Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund
|
|
|
- Grete Andersson
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund
2
3 Innhold Innholdsfortegnelse 1. Om humanisme Om Human-Etisk Forbund Om seremoniene Om livssynspolitikk Demokrati og menneskerettigheter Ytringsfrihet og kritisk tenkning Likeverd og sekularisme... 8 Avslutning... 9
4 1. Om humanisme Humanismens menneskesyn kommer til uttrykk i FNs menneskerettighetserklæring: «Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.» «Humanismen er et sekulært livssyn. Det har som utgangspunkt at mennesker er del av naturen, født frie og med samme menneskeverd og rettigheter, utstyrt med fornuft og samvittighet.» (Fra Nordisk humanistmanifest 2016) Humanismen er et demokratisk og etisk livssyn, basert på kritisk tenkning, empati og medmenneskelighet. Det humanistiske livssyn har ingen eviggyldige skrifter eller sannheter hevet over kritisk gransking og er uten forestillinger om guder og andre overnaturlige krefter. I Norge er dette livssynet også kjent som humanetikk. «Humanister anser at det ikke er noen forutbestemt mening med tilværelsen. Vi er frie til å finne mening og mål i eget liv, gjennom individuell refleksjon, sosial samhandling og ved hjelp av den rike kultur vi mennesker har skapt innen vitenskap, filosofi og kunst.» (Fra Nordisk humanistmanifest 2016) Humanister mener alle mennesker har ansvar for sine handlinger og valg, for hverandre og for kommende generasjoner. Vi må alle arbeide sammen, og med andre, for det felles beste og ta inn over oss vårt felles ansvar for og avhengighet av natur og miljø. Humanister anser demokratiet og individets rettigheter for å være grunnleggende, rasjonelt begrunnede verdier. «Humanismen fremmer rasjonalitet. Kritisk undersøkelse, kunnskapsbasert argumentasjon og en vitenskapelig tenkemåte er våre beste verktøy for å skaffe oss pålitelig kunnskap om verden.» (Fra Nordisk humanistmanifest 2016) Prinsipprogram
5 2. Om Human-Etisk Forbund Human-Etisk Forbund (HEF) er et humanistisk livssynssamfunn. For å ivareta rollen som livssynssamfunn for sine medlemmer, tilbyr HEF en rekke livssynsaktiviteter. Humanistiske seremonier er en sentral del av disse. Forbundet arbeider politisk for å fremme et livssynsåpent samfunn i en sekulær stat. HEF er en demokratisk medlemsorganisasjon, basert på et bredt frivillig engasjement. HEF arbeider for å utdype og videreutvikle det humanistiske livssynet og for å legge til rette for at humanister kan praktisere sitt livssyn. Forbundet anser menneskerettighetene som uttrykk for sentrale verdier og idealer og et godt vern for menneskelig verdighet og mangfold. HEF arbeider for at grunnleggende etiske verdier som respekt for liv og menneskeverd, likestilling, rettferdighet, toleranse og demokrati skal ligge til grunn for samfunnets politikk, i arbeids- og næringsliv, i utdanning og forskning og i den teknologiske utvikling. HEF er del av den internasjonale humanistbevegelsen. En sterk internasjonal humanistbevegelse er viktig for å fremme og videreutvikle humanistiske verdier. HEF har som mål å organisere flest mulig av de i Norge som identifiserer seg med livssynshumanismen. Humanistisk Ungdom (HU) er en viktig samarbeidspartner for HEF. HU er en interessepolitisk stemme i seg selv, og er sentral i rekruttering og aktivisering av unge humanister. HEF støtter derfor HUs virksomhet. Prinsipprogram
6 3. Om seremoniene Seremoniene er humanisme i praksis. De markerer de store overgangene i livet, som vi kjenner fra de fleste kulturer, til alle tider: fødsel, overgang fra barn til voksen, ekteskapsinngåelse og livets slutt. Navnefest, konfirmasjon og gravferd er åpne for alle, ved vigsel må minst en av partene være medlem av forbundet. Forbundets seremonier har en klar humanistisk profil. Alle bør kunne velge seremonier som gjenspeiler deres egne verdier og eget livssyn. HEFs mål er at alle som ønsker det skal få tilbud om verdige og høytidelige humanistiske seremonier. Forbundets seremonier er derfor også en viktig del av arbeidet for livssynsfrihet og livssynslikestilling. Humanistisk