhører bnr. 3. Til bnr. 3 hører en alltidvarende reell rett til å ha bygning på bnr. 5. Det betales ikke leie for retten.

8 8 Vedlegg 2: Eksempel 2: Vannfall tildelt eget matrikkelnummer før 1980: "Einingar, under dette rettar, som er tildelte matrikkelnummer etter tidlegare regelverk, blir rekna som matrikkeleining og kan stå oppført i matrikkelen." 5 Slike enheter bør registreres med type: "Annen matrikkelenhet". Flatene bør videre presenteres med "prikker" eller "striper" (slik som anleggseiendom). Realiteten i slike tilfeller er at det er mer enn en eiendom på samme flate; overlappende enhet. For noen fallrettigheter (fra før 1980) er det mulig å lage en avgrensing, for andre vil det være vanskelig. En "åttekant/sirkel" er bedre enn ingen info.

9 Eksempel 3: (Vannfall og) oppdemmingsretter med egne matrikkelnummer. Her er kun "annen matrikkelenhet" illustrert, ikke grunneiendommene. Grunneiendommene er ikke presentert i vassdraget. Vannflata er presentert som "mnr vann mangler" i matrikkelkartet: 9

10 10 Bnr. 9, 10 og 11 er ikke knyttet til areal (eller "åttekant") i matrikkelen. I matrikkelen er de tre registrert som "grunneiendom". Dette er sannsynligvis feil. De er nok "annen matrikkelenhet" Grunneiendom 25 / 9 SIRA KVINA KRAFTSELSKAP (1 / 1) Nei 1046 Grunneiendom 25 / 10 SIRA KVINA KRAFTSELSKAP (1 / 1) Nei 1046 Grunneiendom 25 / 11 OUSDAL IVAR PEDERSEN (1 / 1) Nei Nei (= ikke utgått) Ved vern, grunn-/rettighetserverv, felles tiltak, jaktordning, mv. på gnr. 25, er det i dag en usikkerhet. Tre eiendommer mangler i kartet. Blir de berørt? Hvor ligger de? For bnr. 9 og 10 indikerer hjemmelshaver at bnr. 9 og 10 kan gjelde vassdrag, dam, kraftstasjon, lukehus, trafo, mv. Men bnr. 9 og 10 kan også være ei bedriftshytte som kraftselskapet eier. Når det gjelder bnr. 11 så er det ikke godt å vite hva dette er, men matrikkelfører og andre som kjenner eiendoms- og bruksrettsforhold i området kan ut fra etableringsdatoen resonnere seg fram til at bnr. 11 kan være en eiendom som kraftselskapet eier. Tre "åttekanter/sirkler" i vassdraget vil være bedre enn ingen info. I dette tilfellet kan sannsynligvis "annen matrikkelenhet" (hhv. bnr. 9, 10 og 11) og den eller de aktuelle grunneiendom(-mene) knyttes til de enkelte flatene. Overlappende enhet vil presentere den reelle situasjonen på en god måte.

11 11 Vedlegg 3: Kartet viser grensene for gnr. 224/2 og 3 sine alltidvarende reelle bruksretter på gnr. 224/1, og der gnr. 224/1,2 (molo) og gnr. 1,2,3 (opplagsplass) har sameie i bruksrett på gnr. 224/1. Kartet viser gnr. 154/9,13 sitt areal (alltidvarende reell bruksrett) til parkering på gnr. 154/5.