Eksempelsak 6: Retting av matrikulering i feil kommune -

Transkript

1 Eksempelsak 6: Retting av matrikulering i feil kommune - Versjon Gunnar Samuelsen, Norkart AS Side 1 av 11

2 I N N H O L D S F O R T E G N E L S E: 1 INNLEDNING Generelt om eksempelsakene Bakgrunn for denne eksempelsaken Noen definisjoner og forkortelser GRUNNLEGGENDE OM RETTING AV EIENDOMMER SOM ER MATRIKULERT I FEIL KOMMUNE IDENTIFISERING AV FEIL OG MANGLER EKSEMPLER PÅ MATRIKULERING I FEIL KOMMUNE Eiendom dobbeltregistrert i to kommuner (Kommunen) Eiendom matrikulert i feil kommune (med teig i riktig kommune). (Kartverket og kommunen) Eiendomsteig i to kommuner (over kommunegrensen) (Kartverket og kommunen) Feil på eiendomsgrenser mellom kommuner Fastsatt kommunegrense er feil registrert (Kartverket og kommunen) Nytt punktfeste kan ikke registreres pga. feil på eksist. fylkes-, kommune- og eiendomsgrenser (Kartverket) Gunnar Samuelsen, Norkart AS Side 2 av 11

3 1 INNLEDNING 1.1 Generelt om eksempelsakene Eksempelsakene er først og fremst en dokumentasjon av hvordan en konkret sak i SIM-prosjektet foreslås løst. Eksempelsakene er valgt ut for å beskrive arbeidsløyper for hyppig forekommende sakstyper i SIMprosjektet. Beskrivelsen er godkjent av prosjektets juridiske faggruppe basert på denne konkrete saken. Faggruppen har påpekt at ingen saker er helt like og at sakene i prosjektet i utgangspunktet må vurderes på selvstendig grunnlag. Eksempelsakene vil inneholde mange relevante henvisninger til lov/forskrift/veiledere og vil derfor være til stor hjelp for saksbehandlere i SIM-prosjektet. Prosjektledergruppen mener at disse eksempelsakene vil ha stor nytteverdi utover selve SIM-prosjektet og har derfor valgt å gjøre disse tilgjengelig via Statskog sine hjemmesider. 1.2 Bakgrunn for denne eksempelsaken Statskog har en rekke eiendommer inn mot kommunegrenser og mot fylkesgrenser og har en rekke eksempler på at hele eller deler av eiendommer er matrikulert i feil kommuner. Som i andre tilfeller vil man i noen tilfeller ikke kunne utføre salg og/eller registrering av nye eiendommer før slike feil er rettet. Matrikulering av hele eller deler av eiendommer i feil kommune og feil på eksisterende grenser i og ved kommunegrenser er et særskilt problemområde fordi det normalt krever involvering med Kartverket og hvor Kartverket må gjøre hele eller deler av rettingene. Kartverket har gode prosedyrer for slike rettinger, og målet med denne eksempelsaken er å gjøre disse kjent gjennom konkrete eksempler. Denne eksempelsaken er utarbeidet av Gunnar Samuelsen i Norkart AS på oppdrag fra Statskog SF som en del av SIM-prosjektet. Tusen takk til Anders Bråten ved Matrikkelavdelingen i Kartverket for avgjørende bistand underveis. 1.3 Noen definisjoner og forkortelser I notatet benyttes i hovedsak begrepet eiendom i betydning av fast eiendom. I matrikkelen benyttes matrikkelenhet for eiendom, dvs. eiendom = matrikkelenhet. Teig = Eiendomsteig. En eiendom (matrikkelenhet) kan være registrert i matrikkelen (matrikulert) med eller uten geometri. At en eiendom er registrert med geometri i matrikkelen betyr at Matrikkelenheten (via Matrikkelnr) er koblet til en eller flere teiger. At en eiendom er registrert uten geometri i matrikkelen betyr at Matrikkelenheten (via Matrikkelnr) ikke har kobling til teig. (I en del tilfeller kan aktuell teig finnes i matrikkelen, men aktuell eiendom er ikke koblet til denne.) Gunnar Samuelsen, Norkart AS Side 3 av 11

