Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen
|
|
|
- Kaja Holen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen
2 Kritikk av positiv rett Kritikk av positiv rett uavhengig av universelle normer? 1. Hva kan «kritikk» bety? 2. Hvorfor kritikk av rett? 3. Hvordan kritisere?
3 1. Hva kan «kritikk» bety? Fra allmenn kritikk til samfunnsrelevant maktkritikk Maktkritikk utfordrer det som styrer eller former det den enkeltes gjør og tenker
4 1. Hva kan «kritikk» bety? «Kritikk» ingen entydig betegnelse Bruk av betegnelsene «kritikk», «critique», «kritik» har et felles opphav men er brukt på ulike måter Antikken Europeisk middelalder Opplysningstiden Kritikk av makt en forutsetning for forbedring og frigjøring
5 Opplysning «Opplysning er avslutningen på menneskets selvpålagte umyndighet. Umyndighet er fraværet av evnen til å bruke sin egen forstand uten føringer fra andre» Opplysningstidens motto: Ha mot til å stole på egen forstand? - Blir verden bedre av at vi stoler på egen tenkning?
6 Kritikkens tidsalder «Vår tidsalder er kritikkens egentlige tidsalder som alt må underkaste seg. Religion i kraft av sin hellighet, og lovgivning i kraft av sin majestet, vil vanligvis unndra seg denne kritikken. Men da vekker de rettferdig mistanke mot seg og kan ikke gjøre krav på oppriktig aktelse, som fornuften bare innvilger det som har kunnet bestå dens frie og offentlige eksaminasjon»
7 Fellestrekk mellom flere ulike bruksmåter av «kritikk» Konfrontasjon av bestemte oppfatninger om hva som er sant og riktig med offentlig undersøkelser Virkemiddel for å forbedre og frigjøre
8 Hva menes med «kritikk av rett»? Kritikk av rett kommer til uttrykk på ulike måter: Utfordre autoritative eller allment aksepterte oppfatninger Eksempel: Dommere, byråkrater, professorers oppfatninger om konkrete rettsspørsmål Hvor kommer kritikken av retten til uttrykk? Intern og ekstern kritikk av rett
9 Intern kritikk Kritikk basert på argumenter og metoder som kan anvendes av domstoler og andre rettsanvendere Eksempel «klassisk» rettsdogmatisk kritikk domstolenes avveining av motstridende argumenter hentet fra ulike rettskildefaktorer
10 Ekstern kritikk Kritikk basert på argumenter og metoder som ikke nødvendigvis er tillatelig å benytte for domstoler og andre rettsanvendere Gir mulighet for å analysere retten fra utsiden Kan vise hvordan makt som utøves gjennom rettssystemet, kan utfordres uavhengig av denne makten selv
11 Hvem kan og bør utøve ekstern kritikk av retten? Ekstern kritikk av retten utøves ofte av og igjennom andre vitenskapelige disipliner Risiko ved å overlate ekstern kritikk av rett til andre vitenskapelige disipliner? Jurister har mulighet for å kritisere noe som andre vitenskapsdisipliner ikke kan identifisere
12 2. Hvorfor kritikk av rett? Hva er juristers samfunnsoppgave? Juristløftet: aldri vidende at ville vige fra Ret og Rettferdighet Tjene myndighetene? Respekt for myndighetenes avgjørelser Ingen nødvendig motsetning mellom respekt for avgjørelser og kritikk Demokrati forutsetter kritikk av rett
13 3. Hvordan kritisere? Hvilke typer av argumenter har vært brukt for å kritisere ulike former for makt på måter som er relevante for retten?
14 Hovedtyper av kritiske argumenter Verktøy for kritikk: Det menneskelige som universell normativ målestokk Analyser av samfunnsforhold Kombinasjoner av normative målestokker samfunnsanalyser Kritikk av universelle forestillinger
15 Det menneskelige som universell Fornuftens kritikk normativ målestokk Er retten i strid med allmenn rasjonalitet? Følsomhetens kritikk Er retten i strid med allmenn evne til følelsesmessig innlevelse?
