Politikk Rett Samfunn. Problemstilling. Oversikt. Begrepet «politikk» Grensen og skillet mellom rett og politikk.

Transkript

1 Problemstilling Rettssosiologi JUS4122 Rett, politikk og samfunn Forholdet mellom politikk, rett og samfunn Politikk Rett Samfunn Stipendiat Olaf Halvorsen Rønning 24. September 2015 Oversikt Politikk, rett og samfunn Begrepene «politikk» og «rett» Grensene mellom politikk og rett Forholdet mellom politikk, rett og samfunn Rettsliggjøring Lovers virkning Begrepet «politikk» «et kompleks av verdier, idealer eller ideologier (av økonomisk, sosial eller moralsk natur), samt den rekken av prosesser for disse verdiene blir implementert av offentlige autoritative apparat for å gjelde hele samfunnet, via skapelsen av rettsregler.» Cotterrell 1997, fra Hammerslev 2013 Begrepet «rett» «Det samlede system av formelt vedtatte regler i et samfunn, de institusjoner som i siste instans har ansvaret for utøvelsen av disse reglene eller kontrollen med at de blir fulgt, og ikke-formelt vedtatte regler basert på såkalt sedvanerett» Grensen og skillet mellom rett og politikk Rettens rolle i politikken Politikkens rolle i retten Mathiesen

2 Rett og politikk som system Systemteori Kjærlighet Massemedia Politikk Økonomi Teknologi Rett Kunst Religion Systemteori samfunnssystemer som funksjonell differensiering Systemer avsondret fra samfunnet Systemer som kommunikasjon Systemets rasjonalitet og binære kode Systemer som autopoiesiske, operasjonelt lukkede og selv-reproduserende Interaksjon mellom system: irritasjon, ikke-kausalt Forholdet mellom systemene Habermas Politikken «innleiret» i retten Tette bånd mellom rett og politikk Vanskelig å skille rett og politikk fra hverandre Dog: rettslig autonomi, som særpreger retten Skiller den fra politiske diskurser Rett som integrert del av maktutøvelse Rett som et maktspørsmål Rettens påvirkning av politikken Grensen og skillet mellom rett og politikk Politikkens rolle i retten Skjønn ved tolkning og rettsanvendelse Rett som uttrykk for makt Rettens fleksibilitet overfor politikk Utydelige skiller mellom politiske lovgivningsprosesser og retten Rettens rolle i politikken Rettens rolle i politikken Rettslige aktørers rolle i politikken Forholdet mellom politikk, rett og samfunn Forutsetninger for hverandre Funksjonsforskjeller Interagerer I et spenningsforhold med hverandre Rettsliggjøring Om Makt- og demokratiutredningen Begrepet «rettsliggjøring» Beskrivelsen av rettsliggjøring i Makt- og demokratiutredningen Kritikken av maktutredningen fra Kristian Andenæs Faktiske beskrivelse Normativ og teoretisk forståelse 2

3 Makt- og demokratiutredningen Mandat: «( ) vilkårene for det norske folkestyret og endringene i disse.» Maktforståelse Demokratiforståelse «Folkestyrets forvitring» Om Makt- og demokratiutredningen Minskende deltagelse i og interesse for politiske prosesser Endring i partistrukturen Mindretallsparlamentarisme Fragmentering av statlig sektor statskapitalisme Forfeilet likestillingsarbeid Rettsliggjøring Begrepet «rettsliggjøring» i MDU Stadig flere områder i samfunnet blir regulert gjennom lover. Domstolers og andre rettsorganer får økende betydning på bekostning av folkevalgt myndighet. Internasjonaliseringen binder Norge til overnasjonalt regelverk og overnasjonale domstolers fortolkning Nasjonal rettighetsfesting Politiske interesser blir formulert som rettskrav Rettsliggjøring fører til maktforskyvning. Internasjonalisering Internasjonale handelsavtaler og EU-/EØSrett Utvikling av regler «lex mercantoria» Internasjonal lovgivnings- og avgjørelseskompetanse Internasjonale menneskerettigheter Internasjonal avgjørelseskompetanse Utvidet rettighetsvern Nasjonal rettighetslovgivning Rettighetslovgivning Eksempelvis helserettigheter, rett til utdannelse, rett til barnehageplass Grupperettigheter Eksempelvis urfolksrettigheter Interesser som rettskrav Avveininger mellom rettigheter foretas av domstoler Interessekamp som rettskrav 3

