En domstol for bedre utnyttelse av eiendom

Transkript

1 En domstol for bedre utnyttelse av eiendom

2 Hva gjør jordskifteretten Blikk på matrikkelloven Servitutter Eksempler fra saker for jordskifteretten

3 Virkeområde: "Lova gjeld for fast eiendom, vassdrag og sjø i heile landet, om ikkje anna er fastsett i denne eller andre lover" 1-2"

4 Eiendommer Parter Løse tvister De gode løsninger

5 Mellom eiendommer I strandsone og sjø I landbruksområder I fjell og skog I tettbygd strøk Flere eiendommer i sambruk I sameier I områder med rettighetshavere I områder hvor det er samarbeid mellom bruk

6 Rettsfastsettende saker, kapittel 4 Grensegang Rettsutgreiing Rettsendrende saker, kapittel 3 Jordskifte Oppløse sameie, deling, bytte grunn og retter, bruksordning, felles tiltak, opprette sameie Skjønn, kapittel 5 Kombinerte saker

7 Krav og forkynning Rettsmøter Avgrensning av saken Tvistebehandling og dom Jordskifteavgjørelser Oppmerking og måling Kartframstilling Forkynning

8 Oppmålingsforretning: Den oppgåva som går ut på å klarleggje og beskrive grenser og rettar til fast eigedom, og gi nødvendig dokumentasjon for matrikkelføring, jf. 33

9 Oppmålingsforretning Klarlegge og beskrive grenser og retter Bringe fram opplysninger Kjennskap til jordskifteretten

10 Partenes muntlige opplysninger Partenes egne arkiver og avtaler Statsarkivet Tinglysningen Hva skal registreres? Merke av tvist om grense, hva med tvist om rettigheter?

11 4 Matrikkelen skal innehalde opplysningar om den enkelte matrikkeleininga 1 som er nødvendig for planlegging, utbygging, bruk og vern av fast eigedom 19 Avtale om eksisterande grense Kommunen kan ta inn i matrikkelen referansar til avtaler om eksisterande grense som ikkje tidlegare er fastlagt i oppmålingsforretning 1 eller i tilsvarande forretning etter anna eller tidlegare lovgiving. 2 Slik avtale kan berre tinglysast dersom avtala har referanse i matrikkelen

12 En servitutt er en rettighet i en eiendom som eies av noen andre Kan være tidsbegrenset eller evigvarende Kan være personlig

13 Positive servitutter Negative servitutter Reelle servitutter Personlige servitutter

14 1. Denne lova gjeld særrettar over framand fast eigedom til einskilde slag bruk eller anna utnyttingsrådvelde eller til å forby einskilde slag verksemd, bruk eller tilstand. Lova gjeld ikkje pakting, tufteleige eller annan allmenn bruksrett. Når anna ikkje er sagt, vik føresegnene for det som fylgjer av avtale eller særlege rettshøve.

15 2 sikrer mot urimelig bruk 3 sidestiller rettighetshaver og eier når begge har rett til samme bruk

16 Beiteretter Fiskeretter Jaktretter Hogstretter Adkomstrettigheter Rett til torv Rett til grus Naustretter Brygge

17 Strandretter Naustretter Rett til Båtplass Fortøyning Opplagsplass Adkomst

18 Utbyggingsforbud Forbud mot forretningsdrift Veiretter Rett til parkering

19 Skjønn for jordskifteretten Avløsning av rettigheter Omskiping Avtaleskjønn

20 Avløsning av rettigheter Etter servituttloven Etter andre lover I sammenheng med jordskiftesak

21 Rettsutgreiing Avklare om rettighet eksisterer Avklare innholdet i rettigheten Kan kreve skjønn i samme sak

22 Bruksordning og felles tiltak Ordne bruken slik at rettigheten gagner bruk/framtidig bruk Felles tiltak som gagner alle brukere

23 Tvist om veirett Ledningsnett, kommunal kum Flere eiendommer Dom med fastsetting av veirett Felles tiltak, avløsning, makebytte

24

25 Nytt hyttefelt Tomtene trenger veirett Tvist om veirett kan gis videre Behov for å ordne bruken av veien Dom Bruksordning/felles tiltak

26 Hyttefelt

27 Retten mener etter en totalvurdering at en slik utbygging er i trå med hva som må påregnes etter "tid og tilhøve" jfr. Servituttloven 2 Spørsmålet om bruksordning og felles tiltak blir avgjort i en jordskifteavgjørelse Slutning 1. Veiretten til gnr. 58, bnr. 3 innbefatter rett til å gi veirett til fradelte parseller i trå med utbyggingsplan for 19 hytter

