- I et samfunnsperspektiv

Transkript

1 - I et samfunnsperspektiv

2 Visjon: Statskog skal ivareta og utvikle alle verdier på fellesskapets grunn

3 Statskog er representert i 17 fylker og 180 kommuner SSF har grunnbokshjemmel til ca km², ca ⅕ av fastlands-norge. Dette er fordelt på i underkant av 2800 grunneiendommer omkranset av km eiendomsgrenser Statsallmenningene i Sør- og Midt- Norge omfatter ca km², og forvaltes i medhold av fjelloven og statsallmenningsloven

4 Om lag 10 mill daa skogareal I underkant av 5 mill daa produktiv skog Årlig uttak 2014 ca m3 Om lag 5% av total avvirkning i Norge

5 Omsetning ca. 375 mill i 2014 Skog Jakt/fiske/hytteutleie Energi (fases ut) Eiendomsutvikling og forvaltning 125 ansatte på 19 kontor

6 Tilrettelegging for friluftsliv

7

8

9 Statskog utreder i disse dager på oppdrag fra eieren ulike løsninger for privatisering av hele skogvirksomheten

10 Har vi kontroll på fellesskapets grunn? Statskog skal være Norges mest profesjonelle grunneier

11 Kost- Nytteanalyse for innføring av GIS Gjennomført i 2007 i samarbeid med Asplan Viak Fokus på hvilke gevinster Statskog ville ha ved å innføre virksomhetsgis Beskrev store gevinster ved å etablere sentrale gisløsninger for hele organisasjonen Å gi tilgang til pålitelig eiendomsinformasjon ga uvanlig stor nytte i forhold til kost Beslutningsgrunnlag fremlagt styret som besluttet å iverksette en betydelig satsing på GIS

12 17 prosjekter så langt SIM et av de viktigste

13 Bakgrunn for prosjektet Siste års bruk av matrikkel og Grunnbok har avdekket store mangler knyttet til kvaliteten av eiendomsinformasjon på Statskogs grunn; Mange eiendomsgrenser i matrikkelen avviker betydelig fra Statskogs eget eiendomskartverk (SDEK) Svært mange feste- og rettighetsforhold er ikke registrert i matrikkelen Statskog har ikke evnet å forvalte SDEK tilstrekkelig etter 1. gangs etablering. SDEK er følgelig heller ikke helt til å stole på Annen ulempe: avtalene i eget avtale- og rettighetsregister er ikke stedfestet Dagens forhold er ikke i samsvar med Statskogs ønske om korrekt og lett tilgjengelig eiendomsinformasjon Og heller ikke i tråd med matrikkelens intensjon om å være effektiv og troverdig (vår påstand)

14 Hovedmål Å kunne benytte det offentlige eiendomsregisteret - Matrikkelen som vårt originale eiendomsregister Begrunnelse: prinsipielt riktig å støtte opp om det offentlige eiendomsregisteret beste kanal for å offentliggjøre hva Statskog råder over - publisitet prosjektet vil bidra til å skape kommunikasjonskanaler som vil gi alle aktører (oss, kommunene og øvrige brukere) et bedre faktagrunnlag og forenkle fremtidig saksbehandling. Vil styrke Statskog som profesjonell grunneier

15 Statskog Eiermøte Kartverket Styringsgruppe Metodisk faggruppe Prosjektledergruppe Juridisk faggruppe Prosjektgruppe - ET Fjellstyre Region SSF Kommune Fylkeskartkontor Arbeidsmøter

16 Et samarbeidsprosjekt fordi. Kartverket - overordnet matrikkelmyndighet Nasjonalt fagorgan Aksept hos systemeier for behovet for et kvalitetshevingsprosjekt Rammebetingelser (Lov og forskrift) Innehar en støttefunksjon ovenfor kommunene Bidra til tilstrekkelig gjennomføringsevne og nasjonal tyngde Viktig på lengre sikt for å tilpasse lov og forskrift og bedre rammevilkårene for kvalitetsheving samt for forvaltningen i kommunene Våre innspill har fokusert på type feil og muligheter for retting, servitutter i matrikkelen og bedre samspill mellom matrikkel og grunnbok

17

18

19

20

21 Eierløse teiger - jf oppslag i Dagens Næringsliv

22 Lærdal Austre Statsallmenning

23 Ullensvang

24 SDEK

25 Matrikkel

26 Matrikkelnr. mangler

27 Matrikkelnr mangler og Matrikkel

28 Eiendomsoversikt - brutto

29 Tinn 62/5 1: 67/1 67/5 2: 62/1 71/4 71/5 61/1 3: 62/1 71/1 61/1 4: 62/1 62/2 5: 72/1 61/1 6: 68/4 61/1 60/1

30

31

32 Erfaringer Alle parter har gjennom SIM fått et betydelig kompetanseløft på eiendomsforvaltning og jus Prosjektets juridiske faggruppe (med deltakere fra matrikkel og tinglysing i Kartverket) godkjenner veiledere og eksempelsaker knyttet til SIM-prosjektet Fylkeskartkontorene er viktige støttespiller til kommunene. De er udelt positive Kommunene har applaudert prosjektet De har fått oversikt over hva som bør gjøres (også med bygningsdel) De får løst opp i saker som har ligget lenge De får tilgang til prosjektveildere De har god dialog med SSF-medarbeidere

33 Når lykkes vi? kun et tidsspørsmål Når Statskog har gått igjennom alle objekter i prosjektet og oversendt krav om retting Når kommunene har rettet alle avvik Når kommunene oppdaterer endringer i matrikkelen (drift) Når Jordskifteverket følger opp og ser til at rettskraftige dommer føres i matrikkelen Lovendring?

34 Positive konsekvenser for Statskog God forståelse i hele organisasjonen for betydningen av å rette feil i matrikkelen Etablert betydelig matrikkelfaglig kompetanse i Statskog Forventer mer effektiv saksbehandling når man har et en til en forhold mellom saks-/avtalesystem og matrikkel

35 Positive konsekvenser for samfunnet «Man kan ikke stole på matrikkelen utenfor tettbebygd strøk der grensene ikke er målt» Sitat: Gunnar Samuelsen (Norkart) Vår erfaring viser at dette i stor grad stemmer SIM-prosjektet har, sammen med Gran-prosjektet, bidratt betydelig til å sette fokus på denne problemstillingen Feil og mangler er eller vil bli rettet på mange tusen eiendommer som en følge av prosjektet

36