Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO
|
|
|
- Emil Holte
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO
2 Bakgrunn for forelesningen Boken gjennomgår blant annet: Hva kritikk kan være Forskjellige verktøy for å drive kritikk Eksempler på kritikk av lovgivning, internasjonale traktater, avgjørelser truffet av domstoler og offentlig forvaltning
3 Krav til kritikk på masterstudiet i rettsvitenskap Læringsmål på masterprogrammet i rettsvitenskap: «Kandidatene skal kunne ta standpunkt til rettslige problemstillinger på en kritisk måte.» «Kandidatene skal kunne utøve kritikk ved å foreta rettspolitiske vurderinger av rettsreglene» Krav til masteroppgaver i rettsvitenskap «Studenten skal være i stand til å kritisk å vurdere gjeldende rett.»
4 Opplegget 1) Hva menes med kritikk? 2) Hvorfor kritikk i juridiske masteroppgaver? 3) Hvordan kritisere?
5 1) Hva menes «kritikk»? Om ordets historie Antikkens termer Kritik og Krise : Sondringen liv/død, frelse/fordømmelse og rettferdig/urettferdig Latinske critica Kriterier for evaluering av originalitet og estetikk i tekst og kunst Opplysningstidens kritikk: Frigjøring fra middelalderens begrensninger på vitenskap, fornuft og politikk Kritisk teori: Hvis kritikken ikke fører til endringer for underpriviligerte kan kritikken heller ikke være frigjørende
6 Hva er opplysning? «Opplysning er avslutningen på menneskets selvpålagte umyndighet. Umyndighet er fraværet av evnen til å bruke sin egen forstand uten føringer fra andre» «Opplysningstidens motto: Ha mot til å stole på egen forstand!» I. Kant, Et svar på spørsmålet: Hva er opplysning?
7 Kritikk og offentlighet «Vår tidsalder er kritikkens egentlige tidsalder som alt må underkaste seg. Religion i kraft av sin hellighet, og lovgivning i kraft av sin majestet, vil vanligvis unndra seg denne kritikken. Men da vekker de rettferdig mistanke mot seg og kan ikke gjøre krav på oppriktig aktelse, som fornuften bare innvilger det som har kunnet bestå dens frie og offentlige eksaminasjon» I. Kant, Kritikk av den rene fornuft Opplysningstiden som kritikkens tidsalder Risikoen for at religion og lovgivning unndrar seg kritikk Respekt for religion, lovgivning og annen autoritet forutsetter fri og offentlig eksaminasjon Kritikk forutsetter mot til å stole på egen forstand - opplysning.
8 Et begrep om kritikk og særtrekk ved akademisk kritikk Kritikk et forslag til definisjon: Utfordre allment aksepterte oppfatninger i en offentlighet Akademisk kritikk en av flere former for kritikk Hva særpreger akademisk kritikk? Etterprøvbarhet Kritikk av kritikken (refleksivitet)
9 2) Hvorfor kritikk på masterstudiet? Jurister blir opplært til å finne gjeldende rett (juridisk metode), og fremme rett (kandidatløftet) Ingen nødvendig motsetning mellom juristrollen og kritikk tvert i mot! Jurister kan se noe som ikke er synlig for andre fagdisipliner
10 3) Hvordan kritisere rett? Intern kritikk: retten og rettsoppfatninger utfordres av argumenter og metoder som er tillatt innenfor rettssystemets rammer Ekstern kritikk: retten og rettsoppfatninger utfordres av argumenter og metoder som er etterprøvbare, men uavhengige av juridisk metode.
11 Nærmere om ulike typer vitenskapelig (ekstern) kritikk Hvilke typer av argumenter har vært brukt for å kritisere ulike former for makt på måter som er relevante for retten?
12 Hovedtyper av kritiske argumenter Verktøy for kritikk: Formale systemer Normative målestokker Empiriske observasjoner Sammensatte verktøy Metakritikk
13 Formal kritikk Er retten forenlige med abstrakte systemer? Er argumentasjonen logisk? Er premissene for vedtak og avgjørelser matematiske holdbare?
