Statskog er representert i 17 fylker og 174 kommuner

Transkript

1

2 Statskog er representert i 17 fylker og 174 kommuner SSF har grunnbokshjemmel til ca km², ca ⅕ av fastlands-norge. Dette er fordelt på i underkant av 2800 grunneiendommer omkranset av km eiendomsgrenser Statsallmenningene i Sør- og Midt- Norge omfatter ca km², og forvaltes i medhold av fjelloven og statsallmenningsloven

3 Om lag 10 mill daa skogareal I underkant av 5 mill daa produktiv skog Årlig uttak 2015 ca m3 Om lag 5% av total avvirkning i Norge

4 Omsetning på 352,9 mill og resultat etter skatt på 24,9 mill i 2015 Skog Jakt/fiske/hytteutleie Energi (nettopp faset ut) Eiendomsutvikling og forvaltning 125 ansatte på 19 kontor

5 Visjon: Statskog skal ivareta og utvikle alle verdier på fellesskapets grunn

6 Har vi kontroll på fellesskapets grunn? Statskog skal være Norges mest profesjonelle grunneier

7

8 SDEK

9 Matrikkel

10 Matrikkelnr. mangler

11 Matrikkelnr mangler og Matrikkel

12 Eiendomsoversikt - brutto

13

14

15 Bakgrunn for SIM-prosjektet Siste års bruk av matrikkel og Grunnbok har avdekket store mangler knyttet til kvaliteten av eiendomsinformasjon på Statskogs grunn; Mange eiendomsgrenser i matrikkelen avviker betydelig fra Statskogs eget eiendomskartverk (SDEK) Svært mange feste- og rettighetsforhold er feil stedfestet og mange er ikke registrert i matrikkelen Annen ulempe: avtalene i eget avtale- og rettighetsregister (PropMan) er ikke stedfestet Dagens forhold er ikke i samsvar med Statskogs ønske om korrekt og lett tilgjengelig eiendomsinformasjon..og heller ikke i tråd med matrikkelens intensjon (jf. matrikkellovens 1) om å være effektiv og troverdig (vår påstand)

16 Hovedmål Å kunne benytte det offentlige eiendomsregisteret - Matrikkelen som vårt originale eiendomsregister Begrunnelse: prinsipielt riktig å støtte opp om det offentlige eiendomsregisteret beste kanal for å offentliggjøre hva Statskog råder over - publisitet prosjektet vil bidra til å skape kommunikasjonskanaler som vil gi alle aktører (oss, kommunene og øvrige brukere) et bedre faktagrunnlag og forenkle fremtidig saksbehandling. Vil styrke Statskog som profesjonell grunneier

17 Et samarbeidsprosjekt fordi. Kartverket - overordnet matrikkelmyndighet Nasjonalt fagorgan Aksept hos systemeier for behovet for et kvalitetshevingsprosjekt Rammebetingelser (Lov og forskrift) Innehar en støttefunksjon ovenfor kommunene Bidra til tilstrekkelig gjennomføringsevne og nasjonal tyngde Viktig på lengre sikt for å tilpasse lov og forskrift og bedre rammevilkårene for kvalitetsheving samt for forvaltningen i kommunene

18 Eierløse teiger - jf oppslag i Dagens Næringsliv

19

20 Norge har 5400 eiendomsteiger over 1000 dekar som ikke er landbrukseiendommer. Dette omfatter 20 prosent av Norges landareal Det er ikke mulig å fastsette en klart definert eier for om lag 70 prosent av enhetene og 79 prosent av arealet på disse eiendommene ved hjelp av matrikkelen Nesten 36 prosent av disse eiendomsteigene og 61 prosent av arealet manglet grunnleggende opplysninger som matrikkelnummer (gårds- og bruksnummer) Matrikkelen inneholder feil og mangler som kan utgjøre vesentlige barrierer for omsetning, næringsutvikling og vern av natur- og kulturminner på eiendommer med mye utmark

21 Ullensvang kommune Registrert areal i matrikkelen i 2013: 11,6 km²

22 Ullensvang kommune Registrert areal i SDEK i 2013: 589 km²

23 Ullensvang kommune Registrert areal i matrikkelen i 2016: 589 km²

24 Legg inn resultat fra siste NIBIOrapporten

25 SDEK

26 SDEK og matrikkel fra

27 SDEK og matrikkel fra

28 SDEK og matrikkel fra

29 Resultater fra SIM-prosjektet km² km² Gjennom SIM-prosjektet er nye km² registrert i Matrikkelen som Statskogs eiendom. Det reduserer andelen funnet i undersøkelsen til NIBIO med 11% km² km² Fortsatt mangler i overkant av km² i Matrikkelen Når vi får registrert den grunn som Statskog eier, men som fortsatt ikke er registrert i matrikkelen, vil vi totalt kunne redusere andelen grunn uten registrert eier med inntil 16%

30 Ballangen

31 Helgeland

32 Lærdal/Aurland

33 Njardarheim

34

35 Hvordan løser vi dette? Grundig gjennomgang av gamle skylddelinger, jordskifter og øvrig dokumentasjon Kontakt med lokalkjente, kommunen, Jordskifteretten, Statsarkiv o.l. Kontakt med naboer og andre grunneiere Sender krav om retting i henhold til matrikkellovens 26 Evt. nye private grensegangssaker (kontorforetning) Jordskifte - ressurskrevende, men nødvendig!