4 2 GRUNNLEGGENDE OM RETTING AV EIENDOMMER SOM ER MATRIKULERT I FEIL KOMMUNE En grunnleggende problemstilling når hele eller deler av eiendommer er matrikulert i feil kommune og ligger til kommunegrenser er om kommunegrensen er fastsatt iht. Lov om fastsetting og endring av kommune- og fylkesgrenser (Inndelingsloven) LOV Inndelingsloven definerer ansvar og regler for vedtak om sammenslåing og deling av kommuner og fylker samt vedtak om grensejustering og grensefastsetting mellom kommuner og fylker. Grensefastsetting innebærer at det blir gjort vedtak om å fastsette uklare, omstridde eller tidligere ikke fastsette grenser mellom kommuner eller fylke. Hjemmelen for vedtak om grensefastsetting er gitt i 7: 7. Vedtak om grensefastsetjing Kongen gjer vedtak om fastsetjing av uklare, omstridde eller tidlegare ikkje fastsette grenser mellom kommunar eller fylke. En kommunegrense som er fastsatt ved kongelig resolusjon kan være matrikulert i henhold til vedtaket, eller den kan være matrikulert med feil/avvik i henhold til vedtaket som i et av eksemplene her. Omnummerering av eiendom til annen kommune kan bare utføres av Kartverket, og i noen tilfeller må uklarheter vedr. eiendomsforhold i/ved kommunegrense behandles av jordskifteretten. Som ved omnummerering av eiendom innenfor en kommune (som kan utføres av kommunen), vil grunnboken også bli oppdatert med tilsvarende omnummerering (om natten) ved omnummerering mellom kommuner. Avklaring av problemstilling og retting av eiendommer som er matrikulert i feil kommune kan være komplisert, og sakene har ofte variasjoner. Kommunene skal derfor alltid ta kontakt med Kartverket i rettesaker hvor hele eller deler av eiendommer er matrikulert i feil kommune. Kartverket har en faggruppe (med representanter både fra matrikkel- og tinglysingsseksjonen) som behandler de mest kompliserte rettesakene. Det lages en plan for rettingen, og det gjøres avtale med involverte kommuner om hva som skal gjøres av hvem (Kartverket og kommunen) og i hvilken rekkefølge. Selv om Kartverket normalt er involvert i slike rettesaker, er det kommunen(e) som er ansvarlig for den formelle saksbehandlingen inkludert varsling av partene som er berørt av saken. Link til viktig veiledning vedrørende Kommunegrenser i matrikkelen på kartverket.no: Kartverket har et relativt omfattende arkiv vedr. administrative grenser, og kan relativt raskt fastslå om en administrativ grense er fastsatt eller ikke. Dette er viktig å få avklart tidlig i de fleste rettesaker i/ved kommunegrenser siden hvorvidt en kommunegrense er fastsatt eller ikke legger sterke føringer på hvordan en rettesak kan og skal behandles. Det er her verdt å ta med det faktum at jordskifteretten bare kan fastsette eiendomsgrenser, dvs. en dom i jordskifteretten kan ikke endre kommune- og fylkesgrenser. I praksis betyr dette at dersom en grense mellom to eiendommer via dom i jordskifteretten flyttes over en kommune- og eventuelt en fylkesgrense, så må det gjøres nødvendig deling slik at teigene på hver side er matrikulert i de kommuner de hører til. Gunnar Samuelsen, Norkart AS Side 4 av 11

5 3 IDENTIFISERING AV FEIL OG MANGLER Som beskrevet foran (i kapittel 2) skal kommunene alltid ta kontakt med Kartverket for vurdering av problemstilling og tiltak for retting når hele eller deler av eiendommer er matrikulert i feil kommune. Dette gjelder også i tilfeller hvor problemstillingen i utgangspunktet er en "ren" dobbeltregistrering, og hvor rettingen normalt bare vil omfatte å sette eiendommen/mnr i feil kommune til utgått, dvs. at kommunen kan utføre selve rettingen alene. Vi gir her en relativt grov inndeling/kategorisering av feil og mangler vedr. matrikulering i feil kommune. Ingen saker er like i denne sammenheng, og en konkret sak kan inneholde en eller flere feil og mangler 1) Er det uklarheter om hva som er riktige eksisterende grenser? 2) Er det feil på grenser mellom kommunene? a. Er kommune- og eventuelt fylkesgrense fastsatt iht Inndelingsloven? b. Er fastsatte grenser registrert iht. fastsetting? 3) Innebærer rettingen omnummerering mellom to kommuner? 4) Er feilen en ren dobbeltregistrering? Punkt 1) er i utgangspunktet av generell karakter, dvs. at man kan benytte standard virkemidler for klarlegging av eksisterende grenser. På grunn av særlige problemstillinger knyttet til feil i tilknytning til kommunegrenser kan det i noen tilfeller være påkrevd å involvere Jordskifteretten. Prosedyrene for retting av feil ved kommunegrenser som er fastsatt ved kongelig resolusjon er strengere enn ved kommunegrenser som ikke er fastsatt. I tilfeller hvor retting av kommunegrenser kan og skal utføres så må dette alltid gjøres av Kartverket. I tilfeller hvor det må foretas omnummerering mellom to kommuner så må dette alltid utføres av Kartverket. I tilfeller hvor problemstillingen i utgangspunktet er en "ren" dobbeltregistrering skal også kommunen(e) ta kontakt med Kartverket, selv om rettingen da normalt bare vil omfatte å sette eiendommen/mnr i feil kommune til utgått, dvs. at kommunen kan utføre selve rettingen alene. Gunnar Samuelsen, Norkart AS Side 5 av 11