4 Virkning av rettsliggjøring Maktforsyvning fra politikk til domstol/ «retten» Innskrenkning av politisk handlingsrom Båndleggelse av lokalt selvstyre Utilsiktede former for ulikhet Økt etterspørsel etter advokattjenester Avgjørelser i «lukkede rettsrom» Kritikk av MDUs rettsliggjøringstese Kritikk av det empiriske grunnlaget Domstolenes virksomhet har ikke økt Juristene har mindre innflytelsesrike stillinger innen forvaltningen, og mer i næringslivet Rettsliggjøring i form av rettighetslovgivning har lite effekt Rettsliggjøring innebærer ikke faktisk forflytning av makt fra politikere til retten, men fra profesjoner til politikken Domstolenes virksomhet ÅR Sivile dommer i HR pr år tallet tallet tallet tallet Kritikk av MDUs rettsliggjøringstese Kritikk av det normative og teoretiske grunnlaget Normativ forståelse av demokrati Forståelse av forholdet mellom rett og politikk Teoretisk Faktisk Praktisk deltagelse i lovgivningsprosesser Økt kompleksitet i samfunnet Håndheving av lovgivning Kritikk av kritikken av MDU Forståelsen av maktforskyvelse Betydningen av domstolsprøving Ulikhet ved regelhåndhevelse Rettighetsfesting Differensiering av lovgivningen Oppsummering rettsliggjøring Hva er rettsliggjøring Kritikken av rettsliggjøringstesen Forholdet mellom rettsliggjøring og øvrige teorier om politikk, rett og samfunn 4

5 Lovers virkning Hushjelplovundersøkelsen Hvordan virker lover i samfunnet? Historisk bakgrunn Sentrale undersøkelser Konkrete elementer av betydning for lovers virkning Hushjelploven av 1948 Representativ intervjuundersøkelse Aubert, Eckhoff, Sveri 1952 Funn Lite kunnskap om loven Loven endret i liten grad praksis mellom partene. Mange kjente reglene, men ikke loven Svak sammenheng mellom kunnskap om loven og etterlevelse av den Hushjelplovundersøkelsen (forts.) Årsaker til manglende etterlevelse Fordel ved manglende etterlevelse for begge parter Svakt tilpasset samfunnets normoppfatninger og praktiske forhold Svake sanksjonsmuligheter Lovens symbolske funksjon viktigst ved vedtagelsen Rettshjelpsundersøkelser Undersøkelser av «udekket rettshjelpsbehov» Oppsøkende rettshjelpsarbeid, kombinert med forskning Oslo Eskeland/Finne Rettshjelp 1971 Troms Johnsen Retten til juridisk bistand 1987 Oslo Rettshjelp 1991 Oslo Rettshjelp 2001 Rettshjelpsundersøkelser (forts.) Funn Stort, udekket rettshjelpsbehov Størst rettshjelpsbehov hos svakerestilte grupper Latent behov Begrenset effekt av juridisk bistand kunne ikke håndtere underliggende sosiale problemer Om lovers virkning Loven, dens innhold og form Lovens rettslige kontekst Myndigheters håndhevelse Individers holdning til loven Lovprosessen Formidling av loven Strukturelle forhold ved lovers virkning 5

6 Oppsummering Forhold rett og politikk Rettsliggjøring Lovers virkning 6