Juridiske betraktninger av matrikkelgrenser
|
|
- Aslak Hovland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Juridiske betraktninger av matrikkelgrenser Lokale kart- og plandager 2016, Sogn og Fjordane Lars Elsrud, avdelingsdirektør Matrikkel- og stedsnavnavdelingen SKATE
2 Innhold 1. Innledning 2. Tilnærming begrensning - diskusjonstemaer 3. Oppsummering og i alle fall èn konklusjon
3 1. Innledning
4 Innledning (1) Dette er et STORT tema. Dette er et tema med ulike oppfatninger rundt omkring i forskjellige deler av «matrikkel fagmiljøet» og helt sikkert også i forskjellige fagmiljøer. OG dette er, sannsynligvis som alle andre (?) fagområder, et tema som er under utvikling og en utvikling som kan gå i litt forskjellige retninger og forskjellig hastighet.
5 Innledning (2) Derfor viktig å presisere innledningsvis: Kartverket har ikke fasitsvaret på «juridiske betraktninger av matrikkelgrenser». Men, vi jobber til dels mye med temaet da dette også ligger til grunn for prioriteringer og strategiske valg. Jeg kommer derfor på disse 30 minuttene inn på noe av det vi jobber ut fra.
6 2. Tilnærming begrensning - diskusjonstemaer
7 Kommer med noen lysark her rundt begrepene: - Juridiske betraktninger - Matrikkelgrenser
8 Juridiske betraktninger (1) Viktig å være klar over at fagområdet eiendomsregistrering og matrikkel er i en grenseflate som involverer både det offentligrettslige og det privatrettslige. Dette kan være en utfordring fordi «noen i fagmiljøet» er veldig gode på det privat rettslige. «Noen i fagmiljøet» er veldig gode på det offentlig rettslige. Og «noen diskusjoner» kan nok preges av disse utgangspunktene, og i for liten grad at en må forholde seg til begge vinklinger.
9 Juridiske betraktninger (2) Videre kan det være en utfordring at det muligens særlig for eksisterende grenser er ulike bestemmelser å arbeide etter ut fra om f.eks. en grenseuklarhet «bringes inn for» jordskifteretten / domstolen eller for lokal matrikkelmyndighet. Jordskifteretten og domstolene ellers vil sannsynligvis i de fleste saker legge til grunn det privatrettslige, og forholde seg til bevis og vurderinger av disse. Jeg er usikker på i hvilke grad jordskifteretten går inn og vurderer evt offentlige tillatelser knyttet til etableringen av grensen, om ikke (minst) en av partene selv bringer dette inn som bevis. De andre domstolene gjør det i alle fall neppe.
10 Juridiske betraktninger (3) I oppmålingsforretning etter matrikkelloven derimot skal landmåler ikke bare forholde seg til partenes påstander. Men, også bringe frem opplysninger som er nødvendig for matrikkelføring. Før en oppmålingsforretning (ny eller gammel grense) kan matrikkelføres, så skal kravet om matrikkelføring vurderes mot de offentlige tillatelser som gjelder grensen. Dette følger av både matrikkelloven 33 med merknader og motiver. Men også av kravene som følger av matrikkelloven 19 med merknader og motiver om «Avtale om eksisterende grense».
11 Juridiske betraktninger (4) Og, kommunen som matrikkelfører skal vurdere resultatet fra oppmålingsforretning opp mot nødvendige offentlige tillatelser før matrikkelføring. Så om landmåler ikke i tilstrekkelig grad har lagt dette til grunn, så kan den som fører matrikkelen etter sin vurdering avvise saken. Les mer om dette i bl.a. departementets prinsipputtalelse (22. juni 2012), kap 7 under temaet «eksisterende grenser».
12 «Matrikkelgrenser» Begrepet «matrikkelgrenser», som ikke er et definert begrep, kan vinkles på mange forskjellige måter. En tilnærming og begrensning kan derfor gjøres gjennom å stille seg noen spørsmål. Dette er spørsmål som i seg selv vil gi noen viktige avklaringer, men som tiden ikke tillater at vi bruker tid på her. Noen av disse spørsmålene er slike som:
13 Er «matrikkelgrenser» (1) Grensepunkter som er målt og merket i marka etter matrikkelloven? Og er det noen forskjeller på disse, og grenser målt og merket etter delingsloven?
14 Er «matrikkelgrenser» (2) Grensepunkter slik de er registrert i matrikkelen etter bestemmelsene i matrikkelloven? Og er det forskjell på disse og grenser registrert etter bestemmelsene i delingsloven?
15 Er «matrikkelgrenser» (3) Grensepunkter slik de ligger registrert i matrikkelen i forskjellige systemer og etter forskjellig lovverk oppgjennom. Og er det noe skille på disse forskjellige grensene? En ørliten titt på egen eiendom.
16 JS = Grense gått opp og delvis flyttet av Jordskifteretten ca 1990, lagt inn i DEK og deretter matrikkelen Skyld = Grense etablert gjennom skylddeling i 1709, lagt inn i ØK, deretter DEK og matrikkelen? (1977) = Grense etablert 1977 av Statens vegvesen etter avtale om grunnavståelse. Ikke lagt inn i ØK og DEK, men registrert inn i matrikkelen 2012 med Vegvesenets dokumentasjon, uten god nok involvering av meg som nabo. KF = Grense etablert med kartforretning etter delingsloven ca. 1985, ikke lagt inn i DEK men etterregistrert ca 2013 i matrikkelen. Jeg som nabo varslet om resultatet. Oppmf = Oppmålingsforretning oktober Jeg som nabo innkalt og deltok. Resultatet lagt inn i matrikkelen, jeg har foreløpig ikke mottatt matrikkelbrev som forteller hva resultatet ble, og at klagefristen begynner å løpe. Denne eiendommen er lagt ut for salg, evt ny kjøper ser kun det som nå er registrert.