14 Eksempel på formal kritikk Grunnloven 92 «Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.» Hva betyr bestemmelsen? Gir Grl 92 alle bindende traktater om menneskerettigheter grunnlovs rang? Gir Grl 92 pålegg til myndighetene om å håndheve menneskerettighetene på det nivå de er gjennomført i norsk rett? Flertydighet kunne vært unngått ved elementær logisk analyse Se for øvrig Holship-avgjørelsen premiss 64-70
15 Normative målestokker Er retten i strid med normative forventinger? Er det samsvar mellom positiv rett og normer som kan utledes av allmenn rasjonalitet eller evne til følelsesmessig innlevelse? Er retten begrunnet på måter som kan forsvares overfor alle berørte? Eksempel: Kirkeledelsens brev
16 Eksempel på normativ kritikk Den midlertidige kirkeledelsens kritikk av vedtak om å inndra jøders formue og arrestere jødiske menn: «Dette strider ikke bare mot det kristelige bud om nestekjærlighet, men mot de enkleste rettskrav» «de enkleste rettskrav» uttrykk for at vedtaket vil være i strid med det minimum av rettigheter staten har plikt til å respektere for at rettssystemet skal være et rettssystem. Kan et rettssystem som inndrar formue, uten at noen lov er overtrådt og uten rettergang, fortsatt være et rettssystem? Vedtaket fastsette normer som ikke bare var i strid med budet om nestekjærlighet, men som også var irrasjonelle
17 Empiriske observasjoner Bygger retten på uriktige forutsetninger om forhold som kan observeres? Naturvitenskaplige analyser Kvantitative og kvalitative undersøkelser Komparative analyser
18 Eksempel på empirisk kritikk WTO-saken om homonbehandlet kjøtt Er det helsemessige risiko forbundet med å spise kjøtt med rester av hormonpreparater?
19 Sammensatt kritikk Kan kombinasjoner av formale, normative og/eller empiriske argumenter vise svakheter ved retten? Er retten irrasjonell i forhold til samfunnsøkonomiske modeller Er retten i strid med tradisjoner som er vesentlige for samfunnet? Bygger retten på illusjoner som tilslører reelle og undertrykkende forhold?
20 Eksempel på sammensatt kritikk Hvilke velferdsvirkninger har vedtak om å nekte erstatning ved rådighetsinnskrenkninger? Økonomisk beregning av velferd kan tilsi at erstatning bør gis når parter ikke har mulighet til å forsikre seg mot tap Vanskeligheter med å forutsi vedtak om rådighetsinnskrenkninger, tilsier at det bør gis erstatning for vedtak om rådighetsinnskrenkning Argumentet er basert på formal økonomisk modell og empiriske antagelser om hva som gir størst velferd
21 Metakritikk Er det forutsetninger for retten og rettsoppfatninger som presenteres som universelle og nødvendige, men som kan være annerledes og tilfeldige? Bygger retten på uholdbare forutsetninger om rasjonalitet og (selv)bevissthet Forutsetter retten uholdbare sammenhenger mellom språk og virkelighet? Er retten påvirket av kjønn, etnisitet, språk, historie mv.?
22 Eksempel på metakritikk Regler om tilregnelige handlinger forutsetter forestillinger om bevissthet Hva er bevissthet? En forestilling eller noe virkelig? Nietzsche: Tanken kommer når den vil, ikke når «jeg» vil.