16 Analyser av samfunnsforhold Målbar kritikk Bygger retten på uriktige forutsetninger om målbare forhold? Etnografisk/antropologisk kritikk Er retten i strid med kultur/tradisjon? Nøytrale komparative analyser og samtidsdiagnoser Er rettens mangelfull sammenlignet med annen rett?
17 Kombinasjoner av normative målestokker samfunnsanalyser Historisk kritikk Bryter retten med fellesskapets tradisjoner? Avslørende kritikk Bygger retten på illusjoner som tilslører reelle og undertrykkende forhold? Den offentlige fornuftens kritikk Er retten begrunnet på måter som ikke kan forsvares overfor alle berørte? Normative komparative analyser og samtidsdiagnoser Er retten en del av en samfunnsutvikling med negative trekk?
18 Kritikk av universelle forestillinger Rasjonalitetskritikk Bygger oppfatningene om retten på uholdbare forutsetninger om rasjonalitet og (selv)bevissthet Språkets kritikk Er det forestillinger om universelle og ubetingete forutsetninger for retten som alltid kan være annerledes og tilfeldig? Identitetskritikk Er retten påvirket av kjønn, etnisitet, språk, historie mv.? Hermeneutisk kritikk Er alternative tolkninger av retten mulig?
19
20
21 Er det rasjonelt å akseptere hidringer av frihet til å røyke?
22 Er det rasjonelt å akseptere hidringer av frihet til å røyke? Ufølsomt?
23 Er det rasjonelt å akseptere hidringer av frihet til å røyke? Ufølsomt? Bygger røykeforbud på holdbare forutsetninger om målbare forhold?
24 Irrasjonell? Ufølsomt? Svikt i forutsetninger om målbare forhold? Mangler sammenliknet med noe annet? Brudd med fellesskapets tradisjoner? Illusjoner som tilslører reelle og undertrykkende forhold? Uholdbare forutsetninger om rasjonalitet og bevissthet? Utilstrekkelige begrunnelse overfor berørte i en offentlig diskusjon? Forutsettes noe som kan være annerledes og tilfeledig? Preget av etnistet, kjønn, språk, historie? Mulige alternative tolkninger? Del av en samfunnsutvikling med negative trekk?
25 Avslutning Kritikk har vært sentralt for vitenskapelig virksomhet Mangfold av muligheter for kritikk Dersom jurister ikke selv utøver ekstern kritikk av gjeldende rett eller metode kan retten og metode unnslippe kritikk
26 Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer, Kvalifikasjonsnormer Regler, Retningslinjer, Avveininger ( Juristskjønnet ) Verdier Rettighetsbegrepet Motstrid mellom og harmonisering av verdier og prinsipper Avveiningsmodell og rangordningsmodell som forslag til løsning av motstrid Rett og Praktisk Fornuft Deskriptivt om relasjoner mellom rett og moral Problemstillingen: Er det mulig å etablere kriterier til vurdering og kritikk av positivt foreliggende rettssystemer? Skandinavisk rettsrealisme Utilitarisme Kantiansk rettsteori Rett og kritikk Typer av kritiske argumenter Skillet mellom intern og ekstern kritikk av retten Historien til de forskjellige formene for kritikk av retten
