Rettsfilosofi. Christoffer C. Eriksen

Transkript

1 Rettsfilosofi Christoffer C. Eriksen

2 Hva er rettsfilosofi? Drøfter de mest grunnleggende spørsmål om hva som kjennetegner rett og jus. Internasjonalt fag med lang historie Typiske hovedemner på tvers av historie og rettssystemer Rett og normativitet Grunnleggende prinsipper og verdier i retten Rett og moral Rett (normsystemer) og jus (vitenskapen om retten) Begreps- og teoridannelse i jus Rettspositivismedebatt

3 Kort historikk Antikken Rettens og rettferdighetens «natur» - Middelalderen Rettstenkning i religiøse former Opplysningstid: Folkerett, naturrett, suverenitet, samfunnskontrakt, menneskerettigheter, rasjonell naturrett, konstitusjonell teori 1800-tallet Historiske skole, positivisme, etc.

4 Noen geografiske linjer i 1900-tallets rettsfilosofi Anglo-amerikansk Kontinental Skandinavisk

5 Skandinavisk tradisjon Ambisjoner om systematiske fremstillinger etter vitenskapelige kriterier

6 Forelesningsplan 1. Introduksjon og begrepet norm 2. Nærmere om hovedtyper av normer 3. Begrepsdannelser i jus 4. Rett og praktisk fornuft 5. Rett og praktisk fornuft/ Rettspositivismedebatt 6. Rettspositivismedebatt

7 Hva er norm? Hvordan forklare mønstre i Adferd Språklige størrelsers betydning Sanksjoner Sosiale forhold: heiskø, «månen», og løftebrudd Rettslige forhold: Røykeforbud, «hevd», fartsbot

8 Normer ikke reduserbart til Adferdsregulering, regulering av språkbruk, eller sanksjonstrusler Normer: Forestillinger om hvordan noe bør være (normative forestillinger)

9 Hva kan vi vite om normative forestillinger? Har normative forestillinger alltid meningsinnhold? Hva bør være på hvilken måte? Utsagn om hva som bør være på hvilken måte kan kalles normative utsagn Kan normative forestillinger angå våre liv? Forskjellige teorier Psykologiske normbegreper internalisering Ikke psykologiske normbegreper - naturrett Betydningen av normers virkelighetstilknytning

10 Nærmere om utsagns meningsinnhold Hvilke reelle forhold referer utsagnet til? Person Situasjon Handlingsangivelse Hvilken modalitet har utsagnet? Deskriptive/Normative Hvis normative: Plikt Kompetanse Kvalifikasjon Avveiningsnormer og retningslinjer Verdier

11 Norm på vei mot en definisjon Definisjon : Fastleggelse av språklige størrelsers betydning Hva betyr «norm», «regel», «prinsipp» osv.? Utsagn med normativt meningsinnhold som har tilknytning til våre liv

12 Særlig om skillet mellom normative og deskriptive utsagn Setningen kan gi klar beskjed om det er tale normativt eller deskriptivt utsagn Næringsministeren skal alltid vurdere sin egen habilitet når departementet gir noen verv Næringsministeren vurderer alltid sin egen habilitet når departementet gir noen verv Merk: saksinnholdet er det samme, modalitet forskjellig Person: Næringsministeren Handlingsangivelse: gir noen verv Situasjon: alltid

13 Særlig om skillet mellom normative og deskriptive utsagn Deskriptivt eller normativt? «Vi sitter rolig ved bordet og snakker hyggelig sammen» «Alle rydder etter seg»

14

15 To strategier for å skille mellom normative og deskriptive utsagn Reaksjonskriteriet Hvordan reagerer avgiver av utsagnet hvis det ikke stemmer med virkeligheten? Sannhetsverdikriteriet Kan utsagnet være sant eller falskt? Ingen av kriteriene er uproblematiske må vi oppgi definisjonen?

