Om organisering og opplæring. Lars Elsrud

Transkript

1 Om organisering og opplæring Lars Elsrud

2 Litt bakteppe

3 Formålet med delingsloven ( 1-1)( 1) Lovens formål er å sørge for at grensene for grunneiendom og festegrunn blir nøyaktig merket, målt og kartfestet, og dessuten at det blir ført oversiktlige og pålitelige registre over grunneiendom og festegrunn og data knyttet til dem. Loven gjelder for hele landet.

4 Formålet med matrikkelloven ( 1)( Lova skal sikre tilgang til viktige eigedomsopplysningar, ved at det blir ført eit einsarta og påliteleg register (matrikkelen) over alle faste eigedommar i landet, og at grenser og eigedomsforhold blir klarlagde.

5 Begrepet matrikkelfører rer Det følger av ot.prp. nr. 70 ( ), s. 68 at det med matrikkelfører menes mer enn bare det å føre i matrikkelen. Slik matrikkelloven ble med endringen i 2007, da det ble bestemt at også oppmålingsforretningen blir en myndighetsoppgave, så er det nå sannsynligvis slik å forstå at begrepene matrikkelfører og lokal matrikkelmyndighet dekker omtrent det samme.

6 Begrepet matrikkelfører rer (forts) Med dette som bakteppe: Med krav til matrikkelfører, menes både: 1. Krav til å utføre oppmålingsforretningen ( skaffe til veie informasjonen som skal inn i matrikkelen) 2. Føre informasjon i matrikkelen 3. Forvalte informasjonen (vurdere feil, kunne reglene om innsyn, utlevering og rettigheter) I praksis vil landmåler og de(n) som fører i matrikkelen være de som i særlig grad ivaretar de krav som påviler kommunen som matrikkelfører.

7 Det vil bl.a. bli større fokus på p / endrede krav til kommunene i forhold til Tidsfrister - 22, 24 Retting - 26 Klage - 46 Innsyn / utlevering - 29, 30 Publisitet - ot.prp. nr. 70 s. 59 Rettigheter - 30 Matrikkelen som offisielt register - ot.prp.nr. 70 s. 59

8 Klarere funksjonsdeling mellom registrene i eiendomsinformasjonssystemet (1) Hentet fra Ot prp nr.47 ( ) : (endring av tinglysingsplikten - delingsloven 4-2) På sikt ser departementet det for øvrig som naturlig og ønskelig å tydeliggjøre funksjonsdelingen mellom tinglysingsregistrene og GAB-registeret,. Funksjonsdelingen blir nå tydeligere Heretter er det ikke målebrev som tinglyses, men en melding. Dette tydliggjør bl.a. at grenseinformasjon er matrikkelinformasjon og ikke har noe i grunnboka å gjøre. Og at en eiendom ikke kan opprettes i grunnboka før den Er opprettet i matrikkelen

9 Fire områder i kommunen hvor kapasitet og kompetanse bør vurderes som følge f av matrikkelloven og matrikkelen

10 Område 1 1 (ingen formelle kompetansekrav i matrikkelloven) De deler av kommunen som saksbehandler søknader etter plan- og bygningslov, eierseksjonslov eller annet, når det som resultat av saksbehandlingen skal føres informasjon inn i matrikkelen. Dette kan være: byggesak, delesak, adressesak herunder tilbakemeldinger til kommunen om feil i eksisterende registrert Informasjon om eiendom / bygning / adresse.

11 Område 2 2 (ingen formelle kompetansekrav i matrikkelloven) De som utfører oppmålingsforretning. Ingen formelle kompetansekrav, men av forarbeidene til loven og vedtaket av denne, forutsettes at kommunen som lokal matrikkelmyndighet har ansvaret for å besitte nødvendig kompetanse til å gjennomføre bl.a. oppmålingsforretning etter matrikkelloven.

12 Område 3 3 (formelt kompetansekrav i matrikkelloven) Føring i matrikkelen (også byggesak og adresse) kan bare utføres av person som er godkjent av sentral matrikkelstyresmakt. Dette vil i praksis være et krav om å ha gjennomført minst 3 dager opplæring, før personlig brukernavn og passord deles ut.

13 Område 4 4 (ingen formelle kompetansekrav i matrikkelloven) Servicetorg eller andre som er ment å betjene forespørsler som gjelder matrikkelen og matrikkelloven. Dette kan være spørsmål om rekvirering av saker, spørsmål om tilgang til informasjon fra matrikkelen, spørsmål om feil i informasjonen i matrikkelen o.s.v.