navnefest er en seremoni for å ønske barnet velkommen til verden. Vi feirer at barnet er født og har fått sitt eget navn. Humanistisk konfirmasjon har som mål å styrke de unges evne til selvstendig tenkning og etisk handling. Vi markerer overgangsfasen fra barn til voksen, gjennom et kurs i livssyn og etikk og en seremoni som avslutning på kurset. Humanistisk vigsel tar utgangspunkt i paret selv og de humanistiske verdier de ønsker å bygge sitt samliv på. Humanistisk vigsel bekrefter den juridiske og etiske avtalen paret inngår med hverandre og med samfunnet. Forbundets langsiktige mål er at den juridiske delen av alle vigsler i Norge skal skje i offentlig regi og at tros- og livssynssamfunn kan bidra med en separat seremoni. Humanistisk gravferd er en seremoni til minne om avdøde. Gravferdsseremonien stiller særskilte krav til verdighet og egnede lokaler. Prinsipprogram
7 4. Om livssynspolitikk 4.1. Demokrati og menneskerettigheter HEF er en partipolitisk uavhengig livssynsorganisasjon, med plass til medlemmer med et bredt spekter av politiske holdninger; men humanismen står i klar motsetning til politiske ideologier som fremmer uvitenhet, umenneskelighet, ensretting og/eller ekstremistiske holdninger. «Humanister anser demokrati, rettsstat og menneskerettigheter for å være grunnleggende, rasjonelt begrunnede verdier. Vi er del av et fellesskap og har ansvar for våre medmennesker og for miljøet, både lokalt og globalt. Vi må sikre at planeten vår er beboelig for kommende generasjoner.» (Fra Nordisk humanistmanifest 2016) Human-Etisk Forbund er engasjert i kampen for menneskerettighetene, ved å arbeide mot rasisme, undertrykking, sensur og totalitære politiske og religiøse ideologier som fremmer menneskeforakt og undergraver demokratiet. Menneskerettighetene som verdigrunnlag for mellommenneskelig samhandling gjelder også internasjonalt. Human-Etisk Forbund støtter FNs og andre nasjonale og internasjonale aktørers arbeid for å utvikle, realisere og forankre menneskerettighetene som grunnlag for samhandling i verdenssamfunnet. Vitenskap spiller en uvurderlig rolle i utviklingen av kunnskap og moderne teknologi og stiller oss overfor nye og komplekse etiske utfordringer. HEF vil delta i diskusjoner rundt praktisk anvendelse av ny kunnskap og bidra til en samfunnsutvikling der etisk refleksjon holder tritt med den teknologiske utviklingen. Klodens ressurser er begrenset. Noen av våre største etiske og sosialpolitiske utfordringer ligger i verdens langsiktige ressurs- og fordelingsproblemer og konfliktene rundt disse. Vi ønsker en mer rettferdig fordeling og bærekraftig bruk av jordens ressurser. Human-Etisk Forbund vil bidra til å fremme en bærekraftig utvikling i et generasjonsperspektiv. Prinsipprogram
8 4.2. Ytringsfrihet og kritisk tenkning «Humanister oppfordrer til kritisk granskning av alle ideer og oppfatninger, også våre egne. Vi bør finne frem til de beste argumentene og tilstrebe å endre våre meninger og overbevisninger når det viser seg at vi tar feil. Ytringsfrihet er avgjørende for å kunne etterprøve meninger i åpen debatt.» (Fra Nordisk humanistmanifest 2016) Kritisk tenkning er en evne som må læres og holdes ved like. Skolen spiller en avgjørende rolle i opplæringen i kritisk tenkning, som bør ha en sentral plass i alle fag. Kritisk tenkning er av avgjørende betydning for samfunnsdebatten. Ytringsfrihet er en betingelse for et fungerende demokrati; både for at alle skal få slippe til med egne argumenter, og for at disse skal kunne brynes mot andres oppfatninger. For å kunne møte motargumenter, er vi avhengige av en fri og åpen debatt. Gjennom sin daglige virksomhet og i sine ulike publiseringskanaler bør HEF oppfordre til og legge til rette for utøvelse av kritisk tenkning i praksis Likeverd og sekularisme Human-Etisk Forbund mener at alle borgere i Norge må ha lik rett til utøvelse av sitt livssyn, innenfor rammen av menneskerettighetene og norsk lov. Vårt mål er en sekulær stat med full livssynsfrihet og respekt for menneskerettighetene i et mangfoldig, pluralistisk samfunn, med reell likebehandling på