Jan Fridthjof Bernt David R. Doublet. Vitenskapsfilosofi for jurister - En innforing FAGBOKFOEAGET

Transkript

1 Jan Fridthjof Bernt David R. Doublet Vitenskapsfilosofi for jurister - En innforing FAGBOKFOEAGET

2 Innhold Forord 3 Kapittel 1 Juss og vitenskapelighet 11 Rettsvitenskapens emne og saerpreg 11 Innledning 11 Rettsvitenskapsbegrepet 13 «Gjeldende rett» som forskningstema 17 Kapittel 2 Rettspositivismen - en objektiv rett som garanti mot overgrep 21 Rettsstatens positivering 21 Innledning: Demokratiet og rettsstaten 21 Rettsstatsbegrepets bakgrunn 23 Noen grunnprinsipper bak rettsstaten 24 Maktfordelingslaeren og folkesuverenitetsprinsippet 26 Det positivistiske vitenskapsideal 32 Begrepet rettspositivisme 34 Vitenskapeliggj0ring av jurisprudensen 35 «Fra prudentia til scientia» 35 Den filosofiske positivismes faktabegrep 38 Retten som positivistisk faktum 38 Rettspositivismens forutsetninger - en oversikt 41 Skillet mellom slik retten er, og slik retten bürde vaere... 46

3 Kapittel 3 Modernitet og logisk positivisme 53 Bakteppe 53 Den empiristiske vending 57 Wienerkretsen 60 Det vitenskapsteoretiske grunnlag for fremveksten av den logiske positivisme 62 Innledning: Enkeltvitenskapenes fremskritt og filosofiens stagnasjon 62 Formulering av tvingende kriterier for vitenskapelighet 63 Grunnkravene til den vitenskapelige erkjennelse 65 Vitenskapelige utsagn er enten analytiske eller syntetiske 67 Vitenskap, dagligspräk og meddelelse 68 Schlicks teori om erkjennelsen 70 Ross: Rettsvitenskapen som empirisk vitenskap om H0yesteretts rettsanvendelse. Hvorfor skulle jussen vaere en vitenskap? 76 Kapittel 4 Brytningen mellom rettspositivisme og naturrett i den rettsvitenskapelige debatt 87 Rettsreglenes verdigrunnlag og rettsdogmatikken 87 Det rettspositivistiske utgangspunkt: Rettsregier som uttrykk for politisk makt 88 Den naturrettslige utfordring 95 Kapittel 5 Naturretten :: Naturretten og rettspositivismen som rettsteoretiske motpoler 101 Begrepet naturrett 102 Ideen om ahistoriske naturrettsprinsipper 104 Hypotetiske og relative naturrettsprinsipper 106 Rettferdighetsgrunnsetningenes ufullstendighet 109 Naturrettsideen og dens forhold til den positive rett 112 Avslutning. Naturrettens rolle i forhold til den positive rett 114

4 Kapittel 6 Vitenskapelige erkjennelser som en lopende prosess - Popper og rettsrealismen 117 Poppers krav om testbarhet 117 Popper og rettsvitenskapen 126 Rettspositivismens modifikasjon - den realistiske vending i rettskildelseren 130 Eckhoffs rettskildelaere 139 Normativitet og de rettslige vurderinger - Rettens evalueringsgrunnlag 147 Kapittel 7 Vitenskapelige paradigmer - Kuhn 151 Den pragmatiske vending og den vitenskapelige relativisering 151 Teorien om paradigmer 154 Paradigmer i jussen 158 Kapittel 8 Hermeneutikken som alternativ til det positivistiske vitenskapelighetskriterium 161 Innledning: Brytningen mellom kravene om vitenskapelighet og relevans 161 Spräk, mening og tolkning 164 Pästandsutsagn og normative utsagn 167 Kravet om at vitenskapelige utsagn skal vaere pästander som kan verifiseres ved iakttagelse 167 Den funksjonalistiske oppfatning av rettslige begreper og av rettsreglers meningsinnhold 169 Det rettsrealistiske grep: Rettsregier som utsagn om sanksjoner, rettens grunnlag er makt 174 Hermeneutikken - innledning 178 Hermeneutikkens r0tter 178 Tolkning i en kontekst 179 Den hermeneutiske sirkel 182 Hermeneutikk som laere om forholdet mellom helhet og del 182 Den hermeneutiske sirkels vertikale og horisontale Struktur 183

5 Hermeneutikkens utfordring til den klassiske erkjennelsesteori 192 Star historien og autoritetene over individet, eller kan individet frigj0re sin erkjennelse fra historien og autoritetene? 195 Den hermeneutiske sirkel som en transcendental Struktur 201 Naermere om juss og hermeneutikk 204 Rettsvitenskapen og hermeneutikkens vitenskapsperspektiv 209 Norm, faktum og tolkning i et hermeneutisk perspektiv 216 Kritiske bemerkninger til Gadamers hermeneutiske metode ut i fra et rettsvitenskapelig perspektiv Kapittel 9 Juss og verdier. Rettspolitisk argumentasjon 223 Rettsvitenskapens gjenstand - Skal rettsforskeren beskrive eller vurdere? 223 Det rettspositivistiske utgangspunkt. Rettsdogmatikkens legitimitet 225 Det kritiske argument. Rasjonalismens muligheter og begrensninger 230 Verdidebatt bare i rettspolitikken? 232 Konteksten for den rettslige diskusjon 233 Det kommunikative rom for den rettslige diskurs 235 Jakten pä det gjeldende verdimessige paradigmet i retten 237 Juss, moral og politikk 243 Rettspolitikkens tema 251 Kapittel 10 Rettstenkningen mellom systemteori og diskursteori: Luhmann og Habermas 257 Innledning 257 Systembegrepet 260 Luhmanns rettsteori 263 Habermas' kritikk av Luhmanns rettsforstäelse 269

6 Kapittel 11 Rettslig og politisk legitimitet 273 Legitimitetsbegrepet som gjenstand for en vitenskapsteoretisk analyse 273 Rettsstaten - den autonome juss som begrensning for den politiske makt 278 Folkesuverenitet og domstolskontroll 284 Grensene for jussens legitimitet 289 Grensene for politisk legitimitet 296 Menneskerettighetene som del av den nasjonale retts legitimitetsgrunnlag 297 Konstitusjonelle skranker og f0ringer for den nasjonale rett 300 Verdimessige grunnforutsetninger for den nasjonale rett 302 Jussens og politikkens feiles legitimitetsgrunnlag 304 Litteraturliste 307 Stikkordsliste 311 Personregister 319