23 Oppsummering: fem former for akademisk kritikk uavhengig av rettssystsemts rammer Ekstern kritikk Formal kritikk Normativ kritikk Empirisk kritikk Sammensatt kritikk Metakritikk
24 Ekstern kritikk Formal kritikk Normativ kritikk Empirisk kritikk Sammensatt kritikk Metakritikk Elementær logikk Fornuftens kritikk Naturvitenskapelig kritikk Økonomisk kritikk Rasjonalitetskritikk Normlogikk Følelsenes kritikk Kvantitativ og kvalitativ kritikk Historisk kritikk Dekonstruksjon og genealogi Den offentlige fornuftens kritikk Komparativ kritikk Transformativ kritikk (ideologikritikk) Identitetskritikk Rettssosiologisk rettspolitikk Samtidsdiagnoser Retorikkens kritikk
25 Avslutning Kritikk har vært sentralt for vitenskapelig virksomhet i århundrer Vitenskapelig kritikk av rett kan formuleres uavhengig av rettssystemets rammer og personlige politiske preferanser. Mangfold av muligheter for kritikk Dersom jurister ikke selv kritiserer gjeldende rett eller metode kan retten og metoden unnslippe kritikk Kritikk av rett og rettsoppfatninger forutsetter mot til å stole på egen forstand!
26 Takk for oppmerksomheten!
Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO [email protected] Juss et «puggefag»? Rettskildefaktorer Hovedregler Hensyn «Momentlister» Symbol Betegnelse Generell, ikke
Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen «Kritikk på pensum» Læringsmål masterprogrammet i rettsvitenskap: Kandidatene skal kunne ta standpunkt til rettslige problemstillinger på en kritisk måte. Kandidatene
Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Institutt for offentlig rett, UiO [email protected] Juss et «puggefag»? Rettskildefaktorer Hovedregler Hensyn «Momentlister» Symbol A B C D E F Betegnelse Fremragende
Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Kritikk av positiv rett Kritikk av positiv rett uavhengig av universelle normer? 1. Hva kan «kritikk» bety? 2. Hvorfor kritikk av rett? 3. Hvordan kritisere? 1. Hva
Rett og kritikk. Christoffer C. Eriksen
Rett og kritikk Christoffer C. Eriksen Kritikk av positiv rett Kritikk av positiv rett uavhengig av universelle normer? 1. Hva kan «kritikk» bety? 2. Hvorfor kritikk av rett? 3. Hvordan kritisere? 1. Hva
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant (JFEXFAC04) - Del A Rettsfilosofi I. Christoffer C. Eriksen
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant (JFEXFAC04) - Del A Rettsfilosofi I Christoffer C. Eriksen [email protected] Oversikt over opplegget Uke 4 Uke 7 Uke 9 Uke 14 Introduksjon Språk, logikk
Om juridisk metode. Introduksjon
Om juridisk metode Introduksjon Juridisk metode Oversikt over forelesningen: Hva er juridisk metode? Hva bygger kunnskap om juridisk metode på? Systematisering av kunnskap om juridisk metode Normer og
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR [email protected] Hvorfor rettsfilosofi på masterstudiet i Gir kunnskap om: rettsvitenskap? Rettssystemets
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR [email protected] Tilbakeblikk: Introduksjon I. Hva er ex. fac? II. Hvorfor ex. fac? III. Forholdet mellom
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Velkommen til nye JUS2111! Ny fagsammensetning: Statsforfatningsrett og folkerett som før
Utilitarisme. Oversikt. Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning
Utilitarisme Oversikt Benthams utilitarisme Analyse og kritikk av Bentham Generelt om utilitaristisk tenkning Benthams utilitarisme All rasjonell adferd er motivert av lykke og smerte: Vi søker alltid
SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015
SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR [email protected] Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer,
Rettsrealisme og rettsvitenskap
Rettsrealisme og rettsvitenskap Rettsvitenskap bør beskjeftige seg med det positivt gitte rettsystemet Hva kan vi si om rettsystemet som også kan bekreftes eller falsifiseres gjennom observasjoner i tid