6 4 EKSEMPLER PÅ MATRIKULERING I FEIL KOMMUNE Matrikulering i feil kommune kan grovt sett grupperes i fire typer feil: 1) Dobbeltregistrering av eiendom i to kommuner. 2) Eiendom matrikulert i feil kommune (med teig i riktig kommune). 3) Eiendomsteig registrert over kommunegrense, dvs. kommunegrensen går gjennom teigen. 4) Feil på eiendomsgrenser mellom kommuner. Det finnes varianter av disse typene, men det er i notatet tatt utgangspunkt i noen av de mest vanlige forekommende tilfeller. I overskriftene for hvert eksempel er det angitt hvem som kan eller må utføre selve rettingen, - Kartverket og/eller kommunen. Når Kartverket er oppgitt så må Kartverket utføre rettingen. 4.1 Eiendom dobbeltregistrert i to kommuner (Kommunen) Utganspunkt Prosess Resultat B-2/1 B-2/m (1) Kommune B (Uten geometri) Sett til utgått (Feil) B-2/m Utgått! (Bestående =Nei) Kommune A (Riktig) A-1/n A-1/n Slike eiendommer kan være registrert med eller uten geometri i ingen, en eller begge kommuner. Normalt vil eiendommen være registrert med geometri i riktig kommune og uten geometri i feil kommune slik som i eksemplet her. Dobbeltregistrering av eiendommer i to kommuner kan normalt behandles som en ordinær rettesak av kommunene på egen hånd, dvs. at slike feil kan rettes uten at Kartverket må være involvert. Før retting utføres må det, som alltid ved en retting i matrikkelen, være avklart hva som er korrekt samt at aktuelle parter må være involvert/varslet om rettingen på vanlig måte. Hvis det er uklart hva som er korrekt bør man ta kontakt med Kartverket for nærmere vurdering. Retting: Eiendom som er (dobbelt)registrert i feil kommune settes til utgått. Før en eiendom kan settes til utgått i matrikkelen må den være uten geometri, dvs. at dersom eiendom som skal settes til utgått har geometri så må eiendommen (Mnr) kobles fra geometrien først. Eiendom settes til utgått med brukstilfelle Matrikkelenhet utgår. Alt. 1: Eiendom er dobbeltregistrert uten geometri i feil kommune. Eiendommen settes direkte til utgått i kommunen hvor den er feil-/dobbeltregistrert med brukstilfelle Matrikkelenhet utgår. Alt. 2: Eiendom er dobbeltregistrert med geometri i feil kommune. Dersom geometrien er feilregistrert må geometrien slettes før eiendommen settes til utgått. Dette gjøres med brukstilfelle Kvalitetsheving for eksiterende matrikkelenhet. Dersom hele eller deler av geometrien, for eks. hele teigen tilhører annen/andre eiendom(mer) må Mnr som skal slettes kobles fra geometrien før den kan settes til utgått. Dette gjøres med brukstilfelle Kvalitetsheving for eksiterende matrikkelenhet. Gunnar Samuelsen, Norkart AS Side 6 av 11

