Klagebehandling - vedtak om opprettelse av ny grunneiendom etter pbl 20-1 bokstav m

Transkript

1 Saksframlegg Arkivnr. 169/3 Saksnr. 2016/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Ola Hage Klagebehandling - vedtak om opprettelse av ny grunneiendom etter pbl 20-1 bokstav m Dokumenter i saken: 1 I Klage på vedtak i forbindelse med fradeling av gårdstun - gbnr 169/3 - rekvirent Gunn Løkkesmo og Odd Vårvik 2 S Klagebehandling - vedtak om opprettelse av ny grunneiendom etter pbl 20-1 bokstav m Gunn Kjellfrid Løkkesmo og Odd Vårvik Vedlegg 1 Delingsbehandling/jordlovsbehandling - fradeling av gårdstun - gbnr 169/3 2 Betenkning i forbindelse med fradeling av tun på 169/3 Småvoll - vilkår 3 Foreløpig svar - betenkninger i forbindelse med fradeling av tun på 169/3 Småvoll, vilkår 4 Klage på vedtak i forbindelse med fradeling av gårdstun - gbnr 169/3 - rekvirent Gunn Løkkesmo og Odd Vårvik Ingress Behandling av klage på vedtak om opprettelse av grunneiendom etter plan- og bygningslovens (pbl) 20-1 første ledd bokstav m. Saksopplysninger Bakgrunn Gunn Kjellfrid Løkkesmo og Odd Vårvik klager i brev datert og på vilkår satt i delegert vedtak 198/16 fattet Vedtaket omhandler fradeling av gårdstun på anslått 2015 m² fra landbrukseiendommen gbnr 169/3. Vedtaket inneholder både vedtak om opprettelse av grunneiendom etter pbl og deling etter jordloven. I vedtak om opprettelse av

2 grunneiendom etter pbl ble det satt vilkår om sammenføying. Klagen gjelder grunnlaget for å sette vilkår om sammenføying. Gunn Kjellfrid Løkkesmo og Odd Vårvik er eiere av eiendommene det settes vilkår om at skal sammenføyes. Begge er dermed parter i saken og benevnes heretter som klagere. Som det fremgår av datoene over er det nesten seks måneder mellom vedtaksdato og dato for endelig klage. Klagen er dermed ikke framsatt rettidig. Rådmannen vurderer at det ikke foreligger forhold som hjemler oppreisning etter fvl 31 første ledd bokstav a. Dette begrunnes med at tillatelsen i vedtaket er fullbyrdet ved oppmålingsforretning Rådmannen vurderer videre at det foreligger særlige grunner, jmf fvl 31 første ledd bokstav b, som gir fristoppreisning. Dette begrunnes med uklarheter om forståelsen av det rettslige utgangspunktet for å sette vilkår i slike saker. Saken anses som prinsipiell for å avklare forhold rundt vilkår om sammenføying i byggesaker for fremtiden. På bakgrunn av dette vurderer Rådmannen at klagen skal realitetsbehandles. Rådmannen vurderer at realitetsbehandling av klagen ikke er til ulempe for noen. Delegert vedtak 198/16 har følgende ordlyd: Jordloven: Midtre Gauldal kommune innvilger søknaden og samtykker i fradeling av bebygd tun på inntil 2,5 dekar fra eiendommen Småvoll gbnr 169/3 med hjemmel i jordlovens 12. Vi anser arealet som nødvendig for å få til hensiktsmessig grense omkring boligeiendommen. Dette begrunnes med at kommunen vektlegger at søknaden ivaretar og styrker bosettingen i området. Omsøkt areal har ingen betydning for avgivereiendommens jordbruksmessige avkastningsevne. Fradelingen har videre ingen betydning for bruksstrukturen i området. Det vil ikke skje vesentlig endring i kulturlandskapet, og fradelingen vil ikke medføre vesentlige uheldige drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Kjøperne er kjent med at omkringliggende jordbruksarealer vil bli brukt til husdyrbeiting og husdyrgjødselspredning. Plan- og bygningsloven: Midtre Gauldal kommune vedtar søknad om fradeling av èn grunneiendom fra gbnr 169/3 på anslått 2015 m² til boligformål som omsøkt. Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningslovens 20-2 andre ledd bokstav b jmf 20-4 bokstav d og 20-1 bokstav m. Vedtaket begrunnes med at delingen er i tråd med kommuneplanens arealdel. Det settes som vilkår at eiendommene gbnr 169/3 og 166/4-5 sammenføyes til en grunneiendom. Sammenføyingen skal gjennomføres innen ett år etter at oppmålingsforretningen er gjennomført.