alle samfunnsområder. «Humanismen fremmer likeverd for alle. Humanister respekterer trosfriheten og alles rett til å velge eget livssyn. Staten bør være sekulær og ikke gi noe livssyn særskilte privilegier.» (Fra Nordisk humanistmanifest 2016) Livssynsfriheten rommer trosfrihet, ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og forsamlingsfrihet. Livssynsfrihet inkluderer retten til frihet fra religion og livssyn. Like fundamental som livssynsfriheten, er retten til å utfordre og kritisere livssyn og livssynsbaserte meninger, holdninger og handlinger. For å oppnå målet om en livssynsnøytral stat, skal HEF arbeide for at kirken reelt skilles fra stat og kommune. Grunnlovens paragraf 2, andre ledd, er tilstrekkelig som en samlende verdiforankring for samfunnet vårt: «Denne Grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.» HEF vil arbeide for at lovverket ivaretar Norges menneskerettighets-forpliktelser. Alle innbyggere må være sikret livssynsnøytrale velferds- og omsorgstilbud i livets ulike faser. Ivaretakelse av livssynsspesifikke behov må være et supplement til gode, livssynsnøytrale tilbud. Prinsipprogram
9 Samfunnets institusjoner bør aktivt formidle de demokratiske og fellesetiske verdiene. Human-Etisk Forbunds mål er at offentlige skoler, barnehager og andre offentlige tilbud for barn og ungdom skal ha et livssynsnøytralt formål forankret i menneskerettighetene. Human-Etisk Forbund mener at myndighetene må invitere til felles livssynsnøytrale eller livssynsåpne markeringer ved kriser og offentlige minnemarkeringer, slik at alle innbyggere kan få et tilbud om fellesskap i vanskelige situasjoner. Avslutning Human-Etisk Forbund vil arbeide for å gjøre Norge til et mer inkluderende, mangfoldig og fremtidsrettet land. En stat uten preferanse og privilegier for et bestemt livssyn, vil gi den enkelte innbygger større frihet. Prinsipprogram
10
11
12 Human-Etisk Forbund Brugata 19 Pb Grønland 0133 OSLO Foretaksnr: Telefon:
Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017
Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer
Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør
Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet
Arbeidsprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2015
Arbeidsprogram Human-Etisk Forbund 2013 2015 Arbeidsprogrammet er en konkretisering og prioritering av oppgaver i tråd med de overordnede prinsippene for Human-Etisk Forbunds virksomhet. Human-Etisk Forbund
Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL
Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon BOKMÅL Friheten til å tenke og mene hva du vil er en menneskerett Fordi vi alle er en del av et større hele, er evnen og viljen til å vise toleranse
Vedtekter. Human-Etisk Forbund revidert juni 2015
Vedtekter Human-Etisk Forbund revidert juni 2015 Fellesvedtekter for Human-Etisk Forbund Fellesvedtekter for fylkeslag Fellesvedtekter for lokallag Revidert juni 2015 INNHOLD VEDTEKTER FOR HUMAN-ETISK
Det Humanistiske Livssyn
Ideologiseminar: Det Humanistiske Livssyn Egersund 2004 Andreas Heldal-Lund Min bakgrunn Livssyn Humanismen Human-etikken Etikk Andreas sekulær humanist rasjonalist human-etiker agnostiker kjetter fritenker
Humanistisk Konfirmasjon 2014
Humanistisk Konfirmasjon 2014 Foreldremøte for Human-Etisk konfirmasjon 2014 Haugaland lokallag «bli kjent» Rollespillet Refugee Menneskerettigheter Livssyn «Jeg tar egne valg» Teater Identitet Avslutning
Kan si noe om hvordan livssynshumanismen oppsto, og om Human-Etisk forbund
Livssynshumanisme Lav Middels Høy Kunne forklare hva et livssyn er Kan si noe om hva et livvsyn er Kan forklare hva et livssyn er Kan utdype om hva er livvsyn er Vite hvilke verdier som er viktig i livsynsshumanismen
VEDTEKTER for Human-Etisk Forbund. FELLESVEDTEKTER for fylkeslag. FELLESVEDTEKTER for lokallag
www.human.no VEDTEKTER for Human-Etisk Forbund FELLESVEDTEKTER for fylkeslag FELLESVEDTEKTER for lokallag Revidert mai 2008 V.nr. 0728 a innhold Vedtekter s. 4 Fellesvedtekter for fylkeslag s. 7 Fellesvedtekter
Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.
Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Fag: RLE Hovedområder Kompetansemål Grupper av kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse
Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for
2 Familiemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier. 5 Barns rettigheter og foreldrerollen. 8 Demokrati og verdier
1 Hverdagslige temaer og sosial omgang 2 Familiemønstre og samlivsformer, livsfaseseremonier og høytider FAMILIEMØNSTRE OG SAMLIVSFORMER, 3 Likestilling og vern mot diskriminering 4 Helse, med særlig vekt
Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE)
Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier KRLE er et sentralt fag for å forstå seg selv, andre og verden
Velkommen! Vennlig hilsen Human-Etisk Forbund Akershus Fylkeslag. HEF Akershus Fylkeslag
1 Velkommen! Human-Etisk Forbund,, ønsker velkommen til Humanistisk konfirmasjon 2016. Human-Etisk Forbund arbeider for livssynsfrihet og livssynslikestilling. Det humanistiske livssynet bygger på oppfatningen
LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring
LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt
Landsorganisasjonen i Norge
' Landsorganisasjonen i Norge Kultur- og kirkedepartementet Kirkeavdelingen Postboks 8030 Dep. 0030 OSLO Deres ref. 06)gafiR1-012 012825/06 NTG 694 OslodfMtb2.2006 HØRING - NOU 2006:2 STATEN OG DEN NORSKE
Filosofi og etikk livssynshumanismen. Side 1 av 7. Torridal skole
livssynshumanismen Filosofi og etikk Uke Filososfi og etikk: Jeg vet hva som kjennetegner et Menneskerettigheter, fredsarbeid demokrati og demokrati, hvordan løse Jeg kan begrunne hvorfor demokrati er
-den beste starten i livet-
Verdiplakaten Jesus Kristus til nye generasjoner -den beste starten i livet- Barnehagefellesskap www.barnehagefellesskap.no 1 av 8 Den beste starten i livet Innhold Innledning Visjonen Loven, rammeplanen
Et livssynsåpent samfunn i Nord-Aurdal. Høringsuttalelse NOU 2013:1 fra Nord-Aurdal kirkelige Fellesråd.
Et livssynsåpent samfunn i Nord-Aurdal Høringsuttalelse NOU 2013:1 fra Nord-Aurdal kirkelige Fellesråd. Livssynsåpent Nord-Aurdal kirkelige fellesråd ser det som positivt at uttrykket livssynsnøytralt
UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Bli kjent i boka. Mål: Bli kjent i boka.
MAL ÅRSPLAN I RLE FOR 7. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Elise HG Skulerud Læreverk: Vi i verden 7 UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Bli kjent i boka. Bli kjent i boka. 35 36
«En verdinøytral stat er en selvmotsigelse»
Jan Fridthjof Bernt «En verdinøytral stat er en selvmotsigelse» Tradisjonelt tette bånd mellom stat og religion i de aller fleste land. Denne koblingen mellom statsmakt og religion fulgte med ved overgangen
Humanistisk Ungdoms plattform
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Humanistisk Ungdoms plattform 2016-2018 Humanistisk Ungdoms overordnede politikk
Atlanten ungdomsskole kjennetegn på måloppnåelse i samfunnsfag revidert nov 2014
Fag: SAMFUNNSFAG Hovedområde: UTFORSKEREN Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planlegge og gjennomføre en undersøkelse og drøfte funn og resultat muntlig og skriftlig Bruke samfunnsfaglige begrep
Del 1 GRUNNLAGSETIKK... 13
Innhold Forord... 11 Del 1 GRUNNLAGSETIKK... 13 Kapittel 1 Hva er etikk?... 15 1 Etikk for samfunnet og for den enkelte... 15 2 Etiske problemer... 16 3 Etikk og moral... 17 4 Etikk i et pluralistisk samfunn...