7 4.2 Eiendom matrikulert i feil kommune (med teig i riktig kommune). (Kartverket og kommunen) B-2/1 Kommune B (Feil) Utganspunkt Prosess Resultat B-2/m (Uten geometri) (1) B-2/m Utgått! (Bestående =Nei) Kommune A (Riktig) A-1/1 Mnr mangler (2) A-1/n (Uten geometri) A-1/n Eksemplet som beskrives tar utgangspunkt i at teigen er registrert i riktig kommune. Første rettepunkt i slike saker vil alltid være å omnummerere til riktig kommune. Dette kan gjøres uavhengig av om det er registrert geometri for eiendommen. Dersom geometri ikke er registrert fra før kan det selvsagt registreres (på vanlig måte) som en del av rettingen. 1) Omnummerer eiendom fra kommune B (feil) til kommune A (riktig). (Kartverket) Omnummerering mellom to kommuner må gjøres av Kartverket. Her benyttes normalt neste ledige Bnr, men det er opp til kommunen (lokal matrikkelmyndighet) å velge Bnr. Omnummereringen utføres av Kartverket med brukstilfelle Omnummerer matrikkelenhet mellom kommuner. Kartverket gjør også nødvendige endringer i grunnboken. 2) Knytt omnummerert Matrikkelenhet til teig uten Mnr i kommune A. (Kommunen) Dette gjøres av kommunen med brukstilfelle Kvalitetsheving for eksisterende matrikkelenhet, og med Forretningstype Annen forretning. Selve rettingen/kvalitetshevingen startes med utgangspunkt i den Eiendom/Mnr som skal registreres. Teigen uten Mnr må velges som berørt. Slett eksisterende representasjonspunkt (uten Mnr) for Teigen. Registrer så nytt representasjonspunkt for Teigen med aktuelt Mnr og lagre endringene i matrikkelen. Resultat: Teig uten Mnr i kommune A er nå registrert med riktig Mnr i matrikkelen og med kobling til riktig /samme eiendom i grunnboken. Gunnar Samuelsen, Norkart AS Side 7 av 11

8 4.3 Eiendomsteig i to kommuner (over kommunegrensen) (Kartverket og kommunen) Utganspunkt Prosess Resultat 2/1 Kommune B Mnr mangler (3) B-2/m (Uten geometri) (2) B-2/m Kommune A A-1/1 (1) A-1/n (Uten geometri) A-1/1 (I dette tilfellet forutsetter vi at eiendomsteigen er korrekt registrert, dvs. vi diskuterer ikke her vurdering av om grensene er feil og eventuell retting av feil ved eksisterende eiendomsgrenser. Dette er omtalt i andre eksempelsaker.) I dette tilfellet er opprinnelig eiendomsteig registrert (før innføring av matrikkelen) slik at den krysser kommunegrensen mellom to kommuner. Ved etablering av matrikkelen er slike teiger blitt splittet i to av kommunegrensen. Normalt vil da teigen på den ene siden mangle Mnr. Slike eiendommer/teiger må være splittet på kommunegrensen og teigene på hver side av grensen må være matrikulert i den kommunene de fysisk ligger i. For å få riktig avgiver/historikk på teigen i kommune B må prosessen starte med registrering av en fradeling fra 1/1 i kommune A. Deretter må det gjøres en omnummerering til kommune B. 9, bokstav g i Matrikkelloven kommer normalt til anvendelse i slike tilfeller. 9 Kven som kan krevje matrikkelføring av ny matrikkeleining o.a. Matrikulering av umatrikulert grunneigedom eller festegrunn kan også krevjast av: g. staten eller kommunen dersom forretninga gjeld frådeling av heile teigar, eller når eininga blir delt av kommunegrense, eller Prosess for retting: (I samsvar med (nr) i illustrasjonen over.) 1) Registrer fradeling av ny eiendom fra 1/1 i kommune A. (Kommunen) Fradelingen utføres av kommunen med brukstilfelle Opprett ny grunneiendom ved fradeling. Denne nye eiendommen gis normalt neste ledige Bnr (velges/bestemmes av kommunen som lokal matrikkelmyndighet) og er uten geometri i første omgang. 2) Omnummerer ny eiendom fra kommune A til kommune B. (Kartverket) Omnummerering mellom to kommuner må gjøres av Kartverket. Her benyttes også normalt neste ledige Bnr (i B), men det er opp til kommunen (lokal matrikkelmyndighet) å velge Bnr. Omnummereringen utføres av Kartverket med brukstilfelle Omnummerer matrikkelenhet mellom kommuner. Kartverket utfører også samtidig nødvendige rettinger i grunnboken. 3) Knytt omnummerert Matrikkelenhet til teig uten Mnr i kommune B. (Kommunen) Dette gjøres av kommunen med brukstilfelle Kvalitetsheving for eksisterende matrikkelenhet og med forretningstype Annen forretning. Selve rettingen/kvalitetshevingen startes med utgangspunkt i den Eiendom/Mnr som skal registreres. Teigen uten Mnr må velges som berørt. Slett eksisterende representasjonspunkt for Teigen uten Mnr. Registrer så nytt representasjonspunkt for Teigen med aktuelt Mnr og lagre endringene i matrikkelen. Resultat: Teig uten Mnr i kommune B er nå registrert med riktig Mnr i matrikkelen, med riktig historikk og med riktige hjemmelshavere i grunnboken. Gunnar Samuelsen, Norkart AS Side 8 av 11