36 Prosjektdok. og eksempelsaker Notat om kontroll av hjemmelsforhold og grenser på grunneiendommer Notat om rett og plikt til matrikulering Notat om registrering av rettigheter i statsallmenningene etter fjelloven og seterforskriften Eksempelsak 1 - Eiendomskompleks i Løten - håndtering av interne eiendomsgrenser Eksempelsak 2 - Retting av matrikkelnummer på teig med feil matrikkelnummer Eksempelsak 3 - Registrering av matrikkelnummer på teiger som mangler matrikkelnummer

37 Høringsuttallelse forslag til ny organisering av eiendomsoppmåling og endringer i matrikkelloven Merknader til de enkelte forslagene i høringsnotatet: Kap. 6: ny organisering av oppmåling Statskog ser flest fordeler med å opprettholde dagens ordning med kommunal oppmåling til tross for at vi opplever stor variasjon i kvalitet Matrikkelføring bør fortsatt ligge hos kommunene, men SK bør ha en sterkere rolle i forhold til å sikre enhetlig føring, support, ressurser til å føre kompliserte saker, og eventuelt bistå kommuner som tidvis er uten matrikkelfører Kap 7.3 Registrering av bruksretter: Geometrien på bruksretter bør i hovedsak inn i matrikkelen. Det er imidlertid hverken hensiktsmessig eller nødvendig å kreve oppmåling for alle typer rettigheter

38 Høringsuttallelse forslag til ny organisering av eiendomsoppmåling og endringer i matrikkelloven Kap 7.4 Retting av grenseopplysninger i matrikkelen Ved å beholde generell matrikkelføring som et kommunalt ansvar, vil det kunne gjøres mer ressurseffektivt enn om det overføres til Kartverket sentralt. Retting krever ofte en kombinasjon av søk i arkiver, lokalkunnskap og involvering av flere berørte parter Kap 7.7 Bestemmelser i lov som ikke er satt i kraft mv. Krav om klargjøring av eiensdomsgrenser før hjemmelsoverføring Intensjonen er god, men forslaget kan medføre betydelige kostnader. Det genererer gjerne også merarbeid for store grunneiere da en eiendomsgrense ikke klarlegges/oppmåles uten at nabo er involvert. Det offentlige må i større grad ta ansvar for konsekvensene av dårlig kvalitet i matrikkelen enn det som er tilfelle med dagens lovverk hvor grunneier i hovedsak har ansvaret og bærer kostnaden

39 Hovedfasene i prosjektet Oppstart og etablering av prosjektserver Kontroll på tot.ant objekter Metodikk og juridiske avklaringer Kontroll av avvik og stedfesting av servituttlag Kontroll, stedfesting og rettinger

40 Hovedfasene i prosjektet Avviksbehandling, dokumentasjon og innsending av krav om retting (jf. 26) Avviksbehandling, dokumentasjon og innsending av krav om retting (jf. 26)

41 Erfaringer Behov for oppfølging mot kommunene Det er stort behov for ressurs- og faglig bistand til kommunene for å sikre bedre gevinstrealisering i prosjektet Det er først når matrikkelfører gjennomfører retting i matrikkelen vi får full samfunns- og nytteeffekt av innsatsen

42 Positive konsekvenser for Statskog God forståelse i hele organisasjonen for betydningen av å rette feil i matrikkelen Etablert betydelig matrikkelfaglig kompetanse i Statskog Forventer mer effektiv saksbehandling når man har et en til en forhold mellom saks-/avtalesystem og matrikkel Bedre publisitet

43 Positive konsekvenser for samfunnet SIM-prosjektet har, sammen med Gran-prosjektet, tidligere initiativ fra FKK i Nord-Trøndelag og andre initiativ bidratt betydelig til å sette fokus på denne problemstillingen Feil og mangler er eller vil bli rettet på mange tusen eiendommer som en følge av fokus på kvaliteten i matrikkelen og et godt samarbeid mellom grunneiere, Kartverket og kommunene Statskog og fellesskapets grunn blir mer transparent

44

45 Takk for oppmerksomheten!