Organisering av eiendomsoppmålingen

Transkript

1 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Organisering av eiendomsoppmålingen Fagdirektør Dag Høgvard Geomatikktreff 2016, Sola 29. september 2016

2 Stortingets bestilling Stortinget vedtok 3. mars 2016 å be regjeringen utrede hvordan arbeidet med eiendomsoppmåling skal organiseres en autorisasjons- og sertifiseringsordning for denne type tjenester Innst. 174 S ( ) Dok. 8:138 S ( )

3 Eiendomsregistrering Norske bankers samlede lån med pant i bolig beløper seg til 1181 milliarder kroner Årlig tinglyses det ca. 1,5 millioner rettsstiftelser i fast eiendom Verdien av omsatt fast eiendom tinglyst i 2015 var 405 milliarder kroner Det er totalt registrert 3,2 millioner eiendomsenheter 4,2 millioner bygningsnummer 2,1 millioner vegadresser

4 Offentlige registrering er nødvendig for en fungerende eiendomssektor Tinglysingsregisteret (grunnboka), for registrering av eiendomsrett, pantelån og andre rettigheter Matrikkelen, for sikker identifikasjon av de enkelte eiendomsenhetene, herunder registrering av grenser og andre tekniske opplysninger om eiendommene Folkeregisteret, for sikker identifikasjon av personlige eiere og rettighetshavere Enhetsregisteret, for sikker identifikasjon av foretak og andre ikkepersonlige eiere og rettighetshavere Kommunale planregistre med opplysninger om offentlige arealplaner og arealbestemmelser

5 Departementets forslag Eiendomsoppmålingen bør utføres som profesjonsregulert tjenesteyting Høringsforslaget sendt ut 19. august 2016 Høringsfrist 21. november 2016 Parallelt skal det gjennomføres en samfunnsøkonomisk analyse Basert på høringen vil departementet legge fram saken for Stortinget

6 Forslaget likestiller privat og kommunal oppmåling Kommunen og private skal kunne tilby oppmåling på like vilkår "landmålarføretak: føretak eller offentleg eining som oppfyller krava i denne lova til å utføre oppmålingsforretning" ( 3) Konkurranseretten tilsier at det antakelig vil være mest praktisk for kommunen å legge oppmålingsvirksomheten inn i et eget (kommunalt) selskap, jf. omtale i NoU 2016: 4 kap. 22

7 Europa tre modeller Private landmålere, krav om autorisasjon, registerføring statlig myndighetsoppgave (De fleste land i Europa inkl. Danmark) Oppmåling og registerføring er statlig myndighetsoppgave (Sverige, Finland) Oppmåling og registerføring er kommunalt ansvar (Norge)

8 Delingslov NOU 1999: 1 Ot.prp 70 Matrikkellov Høringsforslag Registerføring GAB Matrikkel - Eiendom Kommunen Staten - Adresser, bygning Kommunen Oppmålingsplikt v/ oppretting v/ oppretting (og ikke satt i kraft; hjemmelsovergang) Landmålers undersøkelsesplikt Ikke uttalt, reelt sett kun for grenseforløpet Ja, men innenfor partenes disposisjonsrett Dokumentasjon Målebrev Matrikkelbrev Organisering Kommunalt forvaltningsansvar Profesjonsregulert tjeneste, godkjente foretak Godkjente foretak eller kommunalt monopol Kommunalt forvaltningsansvar Profesjonsregulert tjeneste Kommunal- Kompetansekrav og moderniseringsdepartementet Veiledende Bachelor Veiledende Bachelor

9 Kostnader / Inntekter Kommunal kart- og oppmålingsvirksomhet: 1080 / 730 mill. kr Herav lønn 760 mill. kr Oppmåling ca. 460 / 500 mill. kr Føring av eiendomsopplysninger ca. 160 / 0 mill. kr Annen kart- og matrikkelvirksomhet ca. 460 / 230 mill. kr 166 kommuner oppgir at de beregner et fullstendig gebyrgrunnlag i henhold til generelle retningslinjer for selvkostberegninger, inkludert fordeling av indirekte kostnader knyttet til husleie, administrasjon og liknende Foto: Norges bank

10 Oppmålingsforretninger Ca forretninger per år Ca. 10% i regi av Statens vegvesen Ca. 8% i regi av innleid konsulent Ca. 15% av kommunene betjenes av samarbeidende kommune I tillegg kommer oppmåling i regi av Jordskifteretten ( km merket grense per år) 362 kommuner har avtale med Statens vegvesen om oppmåling av veigrunn

11 Kompetanse i dag 67 % av kommunene har minst en landmåler med treårig høyere utdanning eller bedre 13 % av kommunene mangler landmåler uten høyere utdanning uten at vedkommende kompenserer dette med lengre relevant praksis 50 % av kommunene har kun en landmåler

12 Krav til utdanning og faglig kompetanse Departementet foreslår at 3-årig utdanning på bachelor-nivå bør ligge til grunn for autorisasjon Utdanningen må inneholde tekniske, eiendomsfaglig og juridiske emner (tidligere foreslått): 40 studiepoeng juridiske emner, 50 studiepoeng matrikkelfag 50 studiepoeng landmålingsfag som en hovedregel. to års praksis med matrikulært arbeid kravene til utdanning skulle kunne reduseres ved særlig kvalifiserende praksis Autorisasjonsprøve