17 Er det noen forskjell? (1) Disse grensene, med vidt forskjellig opphav, mot fire naboer passerte jeg hver morgen, frem til for litt siden, når jeg luftet min kjære elghund gjennom 14,5 år (Laffen). I praksis forholder jeg, mine naboer og offentlige myndigheter oss ganske likt til disse forskjellige grensene (både slik de fremgår i marka og i registeret).
18 Er det noen forskjell? (2) De både respekteres. Men «brytes også» i forskjellig bruk gjennom årene, enten bevisst, ubevisst, avtalt eller ikke avtalt. Grensene i marka er delvis uklare, f.eks. er noen nyere grensemerker gravd vekk, flyttet (ikke av meg ), eller har mulig begrenset nøyaktighet (nye målinger med cpos viser f.eks. 20 cm forskjell i marka på grenser etablert etter delingsloven i lokalt nett. Og flere gamle grensemerker (røyser / trær) vet vi ikke hvor var, eller er blitt av.
19 Er det noen forskjell? (3) Den registrerte informasjonen må også antas å ha ulik kvalitet ut fra så forskjellig opphav. Og hvor god er den registrerte informasjonen sammenliknet med de av grensene som virker (rimelig) klare i marka? Hvis det i utgangspunktet er en forskjell i status på grenser etablert og registrert på forskjellig vis (skylddeling, ØK, Jordskifte, delingslov, matrikkellov). Forblir denne forskjellen evig? Og hvis forskjellen ikke forblir evig - hva blir den fremtidige, gjeldende situasjonen?
20 Er det noen forskjell? (4) Og, vil det fremover ha noen forskjell på status på grenser etablert og registrert etter matrikkellovens bestemmelser. At føringen av dette inn i matrikkelen har status som vedtak. Og hvor resultatet slik det er blitt i matrikkelen sendes partene og setter i gang klagefristen?
21 Er det noen forskjell? (5) Og et siste spørsmål (i denne presentasjonen). Er det noen forskjell ut fra om grensene gjelder: - Grunneiendom - Festegrunn - Anleggseiendom - Eierseksjon (ubebygd tilleggsdel) - Jordsameie Og, er det noen forskjell om grensene er på bakkeplan, eller oppe i lufte, nede i undergrunnene, eller i vassdrag eller sjø?
22 3. Oppsummering og i alle fall én konklusjon
23 Det er maaange spørsmål Det er mange spørsmål en sannsynligvis må forholde seg til når en skal gjøre juridiske betraktninger rundt matrikkelgrenser. Men, fra Kartverket ser vi i alle fall en ting:
24 Det kan være minst fire mulige kilder for oppfatninger om hva som er gjeldende grense
25 Men (1) I det digitale samfunnet får den registrerte virkelighetsoppfatningen i matrikkelen mer og mer betydning for den konkrete matrikkelenheten og bl.a. eier(e) / fester(e) sine rettigheter og plikter knyttet til «alle former for» offentlig saksbehandling: -Offentlig saksbehandling etter PBL (herunder fremtidige «automatiserte søknadsløsninger» som vurderer opp mot avstand fra nabogrense og kravene knyttet til utnyttingsgrad) -Offentlig saksbehandling etter konsesjonslov -Tilskuddsberegninger -Skattlegging
26 Men (2) Også i den privatrettslige sfæren får registrert informasjon mer og mer anvendelse i form av bl.a.: - En ny nabo må forholde seg til matrikkelinformasjon, jf at matrikkelen oppfyller kravet til publisitet (kulturminner og forurenset grunn publiseres i matrikkelen) - Hogstmaskiner hogger etter grensene i sin «GPSløsning» - Jegere forholder seg til GPS og registrert grenseinformasjon - ++
27 Allerede nå er bruken av matrikkelinformasjon «enorm» bygninger eiendommer Ca kall til matrikkeldata hver dag noe som gir ca 72 kall i sekundet (ca 2,1 milliarder kall totalt i 2015 en økning fra hhv ca 1,3 milliarder kall i 2014 og ca 637 millioner kall i 2013) adresser
28 Og (1) Også som bevis vektlegges registrert informasjon sannsynligvis mer enn tidligere (n.b. både hva gjelder dommer og klagesaker så må en huske at det som er skrevet gjelder konkrete enkeltsaker som alltid har en «unik helhet»): LF : «Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn jordskifteretten..slik lagmannsretten oppfatter skylddelingsforretningen er det ikke nødvendigvis slik at den gamle seterveien har identisk trace med vinterveien på den aktuelle strekningen. Lagmannsretten finner det etter befaringen mest sannsynlig at seterveien har gått opp skaret slik det er tegnet inn på økonomisk kartverk.» LE : «Lagmannsretten finner..at man må legge avgjørende vekt på grensa som er markert i økonomisk kartverk. Dette fordi det økonomiske kartverket er laget på grunnlag av grunneiernes egen medvirkning, og det ikke tidligere er fremkommet protester mot denne grensa.»
29 Og (2) Det finnes flere dommer med vurderinger av informasjonen i ØK (som jo nå er matrikkelinformasjon) som går i denne retning. Det finnes selvsagt også dommer hvor ØK / registrert informasjon ikke får avgjørende vekt som bevis. Men, fra før ca år 1998 er det i bestefall få dommer der ØK er gitt slik avgjørende vekt som bevis. (Digresjon: Grensemerker er selvsagt viktig som bevis. Vi legger likevel merke til tilbakemeldinger, knyttet til bl.a. nymålinger av «sirkeleiendommer», på at det overrasker flere landmålere hvor ofte de opplever at grensemerker beviselig er flyttet. Beviselig fordi grensemerket står langt fra der koordinaten fra etableringen skulle tilsi. Og fordi den / de som har gjort det innrømmer dette på oppmålingsforretning (noen ganger avtalt mellom naboene, andre ganger ikke). Og fordi landmåler finner de gamle hullene der grensemerkene opprinnelig sto).