27 Takk for oppmerksomheten!
Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen «Kritikk på pensum» Læringsmål masterprogrammet i rettsvitenskap: Kandidatene skal kunne ta standpunkt til rettslige problemstillinger på en kritisk måte. Kandidatene
Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Kritikk av positiv rett Kritikk av positiv rett uavhengig av universelle normer? 1. Hva kan «kritikk» bety? 2. Hvorfor kritikk av rett? 3. Hvordan kritisere? 1. Hva
Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO [email protected] Bakgrunn for forelesningen Boken gjennomgår blant annet: Hva kritikk kan være Forskjellige verktøy for å
Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO [email protected] Juss et «puggefag»? Rettskildefaktorer Hovedregler Hensyn «Momentlister» Symbol Betegnelse Generell, ikke
Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO [email protected] Juss et «puggefag»? Rettskildefaktorer Hovedregler Hensyn «Momentlister» Symbol A B C D E F Betegnelse Fremragende
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR [email protected] Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer,
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR [email protected] Hvorfor rettsfilosofi på masterstudiet i Gir kunnskap om: rettsvitenskap? Rettssystemets
Utilitarisme. Oversikt. Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning
Utilitarisme Oversikt Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning Benthams utilitarisme All rasjonell adferd er motivert av lykke og smerte: Vi søker alltid
Del A Rettsfilosofi: Læringskrav
Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer, Kvalifikasjonsnormer Regler, Retningslinjer, Avveininger ( Juristskjønnet ) Verdier Rettighetsbegrepet
Foreløpig oppsummering
Foreløpig oppsummering Et «skjema» for analyse av normative utsagns meningsinnhold Hvilke trekk i virkeligheten referer utsagn om normer til (saksinnhold)? Person (hvem gjelder normen for, og i forhold
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR [email protected] Tilbakeblikk: Introduksjon I. Hva er ex. fac? II. Hvorfor ex. fac? III. Forholdet mellom
Del A Rettsfilosofi: Læringskrav
Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer, Kvalifikasjonsnormer Regler, Retningslinjer, Avveininger ( Juristskjønnet ) Verdier Rettighetsbegrepet
Rettsrealisme og rettsvitenskap
Rettsrealisme og rettsvitenskap Rettsvitenskap bør beskjeftige seg med det positivt gitte rettsystemet Hva kan vi si om rettsystemet som også kan bekreftes eller falsifiseres gjennom observasjoner i tid
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant (JFEXFAC04) - Del A Rettsfilosofi I. Christoffer C. Eriksen
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant (JFEXFAC04) - Del A Rettsfilosofi I Christoffer C. Eriksen [email protected] II. Oversikt over opplegget Uke 35 Uke 38 Uke 39 Uke 44 Introduksjon Språk,
SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015
SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant (JFEXFAC04) - Del A Rettsfilosofi I. Christoffer C. Eriksen
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant (JFEXFAC04) - Del A Rettsfilosofi I Christoffer C. Eriksen [email protected] II. Oversikt over opplegget Uke 4 Uke 7 Uke 9 Uke 13 Introduksjon Språk, logikk
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant (JFEXFAC04) - Del A Rettsfilosofi I. Christoffer C. Eriksen
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant (JFEXFAC04) - Del A Rettsfilosofi I Christoffer C. Eriksen [email protected] Oversikt over opplegget Uke 4 Uke 7 Uke 9 Uke 14 Introduksjon Språk, logikk
Del A Rettsfilosofi: Læringskrav
Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer, Kvalifikasjonsnormer Regler, Retningslinjer, Avveininger ( Juristskjønnet ) Verdier Rettighetsbegrepet
Del A Rettsfilosofi: Læringskrav
Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer, Kvalifikasjonsnormer Regler, Retningslinjer, Avveininger ( Juristskjønnet ) Verdier Rettighetsbegrepet
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant. Forelesninger Christoffer C. Eriksen Stipendiat IOR e.post:
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Forelesninger Christoffer C. Eriksen Stipendiat IOR e.post: [email protected] OVERSIKT JFEXFAC04 Hva gir det og hvorfor? Kunnskap om: rettssystemet, jus
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR [email protected] Tilbakeblikk: Introduksjon I. Hva er ex. fac? II. Hvorfor ex. fac? III. Forholdet mellom
Rettsfilosofi. Christoffer C. Eriksen
Rettsfilosofi Christoffer C. Eriksen Hva er rettsfilosofi? Drøfter de mest grunnleggende spørsmål om hva som kjennetegner rett og jus. Internasjonalt fag med lang historie Typiske hovedemner på tvers av
Om juridisk metode. Introduksjon
Om juridisk metode Introduksjon Juridisk metode Oversikt over forelesningen: Hva er juridisk metode? Hva bygger kunnskap om juridisk metode på? Systematisering av kunnskap om juridisk metode Normer og
Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2017
Svein Eng 5. juni 2017 Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2017 1. Oppgaveteksten Fra pensumdel A: Rettsfilosofien 1. Om rett og normativitet a) Gjør rede for begrepene avveiningsnorm og retningslinjer. Knytt
Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2017
Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2017 1. Oppgaveteksten Fra del A: 1.1 Gjør rede for forholdet mellom pliktnormer, kompetansenormer og kvalifikasjonsnormer. Relater fremstillingen til Grunnloven 121.