14 Om opplæring

15 Innledningsvis 2005-versjonen av matrikkelloven: Satte formelle kompetansekrav til de foretakene (og dermed også indirekte til kommunene) som skulle utføre oppmålingsforretninger Satte krav om at de som skulle føre i matrikkelen skulle gjennomgå kurs 2007-versjonen av matrikkelloven: Setter ingen formelle kompetansekrav til den som skal utføre oppmålingsforretning. Men er klar på at kompetansebehovet ikke ble endret med lovendringen Opprettholder kravet om kurs for de som skal føre i matrikkelen

16 Opplæring i 2 trinn Intern opplæring i Kartverket av de ved fylkeskartkontoene som er instruktører Har vært en del utskiftinger av personell etter denne opplæringen Fylkeskartkontorene gjennomfører opplæring av kommunene Noen med bistand fra matrikkelavdelingen

17 Kartverkets opplæringsopplegg Er kun rettet inn mot det å føre matrikkelen 3 dagers kurs for de som skal føre matrikkelen i kommunene Hvis / når matrikkelklienten utvikles til å kunne skille ut bygning som eget føringstema, så kan det for de som skal føre bygningsinformasjon bli et kortere kurs (2 dager?) og med annet innhold Skal gjennomføre (regionale?) samlinger i 2009 med opplæring i lov og forskrift.? dag(er). 1 dags kurs for de som skal føre Sefrak (og andre begrensede føringsemner) Kontakt med GeoForum (og evt. andre organisasjoner) med tanke på kurstilbud til landmåler

18 Har vi lykkes? De neste lysarkene viser tilbakemelding fra ett av våre fylkeskartkontor:

19 Angående det at vi kun har en kategori førere i matrikkelen (1) I GAB har det vært lagt til rette for og vært praktisert en differensiering av registreringsarbeidet innenfor G-, A- og B- delen spredt på flere personer/enheter i kommunene. Selv om dette har variert fra kommunene til kommune. Jeg mener å ha oppfattet at dette er ikke noen ønsket løsning i matrikkelen, noe jeg (selvsagt) er skjønt enig i. Hvor tydelig dette har vært kommunisert ut, er jeg noe usikker på. Fra vårt kontor har vi i alle fall sendt ut brev til kommunene (v/rådmannen) på et innledende stadium av matrikkelinnføringen med oppfordring om en gjennomtenking på forholdsvis bred basis av hvordan dette best kan løses. Herunder spørsmålet om fellesløsning med andre kommuner og et felles grep om alle deler av matrikkelføringen.

20 Angående det at vi kun har en kategori førere i matrikkelen (2) Det må så langt i prosessen konstateres at vi har lyktes dårlig. I alle fall viser det seg at kommunene deltar på opplæringen med det samme personellet og med samme arbeidsfordeling som var i GAB-registreringen. Ei heller har det fremkommet noe vilje til en organisatorisk omrokering verken i den enkelte kommune eller i noen samarbeidskonstellasjon. Det eneste nye synes være at kommune(r) overlater til private firma å føre matrikkelen for dem. Dette er etter mitt skjønn bekymringsfullt. Vi må konstatere at vi i denne sammenhengen og med tanke på en kvalitetsmessig og organisatorisk sikker løsning på matrikkelføringen, ikke har lyktes. For umiddelbart å bøte noe av dette, bør følgende snarest skje: Det må innføres to kategorier matrikkelførere: Én med full føringstilgang (den egentlige matrikkelfører!) og én med begrenset føringstilgang (en teknisk begrensning til kun å føre data om bygg, og ev. adresser).

21 Ang organisering i kommunen (1) Ett forhold her gjelder en viss grad av omorganisering som kan være nødvendig for selve matrikkelføringen, enten det skjer samlet for alle deler av matrikkelen eller det skjer med egne matrikkelførere for hhv. matrikkelenheter, adresser og bygninger. Dette har en nær forbindelse med det som er nevnt ovenfor. Et annet og minst like viktig forhold er en samlet vurdering av matrikkelføring i forhold til GIS-/geodataforvaltning ellers i kommunene. Spesielt her synes det ikke å ha vært gjennomført grundige og viktige vurderinger i kommunene. Det er mulig det personell- og fordelingsmessig i kommunene sier seg selv med det personellet som allerede har drevet med dette. Men jeg tror bestemt det hadde vært en stor fordel om kommunen hadde hatt en grundig gjennomgang av den geografiske dataforvaltningen i kommuen, som jo danner grunnlag for viktig kommunal planlegging og forvaltning. Det åpenbart naturlige i denne sammenheng er forvaltningen av FKB-data. En slik samlet vurdering av den geografiske dataforvaltningen har vi heller ikke lyktes å få kommunene til å vurdere i et organisatorisk samarbeid.

22 Ang organisering i kommunen (2) I tillegg til de to hovedpunkter ovenfor, kan det være verdt å stille spørsmål om det er tenkelig og hensiktsmessig med forvaltning av Bygg-data og Vbase i matrikkelen? For bygg er det nok å nevne at forvaltningen av disse i Norkarts matrikkelløsning skjer nettopp i det samme systemet og samtidig med matrikkelføringen forøvrig. Det er grunn for å spørre om ikke dette også burde være mulig i (en senere versjon av ) Kartverkets matrikkelklient? Det samme gjelder Vbase, eventuelt deler av den. Saken er at når det føres i matrikkelen en ny vei og det tildeles adressenummer (husnr) til denne, ville det vært svært hensiktsmessig samtidig å angi den grafiske utstrekningen av adresseparsellen med start- og stoppunkt.

23 Innspill