30 Tredje siste lysbilde Hvis vi da til slutt sier: 1) Matrikkelgrenser = informasjonen som er registrert i matrikkelen 2) Juridiske betraktninger = både litt i den privatrettslige sfæren og den offentligrettslige sfæren Så er det en betraktning at matrikkelgrenser fremover vil være det aller viktigste grunnlaget knyttet til offentligrettslige rettigheter, plikter og avgjørelser. Og det er en betraktning at matrikkelgrenser sannsynligvis har en økende beviskraft. Men, vi vet enda ikke hvordan det for dette temaet slår ut at matrikkelen oppfyller kravet til publisitet. Og at parter nå involveres ved alle former for retting av registrert informasjon.
31 Nest siste lysbilde Kartverket legger til grunn i sine strategiske valg at «den registrerte virkelighet» får økt betydning fremover, fordi mer og mer utvikles mot digitaliserte / automatiserte løsninger. Så vi mener den registrerte informasjonen i matrikkelen bare blir viktigere og viktigere. Og da er det grunn til å tro at informasjonen også får endret (økt) «juridisk status» i forskjellige sammenhenger.
32 Takk for meg! Følg med på Abonner på nyhetsbrev fra Kartverket Kjøp jord den slags lages ikke lenger Mark Twain
Matrikkelen som nasjonal felleskomponent
Matrikkelen som nasjonal felleskomponent Lokale kart- og plandager 2016, Sogn og Fjordane Lars Elsrud, avdelingsdirektør Matrikkel- og stedsnavnavdelingen SKATE Innhold 1. Innledning 2. «Hva og hvem» er
DetaljerOm matrikkellov, matrikkelen og informasjon i matrikkelen Universitetet i Oslo, 11. oktober2016
Om matrikkellov, matrikkelen og informasjon i matrikkelen Universitetet i Oslo, 11. oktober2016 Lars Elsrud, avdelingsdirektør matrikkel- og stedsnavnavdelingen Innhold ( del 1) 1. Betydningen av fast
DetaljerKlarlegging av eksisterende grense. Sakstyper matrikkelenhet Konstatering av eksisterende matrikkelenheter 4/7/2015
Sakstyper matrikkelenhet Konstatering av eksisterende matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2015 Versjon 1.1 Foto: Inger M. Kristiansen Konstatering av eksisterende matrikkelenheter
DetaljerMatrikkelevaluering med Kartverkets anbefalinger Kommunal Geomatikkonferanse 2015
Matrikkelevaluering med Kartverkets anbefalinger Kommunal Geomatikkonferanse 2015 Lars Elsrud, avdelingsdirektør matrikkel- og stedsnavnavdelingen SKATE Dagens agenda 1. Innledning 2. Gjennomgang av evalueringstemaene
DetaljerKlarlegging av eksisterende grense Konstatering av eksisterende matrikkelenheter
Sakstyper matrikkelenhet Konstatering av eksisterende matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2018 Versjon 1.3 Foto: Inger M. Kristiansen Konstatering av eksisterende matrikkelenheter
Detaljer9/20/2012. Retting av matrikkelinformasjon. Litt av det jeg skal snakke om: Betydningen av registrert matrikkelinformasjon
Retting av matrikkelinformasjon Sentral matrikkelmyndighet juni 2012 Litt av det jeg skal snakke om: -Den registrertes forventninger til matrikkelen -Aktuelle bestemmelser -Om rett og plikt til retting
Detaljerog forskrift Lokale Geomatikkdager 2015 for Akershus, Buskerud og Oslo
Evaluering av matrikkellov og forskrift Lokale Geomatikkdager 2015 for Akershus, Buskerud og Oslo Lars Elsrud, avdelingsdirektør matrikkel- og stedsnavnavdelingen M/S Hydrograf, the Norwegian Hydrographic
DetaljerHøring av forslag til endringer i matrikkelloven Autorisasjonsordning og matrikkelføring 19. Oktober 2016
Høring av forslag til endringer i matrikkelloven Autorisasjonsordning og matrikkelføring 19. Oktober 2016 Lars Elsrud presentert av Geir Mjøen avdelingsdirektør, Matrikkel- og stedsnavnavdelingen Innhold
DetaljerMatrikkelen som nasjonal felleskomponent
Matrikkelen som nasjonal felleskomponent Geomatikkdagene 2016, Ålesund Lars Elsrud, avdelingsdirektør Matrikkel- og stedsnavnavdelingen SKATE Innhold 1. Innledning 2. Nasjonale felleskomponenter pr mars
DetaljerOm matrikkellov, matrikkelen og informasjon i matrikkelen Universitetet i Oslo, 26. februar 2014
Om matrikkellov, matrikkelen og informasjon i matrikkelen Universitetet i Oslo, 26. februar 2014 Lars Elsrud, avdelingsdirektør matrikkel- og stedsnavnavdelingen Innhold 1. Innledning om Kartverket 2.
DetaljerDel 1 Innledning om grenseavtale 9/20/2012. Innhold. 1. Innledning om grenseavtale. 2.Nærmere om noen begreper
Kartverkets opplæring i føring av matrikkelen Grenseavtale (v. 1.0) Sentral matrikkelmyndighet, 2012 Innhold 1. Innledning om grenseavtale 2.Nærmere om noen begreper 3.Enkel gjennomgang av matrikkelforskriften
DetaljerGjennomgang av lovgrunnlaget For sakstyper som er aktuelle ved heving av kvaliteten på grenser i matrikkelen
Gjennomgang av lovgrunnlaget For sakstyper som er aktuelle ved heving av kvaliteten på grenser i matrikkelen Eiendomsgrenser i matrikkelen Spidsbergseter, 10.september 2014 Innhold Grunnlaget for eiendomsgrenser
DetaljerOppmålingsforretning uten oppmøte i marka Jf. matrikkelforskriften 40
Oppmålingsforretning uten oppmøte i marka Jf. matrikkelforskriften 40 Tekna Samfunnsutviklerne Fagdag seksjonering, Oslo 20.03.2018 Carl-Fredrik Hilland, Kartverket Hva er eierseksjon? Definisjonen av
DetaljerSaksgang matrikkelenhet Hvor oppstår saker som skal føres i matrikkelen?
Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår saker som skal føres i matrikkelen? Kurs i Sentral matrikkelmyndighet, 2015 Versjon 1.5 Saker som skal matrikkelføres Saker som skal matrikkelføres oppstår som hovedregel
DetaljerOm organisering og opplæring. Lars Elsrud
Om organisering og opplæring Lars Elsrud 31.10.2008 Litt bakteppe Formålet med delingsloven ( 1-1)( 1) Lovens formål er å sørge for at grensene for grunneiendom og festegrunn blir nøyaktig merket, målt
DetaljerKurs i matrikkelføring Fra matrikkeldata oppstår til de blir ført
Kurs i matrikkelføring Fra matrikkeldata oppstår til de blir ført Innhold Sakstyper... 3 Matrikkelenhet... 3 Bygning... 4 Adresse... 4 Felles sakstyper for matrikkelenhet, bygning og adresse... 4 Sammenheng
DetaljerSaksgang matrikkelenhet Hvor oppstår saker som skal føres i matrikkelen? Saker som skal matrikkelføres
Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår saker som skal føres i matrikkelen? Kurs i matrikkelføring - Lovkurs Sentral matrikkelmyndighet, 2018 Versjon 1.7 Saker som skal matrikkelføres Saker som skal matrikkelføres
DetaljerSakstyper Fellestema - Retting og sletting av opplysninger i matrikkelen
Sakstyper Fellestema - Retting og sletting av opplysninger i matrikkelen Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.5 Innhold Eiendomsregistrering historisk utvikling Vilkår for
DetaljerSakstyper Fellestema - Retting og sletting av opplysninger i matrikkelen
Sakstyper Fellestema - Retting og sletting av opplysninger i matrikkelen Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2017 Versjon 1.6 Innhold Eiendomsregistrering historisk utvikling Vilkår for
DetaljerKurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen?
Kurs i matrikkelføring Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen? Innhold Innledning... 3 Saker som oppstår i plan- og bygningsloven... 3 Saker som oppstår i eierseksjonsloven...
DetaljerDel 1 Innledning inkl kvalitetshevende skille 9/20/2012. Innhold. 1. Et kvalitetshevende skille 2.Litt om dokumentasjonen fra oppmålingsforretning
Kartverkets opplæring i føring av matrikkelen Om oppmålingsforretning (v. 1.0) Sentral matrikkelmyndighet, juni 2012 Innhold 1. Et kvalitetshevende skille 2.Litt om dokumentasjonen fra oppmålingsforretning
DetaljerSakstyper Fellestema - Retting av opplysninger i matrikkelen
Sakstyper Fellestema - Retting av opplysninger i matrikkelen Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.5 Innhold Eiendomsregistrering historisk utvikling Vilkår for retting Retting
DetaljerOppmålingsforretning fra A til Å
Oppmålingsforretning fra A til Å Arve Leiknes Høgskolelektor/Instituttleder Institutt for byggfag www.hib.no Leder NJKF Faglig gruppe i Tekna www.njkf.no A. Kort om rettskildelære I. Det hierarkiske rettskildesystem
DetaljerRETTIGHETER I FAST EIENDOM OG KOMMUNAL SAKSBEHANDLING
RETTIGHETER I FAST EIENDOM OG KOMMUNAL SAKSBEHANDLING 4.4.2013 - Bodø Leikny Gammelmo Fagleder Oppmåling 1 Gran kommune Gran kommune ligger i søndre del av Oppland og er en del av Hadeland. Totalt areal
DetaljerKvalitet i matrikkelen. Fagdag matrikkel 2014 Arendal 29. okt. - Mandal 30. okt.
Kvalitet i matrikkelen Fagdag matrikkel 2014 Arendal 29. okt. - Mandal 30. okt. Kvalitet i matrikkelen Publikum forventer i stadig større grad at matrikkelinformasjon på nett er riktig Kvalitet i matrikkelen
DetaljerKurs i matrikkelføring. Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen?
Kurs i matrikkelføring Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår en sak som skal føres i matrikkelen? Innhold Innledning... 2 Saker som oppstår i plan- og bygningsloven... 3 Saker som oppstår i eierseksjonsloven...
DetaljerKurs i matrikkelføring. Introduksjon til kurset
Kurs i matrikkelføring Introduksjon til kurset Innholdsfortegnelse Innholdet i kurset... 3 Innledning... 4 Myndighetsrollene etter matrikkelloven... 4 Sentral matrikkelmyndighet... 4 Lokal matrikkelmyndighet...
DetaljerFAGDAG VEGGRUNN. Skien 28. mai 2015 Arnulf Haugland
FAGDAG VEGGRUNN Skien 28. mai 2015 Arnulf Haugland FAGDAG VEGGRUNN Status, regelverk for føring av eldre saker. Kvalitet, hjelpelinje vegkant, regler for retting. Saker etter delingsloven som ikke er ført
DetaljerDel 1 Hvorfor dette kurset, den enkle forklaringen. Innhold 9/20/ Hvorfor dette kurset, den enkle forklaringen
Kartverkets opplæring i føring av matrikkelen Presentasjon av kurset Sentral matrikkelmyndighet, 2013 Innhold 1. Hvorfor dette kurset, den enkle forklaringen 2.Hvorfor dette kurset, den litt mindre enkle
DetaljerOrganisering av eiendomsoppmålingen, forts.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Organisering av eiendomsoppmålingen, forts. Fagdirektør Dag Høgvard GeoForum, Gardermoen, 19. mai 2016 Gjeldende matrikkellov Viderefører ordningen fra delingsloven
DetaljerSaksgang matrikkelenhet Hvor oppstår saker som skal føres i matrikkelen?