Om juridisk metode. Introduksjon
Om juridisk metode Introduksjon Oversikt over forelesningsserien Tirsdag 15.8: Onsdag 16.8: Torsdag 17.8: Fredag 18.8: Mandag 21.8 Introduksjon til juridisk metode, Christoffer C. Eriksen Praksis, vedtak
Velkommen til JUS4111 Metode og etikk. Introduksjon til metodefaget
Velkommen til JUS4111 Metode og etikk Introduksjon til metodefaget Hva er JUS4111? De rettslige og etiske normer som styrer juridisk argumentasjon og juristers yrkesatferd. Undervisningsopplegget er delt
Del A Rettsfilosofi: Læringskrav
Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer, Kvalifikasjonsnormer Regler, Retningslinjer, Avveininger ( Juristskjønnet ) Verdier Rettighetsbegrepet
Hovedtyper av rettskildefaktorer: Praksis, vedtak og rimelighet
Hovedtyper av rettskildefaktorer: Praksis, vedtak og rimelighet Hva menes med at rettskildeprinsipper er normer? Rettskildeprinsippenes virkelighetstilknytning Internaliserte normer eller gyldig på annet
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant (JFEXFAC04) - Del A Rettsfilosofi I. Christoffer C. Eriksen
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant (JFEXFAC04) - Del A Rettsfilosofi I Christoffer C. Eriksen [email protected] II. Oversikt over opplegget Uke 35 Uke 38 Uke 39 Uke 44 Introduksjon Språk,
JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning V19 Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning V19 Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M,
Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2017
Svein Eng 5. juni 2017 Sensorveiledning Exfac, jus, vår 2017 1. Oppgaveteksten Fra pensumdel A: Rettsfilosofien 1. Om rett og normativitet a) Gjør rede for begrepene avveiningsnorm og retningslinjer. Knytt
JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D
Kursplan Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2016-H
Christoffer C. Eriksen [email protected] Johan Vorland Wibye [email protected] Kursplan Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2016-H #Kursplanen kan bli litt endret underveis (f.eks. med henvisninger,
Oppsummering. Rett og normativitet. Normative utsagns. Normteoretisk analyse av juridisk språk
Oppsummering Rett og normativitet Normative utsagns modalitet (plikt, kompetanse og kvalifikasjon) saksinnhold (person, situasjon og handling) fasthet (faste normer, avveiningsnormer og retningslinjer)
Del A Rettsfilosofi: Læringskrav
Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer, Kvalifikasjonsnormer Regler, Retningslinjer, Avveininger ( Juristskjønnet ) Verdier Rettighetsbegrepet
JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning
JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 12. januar 2016 Opplegg for forelesningen Hva er rettssosiologi? Hvorfor rettssosiologi? Hvordan skal man jobbe? Hva skal
JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Professor (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Research Professor, Humanitarian Studies, PRIO Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant (JFEXFAC04) - Del A Rettsfilosofi I. Christoffer C. Eriksen
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant (JFEXFAC04) - Del A Rettsfilosofi I Christoffer C. Eriksen [email protected] II. Oversikt over opplegget Uke 4 Uke 7 Uke 9 Uke 13 Introduksjon Språk, logikk
Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør
Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet
Rettskilder til fots
Rettskilder til fots Innledning 23. januar 2017 Birgitte Hagland førsteamamuensis Institutt for privatrett Læringsmål for rettsstudiet - grunnlag Jurister deltar i løsningen av mange viktige samfunnsoppgaver.
Rettskilder til fots
Rettskilder til fots - Innledning 21. august 2017 professor Hans Petter Graver førsteamamuensis Birgitte Hagland Institutt for privatrett Læringsmål Jurister deltar i løsningen av mange viktige samfunnsoppgaver.