Prinsipper og verdier i norsk rett
Prinsipper og verdier i norsk rett Likebehandling, rettferdighet, frihet og rettssikkerhet Motstrid mellom og harmonisering av verdier og prinsipper Avveiningsmodell og rangordningsmodell Hvilke normative
Oppsummering. Rett og normativitet. Normative utsagns. Normteoretisk analyse av juridisk språk
Oppsummering Rett og normativitet Normative utsagns modalitet (plikt, kompetanse og kvalifikasjon) saksinnhold (person, situasjon og handling) fasthet (faste normer, avveiningsnormer og retningslinjer)
Kursplan Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2016-H
Christoffer C. Eriksen [email protected] Johan Vorland Wibye [email protected] Kursplan Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2016-H #Kursplanen kan bli litt endret underveis (f.eks. med henvisninger,
Hovedtyper av rettskildefaktorer: Praksis, vedtak og rimelighet
Hovedtyper av rettskildefaktorer: Praksis, vedtak og rimelighet Hva menes med at rettskildeprinsipper er normer? Rettskildeprinsippenes virkelighetstilknytning Internaliserte normer eller gyldig på annet
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR [email protected] Tilbakeblikk: Introduksjon I. Hva er ex. fac? II. Hvorfor ex. fac? III. Forholdet mellom
Velkommen til JUS4111 Metode og etikk. Introduksjon til metodefaget
Velkommen til JUS4111 Metode og etikk Introduksjon til metodefaget Hva er JUS4111? De rettslige og etiske normer som styrer juridisk argumentasjon og juristers yrkesatferd. Undervisningsopplegget er delt
Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2010 Oppgave 1: Fra rettsfilosofien
Svein Eng 2. juni 2010 Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2010 Oppgave 1: Fra rettsfilosofien 1. Oppgaveteksten Eksamenstid: 10:00 15:00 (5 timer) (1) Fra rettsfilosofien (a) Gjør rede for begrepene avveiningsnorm
Mal for opprettelse av nye emner ved Det juridiske fakultet
Mal for opprettelse av nye emner ved Det juridiske fakultet For saksforberedning og fremlegg til programråd/vedtaksorgan Emnenavn: Rettsfilosofi Behov, økonomi og ressurser. Begrunnelse for opprettelse
Rett og praktisk fornuft
Rett og praktisk fornuft Oversikt Introduksjon Begrepet praktisk fornuft og moralfilosofi Positiv rett og moral Mulighet for å etablere kriterier for kritikk av positiv rett? Begrunnelsesperspektivet Begrunnelsesstrategier
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR [email protected] Ex fac, rettsfilosofi og jus Hva og hvorfor? Kunnskap om: Rettssystemet jus som fag,
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Velkommen til nye JUS2111! Ny fagsammensetning: Statsforfatningsrett og folkerett som før
Om juridisk metode. Introduksjon
Om juridisk metode Introduksjon Oversikt over forelesningsserien Tirsdag 15.8: Onsdag 16.8: Torsdag 17.8: Fredag 18.8: Mandag 21.8 Introduksjon til juridisk metode, Christoffer C. Eriksen Praksis, vedtak
Rettsfilosofi. Christoffer C. Eriksen
Rettsfilosofi Christoffer C. Eriksen Hva er rettsfilosofi? Drøfter de mest grunnleggende spørsmål om hva som kjennetegner rett og jus. Internasjonalt fag med lang historie Typiske hovedemner på tvers av
Sensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011
Sensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011 1. Oppgaveteksten (1) Fra pensumdel A: Rettsfilosofi (a) Kan det etableres kriterier til vurdering og kritikk av gjeldende rett? Redegjør for hvordan
Ex fac Rettsfilosofi 11.03.2013. Hvilken nytte kan man ha av rettsfilosofi? Våren 2013 Sverre Blandhol
Ex fac Rettsfilosofi Våren 2013 Sverre Blandhol Det kreves god forståelse av og kjennskap til: I. Rett og Språk Utsagnstyper (definisjoner, karakteristikker; deskriptive utsagn, normative utsagn) II. Rett
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR [email protected] Tilbakeblikk: Introduksjon I. Hva er ex. fac? II. Hvorfor ex. fac? III. Forholdet mellom
Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009
Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt
Rettskilder til fots
Rettskilder til fots - Innledning 21. august 2017 professor Hans Petter Graver førsteamamuensis Birgitte Hagland Institutt for privatrett Læringsmål Jurister deltar i løsningen av mange viktige samfunnsoppgaver.
