RETTSKILDELÆRE. Forelesninger for Privatre9 II H Del 1: INNLEDNING. ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO - InsItu9 for Privatre9 - SERI

Transkript

1 RETTSKILDELÆRE Forelesninger for Privatre9 II H 2015 ved Aman. Gert-Fredrik Malt UiO - InsItu9 for Privatre9 - SERI Del 1: INNLEDNING

2 1.1. OVERSIKT Emnet EMNET: Innføring i re9sstudiet re9skildelære re9sfinning - juridisk metode. Hva er det? Hva er det godt for? Læringskrav Delemner - Re9slige grunnbegreper - Re9slige insitusjoner, re9sområder, re9ssystem - Re9skilder: lov, forarbeider, re9spraksis o.a. - Felles spørsmål Hvordan lære re9skildelære? - Teori: Lærebøker, arikler, undervisning... - Praksis: Lese, tenke og skrive - Et pedagogisk dilemma Re9slære (juss) er mer... PLAN for forelesningene 2

3 1.1. OVERSIKT (forts.) Noen Illeggsspørsmål For hva: - for å kunne handle/avgjøre, - som råd, som løsning - Il e9ertanke For hvem: for folk flest?, for advokater, for dommere Rekkevidde - Generelt: Gjeldende re9 - Konkret: Re9 i enkel`lfelle EffekIvitet: RikIg & raskt, Re9skvalitet - Lovmessighet? - Recerdighet & legiimitet? - De lege lata og de lege ferenda - Re9sfinneren: Mellom lojalitet og medansvar 3

4 Å finne: - Re9sregler (normer) 1.1. OVERSIKT (forts.) Det mest grunnleggende - Re9skilder: Det re9sreglene bygger på, f.eks. en lov, dom Å forstå: - Lese, tolke, se9e foreløpig i forhold Il virkeligheten - Argumentere/ begrunne / samordne - Konkludere Å vurdere ( skjønn, judisium, dømmekrah, vurdering av momenter): Å bruke: - Etablering av faktum: Bevis - Re9sanvendelse: Underordning av faktum under regelen - Re9sutøvelse I flere omganger 4

5 Re9skilder og re9sregler - Utgangspunktet: Re9skilder 1.2. HVA FINNER VI? - Resultatet: Enkelte gjeldende re9sregler - Summen av re9sregler (om et spm./på et område) = Gjeldende re9 U9rykk og innhold - U9rykk: (Tegn), ord, setninger, tekster Nb: + Evt. uskreven re9, eks.: praksis, sedvane - Innhold: Begreper, normer (regler), regelverk + Virkeligheten, som normene gjelder for Eks.: Hevdsl. 2 første ledd: Den som har ein Ing som sin eigen 20 år i samanheng, hevdar eigedomsre9 5

6 1.2. HVA FINNER VI? (forts.) Regelstruktur (oppbygning) - Hvordan ser regler ut? Innholdet bestemmes ved tolkning. - NormaIvitet (skal, kan, må, bør + ikke) - BeIngelse (hvis...; re9sfaktum) & Følge (så...; re9sfølge) - evt: kumulaive eller alternaive beingelser/følger - Nærmere innhold... (pos./neg.; Id; saksinnhold) - Eks.: Hevdsl. 2 første ledd: Den som har ein Ing som sin eigen 20 år i samanheng, hevdar eigedomsre9. 6

7 Regeltyper - Tre grunnleggende normtyper: 1.2. HVA FINNER VI? (forts.) -- plikt (= påbud, forbud, Illatelse) Eks. Friluhsl. 3 I,1 ( I innmark kan enhver ferdes Il fots i den Id marken er frosset eller snølagt, dog ikke i Idsrommet fra 30.april Il 14.oktober (= Illatelse + forbud) -- kompetanse (= rgl om re9 Il å bestemme noe, makt, myndighet) Eks. Servitu9l. 9 I ( Ein re9shavar kan avhenda heile eller noko av re9en sin Il kven han vil, når ) -- kvalifikasjon (=rgl om at noe skal anses å være Ilfelle) --- legaldefinisjoner (eks.: Hevdsl. 1 II: Med Ing er meint ) --- regler om virkeområde (eks.: Servitu9l. 1 første ledd: Denne lova gjeld særre9ar over framand eigedom Il ) --- formålsbestemmelser (eks.: Friluhsl. 1: Formålet er ) 7