Del A Rettsfilosofi: Læringskrav
Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer, Kvalifikasjonsnormer Regler, Retningslinjer, Avveininger ( Juristskjønnet ) Verdier Rettighetsbegrepet
Forelesninger i statsrett - Dag 2
Forelesninger i statsrett - Dag 2 Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Fra kunnskapskravene Konstitusjonen og endring av konstitusjonen. Statsrettslig metode,
Forhistorie / reaksjoner på tidligere opplegg: Hvorfor skulle studentene lære om grekernes oppfatning om hvordan verden er bygget opp, mens de ikke an
Fysikkens verdensbilde i dag Arnt Inge Vistnes, Fysisk institutt, Universitetet i Oslo Noen betraktninger om bruk av kapitlet jeg skrev for ExPhil Presentert på heldagsseminar om det nye ExPhil, Kringsjå,
Del A Rettsfilosofi: Læringskrav
Del A Rettsfilosofi: Læringskrav Rett og normativitet Typer av Normer Pliktnormer, Kompetansenormer, Kvalifikasjonsnormer Regler, Retningslinjer, Avveininger ( Juristskjønnet ) Verdier Rettighetsbegrepet
JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer. Jakob Elster
JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer Jakob Elster Læringskrav Kunnskap Studenten skal ha god kjennskap til hvilke etiske regler og retningslinjer som gjelder for de sentrale juristprofesjoner.
Politikk Rett Samfunn. Problemstilling. Oversikt. Begrepet «politikk» Grensen og skillet mellom rett og politikk.
Problemstilling Rettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn Forholdet mellom politikk, rett og samfunn Politikk Rett Samfunn Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 24. September 2015 Oversikt Politikk,
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant. Forelesninger Christoffer C. Eriksen Stipendiat IOR e.post:
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Forelesninger Christoffer C. Eriksen Stipendiat IOR e.post: [email protected] OVERSIKT JFEXFAC04 Hva gir det og hvorfor? Kunnskap om: rettssystemet, jus
Oslo, november Alf Petter Høgberg. Oslo, mai Alf Petter Høgberg
Forord 7 Høsten 2009 ledet undertegnede en arbeidsgruppe for utvikling av examen facultatum ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Denne arbeidsgruppen leverte sin innstilling til PMR (Programutvalget
Foreløpig oppsummering
Foreløpig oppsummering Et «skjema» for analyse av normative utsagns meningsinnhold Hvilke trekk i virkeligheten referer utsagn om normer til (saksinnhold)? Person (hvem gjelder normen for, og i forhold
Jan Fridthjof Bernt David R. Doublet. Vitenskapsfilosofi for jurister - En innforing FAGBOKFOEAGET
Jan Fridthjof Bernt David R. Doublet Vitenskapsfilosofi for jurister - En innforing FAGBOKFOEAGET Innhold Forord 3 Kapittel 1 Juss og vitenskapelighet 11 Rettsvitenskapens emne og saerpreg 11 Innledning
JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer. Jakob Elster
JURISTETIKK Etisk refleksjon og profesjonsetiske normer Jakob Elster Læringskrav Kunnskap Studenten skal ha god kjennskap til hvilke etiske regler og retningslinjer som gjelder for de sentrale juristprofesjoner.
Sensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011
Sensorveiledning Examen facultatum, jus, høst 2011 1. Oppgaveteksten (1) Fra pensumdel A: Rettsfilosofi (a) Kan det etableres kriterier til vurdering og kritikk av gjeldende rett? Redegjør for hvordan
Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten.
Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. «Hvordan er ren matematikk mulig? Hvordan er ren naturvitenskap mulig? ( )Hvordan er metafysikk
Den juridiske tenkemåten
Den juridiske tenkemåten Forelesning for RSOS1801 Professor emeritus Erik Magnus Boe 1. Hva er et juridisk problem? Normative problemstillinger o Ikke atferd («Hva gjør»? o Men normbestemt («Hva kan, skal,
Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund
Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2017-2021 Innhold Innholdsfortegnelse 1. Om humanisme... 4 2. Om Human-Etisk Forbund... 5 3. Om seremoniene... 6 4. Om livssynspolitikk... 7 4.1. Demokrati og menneskerettigheter...
JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik
JUS4122 Rettssosiologi Introduksjonsforelesning Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School http://www.jus.uio.no/ikrs/english/people/aca/krisbsa/index.html
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjonsforelesninger oppstart ordinær undervisning Tirsdag 11. august: kl. 10.15-14.00
HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen
ARBEIDSSKJEMA LOKAL LÆREPLAN GUDEBERG SKOLE Grunnleggende Å kunne uttrykke seg muntlig i KRL innebærer å bruke talespråket til å kommunisere, forklare og forstå religioner og livssyn, etikk og filosofi.
Forord Kapittel 1 Prosjektbeskrivelsen Kapittel 2 Bruk av metaforer for å illustrere oppgaveskriving... 16
Innhold 5 Forord... 9 Kapittel 1 Prosjektbeskrivelsen.... 11 Kapittel 2 Bruk av metaforer for å illustrere oppgaveskriving... 16 Kapittel 3 Hensikten med å skrive en bacheloroppgave.... 20 Kapittel 4 Råd
Den juridiske tenkemåten
Den juridiske tenkemåten Forelesning for studenter som tar innføringsmodul Rettssosiologi Av Erik Magnus Boe 1. Hva er et juridisk problem? Normative problemstillinger 1) Hvilket innhold har rettsregelen?
Rettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn
Rettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 9. februar 2016 Problemstilling Forholdet mellom politikk, retten og samfunn Politikk Retten Samfunn Oversikt Politikk,
Klassisk og nyere nordisk rettssosiologi Kristin Bergtora Sandvik
Klassisk og nyere nordisk rettssosiologi Kristin Bergtora Sandvik Førsteamanuensis (Institutt for kriminologi og rettssosiologi) Cand. Jur UiO, LL.M, S.J.D Harvard Law School http://www.jus.uio.no/ikrs/english/people/aca/krisbsa/index.html
Rettsfilosofi. Christoffer C. Eriksen
Rettsfilosofi Christoffer C. Eriksen Hva er rettsfilosofi? Drøfter de mest grunnleggende spørsmål om hva som kjennetegner rett og jus. Internasjonalt fag med lang historie Typiske hovedemner på tvers av
UTVIKLING AV OPPDATERT EXPHIL. Ingvild Torsen, IFIKK
UTVIKLING AV OPPDATERT EXPHIL Ingvild Torsen, IFIKK [email protected] ENDRINGER I HOVEDTREKK Tydeligere arbeidsdeling mellom forelesning og seminar (bredde versus dybde) Klarere sammenheng mellom
Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009
Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt
Etikk og juss 05.06.2015. Læringsmål. Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn på hverandre
Etikk og juss Modul III Praha 9. juni 2015 Stine K. Tønsaker advokatfullmektig/rådgiver sekretær Rådet for legeetikk Læringsmål Innføring i sammenhengen mellom etikk og juss, og hvordan disse virker inn
JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære
JUS 1211 Juridisk metodelære Del I Rettskildelære Vår 2019, Hovedtemaer VI og VI Professor Ole-Andreas Rognstad Førsteamanuensis Birgitte Hagland HOVEDTEMA VI Internasjonal rett Kahoot Hva er internasjonal
SV-125 Generell informajson
SV-125 Generell informajson Emnekode: SV-125 Emnenavn: Samfunnsvitenskapelige emner Dato: 24. November 2017 Varighet: Kl. 09:00-13:00 Tillatte hjelpemidler: Ingen ------------------------------- Det forekommer
Rett og praktisk fornuft
Rett og praktisk fornuft Oversikt Introduksjon Begrepet praktisk fornuft og moralfilosofi Positiv rett og moral Mulighet for å etablere kriterier for kritikk av positiv rett? Begrunnelsesperspektivet Begrunnelsesstrategier
Last ned Juridisk overtalelseskunst - Hans Petter Graver. Last ned
Last ned Juridisk overtalelseskunst - Hans Petter Graver Last ned Forfatter: Hans Petter Graver ISBN: 9788245007510 Antall sider: 246 Format: PDF Filstørrelse:23.61 Mb Rettsspørsmål står praktisk talt
Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter
Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Introduksjonsforelesninger oppstart ordinær undervisning Mandag 11. august kl 10.15-12.00
MRU i lys av normative forståelser av MR
MRU i lys av normative forståelser av MR Noen betraktninger om MR og MRU, basert på min avhandling om MR og MRU Ikke et undervisningsopplegg for MRU MR har fått et veldig gjennomslag en suksess, hvordan
Kursplan Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2017-V
Kursplan Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2017-V #Kursplanen kan bli litt endret underveis (f.eks. med henvisninger, informasjon om materiale, eller annet). #Det kan være en fordel å ha lovsamling
Prinsipper og verdier i norsk rett
Prinsipper og verdier i norsk rett Likebehandling, rettferdighet, frihet og rettssikkerhet Motstrid mellom og harmonisering av verdier og prinsipper Avveiningsmodell og rangordningsmodell Hvilke normative
Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017
Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer
Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2017
Sensorveiledning Exfac, jus, høst 2017 1. Oppgaveteksten Fra del A: 1.1 Gjør rede for forholdet mellom pliktnormer, kompetansenormer og kvalifikasjonsnormer. Relater fremstillingen til Grunnloven 121.