9 4.4 Feil på eiendomsgrenser mellom kommuner Fastsatt kommunegrense er feil registrert (Kartverket og kommunen) Kommune B (Feil) Kommune A (Riktig) Teig for 12/1 som ligger igjen i nabokommunen 2/1 Punkt 1 (1) Punkt 2 1/1 (2) 1/2 12/1 Utganspunkt (Prosess) Kommune B (Feil) Kommune A (Riktig) 2/1 1/1 12/1 1/2 Resultat 12/1 I dette tilfelle er kommunegrensen fastsatt (ved kongelig resolusjon), men den er feil registrert i matrikkelen. På grunn av feilregistreringen (oppstått ved overgang til matrikkelen) er en teig for en eiendom i kommune A er blitt liggende igjen i kommune B, og den inngår i naboeiendommen i kommune B. Retting: Hvis det er uklarheter om grenseforløpet i slike tilfeller så må saken normalt behandles av jordskifteretten, men jordskifteretten tar «bare» standpunkt (dømmer) vedrørende eiendomsgrensene, dvs. jordskifterettens avgjørelser har ikke betydning for kommune- og fylkesgrenser. Det er ikke behov for å gjøre rettinger i grunnboken i slike rettesaker. 1) Rett opp kommunegrensen mellom punkt 1 og 2. (Kartverket) Rettingen innebærer sletting av eksiterende kommunegrense (i matrikkelen) mellom punkt 1 og 2 og registrering av ny/riktig kommunegrense. Etter avtale med kommunen kan Kartverket også knytte 12/1 til teigen. Hvis kommunen skal gjøre dette så må Kartverket knytte Mnr mangler (som teknisk betyr Mnr 0/0) til teigen (i første omgang). 2) Knytt riktig Mnr (her 12/1) til teigen (Kommunen). Dette gjøres med brukstilfelle Kvalitetsheving for eksisterende matrikkelenhet og med forretningstype Annen forretning. Selve rettingen/kvalitetshevingen startes med utgangspunkt i den Eiendom/Mnr som skal registreres. Teigen uten Mnr må velges som berørt. Slett eksisterende representasjonspunkt for Teigen uten Mnr. Registrer så nytt representasjonspunkt for Teigen med aktuelt Mnr og lagre endringene i matrikkelen. Resultat: Arealet for teigen i feil kommune er koblet til riktig Mnr (i riktig kommune). Gunnar Samuelsen, Norkart AS Side 9 av 11

10 4.4.2 Nytt punktfeste kan ikke registreres pga. feil på eksist. fylkes-, kommune- og eiendomsgrenser (Kartverket) Eidfjord /2 (Hordaland) Nore og Uvdal /6 (Buskerud) Ca. riktig punkt x Nytt punktfeste Ullensvang /1 (Hordaland) Blyvarden Registrert geometrisk hjelpepkt. Vinje /1 (Telemark) Bilde tatt av Terje Strømhylden (Klippet fra På Blyvarden er det grensepunkt mellom kommunene Vinje i Telemark, Ullensvang og Eidfjord i Hordaland og Nore og Uvdal i Buskerud. Matrikulert grensepunkt på Blyvarden er et geometrisk hjelpepunkt som er digitalisert fra papirkart med en feil på ca. 11 meter. Det skal etableres et punktfeste på toppen for en teknisk installasjon (vist på bilde over), men på grunn av at grensene er feil registrert på toppen, vil punktfestet nå havne i feil kommune. For å få registrert punktfestet i riktig kommune må eksisterende eiendomsgrenser med sammenfallende fastsatte fylkes- og kommunegrenser rettes. Rettingen her, som omfatter både kommunegrenser og fylkesgrenser må gjøres av Kartverket. I dette tilfellet må det gjøres avtale med alle fire kommunene. Som i andre rettesaker er det kommunen(e) som utfører all formell saksbehandling inkludert varsling av parter. Gunnar Samuelsen, Norkart AS Side 10 av 11

11 Siden det her er samme hjemmelshaver (her Statskog) på begge sider, kan punktfestet opprettes før retting av eiendomsgrensene. Da må punktfestet opprettes i feil kommune og så omnummerere til riktig kommune etter at eiendomsgrensene er rettet. I tilfeller der det er ulik hjemmelshaver på hver side kan dette ikke gjøres. Normalt bør man ikke opprette festegrunn i slike tilfeller før eiendomsgrenser og administrative grenser er rettet, uten at det er absolutt nødvendig. Retting: Kartverket må utføre retting av eiendomsgrenser og administrative grenser her. (I dette konkrete tilfellet er retting i matrikkelen ikke utført enda.) Gunnar Samuelsen, Norkart AS Side 11 av 11