Saksgang matrikkelenhet Hvor oppstår saker som skal føres i matrikkelen? Kurs i - Lovkurs Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.6 Saker som skal matrikkelføres Saker som skal matrikkelføres oppstår
DetaljerGran kommunes matrikkelkart et puslespill. Fagleder Oppmåling Fredrik Hägnemark 1
Gran kommunes matrikkelkart et puslespill Fagleder Oppmåling Fredrik Hägnemark 1 Det viktigste først(etter anbefaling i går) - TING TAR MYE LENGER TID ENN FORVENTET! - Matrikkelloven med forskrift stiller
DetaljerPublisering av vedtak truffet av andre myndigheter
Sakstyper matrikkelenhet Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2018 Versjon 1.7 Foto: Inger M. Kristiansen Publisering av vedtak truffet
DetaljerEndelig rapport etter undersøkelse av Skiptvet kommune som matrikkelmyndighet
Endelig rapport etter undersøkelse av Skiptvet kommune som matrikkelmyndighet Kommunens navn: Skiptvet kommune Saksnummer: 10/04829 Virksomhetens adresse: Postboks 115 1806 Skiptvet Tidsrom for undersøkelsen:
DetaljerLovkrav. Krav til/kontroll av dokumentasjon før matrikkelføring. Matrikkel-fagdager i Trøndelag 2015 Arnulf Haugland
Lovkrav Krav til/kontroll av dokumentasjon før matrikkelføring Matrikkel-fagdager i Trøndelag 2015 Arnulf Haugland Skal snakke om.. 1. Hvilke krav stiller matrikkelloven til dokumentasjon 2. Kontroll
DetaljerKurs i matrikkelføring. Sakstyper felles. - Retting og sletting av opplysninger i matrikkelen
Kurs i matrikkelføring Sakstyper felles - Retting og sletting av opplysninger i matrikkelen Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Retting av informasjon om matrikkelenhet... 3 Reglene for sletting av matrikkelenheter...
Detaljer2. Det burde vært benyttet samme målføre i loven og forskriften.
Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep. 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: EWIEDE L33 &00 01.08.2006 S06/2727 L23700/06 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse S06/2727. LOV OM EIENDOMSREGISTRERING
DetaljerKRAFTSENTERET ASKIM Fra vedtak til matrikkelføring, Protokoll
Fra vedtak til matrikkelføring, Protokoll Ved Tore Bjørnerød, Geodata-ansvarlig Askim kommune Solbergfoss: 900 GWh Kykkelsrud: 1275 GWh Vamma: 1275 GWh KRAFTSENTERET ASKIM Presentasjon av geodata i Askim
DetaljerVarsel om oppmålingsforretning
Bodø kommune Geodata Pb. 319 8001 Bodø e-post: postmottak@bodo.kommune.no Varsel om oppmålingsforretning PETTERSEN TONY ANDRE STRAUMØYVEIEN 133 8056 SALTSTRAUMEN Eiendom: 78/61 Det varsles herved om at
DetaljerMatrikkelen - Litt av hvert samt kvalitetsheving!
Matrikkelen - Litt av hvert samt kvalitetsheving! Bodil Borch Mietinen Statens Kartverk avd. Vadsø M/S Hydrograf, the Norwegian Hydrographic Service s survey vessel. Foto: Morten Brun Litt om Matrikkelsystemet
DetaljerOversendelse av protokoll fra oppmålingsforretning den 13. juni Grunneiendom (pbl 20-1, m)
Ringsaker kommune Kart og byggesak Postboks 64 2381 Brumunddal postkb@ringsaker.kommune.no Frelsesarmeens Eiendommer As Postboks 6866 St Olavspl 0130 Oslo Deres referanse: Vår referanse: Saksbehandler:
DetaljerKurs i matrikkelføring. Fellestema - Matrikkelen og publisitet
Kurs i matrikkelføring Fellestema - Matrikkelen og publisitet Innholdsfortegnelse Hva er publisitet?... 3 Matrikkelen og kravet til publisitet... 3 Funksjonsdelingen mellom matrikkelen og grunnboken...
DetaljerKrav til innholdet i protokollen Magnus Billing og Leikny Gammelmo
Krav til innholdet i protokollen 20.11.2018 Magnus Billing og Leikny Gammelmo Tema for presentasjonen 1. Oppmålingsforretning 2. Rettslig tilnærming 3. Innholdet i protokollen 4. Tilsyn Oppmålingsforretning
DetaljerVarsel om oppmålingsforretning
Avsender Varsel om oppmålingsforretning Journalnr. Oppdragnr. Det varsles herved om at det skal holdes oppmålingsforretning på følgende eiendom Eiendom Gateadresse Gnr. Bnr. Festenr. Seksj.nr. Hjemmelshaver
DetaljerKurs i matrikkelføring
Kurs i matrikkelføring Sakstyper matrikkelenhet - Konstatering av eksisterende matrikkelenheter Innholdsfortegnelse Klarlegging av eksisterende grense... 2 Innledning... 3 Vilkårene for å klarlegge eksisterende
DetaljerVår ref.: Anita Kjellmann
GeoNord AS Humleveien 11 9514 ALTA Zeollio;d1"-' Survey Team Tlf: 78435848 Faks: 78435849 E-post: firmapost(dgeonord.as Radhusgata 11 9050 Storsteinnes Dato: 23.10.2012 Deres Ref: Vår ref.: Anita Kjellmann
DetaljerDel 1 Hvorfor fokusere på denne prosesslinjen? 9/20/2012. Innhold. 1. Hvorfor fokusere på denne prosesslinjen?