ETIKK OG JUS DILEMMAER I LEGERS HVERDAG LÆRINGSMÅL
ETIKK OG JUS MODUL III desember 2014 Gorm Are Grammeltvedt LÆRINGSMÅL Deltakerne får en innføring i sammenhengen mellom etikk og jus, og hvordan disse virker inn på hverandre. Hovedfokus vil ligge på etiske
Forskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124.
Forskningsopplegg og metoder Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk: Vitenskap og metode Problemstilling Ulike typer forskningsopplegg (design) Metodekombinasjon
Jan E. Helgesen SMR PMR Det juridiske fakultet Uttalelse om Hans Petter Graver: «Utfordringer til rettskildelæren», Inntatt i: Asbjørn Kjønstad: «Nye
Jan E. Helgesen SMR PMR Det juridiske fakultet Uttalelse om Hans Petter Graver: «Utfordringer til rettskildelæren», Inntatt i: Asbjørn Kjønstad: «Nye trender i rettsvitenskapen», Oslo 2013. Spørsmål om
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR
Examen facultatum rettsvitenskapelig variant Rettsfilosofi (Del A) Christoffer C. Eriksen IOR [email protected] Tilbakeblikk: Introduksjon I. Hva er ex. fac? II. Hvorfor ex. fac? III. Forholdet mellom
Verdenserklæringen om menneskerettigheter
Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1. Professor Ole-Andreas Rognstad,
Forelesninger i Rettskildelære, JUS 1211, Høsten 2016, Dag 1 Professor Ole-Andreas Rognstad, Pensum Hovedlitteratur Mads H. Andenæs, Rettskildelære, Oslo 2009 Ola Mestad, «Rettens kilder og anvendelse»,
Studieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Internasjonal politikk (vår 2018) Studiepoeng: 15 Læringsutbytte En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell
Sensorveiledning Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2016 vår
Sensorveiledning Rettsfilosofi, semiobligatorisk valgfag, 2016 vår Oppgaveteksten Enten: Gjør rede for: (a) forskjellige grunnlag for å anse en handling for fri i forhold til et positiv rettssystem; (b)
Del 1 GRUNNLAGSETIKK... 13
Innhold Forord... 11 Del 1 GRUNNLAGSETIKK... 13 Kapittel 1 Hva er etikk?... 15 1 Etikk for samfunnet og for den enkelte... 15 2 Etiske problemer... 16 3 Etikk og moral... 17 4 Etikk i et pluralistisk samfunn...
Hume: Epistemologi og etikk. Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU
Hume: Epistemologi og etikk Brit Strandhagen Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU 1 David Hume (1711-1776) Empirismen Reaksjon på rasjonalismen (Descartes) medfødte forestillinger (ideer)
Oppsummering. Områdedelen. - Hva er områdestudier; Historie - Nasjon, etnisitet og identitet - Geografi; Makten og Humaniora
Oppsummering Områdedelen - Hva er områdestudier; Historie - Nasjon, etnisitet og identitet - Geografi; Makten og Humaniora Hva er områdestudier? Sentrale aspekter ved faget områdestudier: Definisjonen
Hva er normative premisser?