3 Klagens innhold Klagen retter seg mot vilkår om sammenføying som er satt i delegert vedtak 198/16. Klagen er begrunnet med i hovedsak tre forhold; eiendommene som kreves sammenføyd har ikke samme eier, eiendommen ligger ikke inntil hverandre, geografi og historie. Det fremgår ikke om vilkåret ønskes frafalt i sin helhet eller om dette ønskes endret. Klagen er vedlagt i sin helhet. Vurdering Klagen viser til vedtaksnummer 198/16. Dette vedtaket inneholder både behandling av søknad om deling etter pbl og jordloven. Klagen viser videre til vilkår om sammenføying. Vedtak etter jordloven i delegert vedtak 198/16 inneholder ikke vilkår om sammenføying. Rådmannen vurderer på bakgrunn av dette at klagen kun gjelder vedtak etter pbl. Klagen er videre begrenset til kun å omhandle vilkår om sammenføying. Rådmannen vurder på bakgrunn av dette at behandlingen av klagen kun vil omhandle forholdet vedrørende vilkår etter pbl 21-4, og ikke selve vedtaket om opprettelse av grunneiendom. Vilkåret som påklages vurderes å være grunnlaget for å kreve sammenføying av hhv gbnr 169/3, 166/4 og 166/5. Matrikkelenhetene utgjør en landbrukseiendom og nyttes under ett. Dette fremgår av klagernes søknad om fradeling fra gbnr 169/3 som ligger til grunn for det påklagede vedtaket. Følgende står i søknaden; «Eiendommen har siden 1978 vært drevet sammen med Gnr 166 Bnr 4-5 Løkkjmoen der søkers familie er bosatt og driver mjølkeproduksjon og skog» Av pbl 21-4 femte ledd fremgår følgende om kommunens mulighet til å sette vilkår; Kommunen kan sette som vilkår for å gi tillatelse at gebyr etter 33-1 er innbetalt. Videre kan kommunen sette som vilkår at: a) det blir holdt oppmålingsforretning når det er behov for å klarlegge grensene for den eller de matrikkelenhetene som tiltaket gjelder for b) eiendommer som skal nyttes under ett, blir sammenføyd etter matrikkellova c) tiltakshaver varsler kommunen når midlertidige tiltak som nevnt i 20-4 bokstav c, fjernes. Som det fremgår kan kommunen kreve at eiendommer som nyttes under ett blir sammenføyd etter matrikkelloven. Dette er grunnlaget for at kommunen har satt vilkår om sammenføying i det påklagede vedtaket. Vurderingene i vedtaket for å ilegge vilkåret baserer seg i sin helhet på klagernes informasjon i søknaden om at eiendommene «drives sammen». Vedtaket inneholder ingen vurdering av forholdene som klagen baserer seg på. Klagen inneholder dermed nye vurderingstema som ikke tidligere er vurdert. Rådmannen vurderer at klagen ikke inneholder forhold som setter vurderingene i vedtaket, om at eiendommene gbnr 169/3, 166/4 og 166/5 nyttes under ett, til side eller i tvil. Klagen er basert på fire forhold hhv ulik eierforhold på eiendommene, avstand mellom eiendommene, geografi og historikk.