FORSKERSEMINAR BERGEN, JUR FAK, 27. MARS 2009, SVEIN ENG
Begreper og Begrepsdannelse i Jus og Rettsvitenskap I. INNLEDNING 1. Termene «rett», «jus» og «rettsvitenskap» 2. Jus og dagligspråk 3. Tankenivåer (se også vedlegg 1) 4. Det normative og det deskriptive
Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2007
Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2007 1. Oppgaveteksten (1) Fra pensumdel A: Rettsfilosofi (a) Vi kan skille mellom et utsagns saksinnhold og dets modalitet. Forklar kort hva skillet består i. (b) Vegtrafikkloven
Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2009 Oppgave 1
Svein Eng 14. des. 2009 6. jan. 2010 Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2009 Oppgave 1 1. Oppgaveteksten Eksamenstid: 10:00 15:00 (5 timer) (1) Fra pensumdel A: Rettsfilosofien (a) Vi skiller mellom deskriptive
Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2008
Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2008 1. Oppgaveteksten Eksamenstid: 10:00 16:00 Fra rettsfilosofien (1) Normativitet antar mange former. Tre hovedformer er normer, verdier og rettigheter. Gjør rede for
Sensorveiledning JUS4123 (Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag), 2018 Vår
Sensorveiledning JUS4123 (Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag), 2018 Vår Oppgaveteksten Enten Om det juridiske skjønnet og styringen av det. Gjør herunder rede for begrepene avveiningsnorm og retningslinje,
Tillit til forvaltningen endringer i krav til likebehandling. Av: advokat Christoffer C. Eriksen Wikborg, Rein & Co.
Tillit til forvaltningen endringer i krav til likebehandling Av: advokat Christoffer C. Eriksen Wikborg, Rein & Co. Overblikk I. Hvorfor er likebehandling viktig? II. Det historiske kravet til likebehandling
Rettskilder til fots
Rettskilder til fots Innledning 23. januar 2017 Birgitte Hagland førsteamamuensis Institutt for privatrett Læringsmål for rettsstudiet - grunnlag Jurister deltar i løsningen av mange viktige samfunnsoppgaver.
Jan Fridthjof Bernt David R. Doublet. Vitenskapsfilosofi for jurister - En innforing FAGBOKFOEAGET
Jan Fridthjof Bernt David R. Doublet Vitenskapsfilosofi for jurister - En innforing FAGBOKFOEAGET Innhold Forord 3 Kapittel 1 Juss og vitenskapelighet 11 Rettsvitenskapens emne og saerpreg 11 Innledning
Rettsfilosofi. Christoffer C. Eriksen
Rettsfilosofi Christoffer C. Eriksen Hva er rettsfilosofi? Drøfter de mest grunnleggende spørsmål om hva som kjennetegner rett og jus. Internasjonalt fag med lang historie Typiske hovedemner på tvers av
Sensorveiledning Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2017 vår
Sensorveiledning Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2017 vår Oppgaveteksten Enten: (a) Gjør rede for frihet som en normativ modalitet og for hva som skiller den fra andre normative modaliteter (som
Sensorveiledning JFEXFAC04, rettsvitenskaplig variant,
Sensorveiledning JFEXFAC04, rettsvitenskaplig variant, vår 2008 1. Innledning Oppgaven henter stoff fra pensumdel A, rettsfilosofi, og pensumdel B, profesjons etikk. Dette er sagt i overskriftene i oppgaven,
Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2008
Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2008 1. Oppgaveteksten Eksamenstid: 10:00 15:00 I Fra pensumdel A: Rettsfilosofi (1) Gjør rede for forskjellige typer av normer i retten og for sammenhengene mellom dem.