RLE kjennetegn på måloppnåelse Kristendommen: (8.trinn) + (9.trinn) + (10.trinn)
RLE kjennetegn på måloppnåelse Kristendommen: (8.trinn) + (9.trinn) + (10.trinn) 1. Forklare særpreget ved kristendom og kristen tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende
E R D I - D N T. Retten til et liv uten vold. Krisesenter sekretariatet
V R D - D O K U M N T Retten til et liv uten vold Krisesenter sekretariatet Visjon Alle som opplever vold i nære relasjoner skal få oppfylt sin rett til den hjelpen de har behov for. De skal møtes med
Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid
Lokal læreplan RLE Huseby skole 8. trinn Kristendom Bibelen Hva slags bok? Å finne fram Forholdet mellom Bibelens to deler Profetene Protest og håp Fra Norges religionshistorie Fra reformasjonen til vår
DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1
Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man
ÅRSPLAN barnehagen for de gode opplevelsene
ÅRSPLAN 2017-2019 - barnehagen for de gode opplevelsene INNHOLD Barnehagens formål og innhold 2 Barnehagene i Lunner 3 Presentasjon av barnehagen 4 Barnehagens visjon og verdier 5 Satsingsområder/fokusområder
Hovedmomenter og mål i faget:
Hovedmomenter og mål i faget: Kristendom Kristendommen i et historisk perspektiv Kristendommens betydning for samfunn og kultur Forklare Bibelens oppbygning, finne fram i bibelske tekster Gjøre rede for
Årsplan i KRLE for 9. trinn 2015-16
Årsplan i KRLE for 9. trinn 2015-16 Kompetansemål fra læreplanen som vil bli ekstra vektlagt gjennom hele året: Religiøst mangfold: Vise evne til dialog om religions- og livssynsspørsmål og vise respekt
Obj132. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)
Obj132 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i RLE for 9. trinn 2013/14 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 35-40 Hinduismen Kunne forklare
Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK
Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse
Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016
Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom
Bibelens oppbygging, GT, NT, kapittel og vers (RIAF)
Årsplan Kristendom 5. trinn Cordula K. Norheim Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 28.08.2016 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurderi Hovedområdet: Katolsk tro og etikk,
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I RLE 4. TRINN Årstimetallet i faget: _76 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
HARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn FAG:KRLE
HARALDSVANG SKOLE Årsplan: 9.trinn 2017-18 FAG:KRLE Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Annet 34-39 forklare særpreget ved hinduisme og hinduistisk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner;
Et helhetlig blikk på ny rammeplan og noen skråblikk
Et helhetlig blikk på ny rammeplan og noen skråblikk Konferanse 12-13.juni 2017 Tromsø. Implementering av reformer i barnehagen barnehagemyndighetens rolle. Betty Steinsvik, UiT Rammeplanens grunnpilarer:
PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK
PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og
Læreplan i religion, livssyn og etikk - kompetansemål
Læreplan i religion, livssyn og etikk - kompetansemål Etter 4. årstrinn Kristendom Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen i historisk perspektiv og hvordan kristendommen blir forstått og praktisert
Læreplanen - ny overordnet del
Læreplanen - ny overordnet del Meld. St. 28 (2015-2016) Fag fordypning forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet Vil fornye Generell del for å: Bidra til bedre sammenheng i læreplanverket Utdype verdiene
Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave
Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave Inge Eidsvåg Lov om barnehager av 17.juni 2005 nr.64
Samfunn, religion, livssyn og etikk
Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,
Årsplan i KRLE for 6. trinn
Årsplan i KRLE for 6. trinn 2018-2019 Etter 7. årstrinn Kristendom forklare Bibelens oppbygning, finne fram i bibelske tekster og reflektere over forholdet mellom Bibelen og språk og kultur gjøre rede
Hvilket ansvar har framtidens lærere og pedagoger for å fremme likestilling, mangfold og motarbeide diskriminering?