Prosesslinja fra plan til matrikkelenhet (v. 3.0) Sentral matrikkelmyndighet, september 2012 Innhold 1. Hvorfor fokusere på denne prosesslinjen? 2.Prosesslinja 3.Kontroll av krav om matrikkelføring 4.Div
DetaljerEndringer i matrikkelforskriften. Geoforum Telemark Arnulf Haugland, Kartverket Skien
Endringer i matrikkelforskriften Geoforum Telemark 18.02.2016 Arnulf Haugland, Kartverket Skien Mye aktivitet også i tilgrensende fagområder NOU 2014:6 Revisjon av eierseksjonsloven Forslag til endringer
DetaljerFellestema 4/7/2015. Innhold. Hva er publisitet? Matrikkelen og publisitet
Fellestema Matrikkelen og publisitet Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2015 Versjon 1.2 Innhold Hva er publisitet? Matrikkelen og kravet til publisitet Funksjonsdelingen mellom grunnboken
DetaljerPROTOKOLL FOR OPPMÅLINGSFORRETNING KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
PROTOKOLL FOR OPPMÅLINGSFORRETNING 19.09.2018 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Innhold Kort om Bergen kommune Hvorfor har vi laget mal Vår mal Eksempel Hva er bra Hva kan bli bedre Om Bergen
DetaljerMatrikkelloven: Perspektiver og overordnede poenger Litt om innhenting av eiendomsinformasjon
Matrikkelloven: Perspektiver og overordnede poenger Litt om innhenting av eiendomsinformasjon Anders Fekjær Statens kartverk STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET MATRIKKELEN- ET MODERNE EIENDOMSREGISTER
DetaljerEndelig rapport etter undersøkelse av Løten kommune som matrikkelmyndighet
Endelig rapport etter undersøkelse av Løten kommune som matrikkelmyndighet Kommunens navn: Løten kommune Saksnummer: 10/04829 Virksomhetens adresse: Organisasjonsnr: Kontaktperson i kommunen: Kildeveien
DetaljerAnleggseiendom. Fradeling av anleggseiendom
Anleggseiendom Fradeling av anleggseiendom HVA ER ANLEGGSEIENDOM Ny matrikkelenhetstype innført etter matrikkelloven i 2010 Får et eget matrikkelnummer (gårds- og bruksnummer) Eiendomsgrensene er avgrenset
DetaljerGebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: 1. Oppretting av matrikkelenhet 2013 2014
Gebyrer etter matrikkelloven Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: 1. Oppretting av matrikkelenhet 2013 2014 A. Oppretting av grunneiendom og festegrunn
DetaljerSluttrapport etter undersøkelse av Asker kommune som matrikkelmyndighet. Kommunens navn: Asker kommune Saksnummer: 16/00071
Sluttrapport etter undersøkelse av Asker kommune som matrikkelmyndighet Kommunens navn: Asker kommune Saksnummer: 16/00071 Virksomhetens adresse: 1383 Asker Tidsrom for undersøkelsen: 7. - 8. juni 2017
DetaljerProtokoll for oppmålingsforretning etter lov om eiendomsregistrering (Matrikkelloven)
Protokoll for oppmålingsforretning etter lov om eiendomsregistrering (Matrikkelloven) Matrikkelmyndighet Kommune K.nr Adresse Postnr Poststed Kvinnherad kommune 1224 Rosendalsvegen 10 5470 Rosendal Journalnr
DetaljerIntroduksjon til kurset
Introduksjon til kurset Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2015 Versjon 1.4 Innhold Hvorfor er dere på kurs? Myndighetsroller Enkeltvedtak etter forvaltningsloven Tilgrensende lovverk Felleskomponenter
Detaljer6 Gebyr etter matrikkelloven. Fra
6 Gebyr etter matrikkelloven. Fra 01.01.2019 Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: Pkt. Tekst Gebyr 6.1 Oppretting av matrikkelenhet 6.1.1 Oppretting
DetaljerFra rekvisisjon til matrikkelføring. Jørn Sommerseth Narvik kommune
Fra rekvisisjon til matrikkelføring Jørn Sommerseth Narvik kommune Narvik kommune Ca.18.500 innbyggere, Nordland fylke 2-nivå kommune Areal og samfunnsutvikling: o Plan- og byggesak o Kart- og oppmåling
DetaljerEndringer i matrikkelforskriften. Loen, Anders Braaten
Endringer i matrikkelforskriften Loen, 25.03.2015 Anders Braaten Matrikkelforskriften Forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering I kraft 1. januar 2010 Gir utdypende regler til matrikkelloven
DetaljerEndringer i matrikkelforskriften, gjeldende fra 1. januar 2016 Steinkjer
Endringer i matrikkelforskriften, gjeldende fra 1. januar 2016 Steinkjer 10.05.2106 Olav Jenssen Anders Østeraas Innhold 1. Innledning 2. Gjennomgang av rundskriv H-18/15 Nyttige lenker: Matrikkel på regjeringen.no:
DetaljerKlage etter avslag - krav om retting av matrikkelopplysninger - Selbu 38/4 - Fylkesmannen stadfester kom munens vedtak
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefa ks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes
DetaljerD.1.4. Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid.
Side 1 av 4 D Gebyrer for oppmålingsavdelingen gjeldende fra 01.01.2018 Gebyr for arbeider etter Matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16 ) Fastsettes som følgende for Våler kommune. Seksjon STAB D.
DetaljerGEBYRFORSKRIFTER ETTER MATRIKKELLOVEN 2015
GEBYRFORSKRIFTER ETTER MATRIKKELLOVEN 2015 Gebyrer for arbeider etter lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) 32 og forsift om eiendomsregistrering (matrikkelforsiften) 16, fastsettes som følger: 1.