En komparativ analyse av ulike typer normative premisser for transportsikkerhetspolitikken Oppsummering av resultater fra RISIT-prosjekt Rune Elvik, Transportøkonomisk institutt ([email protected]) 16.10.2007
Samfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005
SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål
Om filosofifagets egenart
Noen vanlige betydninger av ordet filosofi : Et standpunkt til en person eller en gruppe. ( Vår filosofi er... ). Ofte vil ha konsekvenser for hvordan man tenker eller prioriterer i sin handling. Livsfilosofi:
Immanuel Kant ( ) v/stig Hareide
Immanuel Kant (1724-1804) Forelesning 1: Teoretisk filosofi v/stig Hareide 20.9. 2010 Praktisk filosofi (etikk, politikk): Hvordan bør vi handle? Teoretisk filosofi (erkjennelsesteori/vitenskapsteori):
Tillit til forvaltningen endringer i krav til likebehandling. Av: advokat Christoffer C. Eriksen Wikborg, Rein & Co.
Tillit til forvaltningen endringer i krav til likebehandling Av: advokat Christoffer C. Eriksen Wikborg, Rein & Co. Overblikk I. Hvorfor er likebehandling viktig? II. Det historiske kravet til likebehandling
Les sammenhengene sitatene inngår i. Gjør det noen forskjell for forståelsen?
Oppgaver til del C. Oppgave 1: Ta standpunkt til om uttrykket rett / retten i de nedenstående sitater står for en a-størrelse (term, språklig uttrykk), c-størrelse (begrep, mening) eller b- størrelse (referanse):
Forelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN
Forelesning i forvaltningsrett JUS2211 Høst 2017 Christoffer C. Eriksen, Institutt for offentlig rett DOMSTOLSKONTROLL MED FORVALTNINGEN 0 Oversikt 1. Om kontroll og tilsyn med forvaltningen 2. Historisk
Innhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15
Innhold Forord... 5 Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Kapittel 1 Individet... 17 Barnehagen og det enkelte barnet... 17 Det sosiale barnet... 18 Forskjellige individer og forskjeller
Noen rettslige problemstillinger vedrørende rende elektronisk samhandling i offentlig sektor
Noen rettslige problemstillinger vedrørende rende elektronisk samhandling i offentlig sektor Prof. Dag Wiese Schartum, Senter for rettsinformatikk, Avdeling for forvaltningsinformatikk, UiO Noen utgangspunkter
Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 [email protected]
Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 [email protected] Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis
Anonymisering og sammendrag - studiepermisjon og graviditet
Vår ref.: Dato: 13/434 24.01.2014 Anonymisering og sammendrag - studiepermisjon og graviditet Sammendrag Saken dreier seg om muligheten for å dele opp semesteret når man må slutte midt i på grunn av fødsels-
Deliberativ politikk
Erik Oddvar Eriksen (red.) Deliberativ politikk Demokrati i teori og praksis TANO Innhold Forord 9 1 Introduksjon til en deliberativ politikkmodell 11 av Erik Oddvar Eriksen Et nytt klima 11 Normative
Disposisjon over forelesningen
SOS2100 Moderne sosiologisk teori 6. april 2010 Hvordan forstår sosiologer kjønn? av Gunn Elisabeth Birkelund Disposisjon over forelesningen 1950 tallet: Strukturfunksjonalismen og Parsons kjernefamilie
Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer
Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Her følger et viktig dokument. Vi ser gjennom det, fremhever tekst og legger til enkelte kommentarer. (Les selv det originale dokumentet.) «Felles
Forskningsopplegg. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s
Forskningsopplegg Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk: Vitenskap og metode Problemstilling Ulike typer forskningsopplegg (design) Metodekombinasjon