10 Landsmøtedebatten Sak: LM 10/17 Møtedato: 27.-30. april Saksansvarlig: Jørgen Jakobsson Sted: Sundvolden 1 Landsmøtedebatten 2 3 4 5 6 7 8 Pedagogstudentene har som tradisjon å starte landsmøtet med
Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017)
Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) Utdanningsdirektoratet Fagdirektorat underlagt Kunnskapsdepartementet Iverksette nasjonal utdanningspolitikk Bidra til kvalitetsutvikling i utdanningssektoren
ÅRSPLAN I RLE FOR 7. TRINN 2017/2018
ÅRSPLAN I RLE FOR 7. TRINN 2017/2018 Utarbeida av: Jostein Dale Bokmål Læreverk: Vi i verda 7 Cappelen forlag Uke 34 TEMA: Bli kjent med boka Mål: Bli kjent i boka. Innhold: Hele boka. Sjå på: -innholdsliste
VERDIPLATTFORM FOR NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBANDS BARNEHAGER. NLM-barnehagene ILLUSTRASJONSFOTO: SHMEL - FOTOLIA.COM
VERDIPLATTFORM FOR NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBANDS BARNEHAGER ILLUSTRASJONSFOTO: SHMEL - FOTOLIA.COM NLM-barnehagene le Ekte g de p r gr e k k i s å unn 1 ILLUSTRASJONSFOTO: PIXABAY.COM 2 HVEM ER VI? Norsk
Organisasjonens engasjement er samlet omkring to strategiske områder:
Sak 9 Innkomne forslag A Økonomisk støtte til Norsk Folkehjelps arbeid Hvem er Norsk Folkehjelp? Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens humanitære solidaritetsorganisasjon. Norsk Folkehjelp er en partipolitisk
KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i
KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i Høy Finner fram til sentrale skrifter i Bibelen om en gitt person eller hendelse.
Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt
Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og
BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE 2016
NORGE I ENDRING BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE 16 Human-Etisk Forbund BAKGRUNN Hvert fjerde gjennomfører TNS Gallup en befolkningsundersøkelse på vegne Årets undersøkelse ble gjennomført i februar/mars 16 med
Verdenserklæringen om menneskerettigheter
Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet
Kompetansemål Læringsmål Hovedomr/tema Læremidler Vurdering. Koranen De fem søyler Etikk Lover og regler Sjia- og sunniislam
LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED VARDÅSEN SKOLE FAG: krle TRINN: 7. klasse Timefordeling på trinnet: 2 timer Grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og digitale ferdigheter. Læringsmål for
Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 33-38 Etikk og filosofi
Årsplan i RLE for 7. årssteg 2011/2012 Læreverket «inn i livet 7» er delt inn i fire kapittel: Filosofi og etikk Å leva i religionar og livssyn Gjennom livet i religionar og livssyn Kristendommen i Europa
Oppgaveveiledning for alle filmene
Oppgaveveiledning for alle filmene Film 1 Likestilling Hvorfor jobbe med dette temaet: Lov om barnehager: Barnehagen skal fremme likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Rammeplan for
Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g
Årsplan i RLE for 10.årstrinn ved Helland Skule Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Identitetsutviklin g - Vise evne til dialog om religions- og livssynsspørsmål og vise respekt
Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering ISLAM. Forklare hva Koranen og hadith er, og samtale om sentrale islamske fortellinger
Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: RLE År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 6.trinn Lærer: Tøger Fimreite Uke Årshjul Uke 34-37 Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering ISLAM
Forberedelser til møtet i Menneskerettighetsra det
Del 1 Forberedelser til møtet i Menneskerettighetsra det I del 1 av foreberedelsene er det fire oppgaver. For å være best mulig forberedt til møtet i Menneskerettighetsrådet bør gruppa arbeide med alle
SANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE
SANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE Kompetansemål fra K06 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Kristendom finne fram til sentrale skrifter i Bibelen og forklare forholdet mellom Det gamle og
Årsplan i matematikk, 4.trinn, , Eidsvåg skole
Årsplan i matematikk, 4.trinn, 2018-19, Eidsvåg skole Faglærer: Lars Ivar Papp Uke 34-36 Ingen KRLE pga bolker naturfag Uke 37 Filosofi og etikk Bruke Rettighetsslottet laget av Redd Barna. Und.oppl.1