DetaljerOppmålingsforretning underretning og Matrikkelføring
Oppmålingsforretning underretning og Matrikkelføring Erfaringer fra oppmålingssaker med 1) Grensepåvisning 2) Grensejusteringer. Oppmålingsforretning og landmåling Protokoll Måledokumentasjon Sluttføring
DetaljerKapittel 3. Seksjoneringssaker
Kapittel 3. Seksjoneringssaker 3-0. Betalingssatser 3.1 For tillatelse til seksjonering betales et gebyr på 3 * rettsgebyret uten befaring 3.1.1 Må det holdes befaring settes gebyret til 5 * rettsgebyret
DetaljerFøring av matrikkelenhet Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2017 Versjon 1.4
Føring av matrikkelenhet Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2017 Versjon 1.4 Innhold Før vi starter Føring av ny grunneiendom oppgave M1, M2 og M3 Føring av ny festegrunn oppgave M4 og
DetaljerSakstyper Fellestema - Retting av opplysninger i matrikkelen
Sakstyper Fellestema - Retting av opplysninger i matrikkelen Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2015 Versjon 1.4 Innhold Eiendomsregistrering historisk utvikling Vilkår for retting Retting
DetaljerHva kreves etter matrikkellovens regler for matrikulering av gamle veggrenser
Hva kreves etter matrikkellovens regler for matrikulering av gamle veggrenser 1. Om matrikkelførings-seksjonen og arbeidet med eksisterende veggrenser 2. Føring av eldre saker (fram til 2010) Arnulf Haugland
DetaljerEndringer i matrikkellova vedtatt i 2018
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Endringer i matrikkellova vedtatt i 2018 Fagdirektør Dag Høgvard Eiendomskonferansen, Solstrand 16. oktober 2018 Lov 20. april 2018 nr. 12 om endringer i matrikkellova
DetaljerRETTIGHETER I FAST EIENDOM OG KOMMUNAL SAKSBEHANDLING
RETTIGHETER I FAST EIENDOM OG KOMMUNAL SAKSBEHANDLING 2014 - Ålesund Leikny Gammelmo Stipendiat NMBU - Tidligere Fagleder Oppmåling leikny.gammelmo@nmbu.no 1 Eksempler og erfaringer er i hovedsak hentet
DetaljerJuridiske problemstillinger ved gjennomføring av oppmålingsforretninger
Juridiske problemstillinger ved gjennomføring av oppmålingsforretninger Steinkjer 24. januar 017 Einar Bergsholm, NMBU Et tema med mange sider Hva en oppmålingsforretning går ut på framgår av matrikkelloven
DetaljerOvergangsordning for matrikulering av umatrikulert offentlig vegog jernbanegrunn
Overgangsordning for matrikulering av umatrikulert offentlig vegog jernbanegrunn Innledning Matrikkeforskriften 2 bokstav l definerer umatrikulert grunn som grunneiendom eller festegrunn som var lovlig
DetaljerEndelig rapport etter undersøkelse av Holmestrand kommune som matrikkelmyndighet
Endelig rapport etter undersøkelse av Holmestrand kommune som matrikkelmyndighet Kommunens navn: Holmestrand kommune Saksnummer: 10/04829 Virksomhetens adresse: Organisasjonsnr: Kontaktperson i kommunen:
DetaljerHva kan kommunene rette i matrikkelen?
LISTA JORDSKIFTERETT Hva kan kommunene rette i matrikkelen? Plan, bygg og geodata Kommunal geomatikkonferanse 03.12. og 04.12.2018 Thon Hotel Arena, Lillestrøm, Arve Konstali (30.11.2018) Lista jordskifterett
DetaljerKvaliteten på matrikkelen sett fra en statlig etat
Kvaliteten på matrikkelen sett fra en statlig etat Kommunal geomatikkonferanse Lillestrøm 28.-29.11.2017 Ivar Lindseth, Fagansvarlig matrikkelføringsseksjonen Matrikkelen - historikk Det finnes mange feil
DetaljerGEBYRREGULATIV FOR ARBEIDER ETTER MATRIKKELLOVEN 2012.
GEBYRREGULATIV FOR ARBEIDER ETTER MATRIKKELLOVEN 2012. Lovhjemmel: Matrikkelloven 32, forskriftene 16 Vedtatt av kommunestyret i møte den 16.12.11, sak nr. 114/11 Oppretting av matrikkelenhet Oppretting
DetaljerKorleis handterer vi nye rettar når eigedomar skal etablerast? Trondheim, Leiv Bjarte Mjøs, HIB
Korleis handterer vi nye rettar når eigedomar skal etablerast? Kurs servituttar NJKF Trondheim, 05.01.2012 Leiv Bjarte Mjøs, HIB Tema for foredraget Omfanget av eigedomsdanning Lovkrav i Pbl til oppretting
DetaljerGebyrregulativ for Marnardal kommune Matrikkel
Gebyrregulativ for Marnardal kommune Matrikkel 3. Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven 32, og matrikkelforskriften 16, fastsettes som følger: 3.1 Opprettelse av matrikkelenhet Kr. Varenr. 3.1.1 Opprettelse
DetaljerFeil i matrikkelen. - hvilken beviskraft har matrikkelkartet om 10 år?
Feil i matrikkelen - hvilken beviskraft har matrikkelkartet om 10 år? Lillestrøm, kommunal geomatikkonferanse, 28. november 2017 Einar Bergsholm, NMBU Hva menes med at noe er feil? Som alle ord må også
DetaljerFORSKRIFT OM GEBYRER BETALINGSREGULATIV
FORSKRIFT OM GEBYRER OG BETALINGSREGULATIV 2010 FOR SAKSBEHANDLING I KVÆFJORD KOMMUNE ETTER: 1. Plan- og bygningsloven (Plandelen) 2. Matrikkelloven 1 1. Gebyrer i plansaker Gebyrer for arbeider etter
DetaljerSpeil - Matrikkelloven med henvisning til forskrift
1 Formålet med lova Ikke hjemmel for forskrift 2 Geografisk verkeområde Ikke hjemmel for forskrift 3 Definisjonar 2 definisjoner (forskrift om emne gitt med hjemmel 4 Matrikkelen 2 Definisjoner 3 Innhold
DetaljerForskrift om gebyr etter matrikkelloven for Verran kommune i 2012
Forskrift om gebyr etter matrikkelloven for Verran kommune i 2012 Fastsatt av Verran kommunestyre den 15.12.2011. Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) erstatter fra 01.01.2012 delingsloven fra 1978
DetaljerGEBYRREGULATIV ETTER MATRIKKELLOVEN / LOKAL FORSKRIFT Vedtatt av kommunestyret 09.12.2011 sak 83/10
GEBYRREGULATIV ETTER MATRIKKELLOVEN / LOKAL FORSKRIFT Vedtatt av kommunestyret 09.12.2011 sak 83/10 Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: 2010 2011
DetaljerGebyrregulativ for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven 2015
Gebyrregulativ for forvaltningsoppgaver etter matrikkelloven 2015 Vedtak og kunngjøring Vedtatt av kommunestyret K-sak Kunngjort i media Hjemmel matrikkelloven 32, matrikkelforskriften 16 1. Generelle
DetaljerSakstyper matrikkelenhet Registrering av eksisterende matrikkelenheter. Sakstyper Registrering av eksisterende. matrikkelenheter (1)
Sakstyper matrikkelenhet Registrering av eksisterende matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.4 Foto: Inger M. Kristiansen Registrering av eksisterende matrikkelenheter
DetaljerBETALINGSSATSER 2015 - OPPMÅLING
BETALINGSSATSER 2015 - OPPMÅLING E. OPPMÅLING (Matrikkeloven 32, forskriftens 16) 1. Deling av grunn/ oppretting av enhet (Saksbehandlingsgebyr) 2015 Gebyr/avgift a. Søknad om deling av eiendom, iht. pl.