13 Særspørsmål: Kompetansekrav innenfor dagens ordning basert på kommunalt ansvar? Når kommunesektoren er tillagt ansvaret for å løse en oppgave, vil kommunene og fylkeskommunene også være ansvarlig for å ansette eller på annen måte skaffe tilgang til nødvendig og tilstrekkelig personell med relevant kompetanse Hensynet til rettssikkerheten kan begrunne et unntak for eiendomsoppmålingen Selv om det skulle innføres kompetansekrav, vil det være lite aktuelt å innføre en ordning med krav om sertifisering. En slik ordning kan imidlertid godt organiseres av utøverne selv

14 Overgangsordning Alle nåværende praktiserende landmålere med reell kompetanse skal kunne få autorisasjon selv om de ikke fyller kravene til formell kompetanse Kommunene skal kunne videreføre oppmålingsvirksomheten uendret i en tidsbegrenset overgangsperiode (tre år) uten at kommunen oppfyller alle formelle krav som gjelder slik virksomhet

15 Matrikkelføring Føring av adresser og bygningsopplysninger mv. må fortsatt føres av kommunen men hva med eiendomsopplysninger? Flere sakstyper krever føring både i matrikkelen og grunnboka. Det er et potensiale for å effektivisere noen av disse prosessene gjennom bedre samordning Kommunen mister synergigevinsten med oppmåling og matrikkelføring under samme tak

16 Føring av eiendomsopplysninger En mulighet for kommuner som ønsker det ikke en plikt Etter avtale eller fastsatt i forskrift? Uavhengig av om oppgaven med å fatte avgjørelser overføres til kommunen i form av avtale eller forskrift, vil dette være en overføring av myndighet Kommunens avgjørelse i en enkeltsak vil ikke kunne overprøves av Kartverket på annen måte enn at noen av partene påklager den eller når vilkårene for omgjøring etter forvaltningsloven er til stede

17 Landmålers tilgang til informasjon Landmåler skal i hovedsak kunne basere sitt arbeide på informasjon fra matrikkel og grunnbok men er også avhengig av andre statlige og kommunale arkiver Eldre protokoller Målebrevsarkiv Oppmålingsarkiv, fastmerkeregister

18 Andre spørsmål Protokollen sendes inn sammen med kravet om matrikkelføring, arkiveres og gjøres elektronisk tilgjengelig for de som har berettiget interesse av slike opplysninger Krav om klarlagte grenser ved hjemmelsovergang, jf. 7 Etablering av en landmålerbransje vil gjøre det lettere å sette i kraft den sovende bestemmelsen om at grensene heretter skal være dokumentert før tinglysing av eierskifte Departementet ber høringsinstansene også vurdere eventuelle andre forslag eller innspill som kan gi økt kvalitet i matrikkelen eller bedre effektivitet i den løpende føringen

19 Oppretting og endring av eiendom = tiltak etter plan- og bygningsloven Søknad Tillatelse Oppmåling Registrering i matrikkel og grunnbok Søknad Tillatelse Utbygging Ferdigattest, bygningsregistrering

20 Klage 1. Oppmålingen blir tjeneste og gir ikke grunnlag for forvaltningsklage 2. Redaksjonell presisering Føring i matrikkelen vil vanligvis være å anse som en publisering av det underliggende vedtaket eller rettsforholdet ikke et enkeltvedtak i seg selv

21 Føring av eierseksjon Seksjoneringsvedtak Matrikkelføring Tinglysing Utsteding av matrikkelbrev NOU 2014: 6 Revisjon av eierseksjonsloven

22 Registrering av bruksretter som gjelder del av matrikkelenhet Skal kunne gis referanse i matrikkelen på linje med privat grenseavtale ( 19) Bruksrett til grunnen skjer som hefte på en eksisterende matrikkelenhet Skal stedfestes, jf. tinglysingsforskriften 4 sjette ledd Bestemmelsen er foreslått opphevet i forbindelse med innføring av elektronisk tinglysing Dessuten behov for nærmere regler i forskrift om håndtering av bruksretter som er opprettet som matrikkelenheter etter tidligere regelverk

23 Retting av grenseopplysninger ( 26) Opplysningar om grenser kan berre rettast på grunnlag av ny oppmålingsforretning, jf. 17, rettskraftig avgjerd ved domstolane, jf. 22 andre ledd, eller avtale mellom partane når vilkåra for dette er til stades, jf. 19. Matrikkelstyresmakta kan likevel rette slike opplysningar etter krav frå ein part når det blir dokumentert at opplysningane er urette og dette skyldast feil i vedlikehaldet av matrikkelen

24 Endring av festegrunn Defineres som egen sakstype ( 6) Før matrikkelføring av endring av grenser for festegrunn som går ut over justeringar som kan handsamast etter 16, må det vere gitt løyve som for oppretting av ny festegrunn. Det må dessutan liggje føre nødvendige fråsegner om endring av festerett, pantefråfall og konsesjonar for det aktuelle arealet ( 12) Tiltak etter plan- og bygningsloven (pbl. 20-1)