Årsplan alternativ A hvert år litt fra hvert kapittel
Årsplan alternativ A hvert år litt fra hvert kapittel Uketallene er ment å være omtrentlige. Ferieukene legges ikke helt likt på alle skoler, høytider faller til ulik tid fra år til år, og skolene har
Fornyet generell del av læreplanverket
Fornyet generell del av læreplanverket Trøndelagskonferansen 22. oktober 2015 Prosess Skriving i 2015 og 2016 Sammenhengen med NOU 2015:8 (Ludvigsenutvalget) NOU 2015:2 (Djupedalutvalget) Ny rammeplan
ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE 2015-2016 Klasse:10a og 10b Faglærarar: Torild Herstad og Yngve Hopen
Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE 2015-2016 Klasse:10a og 10b Faglærarar: Torild Herstad og Yngve Hopen Veke Emne/kapittel Kompetansemål Arbeidsmåtar/vurdering /
FNs barnekonvensjon. og samiske barns rettigheter. Malin Bruun rådgiver. - slektskap til barnehagelov, opplæringslov
FNs barnekonvensjon - slektskap til barnehagelov, opplæringslov og samiske barns rettigheter Malin Bruun rådgiver Barnekonvensjonen Vedtatt av FN 20. november 1989 Trådte i kraft 2. september 1990 Barnekonvensjonen
Innhold. Forord... 5. Del 1
Innhold Forord... 5 Del 1 Kapittel 1 Barnehagelærerutdanningen en innledning... 15 Kunnskapsområdet Samfunn, religion, livssyn og etikk... 16 Underveis mot yrket som barnehagelærer... 16 Kapittel 2 Barnehagen
BREDSANDKROKEN BARNEHAGE
PEDAGOGISK PLATTFORM BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: Barnehagen har fra 2012 latt seg inspirere av Reggio Emilia filosofien. Vi har fra da jobbet mye med verdiene og filosofien til Reggio Emilia i
ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE Klasse:10a og 10b Faglærarar: Åse Hagesæter og Elin Monstad Johannesen
Lindås ungdomsskule 5955 LINDÅS Tlf. 56375054 ÅRSPLAN FOR 10. TRINN KRLE 2017-2018 Klasse:10a og 10b Faglærarar: Åse Hagesæter og Elin Monstad Johannesen Veke Emne/kapittel Kompetansemål Arbeidsmåtar/vurdering
UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING
ÅRSPLAN I RLE FOR 6. TRINN 2014/15 Utarbeidet av: Kristiane Danielsen Læreverk: Vi i verden lærebok, nettsted og cd. UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Bli kjent med læreverket
Gravferdsrutiner for ulike tros og livssynssamfunn
Gravferdsrutiner for ulike tros og livssynssamfunn Kurs i praktisk gravplassdrift Drammen 29. januar 1. februar 2018 Eirik Stople Rådgiver NFG Muslimsk gravferd Tilpassa gravferdslov Kirkeforliket i 2008
Læreplan i religion, livssyn og etikk - kompetansemål
Læreplan i religion, livssyn og etikk - kompetansemål Etter 4. årstrinn Kristendom Hovedområdet kristendom omfatter kristendommen i historisk perspektiv og hvordan kristendommen blir forstått og praktisert
På sporet av Jesus.l Kristendommen
Årsplan i KRLE 8.trinn 10.trinn KRISTENDOM Kompetansemål: forklare særpreget ved kristendom og kristen tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende Går igjen i alle
Årsplan i KRLE Skoleår: 2015/2016 Faglærer: Astrid Margrethe de Fine
Årsplan i KRLE Skoleår: 2015/2016 Faglærer: Astrid Margrethe de Fine UKE TEMA KOMPETANSEMÅL FRA LK06 LÆRINGSMÅL INNHOLD ARBEIDSMÅTER 34-39 Filosofi og etikk Respekt og toleranse Jeg er unik Følelser VIVO
Staten og Den norske kirke - Spørsmål til høringsinstansene
Staten og Den norske kirke - Spørsmål til høringsinstansene Navn på høringsinstans : Lilleborg Menighetsråd, Oslo. Vedtatt 11.10.2006 Ved uenighet står stemmetallene i parentes etter kryssene Type høringsinstans
Vetlandsveien barnehage
Vetlandsveien barnehage [email protected] Telefon: 22260082 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM
Vedlegg 2: Forslag til oppgaver og komiteer
Vedlegg 2: Forslag til oppgaver og komiteer Innhold Menneskerettighetskomiteen Maktkomiteen Frihetskomiteen Rettferdighetskomiteen Likestillingskomiteen Medvirkningskomiteen Kommunikasjonskomiteen Miljøkomiteen
Humanist Kaja Melsom Uvitenhetens ideal
Kaja Melsom. Foto: Arnfinn Pettersen Det er vanlig å introdusere livssynshumanismen ved å vise til dens røtter i filosofihistorien. Hvilke filosofer som ga opphav til humanismen, strides imidlertid de
Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage
Alle med En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage Vår barnehage består av barn i alderen 1 til 5 år. Den er preget av mangfold og ulikheter. Hvert enkelt barn skal bli ivaretatt