16 Generelt om definisjonsstrategier Ofte forekommende definisjonsstrateg i fag, vitenskap og filosofi Konnotasjonsangivelse (angivelse av generelle kriterier) Kriterier angitt gjennom overart og underart, det vil si de generelle kriteriene angis med et sett av felles kjennetegn (et sett med nødvendige og tilstrekkelige betingelser). Alternative definisjonsstrategier? Denotasjonsangivelse (angivelse av enkelttilfelle eller typetilfelle) Konnotasjonsangivelse gjennom betingelser vs konnotasjonsangivelse gjennom momenter

17 Konnotasjonsangivelse (angivelse av generelle kriterier) 1) Møbel til å sitte på, 2) for en person, 3) med stolrygg «stol» Alle gjenstander som oppfyller kriteriene

18 Konnotasjonsangivelse (angivelse av generelle kriterier) 1) Utsagn som 2) avgiveren ikke retter selv om det ikke stemmer overens med virkeligheten «normativt utsagn» Alle utsagn som oppfyller kriteriene

19 Denotasjonsangivelse (angivelse av enkelttilfelle eller typetilfelle)?? «stol»

20 Denotasjonsangivelse (angivelse av enkelttilfelle eller typetilfelle)?? «normativt utsagn» Pliktutsagn Kompetanseutsagn Kvalififikasjon Avveiningsutsagn Retningslinje utsagn Verdiutsagn

21 Konnotasjonsangivelse gjennom «Culpa»? momenter

22 Nærmere om normative modaliteter Plikt Kompetanse Kvalifikasjon Avveiningsnormer og retningslinjer Verdier

23 Pliktnormer Normer som er bestemmende for hvilke plikter som foreligger Pliktnormers saksinnhold og de forskjellige formene for plikt

24 Pliktnormers saksinnhold Tre hovedspørsmål: Person: Hvem gjelder plikten for? Situasjon: Når gjelder plikten? Handling: Hva slags plikt er det tale om?

25 Forskjellige former for pliktnormer To normtyper som pålegger plikt: Forbud Landvernet og de øvrige tropper som ikke kan henregnes til linjetroppene, må aldri uten Stortingets samtykke brukes utenfor rikets grenser (Grunnloven 25 andre ledd) Påbud Enhver som velges til representant, er pliktig til å motta valget (Grunnloven 63 første ledd) To normtyper som fritar fra plikt: Tillatelser (unntak fra forbud) Stortinget kan samtykke til bruk av Landvernet utenfor rikets grenser (Grunnloven 25 andre ledd) Fritakelser (unntak fra påbud) Enhver som velges til representant, er pliktig til å motta valget, med mindre han eller hun a) er valgt utenfor det valgdistrikt der vedkommende er stemmeberettiget b) har møtt som representant på alle storting etter forrige valg d) er medlem av et politisk parti og er valgt på en valgliste som utgår fra et annet parti. (Grunnloven 63)

26 Hva er valgfrihet? Normteoretiske perspektiver Utenfor normsystemet Ikke regulert av påbud/forbud Særskilt bestemmelse (fritakelse/tillatelse)

27 Relasjonen mellom pliktmodalitet og grunnlag for frihet Påbud og Forbud Når handling ikke rammes av påbud eller forbud foreligger frihet fra plikt Fritakelser og Tillatelser Når handling er tillatt i henhold til fritakelse eller tillatelse foreligger frihet fra plikt Påbud, forbud, fritakelser og tillatelser Når handling er utenfor pliktnormers rekkevidde foreligger frihet fra plikt

28 Kompetansenormer Normer som under gitte betingelser gir noen evne til å fastsette nye normer som bedømt av u/gyldighetsnormer kan bli å regne som gyldige Kompetansenormenes saksinnhold og de forskjellige formene for kompetanse

29 Nærmere om begrepet kompetanse evne til å fastsette normer som bedømt av gyldighetsnormer kan bli å regne som gyldige

30 Evne ikke makt til å påvirke, men enkelte empiriske sammenhenger ikke frihet, men evne til å fastsette nye normer kan være kombinert med frihet, selv det ofte ikke er tilfelle Evnen til å fastsette nye normer er enten kombinert med frihet eller fravær av frihet (plikt)

31 Til å fastsette nye normer Omfatter ulike typer normeringer Offentligrettslige: grl. 75 og grl 88 Privatrettslige: avtalekompetanse Ulike normtyper: Nye pliktnormer Nye kompetansenormer Nye kvalifikasjonsnormer Hvilke normer kan fastsettes i medhold av grl 75, grl 88? Hvilke normer kan fastsettes i medhold av avtalekompetansen?