4 Matrikkelen er en dynamisk database som stadig vil være i endring. Dette som følge av kjøp og salg av eiendommer, makeskifte, jordskiftesaker, fradelinger etc. Rådmannen vurderer på bakgrunn av dette at Matrikkelen ikke er et medium for å ivareta historikk i form av grenser og gbnr, men at dette vil fremgå av forretninger som logføres på de til enhver tid gjeldende og utgåtte gbnr. Gbnr i det aktuelle området ble sist endret ved kommunesammenslåingen i 1964 og numrene er dermed for så vidt nye. Ved nye kommunesammenslåinger er det risiko for at gbnr blir endret på nytt. Rådmannen kan forstå at klagerne føler eierskap til de ulike nummer, men at historikk ikke er et tungtveiende argument for å opprettholde gbnr som utgjør en større landbrukseiendom. Rådmannen kan ikke se hvilke geografiske forhold som skulle tale mot sammenføyingen som fremgår av det aktuelle vilkåret. Forholdet er heller ikke videre begrunnet og blir dermed ikke videre vurdert i klagebehandlingen. Som det fremgår av pbl 21-4 femte ledd viser hjemmelen for å sette vilkår til matrikkelloven. Lovteksten viser ikke direkte til om sammenføyingen må skje etter de vilkår som fremgår av matrikkelloven. Ett av vilkårene i matrikkelloven, for å sammenføye matrikkelenheter, er at enhetene må ha samme hjemmelshaver. Det er dermed uklart hvilken av lovene som har forrang når vilkår om sammenføying etter pbl ikke kan gjennomføres etter matrikkelloven. Behandling etter pbl retter seg mot det tiltak som omsøkes uavhengig av eierforhold. I dette tilfelle er det ikke samme hjemmelsforhold på de gbnr som kreves sammenføyd. Rådmannen vurderer det slik at vilkår om sammenføying kan kreves selv om eiendommene har forskjellig hjemmelsforhold. Og at tiltakshaver må imøtekomme de vilkår som fremgår av Matrikkelloven for at vilkåret etter pbl skal oppfylles. Videre viser klagerne til at de aktuelle eiendommene, som kreves sammenføyd, ligger 4 km fra hverandre. Av matrikkelforskriftens 43 andre ledd fremgår det at matrikkelenheter som skal slås sammen skal utgjøre et sammenhengende areal. Samme paragraf har følgende unntaksbestemmelse: Kommunen kan gjøre unntak fra dette når ett av følgende vilkår er oppfylt: a) det følger av krav med hjemmel i jordlova, eierseksjonsloven, jordskifteloven eller plan- og bygningsloven b) en eller flere av matrikkelenhetene som skal slås sammen, har flere teiger c) kommunen finner at sammenslåing vil gi mer oversiktlige eiendomsforhold. De aktuelle eiendommene utgjør ikke et sammenhengende areal, men samtlige av vilkårene over er oppfylt. Rådmannen vurderer at de aktuelle gbnr utgjør samme landbrukseiendom og at en sammenføying vil gi oversiktlig eierforhold og lette eiendoms- og arealforvaltningen i Midtre Gauldal kommune. Til sist i sitt oppfølgende brev viser klager til at vilkår om sammenføying er urimelig. Rådmannen vurderer at vilkår om sammenføyingen er krevd iht til norsk lov og dermed må anses som rimelig. Konklusjon Delegert vedtak 198/16 av opprettholdes.

5 Rådmannens innstilling Midtre Gauldal kommune avslår klagen slik den er framsatt av Gunn Kjellfrid Løkkesmo og Odd Vårvik i brev datert og Avslaget begrunnes med at det ikke foreligger momenter som endrer Rådmannens vurdering i saken. Midtre Gauldal kommune opprettholder sitt delegerte vedtak 198/16 av Vedtaket fattes i medhold av plan- og bygningslovens 1-9.