DetaljerSakstyper matrikkelenhet Registrering av eksisterende matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2018 Versjon 1.
Sakstyper matrikkelenhet Registrering av eksisterende matrikkelenheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2018 Versjon 1.5 Foto: Inger M. Kristiansen Registrering av eksisterende matrikkelenheter
DetaljerSluttrapport etter undersøkelse av Sandnes kommune som matrikkelmyndighet. Kommunens navn: Sandnes kommune Saksnummer: 16/00071
Sluttrapport etter undersøkelse av Sandnes kommune som matrikkelmyndighet Kommunens navn: Sandnes kommune Saksnummer: 16/00071 Virksomhetens adresse: Postboks 583 4302 Sandnes Tidsrom for undersøkelsen:
DetaljerJORDSKIFTERETTSMØTE MED HOVEDFORHANDLING. Møterom 1 i Gamle Halden rådhus Sak nr.: 0100-2009-0037 Eskeviken-Myrvold. Avdelingsingeniør Synnøve Kjølle
JORDSKIFTERETTSMØTE MED HOVEDFORHANDLING Rettsmøtedag: 05.05.2010 Sted: Møterom 1 i Gamle Halden rådhus Sak nr.: 0100-2009-0037 Eskeviken-Myrvold Saken gjelder: Krav om grensegang etter jordskifteloven
DetaljerGEBYRREGULATIV FOR SAKSBEHANDLING ETTER MATRIKKELLOVA OG LOV OM EIERSEKSJONERING - SARPSBORG KOMMUNE
GEBYRREGULATIV FOR SAKSBEHANDLING ETTER MATRIKKELLOVA OG LOV OM EIERSEKSJONERING - SARPSBORG KOMMUNE GEBYRER VEDTATT AV SARPSBORG BYSTYRE MED HJEMMEL I: 32 i lov om eigedomsregistrering (matrikkellova)
DetaljerGebyr etter matrikkelloven for Verran kommune i 2014
Gebyr etter matrikkelloven for Verran kommune i 2014 Lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) erstatter fra 01.01.2012 delingsloven fra 1978 og signalloven fra 1923. Det nye regelverket stiller nye
DetaljerGran kommunes matrikkelkart et puslespill. Per Ola Egge, Petter Skedsmo og Leikny Gammelmo
Gran kommunes matrikkelkart et puslespill Per Ola Egge, Petter Skedsmo og Leikny Gammelmo 1 Tema for presentasjonen: 1. Matrikkelprosjekt i Gran 2. Håndbok 3. Eksempel 2 0/0 område 3 MATRIKKELKARTPROSJEKT
DetaljerGrensejustering, matrikkelbrev, Ved John Thomas Aalstad, Kartverket Trondheim
Grensejustering, matrikkelbrev, klage Ved John Thomas Aalstad, Kartverket Trondheim Vilkår for grensejustering (1) jf. ML 16 og MF 34 Oppmålingsforretning: Arealgrenser: Involverte enheter kan økes eller
DetaljerDET RETTSLIGE GRUNNLAGET FOR EIENDOMSGRENSER. Frode Aleksander Borge Førstelektor
DET RETTSLIGE GRUNNLAGET FOR EIENDOMSGRENSER Frode Aleksander Borge Førstelektor Oversikt over forelesningens tema A. Kort om rettskildelære B. Rettsgrunnlagene ved fastsettelse av eiendomsgrenser C. Nærmere
DetaljerVarsel om oppmålingsforretning
Statens vegvesen Region vest Eigedomsseksjonen Askedalen 4 6863 Leikanger e-post: firmapost-vest@vegvesen.no Varsel om oppmålingsforretning Saksnr 201756370 Oppdragsnr 2008350 Prosjektnavn FV107 Jondalstunnelen-Austrepolle
DetaljerSluttrapport etter undersøkelse av Sør-Odal kommune som matrikkelmyndighet. Kommunens navn: Sør-Odal kommune Saksnummer: 16/00071
Sluttrapport etter undersøkelse av Sør-Odal kommune som matrikkelmyndighet Kommunens navn: Sør-Odal kommune Saksnummer: 16/00071 Virksomhetens adresse: Øgardsvegen 2 2100 Skarnes Tidsrom for undersøkelsen:
DetaljerEiendomsgrenser og endringer i matrikkelforskriften
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Eiendomsgrenser og endringer i matrikkelforskriften Fagdirektør Dag Høgvard GeoNordland 2016, Bodø, 17. februar 2016 Endringer i matrikkelforskriften Gjelder fra
DetaljerGEBYRREGULATIV FOR KART- OG OPPMÅLINGSSAKER 2015. Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger:
GEBYRREGULATIV FOR KART- OG OPPMÅLINGSSAKER 2015 Gebyrer for arbeider etter matrikkelloven (Lovens 32, forskriftene 16) fastsettes som følger: 1 Oppretting av matrikkelenhet 1.1 Oppretting av grunneiendom
DetaljerGEBYRREGULATIV FOR ARBEIDER ETTER MATRIKKELLOVEN 2013.
GEBYRREGULATIV FOR ARBEIDER ETTER MATRIKKELLOVEN 2013. Lovhjemmel: Matrikkelloven 32, forskriftene 16 Vedtatt av kommunestyret i møte den 20. desember 2012, sak nr. 0133/12. 1.1 Oppretting av matrikkelenhet
Detaljer