32 Som bedømt ved hjelp av gyldighetsnormer kan blir å regne som gyldige Kompetanse er ikke tilstrekkelig for å forklare fremvekst av nye normer Etablering av nye normer forutsetter en egen type kvalifikasjonsnormer (U/gyldighetsnormer)

33 Kompetansenormenes saksinnhold Tre hovedspørsmål: Person: Hvem har kompetanse? Situasjon: Når kan kompetansen brukes? Handling: Hva den kompetente fastsette?

34 Forskjellige former for kompetanse Enekompetanse: Kun en enkelt har kompetanse Delt kompetanse: Kompetansen må utøves av to eller flere i fellesskap Konkurrerende kompetanse: To eller flere har under gitte omstendigheter kompetanse hver for seg til å fastsette de samme typer av normer. Autonom kompetanse kompetanse til å fastsette pliktnormer for seg selv Heteronom kompetanse kompetanse til å fastsette pliktnormer for andre

35 Kvalifikasjonsnormer Normer som sier noe om hva som hører til en kategori Normene kvalifiserer hvilke forhold som faller inn under en kategori Legaldefinisjoner

36 Definisjoner Legaldefinisjoner Fastsatt definisjon i lovs forms, det vil si I det følgende brukes ordet x om forhold z og y. Eksempler: Forvaltningslovens 2: part, er en person som avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder.

37 Foreløpig oppsummering Et «skjema» for analyse av normative utsagns meningsinnhold Hvilke trekk i virkeligheten referer utsagn om normer til (saksinnhold)? Person (hvem gjelder normen for, og i forhold til?) Situasjon (når gjelder normen?) Innhold (hvilken handling gjelder normen?) Hvilke type av normer kan et normativt utsagn gi uttrykk for (modalitet)? Pliktnormer Kompetansenormer Kvalifikasjonsnormer

38 Mer om normative utsagns modalitet Inndeling på tvers av plikt-, kompetanse-, og kvalifikasjonsutsagn Regler, Retningslinjer, Avveininger ( Juristskjønnet ) Særlig om verdier Motstrid og harmonisering Rettighetsbegrepet U/gyldighet

39 Retningslinjer og avveiningsnormer Inndeling på tvers av plikt-, kompetanse- og kvalifikasjonsmodalitet Normer kan gi mer eller mindre klare angivelser av vilkår og rettsfølger

40 Vilkår beror på fakta og rettsfølge er entydig angitt Hvis du er 18 år kan ta førerprøve (Fast norm)

41 Vilkår og/eller rettsfølge beror på vurdering Avtaleloven 36: En avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Havrettskonvensjonen, artikkel 59 Mellomstatlige konflikter, i den økonomiske sonen som ikke er regulert av konvensjonen skal løses på grunnlag av hva som er rett og rimelig og i lys av alle relevante omstendigheter

42 Retningslinjer Avveiningsnormene gir ikke rom for alle typer avveininger Urimelighetssensur etter avtaleloven 36: «Ved avgjørelsen tas hensyn ikke bare til avtalens innhold, partenes stilling og forholdene ved avtalens inngåelse, men også til senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig». Ved løsning av konflikter etter havrettskonvensjonen, artikkel 59, skal det: «tas hensyn til den betydning de pågjeldende interesser har både for partene og for det internasjonale samfunn som helhet»

43 Særlig om rettskildelæren og avveiningsnormer Rettskildelæren består den av faste normer eller avveiningsnormer og retningslinjer? Vanskelig med eksempler på faste normer hva med lex superior? Høyesterett gir ofte uttrykk for at det må foretas avveininger og rettskildelæren angir retningslinjer

44 Er alle normer avveiningsnormer? Hvis forholdet mellom rettskildefaktorer må avgjøres etter avveining kan det da finnes faste normer? Er språket stabilt nok til å skape helt faste normer? Hva er kvantitativ importrestriksjon? Når er man 18 år?

45 Juristskjønnet Jurister må anvende skjønn for å avveie rettskildefaktorer mot hverandre