8 1.2. HVA FINNER VI? (forts.) Regeltyper (forts.) - Noen prakiske normtyper -- hovedregler vs særregler/unntaksregler (Eks: Hevdsl 2 I vs II) -- primærregler og sanksjonsregler --- Eks: Servitu9l 2 (allm. rådvaldsreglar) vs 17 (rådvaldsmisbruk) -- personelle, prosessuelle, materielle regler --- personelle regler (om hvem ) Eks.: Servitu9l 2 første ledd? --- materielle regler (om hva ) Eks.: Servitu9l prosessuelle regler (om hvordan, saksbehandling, for domstolene eller utenfor disse. Eks.: Servitu9l Tvistel. av skjønnsnormer, re9slige standarder, retningslinjer --- Eks.: Servitu9l 2 annet ledd: I avgjerda om noko er urimeleg, skal det leggjast vekt på -- prinsipper --- Eks. ved servitu9l. 2: et omtankepr., et re9smisbrukspr.; et Pr. om dynamisk fortolkning? AvtalefrihetsPr., avtalebindingspr. 8

9 1.2. HVA FINNER VI? (forts.) Normeringer - regelse9 - Regelsamling og regelkobling. - Regler kan angå forskjellige sider av samme saksforhold - Regler kjeder seg inn i hverandre -- F.eks.: En regels følge inngår i en annen regels beingelse. - Koblingsord = Ord som kny9er sammen re9sregler, f.eks. slik: - Regel 1: Hvis B1, B2, B3, B osv..., så mangel Eks: Fkjl 15, jfr 16 I a - Regel 2: Hvis mangel, så F1, F2, F3, og/eller F4 osv... Eks. Fkjl 26 - Noen re9slige begreper peker mot regelse9 -- Eks: Re`ghet, re9sforhold, re9slige insitusjoner eks.: eiendomsre9, ekteskap, servitu9, - re9sområder, re9ssystemer - Det må typisk mange regler Il for å løse et re9sspm - Regelverket har en fragmentarisk karakter - med et uendelig antall biter 9

10 1.3. NOEN VANSKELIGHETER Språkets og virkelighetens nyanser - Begreper ikke bare ord - Virkeligheten ikke så enkel som vi vil tro - Å tolke lover er noe annet enn å forstå ikke-juridiske utsagn Innviklethet, regelkobling, motstrid Re9skildenød og re9skildeoverskudd - Ikke all re9 er lovfestet (skreven re9) - Tidsnød og e9ertanke - Om vi har mer enn vi kan overskue 10

11 1.3. NOEN VANSKELIGHETER (forts.) Forskjeller mellom re9sområder - Statsforfatningsre9 - Offentlig re9: Straffere9. Forvaltningsre9. Legalitetsprinsippet - Privatre9 Spørsmål, svar, begrunnelse - Den som vet å spørre, er på vei mot svaret Å tro at man ser, og å se - Egen for-forståelse kan hindre dypere forståelse - Ideal/teori og virkelighet/praksis? - Vi trenger metodelære! 11

12 1.4. RETTSKILDER OG RETTSKILDELÆRE Enkelte re9skilder - en oversikt Re9skildelisten... Typeinndelinger: Hovedtyper og undertyper A. AllId vikig, om den finnes: LOV! B. AllId vikig, eventuelt uten at det sies høyt: REELLE HENSYN! C. VikIg: LOVFORARBEIDER, lovens FORMÅL D. VikIg: RETTSPRAKSIS, dvs domstolsavgjørelser, med i spissen høyestere9spraksis E. UvikIg men svært ny`g: RETTSOPPFATNINGER F. VikIg i enkel`lfelle: AVTALER, testamenter... G. VikIg: Internasjonal re9, herunder menneskere`gheter H. VikIg, men ikke allid Ilstede: PRAKSIS og SEDVANER I. Annet, f.eks. RETTSPRINSIPPER X. Sentrale og perifere re9skilder. Rekkefølge. 12

13 1.4. RETTSKILDER OG RETTSKILDELÆRE (forts.) Grunnspørsmål om re9skildene Definisjon og prakisk betydning i utg.pkt. Relevans Typer: Hovedtyper og undertyper Egenskaper: F.eks.: Tilblivelse, fremtreden, typisk innhold Fremfinning: Hvordan finnes re9skilden, generelt/ konkret? Tolkning (utlegning): i snever og vid forstand. Slutning Krah: betydning Vekt Rolle i re9skildesystemet 13

14 1.4. RETTSKILDER OG RETTSKILDELÆRE (forts.) Re9skildelærens grunnlag, mulighet og spenning Re9skildelærens grunnlag - Lang tradisjon - Juriswellesskapet - Høyestere9 som forbilde - I bakgrunnen: Lovgiver - Sunn fornuh Re9skildeprinsipper - Alminnelige re9skildeprinsipper: Relevans, slutning, vekt - Særlige re9skildeprinsipper, f.eks. om tolkning av lov, avtale Re9skildelærens mulighet og spenning 14