28 Strandretter Veirett Brygge Fortøyning Småbåthavn

29 1. Eierne av gnr 50 bnr 1, 2 og 6 har alle veirett fra enden av offentlig vei og ned til sjøen og på veiene på begge sider av bukta. 2. Jordskifteretten lager ny bruksordning for veien uavhengig av tidligere forlik. 3. Eier av gnr 50 bnr 6 har fortsatt rett til å bruke eksisterende båtfeste på gnr 50 bnr 1 og 2 sin sjøgrunn. Ved behov for båtfeste av større båt enn 24 fot flyttes båtfestet slik at båten ikke blir liggende nærmere flytebrygge til gnr 50 bnr 1 og 2 enn i dag, slik flytebrygga ligger i dag.

30 4. Gnr 50 bnr 6 og gnr 50 bnr 1 og 2 har gjensidig rett til landfeste av flytebrygge og båtfeste som i dag. 5. Punkt 3 og 4 er rettigheter knyttet til eiendommene 6. Grensa i sjøen følger midtlinjeprinsippet, også utenfor alminnelig eiendomsrett. Grensa fastsettes av jordskifteretten. 7. Krav fra eier av gnr 50 bnr 1 og 2 om jordstykke sørøst for veien frafalles. Stykket tilhører gnr 50 bnr Jordskiftekostnadene fastsettes av jordskifteretten.

31

32 Personlig sameie Realsameie Hus på felles grunn Kun adkomst fra sjøen Rett til naust Rett til vann Andre eiendommers rettigheter

33 Bestemmelser om rettigheter mv: Den del av det sørligste vatnet/tjernet som nå tilfaller bnr 3 er fortsatt til felles bruk for bnr 3 og bnr 11. Rett til nødvendig adkomst forutsettes. Bnr 2 har også rett til å bruke det samme vatnet og adkomst dit. Rettigheter og eierandeler i holmer som i dag tilhører bnr 3 og ikke berøres av delingen deles med 50 % på bnr 3 og 50% på bnr 11. Eiere av bnr 11 har lik rett som eierne bnr 3 til båtoppdrag nedenfor husene på bnr 3, samt rett til adkomst til sin eiendom.

34 Gnr 18, bnr 11 har rett til eksisterende naust (sjå) på bnr 2 slik som inntegnet på kart. Samt adkomst fra både land og sjøsiden. Rettigheter som andre i dag har på bnr 3 blir liggende på den eiendommen som arealet etter deling dekker. Eier av bnr 11 har rett til båtplass på nordlig strandlinje til bnr 3, samt rett til eksisterende brønn på samme eiendom. Adkomst rett følger med. Alle eksisterende gangstier på de berørte bruk i denne saken er til fri benyttelse for eierne av de samme eiendommer.

35 Tvist om veirett Personlig rett eller realservitutt? Hevd/frihevd/mothevd? Tolkning av kjøpekontrakter Veirett stadfestet som realservitutt Saken er anket

36 Kjøpekontrakter fra 1937 og 41 Til all slags bruk Kontraktene peker på eier og bruker Veien er ikke holdt ved like Ny eier og kjøring med maskiner Tett på gårdstun

37 «For hevd inkludert frihevd og mothevd er det et klart krav at den som skal oppnå å ha hevdet er i aktsom god tro, 4 jfr. 11 i hevdsloven. I dette tilfellet er kjøpekontrakten ikke tinglyst. I noen tilfeller kan dette føre til at noen ikke kjenner til rettigheten og dermed kan være i god tro og at regelen om mothevd eller frihevd kan oppfylles. Dersom avtalen allikevel er kjent er det mer et spørsmål om den er klar nok og om den tolkes på forskjellige måter» (utdrag dom)

38 Jordskifteloven kap Del av jordskiftesak 5-4 Egen sak 5-5 Etter avtale 5 Egen sak skilt ut fra jordskiftesak

39 Bruksordning etter jordskifteloven 3-8 Ordne bruken og stifte lag Sakskostnader etter nytte

40 Ulik sammensetning av retten Ulik prosess Skjønn Selv om ikke alle har nytte (ekspropriasjon) Kan fastsette visse erstatninger Bruksordning (jordskifte) Kan kombineres med andre saker for jordskifteretten Danne lag

41 Domstol En grunneier/rettighetshaver kan kreve sak Må ha hjemmel (særdomstol) Til for eier og rettighetshaver Problemløser for eiendom Har de nødvendige virkemidler Kommer til en løsning Komplett produkt

42 En domstol for bedre utnyttelse av eiendom