Forelesninger i statsrett - Dag 2
Forelesninger i statsrett - Dag 2 Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Fra kunnskapskravene Konstitusjonen og endring av konstitusjonen. Statsrettslig metode,
Sensorveiledning Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2016 vår
Sensorveiledning Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2016 vår Oppgaveteksten Enten: Gjør rede for: (a) forskjellige grunnlag for å anse en handling for fri i forhold til et positiv rettssystem; (b)
Det juridiske skjønnet Avveiningsnormer og tilhørende retningslinjer. Forkortelser RF = S. Eng, Rettsfilosofi. Universitetsforlaget 2007.
Forelesninger Exfac JUS del A: Rettsfilosofi 2019 H: 19. 20. september 1 Innledning og oversikt Denne disposisjonen dekker følgende emner til Examen facultatum, del A: Rettsfilosofi: Hovedtyper av normer
MRU i lys av normative forståelser av MR
MRU i lys av normative forståelser av MR Noen betraktninger om MR og MRU, basert på min avhandling om MR og MRU Ikke et undervisningsopplegg for MRU MR har fått et veldig gjennomslag en suksess, hvordan
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjonsforelesninger oppstart ordinær undervisning Tirsdag 11. august: kl. 10.15-14.00
Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017
Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer
Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund
Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2017-2021 Innhold Innholdsfortegnelse 1. Om humanisme... 4 2. Om Human-Etisk Forbund... 5 3. Om seremoniene... 6 4. Om livssynspolitikk... 7 4.1. Demokrati og menneskerettigheter...
JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning
JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 12. januar 2016 Opplegg for forelesningen Hva er rettssosiologi? Hvorfor rettssosiologi? Hvordan skal man jobbe? Hva skal
Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende Gjelder fra 01.08.2007 Gjelder til 31.07.2009 http://www.udir.no/kl06/his2-01 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger
Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør
Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet
Læreplan i historie og filosofi programfag
Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,
Les sammenhengene sitatene inngår i. Gjør det noen forskjell for forståelsen?
Oppgaver til del C. Oppgave 1: Ta standpunkt til om uttrykket rett / retten i de nedenstående sitater står for en a-størrelse (term, språklig uttrykk), c-størrelse (begrep, mening) eller b- størrelse (referanse):
Sensorveiledning JFEXFAC04 vår 2009
Sensorveiledning JFEXFAC04 vår 2009 1. Innledning Oppgaven henter stoff fra pensumdel A, rettsfilosofi, og pensumdel B, profesjonsetikk. Dette er sagt i overskriftene i oppgaven, slik at studentene ikke
Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2013 Oppgave 1: Fra rettsfilosofien
Svein Eng 6. juni 2013 Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2013 Oppgave 1: Fra rettsfilosofien 1. Oppgaveteksten (1) Fra pensumdel A: Rettsfilosofien (a) Gjør rede for forskjeller mellom normer og verdier.
Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2018, oppgaven fra Del A: Rettsfilosofi
Svein Eng 7. juni 2018 Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2018, oppgaven fra Del A: Rettsfilosofi 1. Oppgaveteksten Vår 2018 - JFEXFAC04 EKSAMENSOPPGAVE JFEXFAC04 - Examen facultatum rettsvitenskapelig variant
Den juridiske tenkemåten
Den juridiske tenkemåten Forelesning for RSOS1801 Professor emeritus Erik Magnus Boe 1. Hva er et juridisk problem? Normative problemstillinger o Ikke atferd («Hva gjør»? o Men normbestemt («Hva kan, skal,
Sensorveiledning Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2019 Vår
Sensorveiledning Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2019 Vår Oppgaveteksten Ideer om frihet spiller forskjellige roller i relasjon til retten. Gjør rede for følgende tre hovedroller: 1. Frihet som
Innhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15
Innhold Forord... 5 Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Kapittel 1 Individet... 17 Barnehagen og det enkelte barnet... 17 Det sosiale barnet... 18 Forskjellige individer og forskjeller
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjonsforelesninger oppstart ordinær undervisning Mandag 11. august kl 10.15-12.00
Oppsummering. Områdedelen. - Hva er områdestudier; Historie - Nasjon, etnisitet og identitet - Geografi; Makten og Humaniora
Oppsummering Områdedelen - Hva er områdestudier; Historie - Nasjon, etnisitet og identitet - Geografi; Makten og Humaniora Hva er områdestudier? Sentrale aspekter ved faget områdestudier: Definisjonen
Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013)
Fakultetsoppgave JUS 4111 metode (innlevering 13. september 2013) Gjennomgang, Misjonssalen 4. oktober 2013 kl 10:15 v/jon Gauslaa Oppgavens ordlyd: Drøft hvorvidt domstolene bør skape generelle rettsprinsipper/rettsregler.
3. Oppgave (1): Fra pensumdel A: Rettsfilosofi
Side 1 av 8 Sensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2010 1. Oppgaveteksten (1) Fra pensumdel A: Rettsfilosofi (1) Fra pensumdel A: Rettsfilosofi (a) Redegjør for synet på praktisk fornuft innenfor
Forelesninger Examen Facultatum, jus, UiO sept. og 1. okt ved prof. Svein Eng
Forelesninger Examen Facultatum, jus, UiO 29. 30. sept. og 1. okt. 2010 ved prof. Svein Eng [email protected] Formålet med denne disposjonen Vi skal ikke gå gjennom alle punktene i denne disposisjonen.
Hva er normative premisser?
En komparativ analyse av ulike typer normative premisser for transportsikkerhetspolitikken Oppsummering av resultater fra RISIT-prosjekt Rune Elvik, Transportøkonomisk institutt ([email protected]) 16.10.2007
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1 Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Ola Mestad, «Rettens kilder og anvendelse»,
Kursoppgaver Examen facultatum, jus, UiO
Kursoppgaver Examen facultatum, jus, UiO Svein Eng 18. september 2007 Dette oppgavesettet ligger som pdf-fil og word-fil på nettstedet www.sveng.no. Følg lenkene For studenter Ex Fac Kursoppgavene i rettsfilosofi
Den juridiske tenkemåten
Den juridiske tenkemåten Forelesning for studenter som tar innføringsmodul Rettssosiologi Av Erik Magnus Boe 1. Hva er et juridisk problem? Normative problemstillinger 1) Hvilket innhold har rettsregelen?
FEMINISME i ETIKKEN OPPFATNINGER OM AUTONOMI
FEMINISME i ETIKKEN OPPFATNINGER OM AUTONOMI ELIN SVENNEBY FORELESER UT FRA MARILYN FRIEDMANS ARTIKKEL November 2010 Artikkelen er plassert i DEL 1 Metaetikk A: Feministisk etikk B: Moralsk autonomi C:
Salongen Nettidsskrift for filosofi og idéhistorie Hvem er humanist?
Hvem er humanist? BOKOMTALE: Dag Hareides Hva er humanisme er lett og godt skrevet. Framstillingen virker vel gjennomtenkt, og teksten framstår også stort sett som godt informert og faglig vel forankret.
Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2009 Oppgave 1
Svein Eng 14. desember 2009 Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2009 Oppgave 1 1. Oppgaveteksten Eksamenstid: 10:00 15:00 (5 timer) (1) Fra pensumdel A: Rettsfilosofien (a) Vi skiller mellom deskriptive
DEL I. KUNNSKAPSTEORI OG VITENSKAPSFILOSOFI... 23
innhold Innledning. Sosialfagenes filosofiske broer... 11 1. Hva er filosofi?... 11 2. Hvorfor filosofi?... 12 3. Filosofi for sosialfagene... 13 4. Teoretisk og praktisk filosofi... 15 5. Kunnskapsteori
Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011
Fakultetsoppgave i metode/rettskildelære, innlevering 15. september 2011 Gjennomgang 3. november 2011 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Typisk oppgave i rettskildelære. Sentralt tema. Godt dekket i pensumlitteratur
